Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Innvandrere og entreprenørskap : En monitor for betydningen av entreprenørskap blant innvandrere for inntektsforhold og for verdiskaping i næringslivet
Get PDFDenne rapporten gir en summarisk framstilling av ulike sider av entreprenørskap blant innvandrere
basert på registerdata fra personstatistikk og næringsstatistikk. Formålet er å belyse lønnsomhet for
den enkelte og betydningen for samfunnet av at innvandrere velger å drive egen næringsvirksomhet
gjennom personlig eide foretak eller aksjeselskap,
Rapporten er finansiert av Kunnskapsdepartementet under rammeavtalen for innvandringsrelatert
statistikk
Perceived Economic Uncertainty and Fertility Intentions in Couples: A Dyadic Extension of the Theory of Planned Behaviour
Get PDFBy adopting a dyadic extension of the Theory of Planned Behavior (Ajzen, 1991), this study examined whether perceived economic uncertainty afects fertility intentions. Three-hundred thirty one heterosexual couples living in Italy participated in a randomized between-group experimental study, in which we manipulated perceived economic uncertainty (low vs. high vs. control). The participants subsequently completed a questionnaire measuring their attitudes, subjective norms, perceived behavioral control, and fertility intentions. We employed Structural Equation Modelling in estimating the Actor–Partner Interdependence Model. The model showed a good ft to the data. Women’s attitudes, subjective norms, and perceived behavioral control were infuenced by the high economic uncertain scenario, whereas among men these variables were afected only by the positive economic scenario. Attitudes and perceived behavioral control were signifcant predictors of fertility intentions for both sexes. Signifcant partner efects were observed as well. These fndings suggest that fertility plans should be examined by adopting a dyadic perspective, as individuals’ intentions are afected not only by their own beliefs, but also by those of their partners.Perceived Economic Uncertainty and Fertility Intentions in Couples: A Dyadic Extension of the Theory of Planned BehaviourpublishedVersio
COVID-19, tapt verdiskaping og finanspolitikkens rolle. Impact case forskning
Get PDFImpact cases blir brukt av mange forskningsinstitusjoner for å synliggjøre hvordan og på hvilken
måte forskning får innvirkning på politikk, næringsliv, samfunnsliv, helse og miljø. SSB har som
målsetting å levere forskning og analyser som skal være til nytte for forvaltningen, Stortinget,
partene i arbeidslivet og allmenheten. For å synliggjøre hvordan og i hvilken grad SSB leverer på
dette området, har vi tatt i bruk impact cases basert på aktiviteten i forskningsavdelingen.
Dette notatet beskriver hvordan forskning og analyse under covid-pandemien bidrog til å beregne
kostnadene ved pandemi og smitteverntiltak som har kommet i form av tapt verdiskaping i
fastlandsøkonomien
Monitor for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området. Demografi, utdanning, sysselsetting, lønn og inntekt
Get PDFArbeidsinnvandrere tilfører det norske samfunnet viktig kompetanse og bidrar til å dekke
arbeidskraftsmangler i flere sektorer. Norge har historisk sett hatt arbeidsinnvandring fra langt
tilbake i tid. I denne rapporten ser vi nærmere på arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS og deres
familietilknyttede.
48 000 arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS innvandret til Norge i perioden 1990-2020. Av disse
var 51 prosent fortsatt bosatt i landet ved inngangen til 2021. Arbeidsinnvandrere fra land utenfor
EØS har bakgrunn fra 138 ulike land. Av enkeltland kommer flest fra India, Serbia og USA. I denne
gruppen er det en tydelig overvekt menn (68 prosent).
25 000 familietilknyttede fra land utenfor EØS-området har kommet til arbeidsinnvandrere fra
samme området. Av disse var 57 prosent fortsatt bosatt i landet. Dette gir et forholdstall på 0,58
familiemedlemmer per bosatt ikke-EØS arbeidsinnvandrer. Familietilknyttede er en kvinnedominert
gruppe (68 prosent). Familietilknyttede har bakgrunn fra 146 ulike land. Av enkeltland kommer flest
fra India, Serbia og Filippinene.
Om lag 3 av 4 arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS har utdanning på universitets- og
høgskolenivå, mens nær 14 prosent har videregående skolenivå og 12 prosent har grunnskole som
høyeste oppnådde utdanningsnivå. Dette er markant høyere utdanningsnivå enn blant
arbeidsinnvandrere fra EØS, innvandrere totalt og i befolkningen som helhet.
