Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Utviklingen i bønders inntekter mellom 2004 og 2020
Get PDFFormålet med denne rapporten er å beskrive bøndenes inntektsdannelse og å dokumentere
hvordan inntektene til bønder og jordbrukshusholdninger har utviklet seg sammenlignet med
inntektsutviklingen for andre grupper. Rapporten viser at andelen av bøndenes inntekter som
kommer fra jordbruk har falt mellom 2004 og 2020. I samme periode økte imidlertid bøndenes
samlede inntekter betydelig: median inntekt etter skatt målt i faste kroner økte med 44 prosent
mellom 2004 og 2020. Inntektsveksten var sterkere blant bøndene enn for andre sammenligningsgrupper. Rapporten viser også at spesielt en del yngre bønder har høy gjeld sammenlignet med
andre grupper, og at jordbrukshusholdningenes gjeld har økt i perioden fra 2004 til 2020
Estimering av leieinntekter fra næringseiendom. Oppdatert med tall for 2020
Get PDFFormålet med publikasjonen er å gi en detaljert dokumentasjon av den modellen som SSB har
estimert til å beregne leieinntekter fra næringseiendom i Norge. Modellen bygger på innrapporterte
leieinntekter fra næringseiendom til Skatteetaten i perioden 2011 til 2020, og beregner
gjennomsnittlige leieinntekter pr. kvadratmeter for næringseiendom, avhengig av størrelse,
geografisk plassering og hovedfunksjon til eiendommen
Rusundersøkelsen 2022. Dokumentasjonsnotat
Get PDFDenne rapporten dokumenterer gjennomføringen av Rusundersøkelsen 2022. Statistisk sentralbyrå
har gjennomført denne undersøkelsen årlig siden 2012. Undersøkelsen er finansiert av Folkehelseinstituttet (FHI). Hovedformålet er å kartlegge befolkningens bruk og vaner knyttet til alkohol, tobakk
og andre rusmidler.
Populasjonen er befolkningen i Norge. Utvalget er trukket blant personer i alderen 16–79 år. Fordi
det er et ønske å kunne få detaljert informasjon om unge, er det trukket et tilleggsutvalg på 700
personer i alderen 16–30 år. Vekter som korrigerer for denne overrepresentasjonen i den yngste
aldersgruppen, er dokumentert i kapittel 7 i denne rapporten.
Det ble gjennomført intervju med 52,7 prosent av utvalget. Den viktigste grunnen til at vi ikke fikk
svar fra alle, var at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget. Andelen vi ikke oppnådde
kontakt med var 23 prosent. I tillegg var det 19 prosent i utvalget som ikke ville delta, og fire prosent
som var forhindret fra å delta. I denne rapporten dokumenteres også skjevheter som følge av
frafallet
Statistikk om utleie og innleie på arbeidsmarkedet. Muligheter og kvalitet
Get PDFDet er behov for mer statistikk om innleie og utleie. Omfanget av utleie eller innleie av arbeidskraft
kan i prinsippet beregnes med utgangspunkt i bedriftene (virksomhetene) som leier ut
(bemanningsbedrifter), ofte kalt vikarbyrå, og/eller bedriftene som leier inn (kundebedriftene).
Dette notatet drøfter ulike alternativer som finnes i dag som Arbeidsmarkedsundersøkelsen, aordningen (registerstatistikker), andre statistikker i SSB og NHO sin egen undersøkelse.
I dette notatet ser vi nærmere på næringen utleie av arbeidskraft (næring 78.2). Det gis en
beskrivelse av ulike registerstatistikker og andre statistikker i SSB som har informasjon om
utleienæringen. Videre er det laget tabeller etter ulike kjennemerker som yrke, stillingsprosent,
kjønn og alder. Det gis også en beskrivelse av de to undesøkelsene som NHO gjennomfører blant
sine medlemmer i bemanningsbransjen. Notatet beskriver i tillegg muligheter og utfordringer
vedrørende å lage løpende statistikk om utleienæringen.
I 4. kvartal 2021 var det i overkant av 61 500 jobber i næringen utleie av arbeidskraft, en økning på
nesten 15 000, eller 31 prosent, fra samme kvartal i 2015. De fleste virksomhetene i denne næringen
er små. Om lag 90 prosent av virksomhetene har 100 eller færre ansatte. Det er mange utenlandske
pendlere i utleienæringen, med om lag 14 000 i 4. kvartal 2021. Utenlandske pendlere står for om
lag 1 av 4 jobber i utleienæringen. Antallet har gått betydelig ned fra 2019, som var året før
pandemien. Da var det nesten 20 000 pendlere fra utlandet i denne næringen.
