Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Do funds for more teachers improve student outcomes?
Get PDFWe investigate the effects of a large-scale Norwegian reform that provided extra teachers to 166 lower secondary schools with relatively high student-teacher ratios and low average grades. We exploit these two margins using a regression discontinuity setup and find that the reform reduced the student-teacher ratio by around 10% (from a base level of 22 students per teacher), with no crowding out of other school resources or parental support. However, the reform did not improve test scores and longer-term academic outcomes, and we can reject even small positive effects. We do find that the reform improved the school environment from the students’ perspective, but with the largest impact on aspects most weakly associated with better academic outcomes.Delfinansiert av Utdanningsdirektorate
Planteverntiltak i veksthus i 2020
Get PDFStatistisk sentralbyrå gjennomførte i 2021 en undersøkelse om bruken av planteverntiltak i veksthus
i 2020. Undersøkelsen gjaldt produksjonene blomstrende potteplanter, snittblomster,
utplantingsplanter og sommerblomster, dekorasjonsplanter, salat, urter, tomat og agurk. Tidligere
er det gjennomført undersøkelser om bruk av planteverntiltak i veksthus i 2008, 2012 og 2015. Den
første undersøkelsen hadde preg av metodeutprøving, og resultatene kan ikke fullt ut
sammenliknes med resultatene for de senere undersøkelsene.
Resultatene inngår i informasjonsgrunnlaget for å vurdere og begrense helse- og miljørisiko ved
bruk av plantevernmidler. Landbruksdirektoratet har gjennom tilskudd fra handlingsplan for
bærekraftig bruk av plantevernmidler finansiert undersøkelsen.
Denne rapporten inneholder beskrivelser av metode, usikkerhet og flere resultater i form av
diagrammer og tabeller.
Publikasjonen er utarbeidet av seniorrådgiver Per Amund Aarstad og seniorrådgiver Berit Bjørlo ved
Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnærings-statistikk. Norsk Landbruksrådgiving (NLR) gav
nyttige tips knyttet til utarbeidelse samt testing av spørreskjema og har bidratt med bilder av
nytteorganismer
The effect of nonresponse and measurement errors on turnout estimates. Experiences from using administrative linked data in the Norwegian General Election Survey 1969–2021
Get PDFEstimates on electoral turnout from election surveys often shows a considerably higher share of
voters compared to the official turnout. A well-known phenomenon from survey methodology is
‘social desirability bias’: people will try to represent themselves in a way that reflects well on them. But
this is not the only source of error that should be taken into consideration. Estimates are not equal
to the true values because of variability (due to random effects) and bias (systematic effects). A
survey will be exposed to both sampling errors and non-sampling errors. Sampling errors occur
because only a subset of the population is selected. Non-sampling errors, like nonresponse and
measurements errors, apply to all statistical processes. Nonresponse error is the difference
between the statistics computed from the collected data and those that would be computed if there
were no missing values. Measurement errors occur during data collection and cause the recorded
values of variables to be different from the true ones. We use data from the Norwegian General
Election Survey 1969–2021, with linked administrative records for the respondents on electoral
turnout, population demographic characteristics and questions from the surveys. Data from
administrative records enable us to study the direct effect of measurements errors and
nonresponse errors.
Our results show that when we produce estimates on electoral turnout from surveys, the surveys
will almost certainly show a higher percentage of voters when compared with official results. Both
nonresponse bias and measurement bias (over-reporting) contribute to this. The two error sources
pull in the same direction. Nonresponse bias is of much greater concern than measurement bias
(over-reporting). Our analysis shows an agreement rate (survey*register) between 92 and 99 per
cent from 1969 until 2021. On average, the agreement rate is 96 percent, which is high compared to
other survey variables. Still, over-reporting always occurs; voters are more liable to over-report than
under-report. We speculate that this has something to do with ‘social desirability bias’. Although the
overreporting is relatively low for the whole group of respondents, it is considerable higher for
subgroups like young respondents with low education. The same subgroup that has a lower
response rate and the largest nonresponse bias.
