Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Latente eierinntekter og skatteplikt på unoterte aksjer etter aksjonærmodellen
Get PDFNorge innførte i forbindelse med skattereformen i 2006 den såkalte aksjonærmodellen, som innebærer at utbytte er skattepliktig for personlige aksjonærer. I forkant av denne reformen tok mange
personlige aksjonærer ut ekstraordinære utbytter, som da var skattefrie, og skjøt disse tilbake i holdingselskaper. Fordi inngangsverdier kommer til fratrekk før utbytteskatt beregnes, hadde disse aksjonærene stort potensial for skattefrie uttak fra selskapene i årene som fulgte, men vi vet mindre
om hvordan aksjonærene benyttet dette potensialet og om hvorvidt det er uttømt
Why has the Norwegian krone exchange rate been persistently weak? A fully simultaneous VAR approach
Get PDFWe identify variables that help explain the persistent weakness of the Norwegian krone since 2016 within a fully simultaneous model of the underlying process driving the krone-euro exchange rate. In addition to a set of fundamental variables we consider non-traditional explanatory variables related to an exchange rate premium, inspired by several claims to insights made by market participants. The weak Norwegian krone seems to be largely attributable to factors related to the risk premium, such as the declining importance of petroleum in the Norwegian economy, a relative reduction in FDI in Norway and a fall in oil industry-specic share prices
Innvandring og innvandrere i Norden, 2016-2020 Oppdatering og en komparativ analyse
Get PDFDenne rapporten er i en deskriptiv analyse av innvandringen til Norden og innvandrerne som bor her. Den tar også opp integreringen av innvandrerne, operasjonalisert ved deres deltaking i utdanning og arbeid i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige
Public disclosure of tax information: Compliance tool or social network?
Get PDFWe conduct the first-ever study of actual searches done in a public tax disclosure system, analyzing about one million searches done in 2014 and 2015 in Norway. We characterize the social network these searches comprise, including its degree of homophily and reciprocation, and the demographics of targets and searchers. About one-fourth of searches occur within identifiable household and employment networks. Most searchers target people similar to themselves—homophily in network parlance—but young, low-income searchers also target older, successful people and celebrities. A causal research design based on the timing of searches relative to tax filing uncovers no evidence that, upon discovering they were targeted, targets subsequently increase their reported income. The evidence suggests that social comparisons motivate the bulk of searches rather than tax compliance. However, public disclosure may deter evasion even when compliance-motivated searches are rare in equilibrium.We are thankful to Oslo Fiscal Studies for financial support
Sykefravær og frafall fra arbeidsmarkedet. Betydningen av sammensetningen av sykemeldte
Get PDFUtviklingen i sykefravær over tid vil blant annet preges av hvordan sammensetningen av lønnstakere
endres. Om det over tid blir en større andel lønnstakere med en høyere sannsynlighet for
sykefravær enn tidligere, vil dette gjenspeiles i en økt sykefraværsprosent til tross for at den
underliggende trenden i sykefravær ikke endrer seg. Dette fenomenet omtales ofte som
«sammensetningseffekter». Sammensetningseffekter er alltid til stede, men omfanget kan variere.
I denne rapporten ser vi nærmere på hvordan slike sammensetningseffekter påvirker utviklingen i
både sykefraværsprosenten og frafall fra arbeidsmarkedet etter langtidssykefravær. Til dette bruker
vi en dekomponeringsmetode for å skille mellom sammensetningseffekter som skyldes endret
sammensetning av lønnstakere, og den underliggende trenden i sykefravær eller frafall etter
langtidssykefravær.
Ved å benytte oss av data fra a-ordningen hos Statistisk sentralbyrå og NAVs registre for perioden
2015–2020, finner vi at sammensetningseffekter står for en liten andel av endringen i legemeldt
sykefraværsprosent i perioden. Dette gjelder både når vi benytter opplysninger om utdanning,
kjønn, arbeidstid, næring, innvandringskategori og alder til dekomponering av utviklingen for
populasjonen samlet, samt separat for hver av bransjene i bransjeprogrammet til IA-avtalen.
