Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Studenters levekår 2021. En levekårsundersøkelse blant studenter i høyere utdanning
Get PDFDenne rapporten har som formål å gi en oppdatert oversikt over studenters levekår per 2021.
Studentmassen er i konstant endring, og det er behov for oppdatert kunnskap om levekårene til
samtlige av studenttypene som finnes i dag. Studenter i høyere utdanning kommer i alle aldre, og de
studerer på heltid, deltid og over nett. Noen har studiene som hovedaktivitet, andre tar utdanning
ved siden av jobb.
Statistisk sentralbyrå har tidligere gjennomført levekårsundersøkelser blant studenter i 1998, 2005
og 2010. I 2021-undersøkelsen er det gjennomført en bred kartlegging av studentenes
studiehverdag, bolig og bosituasjon, fysiske og psykiske helse, arbeidsforhold og økonomi.
Studenter i høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolestudenter) er inkludert i levekårsundersøkelsen
for første gang.
Universitets og høgskolestudentene består i stor grad av unge studenter i heltidsutdanning, og
kvinner utgjør 61 prosent av studentene. I fagskolene er flertallet deltidsstudenter (64 prosent), og
halvparten av studentene er eldre enn 30 år. Menn er i knapt flertall blant fagskolestudentene
Videreutvikling av modellen for regionale befolkningsframskrivinger. Revidering av flytte- og dødelighetsantakelser
Get PDFDenne rapporten beskriver to utviklingsarbeider som er blitt gjennomført på prosjektet ’Regionale
befolkningsframskrivinger’ i etterkant av en større omlegging av modellen i 2019. Arbeidene
omfatter endringer i prosedyrene for flytting og dødelighet. Mer spesifikt handler det om en
omlegging av flyttematrisen og endret prosedyre for å utarbeide dødssannsynligheter.
Mulighetene til å forbedre modellen ytterligere springer ut av det moderniseringsarbeidet som
allerede er gjennomført og et tilhørende pilotprosjekt på mikrosimulering. Ved at modellen har blitt
gjort mer transparent i antakelser og resultater har vi fått mer treffsikre og konstruktive
tilbakemeldinger fra brukerne. Det var dette som avdekket svakheter i prosedyren for
dødssannsynlighetene. Pilotprosjektet på mikrosimulering har lagt til rette for sammenligninger av
framgangsmåte i de to modellene. Dette arbeidet avdekket uregelmessigheter i flyttematrisen.
Ved å benytte rammeverket for kommuneframskrivingene i 2020, har vi gjennomført komparativ
statikk for å undersøke konsekvensene av modellforbedringene. Resultatene viser at ny
flyttematrise i liten grad påvirker folkemengden, men har en desentraliserende effekt på
befolkningsmønsteret. Endring av dødssannsynlighetene gir motsatt konklusjon. Her påvirkes
befolkningsstørrelsen noe mer relativt til endret flytting, men effektene er beskjedne sett i forhold til
total folkemengde. Endrede dødssannsynligheter er sentraliserende ved at færre dør i sentrale strøk
og flere i mindre sentrale strøk. En sammenligning der begge endringer innføres viser at de i sum er
sentraliserende. Befolkningspyramider med framskrevne resultater for 2050 viser at endringene har
sterkest effekt for de minst sentrale kommunene, som får noe færre yngre personer og en relativt
større reduksjon i antallet eldre.
Denne rapporten inngår i det kontinuerlige utviklingsarbeidet som gjøres på
befolkningsframskrivingene. Vårt mål er å stadig forbedre metodikken og bidra med materiale som
treffer behovene til våre mange brukere
Økonomiske konsekvenser av høye kraftpriser og strømstønad. En empirisk studie av stønadsberettigede husholdninger, jordbruks- og veksthusforetak
Get PDFVinteren 2021-2022 økte kraftprisene i Sør-Norge kraftig. For å kompensere strømkundene for de
høye strømprisene innførte regjeringen strømstønadsordninger for husholdningskunder og for
jordbrukssektoren. Denne rapporten analyserer virkninger av høye strømpriser og strømstønadsordningen til husholdninger og jordbruksnæringen. Betydningen for husholdningene drøftes ut fra
husholdningenes inntekt, størrelse og sammensetning, egenskaper ved boligen, geografisk
plassering og muligheter for bruk av alternativer til strøm i oppvarmingen. Rapporten inneholder
også en analyse av hvordan strømstønadsordningen og ekstraordinære bostøttetiltak har samvirket.
Til analysene har vi brukt data om månedlig strømforbruk per måler fra Elhub-registeret koblet på
karakteristika ved husholdning og bolig fra Boforholdsregisteret
Humanitære behov i Norge : Status 2022
Get PDFDenne rapporten drøfter utbredelsen av humanitære behov i Norge, og hvilke grupper i
befolkningen som er mest utsatt. Humanitære behov innebærer at mennesker har lav livskvalitet,
eller står under risiko for å få det, og trenger hjelp for å få et bedre liv. Sagt på en annen måte
handler humanitære behov om å avhjelpe nød og lidelse i befolkningen.
Innledningsvis presenterer rapporten noen hovedtrekk i drivkrefter og trender som kan bidra til å
forklare utviklingen av de humanitære behovene i Norge. De viktigste demografiske trendene er den
sterke veksten i innvandring, at det blir flere i de eldste aldersgruppene og at andelene som er
enslige og aleneboende har økt. Blant sosiale og økonomiske trender finner vi utviklingstrekk som
økt økonomisk ulikhet og større vekt på utdanning og kvalifikasjonskrav i yrkeslivet.