Arbeidsinnvandrerne fra land utenfor EØS har en andel sysselsatte på 78,4 prosent, som er helt på
nivå med befolkningen eksklusive innvandrere. Over 62 prosent av de sysselsatte har akademiske
yrker eller høyskoleyrker mot 44 prosent blant sysselsatte eksklusive innvandrere. Yrkesgrupper
som «Realister, sivilingeniører mv.», «IKT-rådgivere», «Ingeniører mv.» og «Undervisningsyrker» er
de mest utbredte.
Iran er gruppen med størst andel i akademiske yrker eller høyskoleyrker med 92,5 prosent. Dernest
finner vi USA som har 74 prosent sysselsatt i disse yrkene. Gruppene med lavest andel er Serbia og
Ukraina med henholdsvis 42 og 46,8 prosent.
Nærmere 40 prosent av arbeidsinnvandrerne utenfor EØS var sysselsatt i næringene «IKTnæringer», «Undervisning» (i hovedsak på høyere utdanningsnivå) og «Eiendomsdrift og teknisk
tjenesteyting».
Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS hadde i 4. kvartal 2020 høyest gjennomsnittlig månedslønn
på 55 800 kr. De tjente med det over 30 prosent mer enn øvrige arbeidsinnvandrere, og 10 prosent
mer enn befolkningen eksklusive innvandrere. Det høye lønnsnivået henger sammen med det høye
utdanningsnivået som gjør at mange befinner seg i godt lønnede yrker der høyere utdanning i
mange tilfeller er en forutsetning. Blant arbeidsinnvandrerne fra land utenfor EØS varierer lønnen
etter statsborgerskap. Av de større gruppene har de fra USA den høyeste månedslønnen med over
64 000 kr.
Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS har til dels store husholdningsinntekter sammenlignet
med mange andre ikke-nordiske arbeidsinnvandrere og befolkningen generelt. En stor andel av
husholdningsinntekten kommer fra yrkesinntekt og det er relativt lite bruk av ulike
velferdsordninger. Flere land utenfor EØS har en overrepresentasjon av arbeidsinnvandrere øverst i
den generelle inntektsfordelingen, men det er store variasjoner i andelen med vedvarende
lavinntekt. Blant de sist bosatte finner vi høye lavinntektsandeler i alle grupper
Offentlige utgifter til utdanning. En sammenligning av tre statistikker
Get PDFDette notatet gjennomgår likheter og forskjeller i målingen av offentlige utgifter til utdanning i tre
statistikker som alle belyser utdanningssektoren:
• Utdanningsregnskapet
• Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter
• OECDs utdanningsstatistikk, herunder publikasjonen Education at a Glance
Gjennomgangen viser at det ved første øyekast kan se ut som de tre statistikkene ikke henger særlig
godt sammen. Når man går inn i detaljene, ser man at det meste kan forklares ved forskjeller i
definisjonene som ligger til grunn for statistikkene. Ulikhetene er med andre ord en konsekvens av
bevisste valg – ikke et resultat av at det er brukt forskjellige datakilder.
Utgifter til barnehager og utbetaling av studielån inkluderes i OECDs database over
utdanningsutgifter. Ved å holde disse to postene utenom ser man at det er langt bedre samsvar
mellom denne statistikken og de to andre statistikkene. Det er likevel en rekke utgiftsposter og
fenomener som behandles ulikt i de tre statistikkene. Disse bidrar med avvik som er beløpsmessig
mindre enn barnehageutgifter og studielån. De oppveier dessuten delvis hverandre, men bidrar
likevel til at utgiftene er noe høyere i OECDs statistikk enn i de to andre statistikkene.
Gjennomgangen viser at avvikene oppstår fordi det er tatt forskjellige valg med hensyn på
behandling av blant annet investeringsutgifter, utgifter til forskning og utvikling, studenters bo- og
levekostnader, samt arbeidsgiveres utgifter til opplæring og trening av ansatte
Sesongjustering av utenrikshandel med varer. Dokumentasjon av ny metode
Get PDFNotatet inneholder fem kapitler. Kapittel 1 inneholder bakgrunnsinformasjon om statistikken
utenrikshandel med varer. Kapittel 2 beskriver generell sesongjusteringsmetodikk, JDemetra+ og
den nye IT-tekniske løsningen for sesongjusteringsrutinen. Kapittel 3 inneholder informasjon om
gammel metode for sesongjusteringen og IT-teknisk løsning. Kapittel 4 beskriver metodiske valg i de
nye sesongjusterte tallene. Til slutt presenterer vi i kapittel 5 analyser og resultater for
hovedaggregater og viktige varer.