Årsaken til dette er at sammensetningen av lønnstakere langs mange av kjennemerkene vi ser på
utvikler seg sakte over tid. Dette medfører at det heller ikke blir store effekter av sammensetningen
av lønnstakere på utviklingen i den legemeldte sykefraværsprosenten i perioden vi ser på.
For endringen i frafall etter langtidssykefravær over tid (målt ved hjelp av en frafallsindikator) er
bidragene fra sammensetningseffekter generelt noe større, noe som følger av at den beregnes ut
ifra andelen langtidssykemeldte lønnstakere. Dette er en gruppe som varierer mer i
sammensetningen enn populasjonen sett under ett, slik at bidragene fra sammensetningen til
utviklingen i frafallsindikatoren er noe større
Satellittregnskap for hav. Dokumentasjon av metoder og kilder
Get PDFSatellittregnskapet for hav er en pilot og er samfinansiert av Forskningsrådet og Statistisk
sentralbyrå (SSB). Det inngår i fjerde fase av OECD-prosjektet «Future of the Ocean Economy» som
Norge har tatt del i siden starten i 2013. For å synliggjøre størrelsen og strukturen på fastlands næringene som er knyttet til havet tar satellittregnskapet utgangspunkt i tall og begreper fra
nasjonalregnskapet, men foretar bearbeiding og omklassifisering. Tallene i satellittregnskapet for
hav er altså konsistente med nasjonalregnskapet, men fremstillingen er mer detaljert.
I dette notatet redegjøres det for rammeverket som satellittregnskapet er underlagt, det
tilgjengelige kildemateriale og beregningsmetodene som er anvendt.
Denne piloten bygger på rammeverket som legges frem i OECDs Blueprint for improved measurement
of the international ocean economy: An exploration of satellite accounting for ocean economic activity
(OECD 2021). Guiden inkluderer retningslinjer om prinsipper og definisjoner, klassifiseringer,
nedbryting av tall og tabeller for å formidle data. Guiden er et resultat av en rekke diskusjoner
mellom OECD og havnasjoner, inkludert Norge.
Den viktigste kilden for satellittregnskapet for hav er Nasjonalregnskapets kryssløp. Kryssløpet gir en
detaljert beskrivelse av tilgangen (produksjon og import) av varer og tjenester i den norske
økonomien, og hvordan disse blir anvendt. Den angir hvor stor andel av tilgangen av et produkt blir
brukt til konsum, eksport, produktinnsats eller investeringer og også av hvem (næringer, utlandet,
og konsumgrupper), og oppdateres hvert år i forbindelse med publisering av endelig nasjonal regnskap. Et SAS-basert IT-system er kjernen og muliggjør fleksibiliteten i parametere og
definisjoner som behøves når oppfølgingsarbeidet settes i gang etter denne publikasjonen.
Satellittregnskapet for hav dekker årene 2016 til 2019, og består av tilgangs- og anvendelsestabeller
samt en oppsummeringstabell for nøkkelstørrelser som bruttoprodukt, sysselsetting, og
investeringer.
Det internasjonale høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi har anbefalt at det utvikles
helhetlige havregnskap som gjenspeiler den sanne verdien av havet. Dette er nødvendig for å få en
mer helhetlig og bærekraftig forvaltning av havets økosystemer og naturressurser. Etablering av et
satellittregnskap for hav som viser havets bidrag til den norske verdiskapingen er et nødvendig
første steg på veien mot et helhetlig havregnskap. Et slik regnskap vil være kompatibelt med
økosystemregnskap slik at økonomisk verdiskaping ikke blir den eneste indikatoren som
beslutningstakere forholder seg til når forvaltningspolitikk lage
Nordmenns grensehandel. Utvikling av ny grensehandelsstatistikk og foreløpig analyse av resultater for fysisk grensehandel 1. kvartal 2022
Get PDFSSB publiserer kvartalsvis statistikk for grensehandel. Statistikken dekker nordmenns fysiske handel
i utlandet på reiser uten overnatting og publiseres med totalt handlebeløp. For å få mer informasjon
om nordmenns handlevaner over grensen, har det blitt utarbeidet en ny og utvidet datafangst hvor
grensehandelen blir fordelt på varekategorier.
