Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Resultater av Forskningsrådets næringsrettede virksomhet i perioden 2006-2020
Get PDFI denne rapporten gir vi en oversikt over utviklingen til foretak som har fått tildelt støtte fra Norges
forskningsråd i perioden 2006 til 2020 og estimerer effekter av finansiell støtte fra Forskningsrådet
på FoU-intensitet (dvs. kostnader til forskning og utvikling per ansatt), antall ansatte, omsetning og
produktivitet.
Mottakere av støtte fra Forskningsrådet er ikke representative for hele populasjonen av norske
foretak. Dette gjelder både størrelse, næringstilknytning og FoU-intensitet. For å avgrense analysen
til sammenlignbare foretak ser vi bare på foretak som har søkt om støtte fra Forskningsrådet og
som har fått ganske lik prosjektvurdering, men der noen har fått tildelt støtte og andre ikke.
Vi tar utgangspunkt i Forskningsrådets tildelingspraksis og identifiserer foretak med
prosjektsøknader som har fått like høy totalkarakter, men der noen prosjektsøknader ble godkjent
og andre avslått. Deretter ser vi på utviklingen i FoU-kostnader, antall ansatte, omsetning og
produktivitet i foretak som har fått støtte relativt til foretak som ikke har fått støtte i samme
tildelingsår. Der hvor det er mulig sammenlignes utviklingen i nyetablerte og etablerte foretak.
Våre hovedfunn er at blant foretak som har søkt om støtte i et gitt tildelingsår, og som verken har
fått en annen bevilgning fra Forskningsrådet i året før eller etter dette tildelingsåret, har de med
godkjente søknader høyere vekst de påfølgende år både i FoU-intensitet og antall ansatte enn
foretak som ikke fikk støtte i samme tildelingsår.
For de økonomiske utfallsvariablene omsetning og produktivitet finner vi ingen signifikante
forskjeller bortsett fra økt omsetning i gruppen som består av de yngste foretakene og foretakene
med mindre enn 25 ansatte. Dette er som forventet, da det vil ta noe tid før økt FoU-innsats
eventuelt gir økonomiske resultater. De estimerte effektene i regresjonsanalysene tenderer til å
være sterkere og tydeligere jo yngre og mindre foretaket er.
Når det gjelder foretak som har søkt om eller fått støtte to år på rad, så skiller disse seg ut som
større og mer FoU-intensive enn andre foretak. I den grad man kan observere høyere vekst her enn i
kontrollgruppen av foretak som ikke fikk støtte verken i tildelingsåret, året før eller året etter, så har
det trolig mer å gjøre med egenskaper ved disse foretakene enn at de har fått støtte. For eksempel
kan det være slik at foretak med høy FoU-kompetanse og -erfaring har større sannsynlighet for å få
støtte
Bemannet botilbud i hjemmetjenesten. Målgrupper og omfang
Get PDFHovedformålet med rapporten er å undersøke det bemannede botilbudet i hjemmetjenesten. Dette
defineres som den delen av det kommunale botilbudet som betjenes av en tilknyttet personalbase i
nærområdet. Tilbudet skiller seg fra øvrig hjemmetjeneste, hvor beboere mottar tjenester i private
hjem eller kommunalt disponert bolig uten tilknyttet personell. Rapporten tar utgangspunkt i tall fra
SSBs hjemmetjenestekartlegging fra 2021, som identifiserte 2 273 virksomheter rapportert som
samlokaliserte omsorgsboliger eller bofellesskap med personellbase. Disse blir i rapporten omtalt
som boligbaser, og var tilknyttet totalt nærmere 30 000 boenheter.
Kartleggingen undersøkte blant annet hvilke målgrupper boligbasene rettet seg inn mot.
Målgruppen for personer med utviklingshemning var mest omfattende, målt i antall boligbaser,
boenheter og kommuner med slikt tilbud. De resterende målgruppene var som regel å finne i
boligbaser som var rettet mot mer enn én målgruppe. Det ble identifisert tre hovedgrupperinger av
boligbaser med inntil to målgrupper, som til sammen dekket 92 prosent av boligbasene og 88
prosent av boenhetene.
I boligbaser med inntil to målgrupper, er to tredjedeler rettet mot personer med utviklingshemning.
