Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Delt bosted for barn etter samlivsbrudd. Nye utviklingstrekk og kjennetegn
Get PDFDenne rapporten tar for seg nyere utviklingstrekk og generelle kjennetegn ved praktisering av delt
bosted i 2020, altså at foreldrene deler den daglige omsorgen for felles barn etter samlivsbrudd.
Rapporten tar utgangspunkt i Undersøkelsen om samvær og bosted 2020, den siste av i alt fire
spørreundersøkelser om denne tematikken som hittil er samlet inn av Statistisk sentralbyrå på
oppdrag for Barne- og familiedepartementet.
De tidligere undersøkelsene, hvorav den siste ble samlet inn i 2012, viste at det har vært en kraftig
økning i delt bosted for barn etter samlivsbrudd siden begynnelsen av 2000-tallet. Hvor vanlig er
delt bosted for barn etter samlivsbrudd i 2020, og er det fortsatt sosioøkonomiske og demografiske
forskjeller i bostedsordninger for barn etter foreldrebrudd? Hvor lenge er foreldrene sammen med
barna av gangen, er de fornøyde med bostedsordningen, og har barna vært med å bestemme hvem
de skal bo hos?
Arbeidet med denne rapporten ble finansiert av Barne- og familiedepartementet
Ringvirkninger av petroleums-næringen i norsk økonomi. Basert på endelige nasjonalregnskapstall for 2020
Get PDFI denne rapporten har vi beregnet hva petroleumsnæringens kjøp av varer og tjenester leder til av
direkte leveranser fra ulike næringer i norsk økonomi, samt indirekte leveranser fra innenlandske
underleverandører. Vi skiller mellom varer og tjenester til investeringer og til løpende drift
(produktinnsats) i petroleumsnæringen.
Vi har benyttet en statisk kryssløpsmodell som bruker tall fra produktkryssløpet i
nasjonalregnskapet til å beregne hvilke andeler av de samlete leveransene til petroleumsnæringen
som andre innenlandske næringer enn de som leverer direkte til petroleumsnæringen står for.
Videre har vi beregnet andelen av verdiskapingen i hver enkelt leverandørnæring samt antall
sysselsatte som kan knyttes til leveransene til petroleumsnæringen
Digital sårbarhet. Hvem har høy risiko for å falle utenfor?
Get PDFDigitalt utenforskap er et tema som har fått økt oppmerksomhet i Norge de siste årene. Dette
skyldes blant annet at med økt digitaliseringstakt, har konsekvensene ved å ikke henge med i den
digitale utviklingen blitt større. Det vi ser nærmere på i denne rapporten er forutsetningene for
deltakelse i det offentlige digitale tjenestetilbudet, og hvilke faktorer det er som øker risikoen for at
personer eller grupper av personer faller utenfor. Vi ønsker også å undersøke om tillit er en faktor
som påvirker befolkningens deltakelse i det offentlige digitale tjenestetilbudet. Vår hypotese er at
lavere institusjonell tillit er en medvirkende årsak til digitalt utenforskap.
I risikoanalysen for digitalt utenforskap benyttes indikatorer som representerer de vanligste måter å
bruke internett på (dvs. e-post og nettbank), samt indikatorer som representerer bruk av offentlige
digitale tjenester. Når det gjelder enkle personlige kjennetegn, viser risikoanalysen at høy alder,
lavere utdanningsnivå, å være pensjonist eller hjemmeværende, og å bo i områder med lav
befolkningstetthet, øker sannsynligheten for å falle utenfor digitalt. Vi også finner at tilbud av
avanserte kommunale digitale tjenester gjennomgående påvirker sannsynligheten for å falle utenfor
negativt
Avtalespesialisters inntekter og kostnader. En fremstilling av relevante datakilder og tallgrunnlag
Get PDFDette notatet gir oversikt over inntekter og kostnader til avtalespesialister som har driftsavtale med
et regionalt helseforetak. Hovedformålet med notatet er å gi et tallgrunnlag som kan være til nytte
ved de årlige forhandlingene om avtalespesialistenes inntekter.
Tilgjengelige data fra skattemeldingen og næringsoppgaven viser oss summen av
avtalespesialistenes inntekter og kostnader, men ikke hva som kommer fra drift som
avtalespesialist. I notatet forsøker vi ulike tilnærminger for å begrense omfanget av inntekter og
kostnader fra andre kilder.
