Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Sosial bærekraft i systemet for alderspensjon
Get PDFFordelingseffekter av pensjonsreformen i 2011 er analysert ved hjelp av Statistisk sentralbyrås modell MOSART. Resultatene viser at den opprinnelige sterke omfordelingen gjennom folketrygdens alderspensjon er videreført. Denne artikkelen utvides til å omfatte også fordelingseffektene av AFP i privat sektor samt AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor. Disse ordningene bidrar delvis til å motvirke omfordelingen via folketrygden. Innarbeiding av effektene fra reformen viser at den sosiale bærekraften er videreført.Sosial bærekraft i systemet for alderspensjonpublishedVersio
Heterogeneous Workers, Trade, and Migration
Get PDFWe analyze the welfare effects of trade and migration, focusing on two-sided horizontal heterogeneity among workers and firms. Horizontal (skill-type) heterogeneity among workers generates monopsonistic labor markets as well as within-firm wage inequality and an endogenous quality of worker–firm matches. In a model combining horizontal worker heterogeneity with monopolistic competition on goods markets, trade liberalization causes firm exit which raises wage markdowns and worsens the average quality of worker–firm matches. It also increases the degree of income inequality. Yet, aggregate welfare is higher under free trade than under autarky. Integration of labor markets leads to two-way migration between symmetric countries. Liberalizing migration has an ambiguous effect on the quality of worker–firm matches and income inequality, but it leads to lower wage markdowns and lower goods prices and thus to higher welfare in both countries. Our model advocates opening up labor markets simultaneously with trade liberalization.publishedVersio
Spatial trade-offs in national landbased wind power production in times of biodiversity and climate crises
Get PDFEnergy generated from land-based wind power is expected to play a crucial role in the decarbonisation of the economy. With the looming biodiversity and nature crises, spatial allocation of wind power cannot, however, any longer be considered solely a trade-off against local disamenity costs. Emphasis should also be put on wider environmental impacts, especially if these challenge the sustainability of the whole renewable energy transition. We suggest a modelling system for spatial allocation of wind power plants (WPPs) by combining an energy system model with a comprehensive GIS analysis of WPP sites and surrounding viewscapes. The modelling approach integrates monetary cost estimates of local disamenity and loss of carbon sequestration, and impacts on wilderness and biodiversity implemented as sustainability constraints on the model. Simulating scenarios for the Norwegian energy system towards 2050, we find that the southern part of Norway is the most favourable region for wind power siting when only the energy system surplus is considered. However, when gradually adding local disamenity costs (and to a lesser extent carbon costs) and the sustainability constraints, the more beneficial siting in the northern part of Norway become. We find that the sustainability constraints have the largest impact on the spatial distribution of WPPs, but the monetised costs of satisfying them are shown to be modest. Overall, results show that there is a trade-off between local disamenities and loss of biodiversity and wilderness. Siting wind power plants outside the visual proximity of households yield negative consequences for biodiversity and wilderness
Privatister i videregående opplæring
Get PDFPrivatistordningen i videregående opplæring har de senere årene vokst til å utgjøre en viktig del av
utdanningssystemet. Dette er et tilbud for å oppnå kvalifikasjon i et fag man ikke tidligere har
oppnådd sluttvurdering i (førstegangsprivatist), eller for å forbedre karakter i et fag man tidligere har
oppnådd sluttvurdering i (forbedringsprivatist). Noen tar eksamen både som førstegangs- og
forbedringsprivatist innenfor det samme skoleåret (kombinasjonsprivatister). Privatistordningen blir
pekt på som en kostbar ordning både for privatistene og fylkeskommunene som arrangerer
eksamen. Opptaksutvalget peker på at økt konkurranse om studieplasser kan føre til at mange
bruker lang tid på å ta opp fag som privatist for å forbedre vitnemålet sitt
Verdsetting av unoterte selskaper
Get PDFGod statistikk over formue er sentralt for offisiell statistikk, forskning og som skattebase for formuesskatten. Norge er et av få land i OECD som fortsatt har en formuesskatt, og prinsippet for
fastsettelsen av skattebasen for denne skatten er at formuesobjekter verdsettes til markedsverdi.
