Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2021. Hovedresultater og dokumentasjon
Get PDFI denne rapporten sammenfatter vi hovedresultater fra målingen av ressursbruk til forskning og
utviklingsarbeid (FoU) i 2021 i helseforetak og private, ideelle sykehus, dvs. spesialisthelsetjenesten.
Rapporten dokumenterer dessuten opplegget for og gjennomføringen av ressursmålingen.
Datagrunnlaget for rapporten er samlet inn med hjemmel i dataavtale av 1.1.2022 mellom SSB og
Helse- og omsorgsdepartementet, om innsamling av opplysninger om ressursbruk til forskning i
helseforetak og private ideelle sykehus som inngår i nasjonalt målesystem for forskning i
helseforetakene. 2021-målingen er den femtende i rekken, medregnet pilotundersøkelsen for året
2005.
Ressursmålingene bygger på et rapporteringsopplegg som opprinnelig ble utviklet i regi av Helse- og
omsorgsdepartementet (HOD) og det daværende regionale helseforetaket Helse Sør RHF. En
pilotundersøkelse ble gjennomført for året 2005. Fra og med 2007 overtok Nordisk institutt for
studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) det operative ansvaret for rapporteringen og
gjennomførte målingene fra og med 2006-årgangen. NIFU bidro til å videreutvikle
ressursmålingssystemet og samordne det med den nasjonale FoU-statistikken i samarbeid med
sektoren selv. Sentral i dette arbeidet har vært den såkalte Ressursgruppen – en rådgivende gruppe
oppnevnt av RHF-enes strategigruppe for forskning. Målingene ble gjennomført årlig til og med
2017, men gjennomføres deretter hvert annet år
Husholdningenes finansregnskap i 2020 og 2021 Finansielle sektorregnskaper for institusjonelle sektorer
Get PDFFinansregnskapet for 4. kvartal 2021 beskriver effektene koronapandemien har hatt for
husholdningenes nettofordringer, finansielle investering og gjeld de to siste årene. Hovedbildet viser
uvanlig høy sparing og historisk høye nettofinansinvesteringer. Nettofinansinvesteringene i prosent
av disponibel inntekt er beregnet til henholdsvis 4,3 og 3,7 prosent i 2020 og 2021 og vi må tilbake til
2005 for i finne et tilsvarende nivå.
Smitteverntiltakene har vært svært omfattende og har ført til fall i det innenlandske aktivitetsnivået i
flere perioder i løpet de to siste årene. En av effektene har vært lavere konsum, samtidig har
offentlige overføringer bidratt til å holde inntektene godt oppe og skapt ekstraordinære store
overskudd og sparing. Sparingen har i nest omgang bidratt til store finansielle investeringer. Spesielt
har bankinnskuddene økt kraftig i 2-årsperioden, men også investeringene i verdipapirer har tatt
seg opp, i særlig grad i 2021.
Reduserte utlånsrenter og midlertidige lettelser i utlånsreguleringene har holdt husholdningenes
gjeldsvekst oppe i 2020, men gjeldsveksten avtok noe i 2021. Rentebelastningen knyttet til lån i
banker og kredittforetak har falt både i 2020 og 2021. Årsaken er at renteutgiftene har falt i takt med
lavere renter på lån etter at styringsrenten ble satt ned til null våren 2020. Styringsrenten ble
imidlertid satt opp i september 2021 og fikk gjennomslag i banksektorens utlånsrenter mot slutten
av året.