I kapittel 3 viser vi gjennomsnittlige inntekter og kostnader for 645 legespesialister som hadde
heltidshjemmel per 31.12.2020 og som hadde vært aktive som legespesialister hele året. De hadde
en gjennomsnittlig bruttoinntekt på nesten 2,3 millioner kroner dette året. Bruttoinntektene sank
fra året før med i gjennomsnitt 100 000 kroner. Tilsvarende sank også avtalespesialistenes inntekter
fra refusjoner og egenandeler fra pasienter. Dette er inntekter som vi med sikkerhet vet er knyttet til
driften som avtalespesialist.
I kapittelet ser vi på hvordan inntekter og kostnader varierer etter ulike kjennetegn ved legene. Ett
eksempel er legenes spesialitet. Psykiaterne har i gjennomsnitt lavere bruttoinntekter,
driftsinntekter og -kostnader enn spesialistene innenfor somatiske fag. Psykiaterne har også færre
unike pasienter i løpet av året, men flere konsultasjoner per pasient.
I kapittel 4 viser vi spredningen i avtalespesialistenes inntekter og kostnader. Medianen for
bruttoinntekten blant avtalespesialister med heltidshjemmel og aktivitet hele året var 2 millioner
kroner i 2020. Halvparten av avtalespesialistene har bruttoinntekter mellom 1,5 og 2,9 millioner
kroner.
I kapittel 5 utreder vi avtalespesialistenes eierskap i aksjeselskap (AS) innenfor helsenæringer.
Kartleggingen viser at 230 av 645 avtalespesialister er eneeier i ett AS. Vi viser gjennomsnittsverdier
fra næringsoppgaven til disse AS-ene og til 239 enkeltpersonforetak eid av avtalespesialister. I begge
gruppene er gjennomsnittlig driftsresultat nesten 2,2 millioner kroner. AS-ene har vesentlig høyere
driftsinntekter og -kostnader enn enkeltpersonforetakene, selv om gjennomsnittlig driftsresultat er
likt.
I siste del av notatet presenterer vi muligheter for videre analyser
Voksne i grunnskoleopplæring. Veien til innhenting av individdata
Get PDFIfølge opplæringsloven har alle voksne over opplæringspliktig alder og med lovlig opphold i Norge
rett til grunnskoleopplæring. Målet med opplæringen er å kvalifisere deltakerne til videre skolegang
eller arbeidslivet. Det vi vet om voksne i grunnskoleopplæring i dag bygger i stor grad på
summariske data som rapporteres til Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). GSI-rapporteringen
inkluderer antall deltakere fordelt etter lovhjemmel (§ 4A-1 og eller § 4A-2), kjønn og aldersgrupper,
samt deltakere fra språklige minoriteter. Per 1. oktober 2021 var det i alt 11 800 voksne deltakere på
grunnskolens område.
For å få mer kunnskap om voksne i grunnskoleopplæring, kartlegge hvem de er og foreta studier av
utdanningsforløpet er det helt nødvendig å ha individopplysninger. Uten inngående kunnskap om
deltakerne i grunnskoleopplæring og deres resultater er det heller ikke mulig å evaluere
opplæringen på en god måte. Basert på eksisterende summariske data kan vi per i dag ikke si noe
om hva som samvarierer med at noen klarer å avlegge eksamen, mens andre ikke klarer det.
Rapportering av deltakerne på individnivå, vil gjøre det mulig å kunne svare på slike spørsmål.
Studier av overgang fra utdanning til arbeid kan også gjennomføres dersom vi får individdata for
alle deltakerne på området. Kunnskap om deltakere i grunnskoleopplæring for voksne er i det hele
tatt meget viktig med hensyn til både utdannings-, arbeids- og integreringspolitikk.
For å etablere rutiner for innsamling av data på individnivå og utrede mulighetene for en pilotinnsamling med sikte på publisering av offisiell statistikk om voksne i grunnskoleopplæring ble det
etablert en referansegruppe for dette prosjektet i desember 2021. Gruppen bestod av representanter
fra SSB, utdannings-, arbeids- og integreringsmyndigheter. I tillegg ble det etablert en ekspertgruppe i
hovedsak bestående av representanter fra store og små voksenopplæringsenheter med grundig
kunnskap om feltet. En leverandør av skoleadministrative systemer var også representert i gruppen.