Datainnsamlingen i den nye grensehandelsundersøkelsen har blitt utformet som en webassistert
spørreundersøkelse, CAWI, fremfor telefonassistert undersøkelse CATI som benyttes for
datainnsamling ved kvartalsundersøkelsen. Designet som er valgt bygger på en pilotundersøkelse
som ble gjennomført i 2019 (Notater 2020/1).
Den foreløpige analysen av resultatene basert på ny datafangst, viste at nordmenn grensehandelet
for 2,5 milliarder kroner i 1. kvartal i 2022. Dette er noe høyere enn den offisielle
grensehandelsundersøkelsen, som viste en samlet grensehandel på 2,1 milliarder kroner.
Ulike resultater kan ha forklaring i de ulike metodene som benyttes for datainnsamling. En
antakelse er at de som blir bedt om å oppgi kjøpene fordelt etter varekategorier, husker mer
detaljer hva som ble handlet på en grensehandelstur enn de som blir bedt om å kun oppgi samlet
handlebeløp for hele handleturen.
Mat- og dagligvarer er den desidert største kategorien, etterfulgt av alkohol. Kategoriene brus og
snus/tobakk er også store.
Det understrekes at dette foreløpig ikke er offisiell statistikk, og for å kunne sikre sammenlignbarhet
over tid, må man både utforske nærmere seleksjonseffekter knyttet til den nye undersøkelsen, samt
bygge opp en større tidslinje for å kunne ha et reelt sammenligningsgrunnlag
Modell for beregning av boligformue. Oppdatert med tall for 2021
Get PDFFormålet med publikasjonen er å gi en detaljert dokumentasjon av modellen SSB har laget for å
beregne markedsverdier for boliger i Norge. Modellen bygger på boligomsetninger de siste ti årene
og beregner gjennomsnittlige kvadratmeterpriser for boliger, avhengig av størrelse, alder og
geografisk plassering.
I notatet presenteres alle prisfunksjonene for hhv. eneboliger, småhus og leiligheter, fordelt på
regioner.
En sammenligning mellom de beregnede boligverdiene og de observerte prisene viser at omtrent 75
prosent av de estimerte markedsverdiene ligger mellom +/- 20 prosent av de observerte prisene
hvis man ser på alle boligtypene og for hele landet samlet. Avvikene varierer noe fra boligtype til
boligtype
Fastlegers inntekter og kostnader 2020. En fremstilling av datakilder og tallgrunnlag
Get PDFDet var 4 930 fastleger per 31. desember 2020. Det omfatter alle fastlegene uavhengig av om
driften ble organisert som enkeltpersonsforetak, aksjeselskap eller om legen er fastlønnet og ansatt
i kommunen. Fastleger som startet driften i løpet av året er også med. Gjennomsnittlig bruttoinntekt
for disse fastlegene var 1 710 000 kroner i 2020. Bruttoinntekten omfatter alle typer skattemessige
inntekter oppgitt i skattemeldingen, også inntekter som ikke har noe med fastlegeaktiviteten å gjøre,
blant annet gevinst ved salg av eiendom, inntekt fra andre jobber, renteinntekter, aksjeutbytte og
mye annet.
Bruttoinntekten varierer mellom ulike grupper av fastleger.
• Kvinnelige fastleger hadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 1 500 000 kroner, mennene lå
nesten 380 000 kroner over.
• Fastleger yngre enn 30 år hadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt litt under 1 250 000 kroner,
fastleger 67 år og eldre lå godt over 2 000 000 kroner.
• Fastleger med færre enn 750 pasienter på lista hadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt på
1 400 000 kroner, de med 1 500 eller flere pasienter lå ca. 870 000 kroner over.
Dette notatet gir en oversikt over fastlegers inntekter og kostnader. Hovedformålet er å gi et
tallgrunnlag som kan være til hjelp i forhandlingene om fastlegers økonomiske vilkår mellom Helse og omsorgsdepartementet, KS og Legeforeningen.
Kapittel 1 og 2 omhandler bakgrunn for notatet og beskriver de ulike datakildene som er brukt.