For enkelte formuesobjekter er denne markedsverdien vanskelig å fastsette, slik at det for eksempel
for bolig benyttes sjablongmessige beregnede markedsverdier i tillegg til en stor verdsettingsrabatt
på primærbolig.
Dette gjelder også for unoterte aksjer, som omsettes så sjelden mellom urelaterte parter at det er
vanskelig å si hva markedsverdien er. Derfor opererer man for unoterte aksjer med et grunnprinsipp om at disse verdsettes til aksjens andel av den bokførte verdien av selskapets egenkapital,
med unntak for enkelte formuesobjekter eiet av selskap. En større litteratur tyder imidlertid på at
markedsverdien av unoterte aksjer kan være flere så stor som den bokførte verdien. Dersom dette
er tilfellet, har det store konsekvenser for forskning, offisiell statistikk, økoomisk effektivitet og skatt.
Eksempelvis kan statistikken over formuesusulikhet være for lav fordi unoterte aksjer er konsentrert
på toppen av formuesfordelingen og skatteprovenyet kan bli redusert i forhold til en situasjon med
mer korrekt verdsetting. Undervurdering av formuesverdien for unoterte aksjer kan også gi incentiver til å vri investeringer over til unoterte aksjer fra andre formuesobjekter og mot å børsnotere
selskaper og medfølgende tap av økonomisk effektivitet. Innføringen av verdsettingsrabatter for
unoterte aksjer fra og med 2017 kan forsterke disse problemene.
I denne rapporten anslår vi verdien av unoterte selskap ved å beregne forholdet mellom pris og bokført verdi i selskap notert på Oslo Børs eller NOTC/Merkur-listen i perioden 2004-2019. Under en
streng antagelse om at forholdet mellom pris og bokført verdi for noterte selskap også er representativt for unoterte, ekstrapolerer vi fra dette forholdet til alle unoterte selskap. Resultatene tyder på
at unoterte selskap samlet sett er undervurdert med en faktor på omtrent 1,9 gjennom hele perioden sammenlignet med ligningsverdi, og at graden av undervurdering er større mot slutten av perioden. Tar vi høyde for verdsettingsrabatter (25% i 2022) skattlegges aksjonærene for anslagsvis 35%
av den reelle verdien av aksjen. Dette har implikasjoner for formuesulikheten blant husholdningene,
som øker fra 68 til 75 poeng som målt ved Gini-indeksen i 202
Kostnadsanslag og prognoser for valutakurser. Impact case forskning
Get PDFImpact cases blir brukt av mange forskningsinstitusjoner for å synliggjøre hvordan og på hvilken
måte forskning får innvirkning på politikk, næringsliv, samfunnsliv, helse og miljø. SSB har som
målsetting å levere forskning og analyser som skal være til nytte for forvaltningen, Stortinget,
partene i arbeidslivet og allmennheten. For å synliggjøre hvordan og i hvilken grad SSB leverer på
dette området, har vi tatt i bruk impact cases basert på aktiviteten i forskningsavdelingen.
Dette notatet beskriver hvordan SSBs arbeid med valutakursprognoser og formidling om
anvendelsen av slike prognoser har bidratt til en bedre forståelse og styring av valutarisiko knyttet til
store investeringer i utenlandsk valuta. Problemstillingen er spesielt relevant for Forsvaret og ble
aktuell på grunn av Norges kjøp av F-35 kampfly fra USA som medførte en betydelig
valutakursrisiko
Barn og foreldres samvær og bosted 2020. Dokumentasjonsrapport
Get PDFUndersøkelsen om Samvær og bidrag 2020 er finansiert av Barne- og familiedepartementet (BFD).
Tilsvarende undersøkelser er gjennomført tidligere, og denne undersøkelsen er en forlengelse av
disse.