SSB er i ferd med å gå over til en ny skybasert dataplattform. Derfor er sesongjusteringen utført
med bruk av «Open source»-programvare, som R, Jupyterlab og JDemetra+. Programvaren
JDemetra+ beskrives i kapittel 2.2. Det nye produksjonssystemet beskrives i kapittel 2.6.
Et av de viktigste metodiske målene for det nye sesongjusteringsopplegget av utenrikshandel med
varer var å i størst mulig grad følge beste praksis i «ESS Guidelines on Seasonal Adjustment» (2015).
Kapittel 4 beskriver de viktigste punktene for beste praksis og hvordan de er oppfylt i statistikken. Å
ta i bruk JDemetra+ i sesongjusteringen gjør det mye enklere å følge beste praksis, og er også
bakgrunnen for at Eurostat i 2015 anbefalte denne programvaren for medlemslandene og den
Europeiske Sentralbanken (ECB).
I kapittel 4.1 beskriver kriterier for hva som kjennetegner god kvalitet i sesongjusterte tall, og i
kapittel 4.2 ser vi på valg av additiv og multiplikativ modell i sesongjusteringen.
Vi har tatt i bruk en ny kalenderjusteringsmetode. Kalendervariablene er definert etter JDemetra+
sin definisjon med norsk kalender. Begrunnelsene for disse valgene er blant annet funn i dataenes
innsamlingsgrunnlag. Det er også en anbefaling i ESS guidelines å bruke nasjonal kalender i
sesongjusteringen. Denne endringen gir store forbedringer i estimeringer og samtidig mer stabile
sesongjusterte serier, dette er beskrevet i kapittel 4.3.
Det er lagt inn en ny rutine for behandling av ekstremverdier, som vi beskriver i kapittel 4.4. Vi tar i
bruk en metode der vi kombinerer bruk av predefinerte ekstremverdier og automatisk «outlier
detection»1
for det siste året. Denne endringen er laget for å håndtere tallene for unormale perioder
under koronakrisen godt, og tar hensyn til at sesongjusterte serier i størst mulig grad skal være
stabile over tid.
Vi har også forkortet lengden av serier som skal sesongjusteres. Tidligere gikk sesongjusteringen
helt tilbake til 1989. I det nye opplegget skal vi i tråd med anbefalingene fra ESS guidelines korte ned
lengden på seriene som justeres til fra og med 2005 for inneværende år. Dette er omtalt i kapittel
4.6.
I datainnsamlingen for statistikken utenrikshandel med varer brukes den norske tollnomenklaturen,
basert på det internasjonale Harmonized system (HS), og data publiseres på dette detaljeringsnivået. For publiseringsformål er imidlertid FNs standard for vareklassifisering (SITC), som disse
tolldataene kobles mot, svært viktig grunnet bedre brukervennlighet. I SITC foreligger en hierarkisk
relasjon mellom hovedaggregatene på ensifret nivå helt ned til femsifret varekode. Det har vært en
viktig del av arbeidet med sesongjusteringen å vurdere på hvilket nivå seriene skulle sesongjusteres
utover naturlige valg som totaleksport, totalimport og handelsbalansen.
Vi har tatt hensyn både til kvaliteten i sesongjusteringen og arbeidsbelastningen ved antall serier
som må vedlikeholdes ved publisering. Vi bestemte oss for å justere tidsseriene etter ensifret SITC
og i tillegg å sesongjustere de viktige eksportvarene fisk, metaller utenom jern og stål, strøm, råolje
og naturgass i gassform. Totaleksport og totalimport, samt handelsbalansen med varer er justert på
indirekte måte. Totalt publiseres det 38 serier, der 23 er direkte og 15 serier er indirekte sesongjustert. Med direkte metode menes at tidsseriene for en total og tilhørende underaggregater alle er
sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for totalen dersom tidsserier for de
tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til
totalnivå. Dette er beskrevet i kapittel 4.7.
I tråd med ESS guidelines er det også implementert en revisjonsrutine av typen «partial-concurrent»,
som omtales i kapittel 4.8. Rutinen går ut på å låse valgte ARIMA-modell og regresjonsvariabler i
løpet av et publiseringsår. Ved nytt år skal alle valgene bli fristilt, og seriene blir testet på nytt.
Dersom det viser seg at andre valg gir bedre kvalitet på sesongjusteringen, endres spesifikasjoner.
Seriene i statistikkbanken vil oppdateres fire år tilbake i tid ved hver publisering. I det gamle
opplegget reviderte vi hele serien
Innvandrere og kommunestyrevalget 2019 : Stemmeberettigede, valgatferd og representasjon
Get PDFI denne rapporten gir vi en samlet oversikt over personer med innvandrerbakgrunn sin
valgdeltakelse, partivalg og representasjon ved kommunestyrevalget i 2019.
Med personer med innvandrerbakgrunn mener vi norske statsborgere som har innvandret, norske
statsborgere født av innvandrere og utenlandske statsborgere med stemmerett i kommunestyre- og
fylkestingsvalget 2019.
SSB har siden 1983 gjennomført manntallsundersøkelser for å måle valgdeltakelsen blant
innvandrere. Ved de første valgene omfattet dette bare utenlandske statsborgere, fra 1995 omfatter
det også norske statsborgere med innvandrerbakgrunn. Ved valget i 2019 har SSB for første gang et
heldekkende register over valgdeltakelsen til alle stemmeberettigede. Tidligere baserte SSB
analysene på utvalgsundersøkelser. Fra 2003 har SSB samlet inn informasjon om innvandreres
representasjon på kommunevalglistene og hvor mange som har blitt valgt inn i kommunestyrene.
Fra 1987 har det blitt gjennomført spørreundersøkelser blant utvalg av innvandrere om
stemmegivning
Tidligere deltakere i introduksjonsordningen 2005-2019
Get PDFIntroduksjonsprogram og -stønad til nyankomne innvandrere har vært en obligatorisk ordning for
kommunene fra og med 1. september 2004.
I Statistisk sentralbyrås rapporter om introduksjonsordningen følger vi deltakerne som har avsluttet
introduksjonsprogrammet, og ser hvilken tilknytning de har til arbeidsmarkedet, og belyser
utdannings- og inntektssituasjon i årene etter at de gikk ut av programmet. Dette er den ellevte
rapporten Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer om dette emnet.
Hvordan går det med tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet i årene etter endt program?
Tidligere rapporter har stort sett fulgt tidligere deltakere de 5 første årene etter avsluttet program. I
denne rapporten studeres alle årskull fra 2005 til og med 2019, og vi følger deres vei gjennom
arbeidsmarkedet og utdanningssystemet samt ser på inntektssituasjonen i årene fram til og med
2020, altså i inntil 15 år etter programslutt. Nytt i denne rapporten er også at vi ser på hvor varig
tilknytning til arbeidsmarkedet de tidligere deltakerne oppnår i årene etter endt
introduksjonsprogram
Kvinners liv og helse siste 20 år
Get PDFRegjeringen har oppnevnt et utvalg som skal lage ny utredning om kvinners helse og helse i et
kjønnsperspektiv. Utvalget ble oppnevnt 5. mars 2021 og ledes av Christine Meyer. Målet er å få en
oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge og kjønnsforskjeller i helse. Utvalget skal se på
utfordringer for kvinner når det gjelder risiko og forekomst av sykdom og bruk av helse- og
omsorgstjenester. Mandatet er å undersøke hvordan kjønnsforskjeller og kjønnsperspektivet blir
håndtert i arbeidet med folkehelse, i helse- og omsorgstjenestene og i forskning og utdanning.
Utredningen skal inngå i grunnlaget for en kommende kvinnehelsestrategi.
Denne rapporten er svar på dette oppdraget og faller inn under delen som omhandler ‘helse i
livsfaser’. Rapporten beskriver kvinnehelse, helsetjenestebruk og demografisk utvikling de siste 20
årene i ulike aldersgrupper og livsfaser, og forsøker å se kvinners helse i lys av samfunnsutviklingen
ellers
Personer i utenforskap 2015–2020. Hvor lenge er de utenfor og hvordan påvirker det inntekten?
Get PDFFormålet med denne rapporten er å undersøke ulik lengde av utenforskap og hva som kjennetegner
personer som er i kort sammenlignet med langt utenforskap når det kommer til variabler som type
tilknytning til arbeidslivet, alder, kjønn, innvandringskategori, utdanningsnivå og inntekt.
Noen som blir klassifisert som utenfor ved bruk av årlig informasjon om tilknytning til arbeid,
utdanning og velferdsordninger med måletidspunkt i november kan ha vært i aktivitet andre deler
av året. Dette undersøkes nærmere ved å koble på månedlig informasjon om arbeid fra a-ordningen
i tillegg til årlig inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger