Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
The Resource Rent in Norwegian Aquaculture from 1984 to 2020 – Is the Rent Ripe for Taxation?
Get PDFThis study uses the National Accounts and the definitions of the UN System of Environmental-Economic Accounting to calculate the resource rents in Norwegian aquaculture in the period 1984-2020. If we know the remuneration of all input factors such as capital, labour, and inter-mediates except the remuneration of the ecosystem services used in aquaculture, the resource rent will appear as the difference between the value of output and the remuneration of all other input factors. This resource rent is a combination of a Ricardian rent and regulation rent. To as-sess the size of the rent, we perform various sensitivity analysis as introducing higher rates of return, applying alternative wage costs and by treating the stock of growing fish as real capital. A robust conclusion is that there has been a significant resource rent in aquaculture since 2000 and that it has risen markedly since 2012. In the period 2016-2020 it has averaged 18-20 billion NOK per year. Hence, both from an allocative justice and economic efficiency perspective, the Norwegian aquaculture industry seems ripe for resource rent taxation.publishedVersio
Strømproduksjon fra solcelleanlegg i norske husholdninger. Analyser av plusskunder basert på Elhub
Get PDFDenne rapporten beskriver egenskapene til, og beregner elektrisitetsproduksjonen fra, norske
husholdninger som er registrert som plusskunder, dvs. kunder som kan produsere strøm og som
kan levere overskuddsstrøm tilbake til strømnettet. Disse analysene baseres på data for perioden
mai 2019 til april 2021 fra Elhub, som er et system hvor data fra alle strømmålere i Norge samles.
Vårt fokus er plusskunder med solcelleanlegg, siden det i husholdningssektoren nesten utelukkende
er slike anlegg det produseres strøm fra. Vind og annet utgjør under 1 prosent av antall plusskunder
i husholdningssektoren.
I løpet av den studerte perioden har antall plusskunder økt med i overkant av 150 prosent, fra
nesten 2 500 i begynnelsen til over 6 100 i slutten av perioden. Disse husholdningene har en
gjennomsnittlig installert effekt i solcelleanlegget på om lag 9 kW og et gjennomsnittlig månedlig
salg av strøm til nettet mellom tilnærmet null og 500 kWh.
I rapporten ser vi også på den geografiske plasseringen av husholdningsplusskundene i Norge. Vi
finner flest plusskunder i Viken fylke. Ser man imidlertid antall plusskunder relativt til antall
husholdninger i de ulike fylkene, er det vanligst å være plusskunde i Agder, etterfulgt av Viken,
Rogaland, Vestfold og Telemark og Innlandet
Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2020
Get PDF51,7 prosent av flyktninger i alderen 15-66 år var sysselsatte i 4. kvartal 2020. I hele befolkningen i samme aldersgruppe lå sysselsettingen på 71,9 prosent. Dermed er avstanden i sysselsettingsnivå mellom flyktninger og befolkningen totalt i 2020 omtrent som de siste tre årene. Blant flyktninger gikk andel sysselsatte ned med 1,1 prosentpoeng fra 2019, mens det i hele befolkningen var en nedgang på 1,0 prosentpoeng
Foreldrebetaling i barnehager, januar 2022
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører en årlig undersøkelse av foreldrebetalingen for
fulltidsopphold i private og kommunale barnehager. Undersøkelsen er nå basert på en totaltelling
av barnehagene i landet, samt detaljert rapportering fra alle landets kommuner.
1. mai 2015 ble det innført en ny nasjonal ordning for foreldrebetalingen i barnehager. Denne
ordningen skal sikre at ingen husholdninger bruker mer enn 6 prosent av deres samlede inntekt på
en barnehageplass, opp til en gitt maksimalsats. Fra januar 2022 er denne maksimalsatsen satt til 3
315 kroner. Ordningen gjelder for både private og kommunale barnehager.
Per januar 2022 var gjennomsnittlig månedlig betaling, inkludert friplasser, 2 770 kroner for en
barnehageplass. I tillegg krevde barnehagene inn i gjennomsnitt 336 kroner per barn for å dekke
kostpenger og andre utgifter. I gjennomsnitt krever private barnehager inn mer kostpenger og
andre tilleggsutgifter enn kommunale barnehager.