We also demonstrate that respondents who claim they have voted in the election but are not
confirmed by the administrative register seem to be spread across parties. Respondents who
answer that they have voted in the election in the survey, but will not reveal their party choice, are
by and large confirmed to be voters by the register
The impact of new varieties on aggregate productivity growth*
Get PDFAlthough there is an extensive body of literature on aggregate productivity growth, reallocation, and firm turnover, the contribution to overall productivity growth from new firms that produce new varieties is not well understood. In this paper, we propose a framework for aggregating productivity that identifies the contribution from new firms that produce new varieties. Our framework generalizes the frameworks currently used in the literature. To illustrate the decomposition, we analyse the case of firm turnover in Norway. We find that the net creation of new varieties due to firm turnover contributes about half a percentage point to annual aggregate labour productivity growth in the manufacturing sector.The impact of new varieties on aggregate productivity growth*publishedVersio
Assortative labor matching, city size, and the education level of workers
Get PDFWe investigate the heterogeneity of assortative labor matching with respect to geography, skills, and tasks. Our contribution is to separate plant quality by education level and occupation tasks using the AKM-model. We introduce a geology-related instrument to analyze the city effect and address limited mobility bias. Using rich administrative worker-plant dataset for Norway, we show that matching of the college educated have a strong city effect. The IV estimates indicate that a doubling of city size increases the correlation between worker and plant quality by 9 percentage points. A wage decomposition shows that matching accounts for 22% of the urban wage premium adjusted for sorting. In terms of occupations, better matching in cities is observed only for non-routine abstract tasks.publishedVersio
Internalizing negative environmental impacts from wind power production: Coasian bargaining, offsetting schemes and environmental taxes
Get PDFOn the one hand, wind power production is necessary for decarbonizing the electricity sector.
On the other hand, we risk replacing one environmental problem with other environmental
problems, that is, stopping climate change in exchange with increased loss of pristine land and
biodiversity. The present paper provides a novel contribution to the literature on how to
regulate the development of wind power plants (WPPs). Current regulation is largely based on a
concession system, where both environmental taxes and offset schemes are left unexplored.
We develop a theoretical model of WPP development with offsets and environmental taxes. We
show that if additional loss of pristine nature and biodiversity is acceptable at some monetary
price, establishing an offset market for WPP development and combining it with an
environmental tax will be socially desirable. In fact, this solution is preferable to both only
having an environmental tax or only having a compulsory offset market. However, if no more
loss of pristine land and biodiversity can be tolerated, compulsory and complete offsetting
should be the norm. We look at two restoration projects in Norway and evaluate to what extent
they could have been used as offsets for a recent WPP development in Norway. We conclude
that they can, but an offset scheme demands good measurement methods and regulations to
ensure equivalence in the values of ecosystem services lost and gaine
Enslige mindreårige flyktninger 1996-2020. Demografi, utdanning, arbeid, inntekt og barnevern
Get PDFEnslige mindreårige flyktninger er personer som kom til Norge da de var under 18 år, uten foreldre
eller andre med foreldreansvar, og som har søkt asyl som enslig mindreårig og fått opphold i Norge
på dette grunnlaget. Fra 1996 til og med 2020 har 10 118 personer fått opphold i Norge og blitt
bosatt i en kommune som enslige mindreårige flyktninger. Av disse var 9 445 fortsatt bosatt ved
inngangen til 2021.
Enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan er den klart største gruppen med en andel på 46
prosent. Deretter kommer de med bakgrunn fra Eritrea (15 prosent), Somalia (12 prosent) og Syria
(7 prosent) som de største gruppene. Gutter er i klart flertall med 84 prosent. Drøyt 3 500 personer
har familieinnvandret til de enslige mindreårige flyktningene vi følger i denne rapporten. Flest
familieinnvandrer til syriske mindreårige med 1,7 personer i gjennomsnitt.
Enslige mindreårige flyktninger er bosatt over hele landet i tilsammen 247 kommuner. En tredjedel
av dem er bosatt i de fem største byene, og aller flest i Oslo med om lag 1 700 personer. Nær
halvparten av flyktningene har flyttet fra sin opprinnelige bosettingskommune, og det er flest som
drar fra de minste kommunene. Av de som flytter er det om lag en av tre som drar til Oslo.
Fullført utdanning og deltakelse på arbeidsmarkedet er viktige faktorer for vellykket integrering.
Blant flyktninger i alderen 18–39 år som har kommet til landet som enslige mindreårige flyktninger,
var om lag 79 prosent i arbeid eller utdanning i november 2020. Dette er noe lavere enn tidligere år,
men arbeidsmarkedet i 2020 var preget av koronasituasjonen.