Mens referansegruppen diskuterte overordnede problemstillinger og rammene rundt prosjektet, var
mandatet til ekspertgruppen å identifisere hvilke opplysninger om opplæring og deltakere som finnes,
hvor de er registrert og hvordan disse dataene kan rapporteres videre til et «nasjonalt register».
Arbeidet i disse to ovennevnte gruppene resulterte i konkrete anbefalinger om veien videre. Første
skritt er å gjennomføre en pilotinnsamling, evaluere den, finne gode løsninger på eventuelle
utfordringer og deretter kartlegge veien frem til fast datainnsamling og utarbeidelse av offisiell
statistikk basert på slike data.
Dersom direktørmøtet i SSB godkjenner innsamling av individopplysninger om voksne i
grunnskoleopplæring, kan pilotinnsamling for perioden 01.10.2021 – 31.09.2022 gjennomføres
høsten 2022. En slik innsamling av data forutsetter at også finansieringen av prosjektet er på plass.
I pilotinnsamlingen og eventuelt de første ordinære rapporteringer bør populasjonen avgrenses til
deltakere etter § 4A-1 og de som er tatt opp til opplæringen etter både § 4A-1 og § 4A-2. Den skal
inkludere alle deltakere, uansett om de følger den gamle ordningen eller nye modulstrukturerte
læreplaner.
Samtlige enheter som driver med grunnskoleopplæring for voksne bør rapportere sine data i
pilotinnsamlingen, jevnfør populasjonen av enheter som i dag inngår i den summariske
rapporteringen i GSI. Grunnskoleopplæring i regi av Kriminalomsorgen og enkelte videregående
skoler holdes imidlertid utenfor. Enheter som skal være med i pilotinnsamlingen bør informeres i
god tid og oppmuntres til rapportering via alle tilgjengelige kanaler.
I stedet for å benytte en fast telledato, anbefaler vi telling av alle deltakere i en gitt periode. Vår
anbefaling er at samtlige deltakere som har vært under opplæring i perioden 01.10 – 30.09 bør
rapporteres, jevnfør perioden som også benyttes i mye av annen offisiell utdanningsstatistikk
Break estimation in the Norwegian LFS due to the 2021 redesign. Documentation of the methods and some results
Get PDFIn 2021 The Norwegian Labour force survey (LFS) went through a substantial redesign in accordance
with the new regulation for integrated European social statistics (IESS). To ensure coherent labour
market time series for the main indicators, the redesign's impact is modelled to make back calculated estimates adjusted for possible breaks due to the 2021 LFS-redesign.
We pursue a structural time series approach in the tradition of Pfeffermann (1991), van den Brakel
et al. (2009, 2015) and Elliott and Zong (2019). Breaks are estimated for the number of employed
and unemployed persons.
In addition to the 8 waves with monthly LFS data for employed and unemployed persons, we also
include auxiliary time series for registered number of employees and unemployed, respectively, in
the preferred models.
The structural time series model contains unobserved components for trend, seasonality and
irregularity, all of which are assumed to be the same for all waves. A smooth trend model is used. In
addition, we account for rotation group bias and the autocorrelation structure brought about by the
rotating panel design, as well as sampling error heterogeneity caused by changes in the (net) sample
sizes over time.
The auxiliary time series are decomposed into components for trend, seasonality and irregularity.
Information from the auxiliary variables is used to obtain more precise break estimates by allowing
the two trend components' error terms to be correlated.
To correct for the effect of the COVID-19 pandemic, we allow the hyperparameters for the trend to
be higher during the pandemic. We do this to counteract the contaminating effects the pandemic
has on the estimate of the structural break following the redesign of the LFS.
The effect of the redesign is modelled as separate level shifts for each wave. The final break
estimates are based on modelling time series from 2006M1-2021M10. Information from a parallel
survey with the new questionnaire carried out in the last quarter of 2020 for a small sample is also
utilized in the time series model.
The time series are modelled for four main domains: gender cross-classified by age 24 and below /
25 and above. The domain-specific break estimates are given as the average of the estimates of the
break parameters for the 8 waves. These break estimates are divided into sub-groups using monthly
time-varying sub-group splitting factors assuming a proportional distribution of the breaks.