Kursoppgang på børsnoterte verdipapir og høye nettofinansinvesteringer har bidratt til en uvanlig
stor økning i husholdningenes finansielle nettoformue. Økningen i formuen illustreres av
nettofordringsraten som viser den finansielle nettoformuen i prosent av disponibel inntekt. Raten
har økt med vel 15 prosentpoeng i løpet av de siste to årene og ble beregnet til om lag 95 prosent av
disponibel inntekt ved utgangen av 2021. Dette er det høyeste nivået som er registrert for
husholdningenes nettofordringsrate i hele tidsserien fra og med 4. kvartal 1996
Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2022
Get PDFDenne rapporten presenterer statistikk og analyse av den økonomiske situasjonen og levekårene
for personer i Norge som tilhører husholdninger med lavinntekt. Dette er den 14. rapporten i rekken
som gir en slik samlet oversikt, og er i stor grad en videreføring av den forrige rapporten Økonomi og
levekår for ulike lavinntektsgrupper 2019 (2019/33). Rapporten er videre en del av Statistisk
sentralbyrås (SSB) arbeid med sosial rapportering
Levekårsundersøkelsen for studenter 2021. Dokumentasjonsnotat
Get PDFLevekårsundersøkelsen for studenter 2021 ble gjennomført i november og desember 2021.
Formålet med undersøkelsen var å kunne gi oppdatert kunnskap om levekår blant studenter.
Undersøkelsen belyser studenters bosituasjon, økonomi, helse, studiehverdag og arbeidsforhold.
Levekårsundersøkelsen for studenter 2021 ble finansiert av Kunnskapsdepartementet (KD).
Til undersøkelsen ble det trukket et tilfeldig utvalg på 8 000 studenter som var 18 år eller eldre.
Utvalget ble trukket fra de registrerte studentene i Database for statistikk om høyere utdanning
(DBH) og DBH Fagskolestatistikk.
Undersøkelsen ble gjennomført som en kombinert telefon-, og webundersøkelse. Vi oppnådde
intervju med 70,2 prosent av utvalget. Det inkluderer også de som svarte i undersøkelsen at de ikke
var studenter. De viktigste årsakene til at vi ikke fikk svar fra alle, var at vi ikke kom i kontakt med
alle personene i utvalget i løpet av datainnsamlingsperioden og at en del personer ikke ønsket å
være med
Livskvalitetsundersøkelsen 2022. Dokumentasjonsnotat
Get PDFVåren 2022 gjennomførte Statistisk sentralbyrå (SSB) en nasjonal undersøkelse om livskvalitet.
Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Hovedformålet med undersøkelsen var å få kunnskap om livskvalitet til den norske befolkningen og
å belyse forskjeller i livskvalitet blant ulike grupper. Undersøkelsen om livskvalitet bygger på flere
års forarbeid for kartlegging av livskvalitet i Norge. Resultatene fra undersøkelsene for 2020 og 2021
er dokumentert i egne rapporter (Støren, Rønning & Gram, 2020 og Støren & Rønning, 2021). Fra
2022 opprettes Livskvalitet som en egen statistikk, og sentrale deler av undersøkelsen publiseres
som tabeller i Statistisk sentralbyrås statistikkbank.
Datainnsamlingen ble gjennomført på web. Feltperioden gikk over fire uker, fra 7. mars til 3. april
2022. Spørreskjema lå åpent til og med 6. april slik at flest mulig kunne fullføre. Utvalget bestod av
40 000 personer 18 år eller eldre som var bosatt i Norge. De som var trukket ut mottok e-post eller
brev og SMS med informasjon om undersøkelsen og lenke til webskjema (vedlegg A og B).
Respondenter brukte i snitt 24 minutter på å svare på skjema.
Undersøkelsen oppnådde en svarprosent på 38. Blant dem som fikk invitasjon til å delta per e-post
var svarprosenten 48, og blant dem som fikk invitasjon via brev var svarprosenten 12. Frafallet var
størst blant personer over 80 år og personer med lav utdanning.
Spørreskjema om livskvalitet inneholder flere indikatorer på subjektive og objektive komponenter av
et godt liv. Undersøkelsen dekker følgende temaer: generell livskvalitet, helse, sosiale relasjoner,
arbeidsforhold og -miljø, økonomisk situasjon, bolig og bomiljø, samfunnsforhold, hverdag og fritid.
Se vedlegg C for spørreskjema på bokmål. I tillegg har vi lagt til en del registerinformasjon i
etterkant, blant annet om utdanning, bolig, arbeid og inntekt. Hvilke opplysninger som ble hentet fra
register er beskrevet i kapittel 6.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i
undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Rapporten undersøker om
frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder, kjønn, utdanning, landbakgrunn og
landsdel. Det største avviket mellom netto- og bruttoutvalget forekommer når en ser på
utdanningsnivå og alder. Respondenter med universitets- og høyskoleutdanning er overrepresentert, mens de med lav eller uoppgitt utdanning har en underrepresentasjon. Aldersgruppen
45-66 år er mer representert i nettoutvalget enn andre aldersgrupper. Det er også en
overrepresentasjon i nettoutvalget av personer med norsk landbakgrunn sammenlignet med
personer med annen landbakgrunn. For å korrigere for noen av skjevhetene i forbindelse med
frafall, vektes dataene i analyser
Dødelighet etter yrke. Utvikling etter 2000
Get PDFI dette arbeidet undersøkes utviklingen i dødelighet etter yrke i tiårene etter år 2000. Som kjent fra
flere tidligere arbeider har det vært betydelige og ganske stabile forskjeller blant menn. Med en
inndeling i ni hovedgrupper (yrkesfelt) fra yrkesstandarden lå forskjellen mellom høyeste og laveste
nivå for levealder mellom 5,5 og 6 leveår i hele perioden mellom 1980 og 2010. Men etter 2010 er
denne redusert, til 4,5 leveår i gjennomsnitt for perioden 2016-2020. Tendensen til konvergens mot
slutten av perioden, kan ses i sammenheng med et økt innslag av innvandrere i yrkesfeltet med
lavest levealder, der det er få krav til kvalifikasjoner. Når innvandrere utelates fra beregningene, er
utviklingen mot mindre nivåforskjell mindre klar.
For kvinner har mønsteret for yrkesdødelighet lenge vært preget av mindre forskjeller enn for menn,
og blant de ni yrkesfeltene lå forskjellen mellom høyeste og laveste nivå på 2,5-3 leveår i
størstedelen av perioden etter 1980. Men med et materiale som dekket årene fram til 2020, kom en
utvikling mot økte forskjeller klarere til uttrykk enn i tidligere arbeider. I de to femårsperiodene på
2010-tallet var forskjellen mellom høyeste og laveste nivå økt til noe over fire leveår. Dette
innebærer også en tilnærming mellom mønstrene for menns og kvinners yrkesdødelighet i den siste
perioden. Felles var det også at både menn og kvinner i yrkesfeltet med de høyest utdannede hadde
den høyeste levealderen i hele perioden etter 1980. Kvinner i industriyrker hadde kortest levetid,
mens det blant menn var yrkesfeltet som stort sett består av ufaglærte, som kom dårligst ut med
hensyn til levealder. Men begge disse to yrkesfeltene skilte seg ut ved å ha lavere levealder enn
andre yrkesfelt, både blant menn og kvinner
Kommunale avløp 2021 : Ressursinnsats, gebyrer, utslipp, rensing og slamdisponering
Get PDFAvløpsrensing er en helt nødvendig tjeneste og funksjon i dagens moderne samfunn. Daglige
gjøremål som oppvask, dusjing, vask av klær eller å spyle ned etter oss på toalettet er alle aktiviteter
som generer avløpsvann. Tilfredsstillende oppsamling og behandling av avløpsvannet bidrar til å
forhindre utilsiktede konsekvenser som overgjødsling av vannforekomster, spredning av biologiske
smittestoffer og kjemiske forurensninger til miljøet.
Statistisk sentralbyrå (SSB) og Miljødirektoratet samarbeider om innsamling av grunnlagsdata for
kommunalt avløp i Norge. Dataene som ligger til grunn for denne rapporten er hentet både fra
KOSTRA data (KOmmune-STat-RApportering) rapportert til SSB og avløpsrapporteringen til
Miljødirektoratet via Altinn