Andelen i arbeid eller utdanning er høyere for menn (80 prosent) enn for kvinner (73 prosent), og
det er betydelige forskjeller etter landbakgrunn. Enslige mindreårige flyktninger med bakgrunn fra
spesielt Syria har relativt kort gjennomsnittlig botid, lav andel sysselsatte, men stor andel i
utdanning eller på introduksjonsordningen. Motsatt ser vi at flyktninger fra land som Sri Lanka, Irak
og Afghanistan har lengre botid, høy andel sysselsatte, men klart færre under utdanning.
Inntektsnivået til de som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger er relativt lavt
sammenlignet med det generelle inntektsnivået i hele befolkningen i samme alder. Blant de som ble
bosatt som enslige mindreårige flyktninger, nå i alderen 18-29 år, utgjorde median inntekt etter
skatt per forbruksenhet 65 prosent av inntektsnivået til den jevnaldrende befolkningen i 2020.
Forskjellene i relativt inntektsnivå minsker med økende botid. Blant personer bosatt som enslige
mindreårige flyktninger, og nå i alderen 30-39 år, utgjør tilsvarende inntekt 73 prosent av
medianinntekten til jevnaldrende i hele befolkningen. Det relative inntektsnivået målt ved medianen
viser en klar økning i aldersgruppen 18-29 år sammenlignet med de to foregående monitorene, men
vi finner ikke en tilsvarende inntektsøkning i aldersgruppen 30-39 år. Her er sysselsettingen høyere,
og denne gruppen ble troligvis sterkere påvirket av nedstengningen i 2020 på grunn av
koronapandemien.
De som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger er sterkt overrepresentert i
lavinntektsgruppen, men det er til dels store forskjeller etter landbakgrunn. Mange gjør det klart
bedre inntektsmessig etter hvert, og lavinntektsandelen faller klart med økende botid. Men
inntektstallene viser også at en del har problemer med å forbedre sin økonomiske situasjon selv
etter mange års botid i Norge.
I løpet av 2020 mottok 39 prosent av dem som er bosatte som enslige mindreårige flyktninger i
aldersgruppen 0-22 år tiltak fra barnevernet. Til sammenlikning var tilsvarende andel 52 prosent i
2015. Blant de enslige mindreårige med tiltak, var 82 prosent over 18 år, og 63 prosent var fra
Afghanistan. Over tidsperioden vi har sett på, mottar en stadig mindre andel av de enslige
mindreårige flyktningene plasseringstiltak, mens en stadig større andel mottar økonomiske tiltak
Yrker og næringer blant nye mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Nye mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger (AAP) i 2020
Get PDFArbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd er to sentrale ytelser i det norske velferdssystemet,
som begge gir inntektssikring for personer som av helsemessige årsaker har reduserte muligheter
til å være i arbeid. Yrkesbakgrunnen til nye mottakere av disse ytelsene kan bidra til å belyse
sammenheng mellom yrkesaktivitet og tap av arbeids- og inntektsevne, og denne rapporten
beskriver hvilke yrker og næringer nye mottakere av AAP og uføretrygd har hatt før mottak av
ytelsene.
I alt 16,1 prosent av de nye uføretrygdede i 2020 har ikke hatt noe registrert yrke tilbake til 2009. De
største andelene finner vi naturlig nok i de yngste aldersgruppene som i mindre grad har hatt
muligheten til å etablere seg i arbeidslivet. Andelen uten registrert yrke er noe mindre blant
mottakere av AAP, 14,9 prosent. Både blant uføretrygdede og mottakere av AAP er det bakgrunn fra
salgs- og serviceyrker som er det klart mest dominerende yrkesfeltet, henholdsvis 28,0 og 29,8
prosent av de nye mottakerne i 2020. Her finner vi pleie- og omsorgsarbeid som det største
yrkesområdet, men det er også en stor andel av salgsyrker. Det nest største yrkesfeltet er
akademiske yrker med 12,5 og 12,9 prosent av de nye mottakerne av henholdsvis uføretrygd og
AAP.
Det er en tydelig kjønnsforskjell der nesten 4 av 10 nye kvinnelige mottakere av ytelsene kommer fra
salgs- og serviceyrker. Blant nye mannlige mottakere i 2020 var også salgs- og serviceyrker det mest
vanlige yrkesfeltet, men her er de nye mottakerne noe jevnere fordelt på de resterende yrkesfeltene
med blant annet en stor andel også blant prosess- og maskinoperatører og håndverkere.
Når vi sammenligner yrkesfordelingen blant nye mottakere av uføretrygd og AAP med alle
lønnstagere i alderen 18-67 år, finner vi at salgs- og serviceyrker er det klart mest overrepresentert
yrkesfeltet. Andelen nye mottakere av uføretrygd og AAP fra salgs- og serviceyrker er omtrent 13
prosentpoeng høyere enn andelen lønnstagere i alderen 18-67 år i 2020. Selv om akademiske yrker
er det nest største yrkesfeltet blant nye uføretrygdede og nye mottakere av AAP, er det også det
mest underrepresenterte yrkesfeltet.
Disse funnene er basert på en kartlegging av det sist registrerte yrket i november over en
tiårsperiode før mottaket av ytelsen, men det finnes flere alternativer for å kartlegge
yrkesbakgrunnen. En mulighet som diskuteres i rapporten, er en mer detaljert kartlegging av sist
registrerte yrke på månedsnivå. Denne datakilden er imidlertid noe begrenset fordi opplysningene
om yrke ikke strekker seg lenger tilbake enn fem år. Siden mange mottakere reduserer
yrkesaktiviteten lenge før mottak av AAP eller uføretrygd, gir denne kilden en stor andel med
uoppgitt yrke.
I rapporten diskuteres det også om det bør være ulike betingelser knyttet til det siste yrket. Nye
uføretrygdede og mottakere av AAP får fastsatt et tidspunkt når inntekts- eller arbeidsevnen ble
vurdert til å være nedsatt med minst halvparten, men en kartlegging av siste yrke betinget av
uføretidspunktet gir oss en stor andel uten registrert yrke. Vi har også kartlagt yrker tettest mulig
opp mot det året mottakerne sist hadde en yrkesinntekt over 2G. Også da ender vi opp med en
langt større andel med uoppgitt yrke. I tillegg viser rapporten at uføretidspunktet ikke nødvendigvis
er sammenfallende med reduksjon i yrkesinntekt, og at en del reduserte sin yrkesinntekt lenge før
mottaket av ytelsene.
Siden de alternative metodene for kartlegging av yrker øker andelen uten et registrert yrke, samtidig
som den relative fordelingen mellom yrkesfelt ikke endrer seg vesentlig sammenlignet kartleggingen
basert på sist registrerte yrke, konkluderer vi med at sist registrerte yrke over en tiårsperiode før
mottak av ytelsen antagelig er den beste metoden for å kartlegge siste yrke og næring for nye
mottakere av uføretrygd og AAP
Velgerundersøkelsen 2019. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019
Get PDFKommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 ble gjennomført midt under Kommune- og
regionreformen. Stortinget vedtok i 2017 å redusere antall kommuner i Norge fra 426 til 358.
Kommune- og regionreformen ble fullført 1.1 2020. Kommune- og fylkestingsvalget 2019 ble avholdt
som om reformen allerede var gjennomført. Mange av spørsmålene i undersøkelsen dreier seg om
reformen. Det er også stilt litt ulike spørsmål til velgerne avhengig om de bodde i kommuner som
skulle slå seg sammen, allerede var slått sammen eller om de bodde i kommuner som ikke ble
berørt av reformen. Hva respondentene svarte på alle spørsmålene er fremstilt ukommentert i
kapittel 9 i rapporten. Kapittel 2 til 8 handler om partivalg etter en rekke bakgrunnskjennetegn, samt
tillit til ulike samfunnsinstitusjoner og oppgitte grunner til ikke å stemme. Noen av disse resultatene
er publisert tidligere. I denne rapporten er imidlertid svarene fra samtlige spørsmål etter
bakgrunnskjennetegn som kjønn, alder, utdanning, partivalg og innvandringskategori og
landbakgrunn samlet for første gang.
Miljøpartier gjør det godt blant de yngre
Partiene med miljøprofil som Miljøpartiet de grønne (MDG), SV og Venstre gjør det best i de yngste
aldersgruppene. MDG fikk for eksempel 14 prosent oppslutning blant dem under 30 år, og 10
prosent blant velgerne som er i 30-årene. Blant velgerne over 60 år er det kun 3 prosent som oppgir
å ha stemt MDG. Frp og Høyre har motsatt tendens, og gjør det relativt dårligere blant de yngre.
Senterpartiet som var det partiet som gikk mest frem sammenliknet med tidligere valg, gjør det best
blant de eldste velgerne, men ligger på rundt 13 prosent oppslutning også blant de under 50 år.
Tydelig mønster med hensyn til partivalg, kjønn, yrke, sektor og næring.
Kvinner stemmer i større grad på venstresidens partier sammenliknet med menn. Dette mønsteret
holder seg selv om vi tar hensyn til hvilke sektorer, yrker og næringer menn og kvinner arbeider
innenfor. Personer ansatt i privat sektor stemmer i større grad på partiene på høyresiden, mens
personer ansatt i offentlig forvaltning i større grad stemmer på partiene på venstresiden.
Frp gjør det best blant dem med lav utdanning
Frp har en klar profil når det gjelder utdanningsnivå. I det siste kommunestyrevalget fikk de 8
prosent av stemmene, men blant velgerne over 25 år med grunnskole som høyeste utdanning
oppgir 15 prosent å ha stemt Frp. Blant dem med kort eller lang universitets- og høyskoleutdanning
er det henholdsvis 5 og 3 prosent som oppgir å ha stemt Frp. De fleste med grunnskole, 31 prosent,
foretrekker allikevel Ap, mens 16 prosent av dem stemte Sp.
Ap står fortsatt sterkt blant innvandrere
Tidligere undersøkelser har vist at Arbeiderpartiet er det største partiet blant innvandrere, og at det
er innvandrere fra land i Afrika og Asia som i størst grad stemmer Ap. Blant menn med
innvandrerbakgrunn fra Afrika, Asia etc. stemte nær 6 av 10 Ap. Blant kvinnene gjorde litt over 4 av
10 det samme. Oppslutningen om Ap og partiene på venstresiden (SV, Rødt) er lavere blant
innvandrere med bakgrunn fra Europa, USA, Australia etc. MDG står imidlertid relativt sterkt blant
utenlandske statsborgere, da 14 prosent svarte at de stemte MDG i 2019.
FNBs velgere utrykker lavest tillit
Undersøkelser viser at det er en klar sammenheng mellom å delta i valg, og å ha tillit til ulike
institusjoner, andelen som oppgir å ha høy tillit til institusjonene er høyere blant dem som stemte
sammenliknet med dem som ikke stemte for alle institusjonene. Ser vi på dem som utrykker lav tillit
er imidlertid andelen høyere blant FNBs velgere enn blant dem som ikke stemte
Kommunale helse- og omsorgstjenester : Analyser av regional ressursbruk og sammenhengen mellom formell og uformell omsorg
Get PDFDen norske befolkningen blir stadig eldre. Ifølge Statistisk Sentralbyrå vil antallet personer som er
70 år eller eldre forventes å nesten dobles fra 2022 til 2060 (Thomas og Tømmerås, 2022). Antallet
som er 80 år eller eldre vil nesten tredobles innen 2060, mens antallet på 90 år og eldre vil nær
firedobles til 2060. Gitt den kunnskapen vi har per i dag vil trolig en relativt stor andel av disse ha et
stort behov for arbeidsintensiv langtidspleie (Chatterji mfl. 2015). I tillegg er det en pågående
forskyvning i befolkningsmønstrene mot sentrale strøk (Leknes og Løkken 2022). Byene og deres
omland vokser i befolkning, mens distriktene tenderer til å bli færre. Både aldringen og
sentraliseringen har konsekvenser for etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester regionalt.
Denne rapporten er todelt. I den første delen ser vi nærmere på om det er regionale forskjeller i
bruken av kommunale helse- og omsorgstjenester blant de eldre. I den andre delen av rapporten
studerer vi samvariasjonen mellom formell og uformell omsorg. Vi kontrollerer for individenes
demografiske kjennetegn og helsetilstand. Helsetilstand har en direkte påvirkning på bruk av
helsetjenester, men også en indirekte påvirkning ved å plukke opp innflytelsen fra sosioøkonomiske
forhold som utdanningsnivå.
I analysen benytter vi data fra Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) for årene 2018-2020.
Dataene omfatter hele befolkningen, og har detaljert informasjon om hver enkelt persons bruk av
ulike kommunale helse- og omsorgstjenester