Målgruppen for eldre, som utgjør i underkant av 5 000 boenheter, burde sees i sammenheng med
omtrent 40 000 sykehjemsplasser som i stor grad er rettet mot samme målgruppe. Dette tyder på at
hjemmetjenestens botilbud for eldre foreløpig er relativt lite utbredt sammenlignet med
institusjonstjenestens tilbud.
Type målgruppe hadde stor betydning for antall boenheter knyttet til boligbasene. Boligbasene for
eldre hadde generelt større kapasitet enn boligbasene rettet mot de andre målgruppene, med
gjennomsnittlig 27 boenheter per boligbase. Til sammenligning var det totale gjennomsnittet 13
boenheter per boligbase, og 8 boenheter per boligbase i målgruppen for boligbaser med kun
personer med utviklingshemning.
Kommunestørrelse var også en faktor som spilte inn på fordelingen av målgrupper og størrelsen på
boligbasene. De store kommunene hadde i større grad et spesialisert tilbud, både i form av å ha
færre målgrupper per boligbase, og at boligbasene i mindre grad var organisert i kombinasjon med
andre virksomhetstyper. Boenheter for personer med utviklingshemning hadde større andel av
kommunens målrettede tilbud desto mindre kommunen var. Boenheter for personer med psykiske
lidelser og rusproblemer hadde større andel i de større kommunene. Det var ikke en tilsvarende
tendens for boenheter rettet mot eldre
Økonomisk utvikling gjennom Covid-19. En oppdatert sammenligning av Norge, Sverige og Danmark
Get PDFDet er svært vanskelig å skille virkningen av pandemien fra virkningen av smitteverntiltak,
selvregulering blant husholdninger, og forstyrrelser i utenrikshandelen. Denne rapporten prøver å
belyse spørsmålet ved å sammenligne de makroøkonomiske utfallene i Norge, Sverige og Danmark.
De tre skandinaviske landene valgte ulike smittevernstrategier da pandemien inntraff i 2020: Mens
Norge og Danmark raskt innførte strenge tiltak, valgte Sverige en mildere linje. Det gir oss noe som
ligner på et naturlig eksperiment.
Pandemien ga betydelige kostnader i form av tapt verdiskaping i 2020 og 2021. Tapt verdiskaping,
målt som nedgang i BNP, er imidlertid ikke et fullstendig mål på velferdstapet ved pandemien. For
det første er det avgrenset til tap av løpende verdiskaping, og ikke tap i senere perioder. Slike tap
kan være betydelige, f.eks. dersom mange faller ut av arbeidsmarkedet. For det andre avgrenses det
til tap knyttet til økonomisk aktivitet. Dette inkluderer ikke kostnader i form av tapt helse eller død
for de som blir syke av Covid-19, tilsvarende helseeffekter for andre i samfunnet eller den reduksjon
i livskvalitet smitteverntiltakene kan gi. Tapt verdiskaping fanger likevel opp noen viktige kostnader,
og kan være et utgangspunkt for en mer helhetlig vurdering.
Denne rapporten ble først publisert 14. april 2021. Da så vi på den økonomiske utviklingen gjennom
2020. I etterkant har vi oppdatert rapporten med tall og analyse til og med 3. kvartal 2021. Med
disse nye periodene inkludert får vi nærmere innblikk i den økonomiske utviklingen etter det
kraftige sjokket i 2. kvartal 2020, da pandemien først inntraff. 1. kvartal 2021 bar preg av økt smitte
og nye restriksjoner, mens 2. og 3. kvartal 2021 viste innhenting i alle landene ettersom virussmitten
kom under rimelig kontroll og samfunnene åpnet. I denne oppdaterte rapporten er også tall for
2020 noe revidert, som nyanserer deler av analysen som ble publisert tidligere. Særlig nevneverdig
er det at Danmark ser ut til å ha hatt minst nedgang under pandemien. Ved forrige publisering viste
tallene at Sveriges økonomi kom best ut av krisen samlet sett.