Et års fulltidsopphold i norske barnehager inkludert kostpenger og andre tilleggsutgifter kostet på
landsbasis i gjennomsnitt 34 165 kroner i januar 2022. Dette er 3,8 prosent høyere enn på samme
tidspunkt i 2021
EU’s suggested carbon border adjustment mechanism : Impact on Norwegian industries
Get PDFEU har nylig foreslått karbontariffer (CBAM – Carbon Border Adjustment Mechanism) som en del av
«fit for 55» politikken. Norges klimapolitikk er knyttet til EUs. Denne rapporten tar for seg de direkte
og indirekte effektene av å innføre slike karbontariffer på norske industrisektorer og norsk økonomi.
Formålet med karbontariffer er å motvirke mulig karbonlekkasje fra sektorer som er med i EU sitt
kvotehandelssystem (EU ETS), som også Norge er en del av. Ved en karbontariff vil importører av
varer til EU og Norge måtte kjøpe karbonsertifikater for alle klimagassutslippene til en pris som
tilsvarer kvoteprisen i EU ETS. Hvis en produsent utenfor EU og Norge kan vise at den allerede har
betalt en pris for karbonutslippene fra produksjonen av de importerte varene i et land utenfor EU,
skal den tilsvarende kostnaden trekkes fra. I prinsippet bør en karbontariff dekke all import av
produkter og varer som omfattes av EU ETS, inkludert når de brukes som innsatsvarer i
sluttproduktet. EU foreslår at en karbontariff i utgangspunktet kun legges på direkte utslipp av CO2
fra bruk av fossile brensler i produksjonen
Pilotundersøkelse om oppdeling av KOSTRAfunksjon 254
Get PDFDette notatet beskriver en pilotundersøkelse SSB gjennomførte på vegne av Arbeidsutvalget for
oppdeling av KOSTRA-funksjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende. Arbeidsutvalgets
mandat er å komme med forslag til en ny oppdeling av KOSTRA-funksjon 254 (heretter omtalt som
funksjon 254). Pilotundersøkelsen testet ut begrepsbruk og i hvilken grad kommuner allerede
fordeler sine hjemmetjenesteutgifter i utgifter til ulike virksomhetstyper og målgrupper.
Pilotundersøkelsen vil være grunnlag for et foreløpig forslag til oppdeling av funksjon 254.
Et utvalg på 50 kommuner ble invitert til å delta i undersøkelsen, med en fordeling av kommuner fra
ulike kommunesamarbeid og tilfeldig utvalgte kommuner. Kommunene mottok et spørreskjema
med tabeller der de kunne fordele sine utgifter i funksjon 254 på virksomhetstyper og målgrupper.
Det var 31 av de 50 utvalgte kommunene som returnerte spørreskjemaet.
Resultatene fra undersøkelsen viser at virksomhetstyper var den inndelingen som flest kommuner
kunne fordele sine utgifter til funksjon 254 på. Alle 23 kommuner som hadde en form for inndeling
av funksjonen, kunne fordele utgifter på ulike virksomhetstyper. Ambulerende hjemmetjeneste var
virksomhetstypen flest kommuner kunne skille ut, men det var også mange kommuner som kunne
fordele utgifter til boligbaser. Det var noe færre kommuner som skilte ut tall for BPA og
omsorgsstønad, delvis grunnet konfidensialitetsårsaker.
Videre viser resultatene fra undersøkelsen at i alt 20 kommuner til en viss grad kunne fordele
utgifter til ulike målgrupper, enten som del av alle utgifter til hjemmetjenesten eller som del av kun
utgifter til boligbaser. Personer med utviklingshemning var målgruppen som kommunene i størst
grad klarte å skille ut utgifter til. Dette var også målgruppen som utgjorde størstedelen av
kommunenes samlede rapporterte hjemmetjenesteutgifter, men også målgruppen for eldre
personer utgjorde en stor andel.
Det viktigste resultatet fra undersøkelsen var imidlertid at de foreslåtte inndelingene i
spørreskjemaet så ut til å fungere. Alle de tre inndelingene, i virksomhetstype, målgrupper og
målgrupper i boligbaser, var relevante for de fleste av kommunene som svarte på
spørreundersøkelsen. Dette indikerer at det kan arbeides videre med en oppdeling av funksjon 254,
for eksempel gjennom å teste ut inndelingene i KOSTRA-skjemarapportering i 2023 for alle landets
kommuner
Forprosjekt om boligformuesmodellen
Get PDFDette notatet beskriver mulige endringer i verdsettelsesmodellen for å frigjøre seg fra
kommunestrukturen, og hvor mye treffsikkerheten kan forbedres ved disse endringene. Vi
fokuserer på tre fylker med forskjellige karakteristikker: Oslo, Hedmark og Møre og Romsdal.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har tidligere utviklet en modell for å beregne markedsverdier for boliger
som ble tatt bruk i 2009, og siden har blitt brukt til å beregne formuesgrunnlaget for boliger. Flere
kommuner bruker også dette formuesgrunnlaget ved utskrivning av eiendomsskatt.
Boligverdi beregnes separat for forskjellige regioner og bygningstyper (beregningsområde). De
enkelte beregningsområdene er inndelt i soner basert på prisnivå. Hvert beregningsområde deles
opp i prissoner, der hovedregelen er at soner består av hele kommuner. Kommunereformen i 2020
førte til at modellen treffer dårligere enn før, fordi kommuner i forskjellige soner ble slått sammen.
Vi utarbeider en modell basert på grunnkretser, og en maskinlæringsalgoritme for å gruppere
grunnkretsene til grupper med tilstrekkelig antall observasjoner. De 14 000 grunnkretsene i Norge
deles opp i ca. 1 200 grupperinger, separat for bygningstype. For hver kombinasjon av geografisk
område og bygningstype kjøres så en separat hedonisk regresjon for å predikere boligverdi.
Den grunnleggende avveiningen ved aggregering av grunnkretser er at man ønsker å skape små
områder som er så homogene som mulig, samtidig som man er avhengig av et visst antall
omsetninger i den hedoniske regresjonen. Det resulterer i mange, geografisk små grupper i sentrale
strøk, og geografisk større grupper i mindre sentrale strøk. Slik utnyttes den store mengden
informasjon i byer til å bedre predikere lokale prisnivåer.
Resultater fra grunnkretsmodellen vises, og sammenlignes med resultater fra den eksisterende
modellen for både 2019 og 2020. Grunnkretsmodellen gir tydelige forbedringer i prediksjonskraften
for beregnet boligverdi. Dette gjelder for alle tre fylker, og for fire forskjellige mål på
prediksjonskraft. I tillegg predikerer grunnkretsmodellen boligverdien for dyre boliger i Oslo mye
bedre. Dette har vært en kjent svakhet ved den eksisterende modellen. Resultatene for den nye
modellen er svært like for 2019 og 2020, noe som tyder på at sammenslåing av kommuner har liten
effekt på modellen, og at den er relativt stabil over tid.
Vi diskuterer også kort andre metoder som kan brukes for å bedre utnytte informasjonen som er
tilgjengelig i dagens data.
Notatet avsluttes med en diskusjon av resultatene, samt gjenstående utfordringer ved bruken av
grunnkretsmodellen for beregning av boligverdi for hele boligmassen
Norway's 2022 national population projections: Results, methods and assumptions
Get PDFThis report presents results from the 2022 national population projections, along with a detailed
account of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the
Norwegian national population projections, using the BEFINN model. The national population
projections are published biennially.publishedVersio
Can the child penalty be reduced? - Evaluating multiple policy interventions
Get PDFThis paper was previously circulated as “What Causes the Child Penalty and How Can it be
Reduced? Evidence from Same-Sex Couples and Policy Reforms”. The first part of the previously
circulated draft is now “What Causes the Child Penalty? Evidence from Same Sex and Adopting couples”.Children cause large earnings drops for mothers but not fathers, a stylized fact known as the “child penalty” that explains a substantial portion of remaining gender income gaps. Can policy reduce the child penalty? We first document how changes in the child penalty over a long time horizon in Norway correlate with major family policy reforms. Next, we evaluate two possible interventions: paternity leave and high-quality childcare. We find no impact of paternity leave on child penalties or a measure of father’s preferences for childcare. In contrast, a year of publicly provided childcare reduces child penalties by 23% during the years of use. These results suggest governments can act to reduce child penalties, but providing alternatives to the mother’s time, such as quality childcare, is more effective than paternity leave