Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Frafall og bytter i universitets- og høgskoleutdanning : Kartlegging av frafall og bytte av studieprogram eller institusjon blant de som startet på en gradsutdanning i 2012
Get PDFHvert år forlater en markant andel studenter den utdanningen de har begynt på. Frafall og
diskusjoner om hvordan vi kan redusere omfanget av dette er høyt plassert på dagsordenen i
debatten om universitets- og høgskoleutdanning. Dette henger blant annet sammen med at det er
kostbart både for den enkelte og for samfunnet når studenter i universitets- og høgskoleutdanning
ikke fullfører den utdanningen de har begynt på.
Denne rapporten kartlegger frafall og bytter i universitets- og høgskoleutdanning. Dette gjøres ved å
presentere deskriptiv statistikk som belyser omfanget av frafall fra universitets- og
høgskolesektoren samt program- og institusjonsbytter. Hensikten med rapporten er å belyse
kjennetegn ved studentene, samt å kartlegge når frafallet og byttene skjer. Vi ser også til hva
studentene gjør i etterkant, herunder hvilke eventuelle utdanningsendringer de gjør.
Rapporten er utarbeidet av Maj-Lisa Lervåg og Sophia Mai Howard Andresen ved Seksjon for
utdanningsstatistikk. Rapporten er finansiert av Kunnskapsdepartementet
The Norwegian Labour Force Survey sampling design. A revision of the sampling plan for the 2021 NLFS
Get PDFIn 2021, many changes were implemented in the Norwegian Labour Force Survey (NLFS). The
sampling plan was changed to better reflect the main output goals for the survey. It included moving
to an individual sampling unit, allowing new stratification variables and allocations. An optimal
sample allocation technique was used, together with new register employment status stratification,
resulting in over-sampling of unemployed persons. This leads to better precision in estimates of the
unemployment rate, a key output indicator for the survey. A new age-group (75-89 years) was
included in the population definition and is sampled from in a separate stratification process. The
overall sample size was adjusted down to allocate some resources to a sub-sample wave of all
household members. This allows required data deliveries of household statistics not able to be met
earlier. A supplementation plan was established to ensure all age-groups are represented in the
survey in each wave
Nye variabler i a-ordningen: Ansettelsesform og årsak til sluttdato. Undersøkelse av datakvaliteten
Get PDFFra og med 1. januar 2021 rapporteres variablene ansettelsesform og årsak til sluttdato (sluttårsak)1
av arbeidsgivere gjennom a-ordningen. Rapporteringen er obligatorisk for alle ordinære og maritime
arbeidsforhold, og frivillig for frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar. I dette
notatet undersøkes datakvaliteten for disse variablene, der hensikten er å vurdere hvor godt egnet
disse er til bruk i statistikk- og analyseformål. Undersøkelsen dekker rapporteringen i perioden fra
januar 2021 til oktober 2021, som er de månedene endelige data er tilgjengelig for2
. Notatet
begynner med en kort beskrivelse av a-ordningen, herunder rapporteringen til a-ordningen og
videre databehandling, samt en beskrivelse av Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).
I notatet fremkommer det at rapporteringen av variabelen ansettelsesform i a-ordningen gir stabile
fordelinger over den aktuelle perioden, der forventede sesongmønstre kan identifiseres. Andelen
uten verdi på variabelen faller raskt til et stabilt, lavt nivå for de arbeidsforholdstypene der
rapporteringen er obligatorisk. I analysen av konsistens fremkommer det at andelen som skifter
verdi for ansettelsesform fra måneden før er lav til å begynne med, og at denne reduseres
ytterligere i løpet av den observerte perioden. Retningen på endringen er for de fleste fra midlertidig
til fast ansettelsesform. Sammenligningen med AKU viser at nivået på andelen midlertidige
arbeidsforhold ligger høyere i a-ordningen enn i AKU. På hovednæringsnivå finnes det noen større
avvik, men andelen midlertidig ansatte er likevel størst i de samme næringsgruppene både i AKU og
a-ordningen.