Et sentralt funn ved forrige publisering var at koronasjokket rammet økonomiene i Skandinavia
kraftig, og svært likt, uavhengig av de ulike smittevernstrategiene. Vi fant dermed at effekten av ulike
tiltak hadde liten betydning sammenlignet med konsekvensene som pandemien uansett utløste. I
det store bildet har ikke denne konklusjonen endret seg. Nasjonalregnskapstall for Fastlands-Norge,
Sverige og Danmark viser at BNP falt 2-3 prosent i 2020 i de tre landene. I 3. kvartal 2021 var
aktiviteten hentet inn til et nivå om lag 2 prosent høyere enn før pandemien inntraff i hele
Skandinavia. Vi finner noen forskjeller i detaljerte næringer, og i forløpet i landene, som dels kan
skyldes ulike strategier for å håndtere pandemien, og dels forskjellig næringsstruktur i landene, men
utviklingen i Skandinavia er påfallende lik gjennom pandemien, sammenlignet med andre land.
Denne rapporten gir ikke et fullstendig bilde, siden pandemien fortsatt pågikk ved utgangen av 3.
kvartal. Vi mener likevel at forløpet så langt gir grunnlag for å trekke noen konklusjoner om hvilke
konsekvenser ulike strategier har hatt, i form av nedgang i økonomisk aktivitet.
Det bemerkes at denne rapporten ble ferdigstilt og overlevert til Koronakommisjonen 15. januar
2022. Rapporten benytter tall fra Danmark, Sverige og Norge sine nasjonale statistikkbanker slik de
var ved publisering av nasjonalregnskapet for 3. kvartal 2021. Disse tallene er foreløpige og kan
være gjenstand for revisjoner
Do characteristics of family members influence older persons’ transition to long-term healthcare services?
Get PDFpublishedVersio
Ressursrenten i naturressursnæringene i Norge 1984-2021
Get PDFNorge er et land rikt på naturressurser. Ekstraordinær høy avkastning i en kommersiell sektor som
baserer seg på en naturressurs omtales som grunnrente eller ressursrente. Denne rapporten
bruker nasjonalregnskapstall fra Statistisk sentralbyrå for å undersøke om det har vært ressursrente
i de naturressursbaserte næringene i perioden fra 1984 til 2021. Disse næringene omfatter
kraftproduksjon, akvakultur, skogbruk, fiske og fangst, jordbruk, bergverk og olje- og gassutvinning.
Holder vi jordbruket utenom ligger samlet gjennomsnittlig ressursrente for de fem siste årene i
perioden 1984-2021 nesten 260 milliarder 2021-kroner over gjennomsnittet for de fem første årene.
Holder vi også olje- og gassektoren utenom ligger samlet årlig ressursrente over 60 milliarder kroner
høyere mot slutten i forhold til i begynnelsen av perioden. Det er særlig kraftproduksjon, akvakultur
og fiske og fangst som har bidratt til denne økninge
Identifying the elasticity of substitution between capital and labour: a pooled GMM panel estimator
Get PDFSimultaneity represents a fundamental problem when estimating the elasticity of substitution between capital and labour. To overcome this problem, a wide variety of external instruments has been applied in the literature. However, the use of instruments may lead to wrong inference if they are either weak, or endogenous to the system being estimated. In this paper, we extend the widely used Feenstra (1994) estimator, which does not depend on external instruments, to make it applicable to the problem of estimating the elasticity of substitution between capital and labour. We propose a pooled GMM (PGMM) estimator, examine its properties in a Monte Carlo study and apply it to a Norwegian sample of manufacturing firms. We identify the conditions under which P-GMM yields unbiased estimates and compare it to a fixed effects estimator which is unbiased when factor prices are exogenous – a typical assumption in the literature. We find that the fixed effects estimator is heavily downward biased in the presence of simultaneity. In contrast, the P-GMM estimator is nearly unbiased provided the number of time periods (T) is not too small (say, more than 10). In our application, with an unbalanced sample and T = 12, we estimate the elasticity of substitution to be 1.8 using P-GMM and 1.0 using a fixed effects estimator. Hence, neglecting simultaneity may lead to the conclusion that capital and labour are complements when, in fact, they are substitutes
Policies for electrification of the car fleet in the short and long run – subsidizing electric vehicles or subsidizing charging stations?
Get PDFAbatement can be performed by measures that have an impact on present emissions, but no lasting effect, and by long-lived infrastructure investments. We study the optimal combination of short and long-lived options for reducing greenhouse gas (GHG) emissions, by specifying abatement cost functions depending on abatement from these two options. Electrification of the transport sector is used as an example. A transition from internal combustion engines vehicles (ICEVs) to electric vehicles (EVs) can be incentivized by both subsidies on purchases of EVs and increased density of fast chargers. Subsidizing the purchase of EVs only leads to emissions reductions in the next few years (static option), whereas investment in infrastructure also will reduce abatement costs in several years to come (dynamic option). We find that the present marginal abatement cost of the dynamic alternative exceeds the costs of static abatement in optimum, thus the dynamic option may be profitable even if it is more expensive. A higher expected abatement cost in later periods most likely makes it even more profitable to use the dynamic policy instrument. This framework is used for a numerical study on electrification of the transport sector in Norway. The numerical simulations confirm the results of the theory model. Flexibility in the domestic target over time and the presence of an international permit market affect the combination of static and dynamic abatement. This stresses the importance of early and time consistent plans for international regulations of GHG emissions.This paper is funded by the Norwegian Research Council through the Electrans project, which is part of the ENERGIX program, and PLATON - PLATform for Open and Nationally accessible climate policy knowledge
First union formation among the children of immigrants: A population-wide study in Norway
Get PDFUsing Norwegian register data on the total population of individuals who were native-born or who immigrated prior to age 18, this study investigated differences in first union formation across migrant generations, global regions of origin, and gender. Cohabitation was the preferred route into partnerships for all groups, but it was most common among those with either one or two native-born parents. Results provided evidence of a generational gradient in marriage, whereby the native-born children of two immigrants and those immigrating in ages below 13 were less likely to marry than immigrants arriving as teens. Those native born with one native and one immigrant parent were least likely to marry, but most likely to cohabit. The children of immigrants originating from Asia, MENA and Eastern Europe were more marriage prone, whereas those of South-American and European origins were more cohabitation prone, than those originating from elsewhere. Women of most origins and generations more often married compared with men, and this gender gap was largest among those originating from MENA.publishedVersio
Pandemic babies? Fertility in the aftermath of the first COVID-19 wave across European regions
Get PDFEarly evidence demonstrates that the fertility response to the COVID-19 pandemic has
varied across European countries. Yet, prior research indicates that fertility responses to
disasters are often localized sub-nationally. Moreover, SARS-CoV-2 incidence, economic
pandemic impacts, and the affectedness by virus containment measures varied subnationally across Europe during the first year of the COVID-19 pandemic. Sub-national
variation in the fertility response seems therefore possible. We conducted a rigorous data
collection effort in 28 European countries (equaling 241 European sub-national regions) and
used cutting-edge forecasting methods to assess sub-national variation in the fertility
response to the first six months of the COVID-19 pandemic. While we find sub-national
variation, our results reveal that the fertility response to the pandemic was dominated by
the country level, with Southern European countries witnessing more negative fertility
response to the early pandemic than Northern Europe. Variance decomposition even
indicates a ‘nationalization’ of birth rates during the winter months of 2020, as the withincountry variance in fertility declined and between-country variance increased. Nonetheless,
highly urbanized areas in Europe experienced significantly steeper fertility declines as a
response to the beginning of the pandemic, which is partly explained by their higher SARSCoV-2 incidence rates. SARS-CoV-2 incidence rates emerged as another important predictor
of the fertility response more broadly. Higher incidences were associated with steeper
fertility declines across the regions. Overall, country-level estimates represent fertility
responses to the COVID-19 pandemic generally well, but the regional dimension provides
additional important insight into how the COVID-19 pandemic has impacted fertility.publishedVersio
Maximum entropy classification for record linkage
Get PDFBy record linkage one joins records residing in separate files which are believed to be related to the same entity. In this paper we approach record linkage as a classification problem, and adapt the maximum entropy classification method in machine learning to record linkage, both in the supervised and unsupervised settings of machine learning. The set of links will be chosen according to the associated uncertainty. On the one hand, our framework overcomes some persistent theoretical flaws of the classical approach pioneered by Fellegi and Sunter (1969); on the other hand, the proposed algorithm is fully automatic, unlike the classical approach that generally requires clerical review to resolve the undecided cases.Maximum entropy classification for record linkagepublishedVersio