We find a positive break estimate of about 22,000 employed and 5,000 unemployed persons aged
15-74, but only the break estimate for employed persons is significant.
The break estimates relative to the population are used to produce back-calculated monthly and
quarterly time series for main indicators for the years 2006-2020
Identifying drivers for the direct rebound when energy efficiency is unknown. The importance of substitution and scale effects.
Get PDFThe cost reduction resulting from energy efficiency initiatives may induce behavioural changes, which may undermine the energy savings effort embedded in the initiative (referred to as rebound effects). We develop a novel empirical method for illustrating contributions to the direct rebound for cases where the energy efficiency of the equipment is unobservable. Our focus is on substitution and scale effects in cases where more than one type of equipment may be used to produce the same service. We apply the model on a random sample of 1111 households from the Norwegian Survey of Consumer Expenditure for the year 2009 to identify components of the energy savings and rebound effects of household heat pumps. The results show that the electricity savings are completely offset by the rebound effects due to changes in demand, including changes in the mix of energy goods consumed and increased service production. However, the overall energy efficiency has risen, and total energy consumption is reduced.publishedVersio
Ny beregningsmetode for prisindeks for matvarer og alkoholfrie drikkevarer i KPI
Get PDFFra og med publisering av konsumprisindeksen (KPI) for januar 2021 innfører SSB
ny beregningsmetode for prisindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer.
Prisindeksen utgjør 11,9 prosent av KPI for året 2020 og er en av de varegruppene
som veier tyngst. Denne omleggingen er del av et større arbeid som har vurdert
nyutviklede beregningsmetoder basert på strekkodedata med særlig vekt på gode
løsninger for varegrupper hvor varene har kort levetid. Hovedformålet for
analysearbeidet har vært å implementere en beregningsmetode som fungerer på
tvers av ulike varegrupper i KPI, inkluderer omsetningsandeler på detaljert nivå
samt fanger opp nye varer så raskt som mulig. Multilaterale beregningsmetoder
anses nå som den beste tilnærmingen for dette. Multilateral metode avviker fra
tradisjonell prisstatistikk metodikk ved at flere enn to perioder ligger til grunn for
beregningene.
SSB har lang historie med bruk av strekkodedata fra dagligvarebransjen i KPI. Ett
første steg for bruk av multilateral beregningsmetode i KPI er derfor å innføre
metoden for prisindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer.
Det er mange valg som må tas ved innføring av en slik beregningsmetode, valg av
multilateral beregningsmetode kan mer anses som et slags rammeverk. Det skal tas
avgjørelser vedrørende indeksformel, varenivådefinering, definering og kjeding av
tidsvinduer samt aggregeringsstruktur.
Seksjon for prisstatistikk har valgt å innføre et GEKS rammeverk basert på
bilaterale Törnqvist prisindekser, såkalte CCDI prisindekser, som utnytter
rullerende 25 måneders tidsvinduer og som kjedes sammen på midten av
tidsvinduet («half splice» metoden). Denne metoden er identisk med metoden som
statistikkbyrået i Belgia innførte fra og med 2020. Selv om testing av multilaterale
beregningsmetoder er igangsatt i flere land er det kun et fåtall land som har
implementert multilaterale prisindekser i en eller annen form i sine offisielle
konsumprisindekser. Fra og med indeks for januar 2021 endrer SSB også
aggregeringsstrukturen i prisindeks for matvarer og alkoholfrie drikkevarer ved å
aggregere over butikker innad i samme butikk-kjede.
Analyser som er gjort for å sammenligne dagens metode mot ny metode, for
perioden 2017-2020, viser at multilateral beregningsmetode bidrar til å trekke
prisveksten for matvarer og alkoholfrie drikkevarer noe opp hele perioden sett
under ett. Endret aggregeringsstruktur, alt annet likt, ser ut til å ha liten betydning
på aggregert nivå. Ser man nærmere på avviket mellom offisiell og ny metode
synes det å være et engangsbrudd i starten av 2020 der dagens offisielle metode ser
ut til å legge seg klart under prisindeks for ny metode. Dette kan trolig ses i
sammenheng med koronapandemien og et særs endret konsummønster ved
pandemiens start. Med unntak av denne perioden ser det ut til å være mindre
forskjeller i prisutviklingen mellom metodene for matvarer og alkoholfrie
drikkevarer samlet sett. For varegrupper på lavere nivå kan det være større
forskjeller
Endringer i spørreskjema til Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2021
Get PDFLevekårsundersøkelsen EU-SILC er en årlig undersøkelse om inntekt og levekår som gjennomføres
av Statistisk sentralbyrå. Undersøkelsen brukes til offisiell statistikk og er en del av EU-SILC samarbeidet koordinert av Eurostat. Norge har gjennomført EU-SILC siden 2003 og siden 2011 har
EU-SILC-dataene blitt samlet inn i en felles undersøkelse sammen med den årlige nasjonale
Levekårsundersøkelsen.
Undersøkelsen dekker en rekke levekårsområder. Noen sentrale tema er med i undersøkelsen hvert
år, mens andre rullerer, hovedsakelig i en treårig syklus. Årlige moduler omfatter blant annet
boforhold, økonomi helse, livskvalitet, barnetilsyn og arbeidsforhold. I tillegg samles det hvert år inn
nasjonale data om et levekårstema som roterer med en syklus på tre år. Disse roterende bolkene
omfatter temaene boforhold (utvidet), utsatthet og uro for lovbrudd, organisasjonsaktivitet, politisk
deltakelse og sosialt nettverk, friluftsliv og idrettsaktiviteter.
Fra 2021 måtte Levekårsundersøkelsen EU-SILC tilpasses til ny rammeverksforordning for integrert
europeisk sosialstatistikk. Formålet med forordningen er å øke relevansen til sosialstatistikkene
gjennom en samordning på tvers av undersøkelser og land. Forordningen omfatter felles regler om
blant annet populasjon, utvalgstrekking og felles definisjoner av variabler som går igjen i flere
undersøkelser. Dette dokumentet beskriver endringer i det norske spørreskjema for EU-SILC i 2021
som følge av denne forordningen. I tillegg til tilpasninger til den nye rammeverksforordningen, har
det blitt gjort endringer for å forbedre brukervennlighet, øke kvalitet, og redusere svarbyrden for
respondentene. Endringene i spørreskjema fra 2021 innebærer både at noen tidligere spørsmål har
gått ut, noen nye spørsmål har kommet til, mange spørsmål har fått endret formulering og det har
blitt gjort endringer i rekkefølgen på spørsmål og bolker. I tillegg har syklusen for de ulike roterende
temaene blitt endret. I årene som kommer vil de roterende bolkene av spørreskjema, både de
nasjonale og de EU-forordnede, gå gjennom en tilsvarende omlegging
Rentestatistikk 1820 - 2020: Utvikling i renter og dokumentasjon av rentestatistikken
Get PDFHovedformålet med notatet er å dokumentere endringer i rentestatistikken. Fra
1979 er det publisert kvartalsstatistikk over utlåns- og innskuddsrenter basert på en
totaltelling for banker, kredittforetak og andre finansforetak. Fra slutten av 2013
publiseres også en månedlig rentestatistikk for et utvalg av banker og kredittforetak
basert på prinsipper fra den europeiske sentralbanken (ECB). Beregnede renter på
utlån og innskudd for utvalget rapportører oppfyller stort sett kravene fra ECB om
mindre avvik enn 0,1 prosentpoeng i forhold til totaltellingen for aggregerte
dataserier, mens det kan være noe større avvik for en del andre serier.
Et annet formål er å beskrive renteutviklingen de siste 200 år. Oppdatert beregning
av en renteindikator viser at rentenivået de siste fem årene har vært historisk lavt.
I Sverige og Danmark har rentenivået vært svært lavt de siste fem årene med
negative renter på innskudd i sentralbanken og negative renter på innskudd fra
ikke-finansielle foretak i Sverige. Renter på lån og innskudd i Norge har ligget
høyere enn i Sverige og Danmark, men har nærmet seg nivået i de to andre landene
i 2020.
I 2018 ble det foretatt en større omlegging av rentestatistikken da Offentlig
regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak (ORBOF) ble tilpasset
internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). Disse og andre omlegginger er
beskrevet i notatet