Vi har ikke informasjon i de registerbaserte sysselsettingsstatistikkene om hvilke næringer man er
utleid til, men vi har informasjon om yrke. Hva slags yrke de som leies ut fra vikarbyråene har vil
kunne antyde noe om hvilken næring man er utleid til. Det mest vanlige enkeltyrket er barnehageog skolefritidsassistenter. Når vi ser på andelen avtalt arbeidstid de ulike yrkene utgjør av den totale
arbeidstiden i næringen, finner vi imidlertid at tømrere og snekkere utgjør en større andel av den
totale arbeidstiden enn barnehage- og skolefritidsassistenter. Og det til tross for at det nesten er 50
prosent flere jobber med dette yrket.
Det er behov for mer statistikk om innleie og utleie. Dette notatet drøfter ulike alternativer som
finnes i dag som Arbeidsmarkedsundersøkelsen, a-ordningen (registerstatistikker), andre statistikker
i SSB og NHO sin egen undersøkelse. SSB har vurdert at det ikke er aktuelt å starte med en ny
skjemaundersøkelse eller utvide eksisterende undersøkelser. Det vurderes som for ressurskrevende
og gir en uforholdsmessig stor økning i oppgavebyrden for næringslivet.
Anbefalingen er å utnytte mere av informasjonen fra AKU om hvilke næringer man er utleid til, i
kombinasjon med registerstatistikk fra utleienæringen. Vurderingen er at det vil samlet sett gi et
relativt godt bilde av utleienæringen og med god aktualitet og uten økt oppgavebyrde
Dokumentasjon av skolebidragsindikatorer for grunnskolen. Indikatorer beregnet for Utdanningsdirektoratet 2022
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i januar 2017 for første gang skolebidragsindikatorer for alle
grunnskolene i landet (SSB Rapport 2017/2), da for de sammenslåtte årgangene 2010 og 2011, 2012
og 2013, samt 2014 og 2015.
Skolebidragsindikatorer er fra og med 2021 publisert årlig på Utdanningsdirektoratet sine nettsider,
men indikatorene er beregnet av SSB. Dette notatet gir en kortfattet dokumentasjon av
datagrunnlag og beregningsmetode for indikatorene som er levert til Utdanningsdirektoratet for de
sammenslåtte skoleårene 2019 og 2020, og 2020 og 2021. Det gir også svar på en del sentrale
spørsmål knyttet til presentasjon, tolkning og omfang av indikatorene.
Grunnet regjeringens beslutning om å avlyse eksamen i grunnskolen våren 2020 og 2021, har vi ikke
mulighet til å beregne skolebidragsindikatoren for 8.-10. trinn for de sammenslåtte skoleårene 2019
og 2020, og 2020 og 2021. Årsaken til dette er at utgangspunktet for å beregne
skolebidragsindikatoren for 8.-10. trinn er den skriftlige eksamenskarakteren elevene får ved
utgangen av grunnskolen.
Indikatorene bygger på samme type data og beregningsgrunnlag som i SSB Rapport 2017/02, men
med litt ulikt valg av skala og presentasjonsform.
I tråd med SSBs Rapport 2017/2 viser også indikatorene beregnet for perioden for de nyeste
årgangene en stabilitet over tid som er på linje med funn i tidligere internasjonale studier
Øke svarprosenten blant innvandrere i Livkvalitetsundersøkelsen. Vurdering og anbefalinger om oversettelse til flere språk
Get PDFLivskvalitetsundersøkelsen ble publisert første gang i 2020, har blitt publisert årlig siden og skal nå
inngå i Statistisk sentralbyrås faste produksjonsløp.
Basert på de tre årgangene av undersøkelsen som i dag finnes er det, i likhet med andre surveyundersøkelser, lavere svarprosent blant innvandrere sammenliknet med befolkningen. I 2020 var
svarprosenten blant innvandrere 29 prosent, mens resten av befolkningen hadde en svarprosent på
47. Et godt kunnskapsgrunnlag om innvandrere er viktig. Derfor utforsker dette notatet om det er
hensiktsmessig å oversette undersøkelsen til flere språk og diskuterer hvilken betydning
oversettelse kan ha for svarprosenten. Dernest vurderes hvilke språk som skal prioriteres.
Kapittel 1 beskriver problemstillingen og hvorfor det er viktig med et godt kunnskapsgrunnlag om
innvandrere og hvordan særlig Livskvalitetsundersøkelsen er et viktig bidrag til dette.
Kapittel 2. viser en kort demografisk gjennomgang av innvandrere i Norge. Den viser at, om vi
utelukker vest-europeiske land, er det flest innvandrere fra Polen, Litauen, Syria, Somalia og Eritrea i
Norge. Dette er av betydning for hvilke språk undersøkelsen skal oversettes til.
Kapittel 3. beskriver erfaringer vi har om svarspråk og botid fra tre årganger med
livskvalitetsundersøkelsen.