Koronapandemien som startet i begynnelsen av 2020 har påvirket de humanitære behovene og
danner et viktig bakteppe for analysene i rapporten. Blant annet steg den registrerte
arbeidsledigheten kraftig i begynnelsen av pandemien, før den stabiliserte seg på et lavere nivå
For whom are cities good places to live?
Get PDFIn this paper we use survey data to examine heterogeneity in the urban gradient of life satisfaction. Are some sociodemographic groups more satisfied in cities than others? We find that young persons with tertiary education generally report higher levels of life satisfaction in Norway’s largest city, Oslo, whereas the elderly and the less educated are more satisfied elsewhere. These results may shed light on the ‘urban paradox’: the tendency of large cities in developed countries to have low levels of average subjective well-being and also why the received literature has produced mixed results, as the sociodemographic composition of cities varies.acceptedVersio
Compensated discrete choice and the Slutsky equation
Get PDFConsumers often face choice settings in which alternatives are discrete. Examples include choices between variants of differentiated products, modes of urban transportation, residential locations, etc. In this paper compensated price elasticities and a corresponding (aggregate) Slutsky equation for discrete choice models are derived. A remarkable feature of compensated price elasticities in the discrete case is that they usually are not symmetric, as compensated elasticities with respect to a price increase versus a price decrease may be different. Finally, compensated marginal price effects and elasticities are derived for selected examples.Part of this research has had financial support from the Research Council of Norway (the tax research program) and the Frisch Centre for Economic Research
Early retirement provision for elderly displaced workers
Get PDFThis paper studies the economic effects on re-employment and program substitution behavior among
elderly displaced workers who exogenously lose eligibility for their early retirement option. We use
detailed Norwegian matched employer-employee data containing information on bankruptcy dates
and individual-level wealth, income, pensions and social security benefits. Our empirical strategy
employs a regression discontinuity design, as job displacement before a certain age cut-off results in
the loss of eligibility for early retirement benefits between ages 62–67 years in Norway. We find that
re-employment rates are indistinguishable between workers who just retain eligibility for early
retirement benefits and those who just do not. Meanwhile, those who lose eligibility offset 69% of
their lost benefits through take-up of other social security benefits, where 51 percentage points
comes from disability insurance and 13 percentage points from unemployment insurance. Our
findings are particularly policy relevant as tightening of age-limits for old-age pensions is on the
agenda in several OECD countries, while current economic hardship throughout the region may lead
to increased job displacement for elderly workers
Social security pension generosity and the effect on household saving
Get PDFThis paper examines the substitution between pension wealth and household saving by studying Norway’s 2011 pension reform. The analysis identifies the effect of reductions in social security pension generosity on household saving using cohort, time and sector variation in pension wealth induced by the reform. Our study focuses on saving behavior between ages 57-61 for the 1954- 1956 birth cohorts, who are the first three birth cohorts affected by a reduction in future pension wealth due to the reform. We find that they increased their saving rate around 1.2 percentage points (annually) after the reform, which corresponds to a five-year increase in household saving of about 27,000 NOK. When taking into account the remaining life-cycle changes to household saving, this corresponds to an offset effect of about 56 percent of the total loss in pension wealth.The authors gratefully acknowledges the Norwegian Ministry of Labor and Social Inclusion for funding through the PensjonsLAB program
Secure big data collection and processing: Framework, means and opportunities
Get PDFStatistical disclosure control is important for the dissemination of statistical outputs. There is an increasing need for greater confidentiality protection during data collection and processing by National Statistical Offices. In particular, various transactions and remote sensing signals are examples of useful but very detailed big data that can be highly sensitive. Moreover, possible conflicts of interest may arise for data suppliers who operate commercially. In this paper, we formulate statistical disclosure control for data collection and processing as an optimisation problem. Even when it is difficult to specify and solve the problem unequivocally, the formulation can still provide the basis for comparing different disclosure control methods. We develop a general compartmented system that adapts and implements non-perturbative methods in the related fields of linking sensitive data and secure computation. We illustrate how the system can be configured to yield variously required tables and microdata sets with sufficiently low disclosure risks.publishedVersio
Increasing the CO2 tax towards 2030 : Impacts on the Norwegian economy and CO2 emissions
Get PDFDenne rapporten studerer effektene av en økt CO2-avgift i de ikke-kvotepliktige sektorene (som vil
nå 2 000 kroner per tonn CO2 i 2030). Vi bruker SNOW-NO-modellen (Statistisk sentralbyrås
verdensmodell – Norge), som er en numerisk generell likevektsmodell der Norge er modellert som
en liten åpen økonomi, mens resten av verden er representert ved import til og eksport fra Norge.
Modellen representerer norsk økonomi, med 46 produserende sektorer og ulike husholdnings- og
offentlige konsumsektorer.
Analysen vurderer de langsiktige makroøkonomiske konsekvensene. De makroøkonomiske
virkningene måles i forhold til en økonomisk framskrivning hvor all gjeldende politikk antas å bli
forlenget til 2030. Våre resultater viser at den makroøkonomiske effekten av en CO2-avgift på 2 000
kroner i ikke-kvotepliktige sektorer i 2030 er beskjedne. Imidlertid vil CO2-utslippene kunne
reduseres med omtrent 9 prosent i ikke-kvotepliktige sektorer sammenlignet med et
referansescenario med dagens nivå på CO2-avgift i 2022. Effekten vil være mer moderat dersom
veitransport sektorene fritas eller delvis ekskluderes fra økningen i CO2-avgiften.
Hvorvidt vi overfører de ekstra skatteinntektene fra CO2-avgiften gjennom et engangsbeløp til
husholdningene eller som redusert skattesats på arbeidsinntekt, har stor betydning for de
makroøkonomiske effektene. Sistnevnte alternativ reflekterer en effektivitetsforbedring for
økonomien på grunn av den eksisterende skatten på arbeidsinntekt