Videre viser notatet at fordelingene for sluttårsak er relativt stabile over perioden, samtidig som
også denne tidsserien inneholder sesongeffekter. Andelen arbeidsforhold som mangler sluttårsak
når sluttdato er rapportert faller også raskt til et relativt lavt nivå for de arbeidsforholdene der
denne rapporteringen er obligatorisk, men denne andelen er likevel en del høyere enn tilsvarende
for ansettelsesform. Analysen av konsistens viser at en begrenset andel av ordinære og maritime
arbeidsforhold endrer sluttårsak mellom påfølgende måneder når sluttdato er uendret.
Det konkluderes med at det basert på funnene i dette notatet synes rimelig at disse variablene kan
anvendes til statistikk- og analyseformål
Økonomiske levekår for arbeidsinnvandrere som ble bosatt i Norge i årene 2004-2018. Notat til Arbeidsinnvandrerutvalget
Get PDFI dette notatet følger vi inntektshistorien til ikke-nordiske arbeidsinnvandrere som ble bosatt i
treårs-periodene 2004-2006, 2007-2009, 2010-2012, 2013-2015 og 2016-2018. Vi ser nærmere på
arbeidsinnvandrernes husholdningsinntekter, og sammenligner inntektsnivå, -sammensetning og
-fordeling for disse fem kohortene – fra bosetting og frem til og med 2020. Det gis gjennomgående
tall etter landbakgrunn, og det skilles på arbeidsinnvandrere fra gamle og nye EØS-land og land
utenfor EØS-området.
Det er arbeidsinnvandrere som kom straks etter EØS-utvidelsen i 2004, kohorten 2004-2006, som
har hatt den beste inntektsutviklingen. Godt hjulpet av svært gunstige konjunkturer fikk mange i
denne gruppen av arbeidsinnvandrere en gunstig start allerede ved ankomståret, og oppnådde
etter kort botid et inntektsnivå som ingen av kohortene som kom etterpå var i nærheten av å oppnå.
Arbeidsinnvandrere fra de nye EØS-landene har gjennomgående lavere husholdningsinntekter enn
de som kom fra «gamle» EØS-land og fra land utenfor EØS. Dette gjelder uansett hvilken
bosettingskohort vi ser på. De siste årene har det ankommet flere arbeidsinnvandrere fra land
utenfor EØS-området. Denne gruppen er kjennetegnet av å ha til dels svært store inntekter.
En gjennomgang av arbeidsinnvandrernes inntektssammensetning og mottak av ulike stønader
viser at denne gruppen har en sterk tilknytning til arbeidsmarkedet ved at en stor andel av
husholdningsinntekten kommer i form av yrkesinntekt. Denne andelen forblir sterkt selv etter
mange års botid. I den grad vi kan skille mellom betydningen av ulike stønader, så ser det ut som at
overføringer utgjør en noe større andel av samlet husholdningsinntekt for arbeidsinnvandrere fra
nye EØS-land, enn fra gamle EØS-land og land utenfor EØS.
Når det gjelder andelen som mottar ulike stønader, påvirkes dette mye av konjunkturer. For
eksempel så mottok arbeidsinnvandrere fra de nye EØS-landene klart oftere dagpenger under
finanskrisen enn andre arbeidsinnvandrere. På den annen side ble arbeidsinnvandrere fra land
utenfor EØS klart mer påvirket av den økte ledigheten etter «oljesjokket» i 2014, enn
arbeidsinnvandrere fra EØS-land.
De fem ulike bosettingskohortene av arbeidsinnvandrere og hvordan de plasserer seg i den
generelle inntektsfordelingen over tid, underbygger det vi finner over utvikling i inntektsnivå. De
arbeidsinnvandrere som kom etter utvidelsen av EUs indre arbeidsmarked østover i 2004, plasserer
seg høyere i inntektsfordelingen enn senere bosettingskohorter. Felles for alle kohorter er allikevel
at mange grupper av arbeidsinnvandrere forbedrer sin plassering i inntektsfordelingen over tid.
Men det er til dels store forskjeller etter landbakgrunn. Arbeidsinnvandrere fra de nye EØS-landene
plasserer seg lenger ned i inntektsfordelingen, sammenlignet med arbeidsinnvandrere fra gamle
EØS-land og fra land utenfor EØS. Dette gjelder uansett hvilken bosettingskohort vi ser på.
Tallene over andelen med vedvarende lavinntekt viser store forskjeller mellom de ulike kohortene
og viser at innvandringstidspunkt og botid bestemmer mye for arbeidsinnvandrernes økonomiske
levekår. Andelen med vedvarende lavinntekt øker for hver ny kohort når vi ser på arbeidsinnvandrere med samme landbakgrunn. I den siste bosettingskohorten finner vi svært høye
lavinntektsandeler uavhengig av landbakgrunn
Altruist talk may (also) be cheap: Revealed versus stated altruism as a predictor in stated preference studies
Get PDFAltruistic preferences have been found to be important for explaining the substantial nonuse values identifed in numerous stated preference surveys. However, studies analysing the efect of altruism on willingness to pay (WTP) have underestimated the challenges of measuring altruism by stated measures. We exploit a naturally occurring decision domain to investigate the role of altruism in stated preference studies. We employ a novel dataset, collected from an Internet survey panel, that contains respondents’ past donations of earned survey coins to charities and use these data to analyse the efect of donation behaviour on the same respondents’ WTP. We analyse donation behaviour across two contingent valuation surveys on environmental topics. Donators are proven givers in an anonymous and unrelated setting, much like decision-making in a dictator game. We fnd that respondents’ past donations are associated with higher WTP, even after controlling for stated measures of altruism, ecological, and environmental attitudes. The results suggest that measures of stated altruism fail to capture important aspects of altruism, implying that previous studies of altruism based on such measures may be questioned. The results also support research demonstrating that altruistic behaviour in one decision domain is a good predictor of altruistic behaviour in other domains. Prosocial behaviour · Altruism · Contingent valuation · Donations · Willingness to paypublishedVersio
Understanding the positive effects of the COVID-19 pandemic on women’s fertility in Norway
Get PDFThis study examines the effect of the COVID-19 pandemic on fertility in Norway at the individual level. Studies using data at the macro level have found a positive short-term effect of the pandemic on fertility level in Norway, but women’s fertility response to the pandemic may differ depending on their life situation. We use the first lockdown on March 12, 2020 as a marker of the pandemic and apply a regression discontinuity design to compare births of women that were conceived before the pandemic started with those conceived during the first eight months of the pandemic. The positive effect on women’s fertility in Norway was mainly driven by women in life phases that have generally high fertility rates (women aged 28–35 years and women who already have children). These groups are likely to be in an economic and socially secure and stable situation in which the restrictions due to the pandemic had limited influence. Besides two exceptions, we do not find differences in the effect of the pandemic on childbearing by women’s work situation. This is most likely related to the strong welfare state and the generous additional pandemic-related measures taken by the Norwegian government
Bosetting etter endt utdanning. En kartlegging av bosettingsmønster etter endt barnehagelærer-, lærer-, sykepleier-, sosialarbeider-, psykologi- og medisinutdanning
Get PDFVidereutdanningskomiteen ble oppnevnt av regjeringen i 1965 for å utrede all utdanning som bygde
på utdanning fra gymnas eller tilsvarende. En av komiteens anbefalinger var å utvide
studiekapasiteten utenfor universitetsbyene betydelig, både med hensyn til unges studieønsker og
distriktenes behov. Dette førte til oppbyggingen av desentralisert høyere utdanning og etableringen
av distrikts- og regionale høgskoler i landet. Målet var å gi alle mulighet til høyere utdanning,
uavhengig av oppvekststed. Desentralisert høyere utdanning skulle i tillegg gi distriktene tilgang på
høyt utdannede personer. Siden den gang har studentenes bosetting etter endt utdanning vært
tema for flere studier og offentlige utredninger.
Hovedformålet med dette prosjektet har vært å kartlegge uteksaminerte velferdskandidaters
studiested og bosted to og fem år etter endt utdanning i forhold til oppvekststedet. Med
velferdskandidater menes uteksaminerte fra barnehagelærer-, lærer-, sykepleier-, sosialarbeider-,
psykologi- og medisinutdanning. Kartleggingen tar sikte på å belyse i hvilken grad desentralisert
høyere utdanning fører til at kandidatene fullfører sin utdanning på oppvekststedet eller i
nærområder. Rapporten søker også svar på spørsmålet om høyt utdannede personer bosetter seg
på, og dermed tilfører høy kompetanse til oppvekststedet etter endt utdanning.
Publikasjonen er utarbeidet av Hossein Moafi som vil takke representanter fra Kunnskapsdepartementet for kommentarer og nyttige innspill, Nawid Fazli for tilrettelegging av
datagrunnlaget, Elisabeth Haraldsrud og Geir Nygård for viktige kommentarer under arbeidet med
denne rapporten
Fiscal policy, macroeconomic performance and industry structure in a small open economy
Get PDFWe analyse how fiscal policy affects both the macroeconomy and the industry structure, using a multi-sector macroeconomic model of the Norwegian economy with an inflation targeting monetary policy. Our simulations show that the government spending multiplier in the case of a permanent expansionary fiscal policy coupled with a Taylor-type interest rate rule is around 1 over a ten-year horizon. The corresponding labour tax multiplier is about 0.5. These multipliers are somewhat larger in the case of a transitory fiscal stimulus. The government spending multiplier, in the case of either a permanent or a transitory fiscal stimulus, is considerably larger than 1 when monetary policy is made accommodative by keeping the interest rate fixed. Our simulations also show that the industry structure is substantially affected by an expansionary fiscal policy, as value added in the non-traded goods sector increases at the expense of value added in the traded goods sector. The contraction of activity in the traded goods sector increases when monetary tightening accompanies the fiscal stimulus. Hence, we find that such a policy mix is likely to produce significant de-industrialisation in a small open economy with inflation targeting
The cash-for-care reform and immigrant fertility: fewer babies of poorer families?
Get PDFCash-for care policies are contested in many contexts, as they represent an incentive for childrearing
over work that may reduce labour market participation, especially among immigrant women. From
1 July 2017, immigrants (both the mother and the father) from outside the European Economic Area
must have at least 5 years of residence in Norway to be entitled to cash-for-care benefits. Previous
research indicates that this reform did not lead to increased labour market participation of mothers
and fathers treated by the reform. In this article, we examine whether the changes in the cash-forcare benefits policy have resulted in a substantive change in income and if the reform had an impact
on the childbearing behaviour among those affected by the reform. Our descriptive analyses indicate
no change in employment rates and household income. To detect possible changes in fertility, we
employ a Difference-in-Difference approach, in which we compare the treatment group with four
comparison groups. Overall, we find no substantial effect of the cash-for-care reform on childbearing
behaviour.This work was funded by the Ministry of Labour and Social Inclusio
De økte utgiftene for husholdningene i 2022 – hvem rammes mest?
Get PDFDet er betydelig interesse for hvordan prisendringene i 2022 påvirker husholdningenes økonomi.
Denne rapporten vurderer hvordan husholdninger på ulike inntektsnivåer rammes av det
«økonomiske sjokket» i 2022. Det beregnes et årlig tap for husholdningene ved at en sammenlikner
utsiktene for 2022 ved inngangen av året, som beskrevet i SSBs konjunkturanalyser fra desember
2021, med den tilsvarende beskrivelsen fra september 2022. Analysene baserer seg på informasjon
om husholdningers forbruksmønstre som beskrevet ved skatteberegningsmodellen LOTTE-Konsum