Kapittel 4. ser nærmere på erfaringer andre undersøkelser i SSB, Arbeidskraftundersøkelsen og
Kulturbruksundersøkelsen, har med å oversette til flere språk enn norsk og engelsk.
Kapittel 5. vurderer ulike aktuelle språk til oversettelse og konkluderer med å oversette
Livskvalitetsundersøkelsen fra og med 2023 til polsk, litauisk og arabisk, samt følge
innvandringssituasjonen fra Ukraina de nærmeste år
Lønnsrelasjoner i KVARTS. Dokumentasjon og publisert statistikk
Get PDFDette notatet dokumenterer lønnsrelasjonene i KVARTS ved å gjennomgå de økonometriske
spesifikasjonene, samt den økonomiske teorien som ligger til grunn for disse. Egenskapene til
lønnsblokken illustreres gjennom skiftanalyser, og lønnsblokken knyttes opp mot
faktoretterspørselsblokken i KVARTS hvor etterspørsel etter antall timeverk blir bestemt. Videre
knyttes modellvariabler opp mot publisert statistikk om lønn. Notatet kartlegger også hvordan
lønnsvariabler påvirkes av ordinære forhold (herunder antall virkedager, overtid og kortvarig fravær)
og ekstraordinære forhold (herunder arbeidskonflikter og permitteringer)
Kyrkjeleg fellesråd – rapportering 2022. Oppslag til hjelp ved rapportering av filuttrekk for rekneskapen
Get PDFNotatet « Kyrkjeleg fellesråd - rapportering 2022» er meint å vere ei samling av informasjon til hjelp i
filoppbygging og konvertering av fellesråda/sokneråda sine interne årsrekneskap til
rekneskapsrapport tilpassa KOSTRA-kyrkje. Erfaringane tilseier at det er eit behov for eit
oppslagsverk som kan brukast både til konverteringa av årsrekneskapen, men også for å syne kva
filstruktur rekneskapsrapporten skal ha. Konvertering av årsrekneskapen til gyldige kodar, samt at fila
har rett filstruktur er ein viktig føresetnad for å få rekneskapsrapporten godkjend i Statistisk sentralbyrå
(SSB).
Vi gjer merksam på at det ikkje lenger er mogleg å rapportere inn tal på skjema 31A og 31B, men at
det no berre er mogleg å sende inn filuttrekk. Rettleiing for levering og oppbygging av filuttrekk finn
ein i kapitla 2, 4.1 og 4.2.
Notatet gjev ein oversikt over dei funksjonane, artane og kapitla som er gyldige for rekneskapsåret
2022. Det er også presiseringar av kva kombinasjonar av kontoklasse, funksjon og art i driftsog/eller investeringsrekneskapen som ikkje vert godkjend. Kapittel 3.1 "Kontrollar av
rekneskapsrapporten" gjev ei detaljert oversikt over krava som blir stilt til rekneskapsrapporten i
innrapporteringsportalen hos SSB. Dette er for å sikra god kvalitet på statistikken
Directed technical change and the resource curse
Get PDFThe "resource curse" is a potential threat to all countries relying on export income from abundant
natural resources such as fossil fuels. The early literature hypothesized that easily accessible natural
resources would lead to lack of technological progress. In this article we instead propose that
abundance of fossil fuels can lead to the wrong type of technological progress. In order to inquire into
our research question, we build a model of a small, open economy having specialized in export of
fossil fuels. R&D in fossil fuel extraction technology competes with R&D in clean energy
technologies. Moreover, technological progress is path dependent as current R&D within a
technology type depends on past R&D within the same type. Finally, global climate policy may
reduce the future value of fossil fuel export. We find that global climate policy may either lead to a
resource curse or help the country escaping a potential resource curse. The ripeness of the clean
energy technologies is essential for the outcomes: If the clean technology level is not too far beyond
the fossil fuel technology, a shift to exporting clean energy is optimal independent of global climate
policy and climate policy can accelerate this shift. While if the clean technology is far behind, a shift
should only happen as a response to global climate policy, and the government should intervene to
accelerate this shift
A european equivalence scale for public in-kind transfers
Get PDFThis paper introduces a theory-based equivalence scale for public in-kind transfers, which justifies comparison of distributions of extended income (cash income plus the value of public services) between European countries. We demonstrate the usefulness of the proposed equivalence scale in an empirical analysis of the effects of public health care, long-term care, education and childcare expenditure on estimates of income inequality and poverty for 24 European countries. The empirical results show significant effects of public in-kind transfers on the level of income inequality and poverty for all countries. Over the period 2006–2018, inequality and poverty estimates display rather different trends across European countries.This work has been supported by the second Network for the analysis of EU-SILC (Net-SILC2) coordinated by CEPS/INSTEAD (Luxembourg). Financial support from Eurostat, the Norwegian Ministry of Finance, and the Norwegian Research Council (grant number 261985) is gratefully acknowledged