I kapittel 3 forsøker vi å finne frem til en populasjon med «representative» fastleger. Her settes det
krav om at fastlegen har levert ENK-næringsoppgave og det utelates fastleger som er aktive deler av
året, er under avvikling og er fastlønnet. Disse justeringene reduserer populasjonen fra 4 930 til 3
339 fastleger. Til slutt settes det minstekrav til driftsinntekt (600 000) og sum refusjoner fra HELFO
(250 000). Dette reduserer populasjonen ytterligere og vi endrer opp 3 066 fastleger. Alle disse tre
populasjonene brukes i ulikt omfang videre i notatet.
I kapittel 4 ser vi på spredningen i fastlegenes inntekter og kostnader etter at vi har avgrenset
populasjonen. Her vises antall fastleger med beløp på ulike poster og median, kvartiler og desiler for
ulike variabler. For eksempel var gjennomsnittlig bruttoinntekt for populasjonen som omfatter 3 066
fastlegene 1 898 000 kroner, mens median bruttoinntekt var om lag 150 000 kroner lavere.
I kapittel 5 viser vi utviklingen fra 2016 til 2020 for ulike variabler. Gjennomsnittlig bruttoinntekt økte
med 11 prosent siste år, og med 21 prosent i siste fireårsperiode for populasjonen som omfatter
alle fastleger per 31.12. de respektive år.
I kapittel 6 ser vi nærmere på fastlegenes lønnsinntekter. De fleste fastlegene er selvstendig
næringsdrivende organisert som enkeltpersonsforetak, men noen fastleger er ansatte som fastlege i
avtalekommunen, andre er ansatt i eget (fastlege-) aksjeselskap og mange fastleger har flere ulike
jobber som de mottar lønn for. Blant de 4 930 fastlegene per 31.12.2020 var det 3 325 fastleger som
hadde én eller flere lønnstakerjobber fordelt på 2 141 avtalte årsverk. En veldig stor andel av disse
årsverkene var innen fastlegenæringen «86.211 Allmenn legetjeneste».
I kapittel 7 forsøker vi å finne ut mer om fastleger som var organiserte som aksjeselskaper.
I kapittel 8 fordeler vi fastlegene i to grupper avhengig om de har spesialisering i allmennmedisin
eller ikke. Av totalpopulasjonen på 4 930 var det 63 prosent som har en slik spesialisering.
I siste del av notatet vurderer vi resultatene og presenterer muligheter for videre analyser
Statistikk og data som beskriver finansielle strømmer fra Norge til utviklingsland. En forstudie
Get PDFStatistisk sentralbyrå publiserer regelmessig Utenriksregnskapet. Denne statistikken dekker i
prinsippet alle transaksjoner mot utlandet og gir dermed et totalbilde av pengestrømmer mot
utlandet. Ved å ta utgangspunkt i Utenriksregnskapet, som følger internasjonale godkjente
standarder og retningslinjer, sikres mulighet for sammenligning av identifiserte pengestrømmer
med andre land og over tid. Utenriksregnskapet baserer seg på kildestatistikk som igjen baserer seg
på data hentet inn gjennom enten utvalgsundersøkelser eller fra ulike registre. SSB lager anslag for
poster der grunnlagsstatistikken er mangelfull.
I dette forprosjektet gjennomgår vi Utenriksregnskapet og tilgrensende statistikker og beskriver en
løsning for NORAD. Med dette utgangspunktet skal det i prinsippet være mulig å skille ut
pengestrømmer som går fra Norge til utviklingsland. Vi kartlegger nærmere i hvilken grad det kan la
seg gjøre å skille ut og tallfeste relevante pengestrømmer med utgangspunkt i dette rammeverket.
Der SSB mangler datakilder, kartlegger vi i noen grad alternative datakilder.
Dersom NORAD velger å gå videre med dette arbeidet, vil vi anbefale at det også iverksettes
utviklingsprosjekter med tanke på å sikre best mulige tall på betalinger over landegrensene. Vi ser at
potensialet for forbedringer er til stede på flere områder, og særskilt knyttet til estimering av de
samlede overføringene fra husholdningene