Utvalget består av foreldre som ikke bor sammen. Begge foreldre til 2 349 barn trukket ut til
undersøkelsen. Utgangspunktet for spørsmålene er det yngste felles barnet, men det stilles også
spørsmål om andre felles barn. Undersøkelsen representerer følgelig seks forskjellige
undergrupper: alle foreldre som ikke bor sammen, bostedsforeldre, samværsforeldre, bidragspar,
alle yngste barn og alle felles barn.
Totalt svarte 63 prosent av bruttoutvalget på undersøkelsen. Den viktigste årsaken til frafall er at vi
ikke klarte å komme i kontakt med alle personene i utvalget. Spesielt gjelder dette foreldre under 30
år og foreldre med yngste barn under 5 år.
I notatet undersøkes det om frafallet har introdusert skjevheter. Det er utarbeidet vekter for
undergruppene
Leiemarkedsundersøkelsen 2021. Dokumentasjonsnotat
Get PDFStatistisk sentralbyrå gjennomfører hvert år Leiemarkedsundersøkelsen for å kunne utarbeide
statistikk over leiepriser for ulike typer boliger i ulike deler av landet.
Undersøkelsen heter Bolig og boforhold (BOB) når vi kontakter leieboere. Navnet Bolig og boforhold
benyttes for å forenkle kommunikasjonen om undersøkelsen da leieboere skal rapportere om sin
egen bolig og ikke om leiemarkedet generelt.
Populasjonen i BOB er alle utleieboliger bosatt av private husholdninger i Norge. Trekkrammen
lages fra registre vi har tilgjengelig i SSB. Utvalget i 2021 ble etablert ved at det ble trukket 37 000
adresser fra den etablerte trekkrammen av antatte utleieboliger. Utvalgsenhet er adresse til antatt
utleiebolig, og svarenhet er person som bor på adressen.
BOB gjennomføres som en ren webundersøkelse. Undersøkelsen ble i 2021 gjennomført over tre
uker, med oppstart 4.oktober.
Av de 37 000 adressene som var med i det opprinnelige utvalget, ble 2 011 adresser kodet som
avgang. Avgang vil si at vi underveis i undersøkelsen har identifisert at adressen ikke lenger er en
utleiebolig.
Av et bruttoutvalg på 34 989, fikk vi svar fra 10 724 personer som bodde i utleieboliger. Det gir en
svarandel på 30,6 prosent. Denne svarandelen tar ikke hensyn til at mange boliger i bruttoutvalget
sannsynligvis ikke er utleieboliger
Is the National Insurance pension system progressive in a lifetime perspective?
Get PDFHensikten med artikkelen er å undersøke om det reformerte pensjonssystemet i folketrygden omfordeler fra rik til fattig i et livsløpsperspektiv også når vi tar hensyn til forskjeller i forventet levealder og i tilbøyeligheten til å jobbe lenger mellom utdannings- og inntektsgrupper. Analysen er gjennomført ved hjelp av mikrosimuleringsmodellen MOSART for individer født i 1963. Resultatene viser at det reformerte pensjonssystemet i folketrygden er svakt omfordelende. En spesielt progressiv beskatning av pensjonsinntekt bidrar vesentlig til resultatet. Den gjenstående omfordelingen fra rik til fattig er konsentrert i ytterkantene av inntektsfordelingen, mens systemet i beste fall ser ut til å være nøytralt i et klasseperspektiv.Bidrar folketrygdens pensjonssystem til inntektsutjevning i et livsløpsperspektiv?Is the National Insurance pension system progressive in a lifetime perspective?publishedVersio
Sámi statistihkka 2022
Get PDFPublikasjonen gir en samlet og oppdatert framstilling av offisiell samisk statistikk som dekker
utvalgte tematiske områder.
Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord
for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert
statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om
etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge.
Publikasjonen bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå, og
dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner.
Publikasjonen inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning,
utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi,
arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst