Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Eldres representativitet i webundersøkelser. En analyse av eldres frafall og representativitet i Livskvalitetsundersøkelsen
Get PDFLivskvalitetsundersøkelsen gjennomføres som en spørreundersøkelse på web, og personer i alderen
80 år og eldre har lav svarprosent. Dette øker faren for en dataskjevhet, og at det er mulig at det er
de eldre med best helse, best digitale ferdigheter og best nettverk til å få hjelp som deltar. Dette
prosjektet undersøker hvor representative de eldre som besvarer Livskvalitetsundersøkelsen er for
eldre i populasjonen, for å vurdere om undersøkelsen gir god kunnskap om eldres helse og
livskvalitet. Undersøkelsens populasjon, eller målgruppe, er personer som er bosatt i
privathusholdninger. Det betyr at undersøkelsen ikke er ment å dekke personer bosatt på
institusjon.
Prosjektet omfatter flere analyser av Livskvalitetsundersøkelsen som sammenliknes med
Levekårsundersøkelsen (LKU) og Levekårsundersøkelsen om helse (EHIS): (1) detaljert analyse av
frafallsskjevhet i Livskvalitetsundersøkelsen 2023, (2) analyse av frafallsårsaker i de tre
undersøkelsene, (3) analyse av hvordan frafallsvekten påvirker representativiteten til statistikk om
personer 80 år og eldre, (4) analyse av eldre respondenter i de tre undersøkelsene, og (5) analyse av
statistikk om eldres helse og livskvalitet basert på de tre undersøkelsene.
Analysen av frafallsskjevhet i kapittel 3 viser at personer i alderen 80 år og eldre er
underrepresentert i Livskvalitetsundersøkelsen, og at frafallsskjevheten blant de eldre øker med
økende alder for nesten alle kjennetegn. Frafallsskjevheten for de eldre er også større i
Livskvalitetsundersøkelsen enn i LKU og EHIS for utdanning og kjønn. Analysen av de eldste som
besvarer de tre undersøkelsene i kapittel 6 viser også at de som deltar i Livskvalitetsundersøkelsen
har høyere utdanning og inntekt, og er i mindre grad aleneboende enn de eldste som deltar i LKU og
EHIS. Det tyder på at webundersøkelser gir større underrepresentasjon av eldre enn
telefonundersøkelser.
Analysen av frafallsårsaker i kapittel 4 viser at de eldre i større grad er forhindret fra å delta i
Livskvalitetsundersøkelsen enn andre aldersgrupper. Den vanligste årsaken til at eldre er forhindret
fra å delta er helseproblemer. Frafallet blant de eldste er mindre i telefonundersøkelsene, men også
for disse er hovedårsaken til frafallet at de eldste er forhindret fra å delta. Det betyr at det ikke er
sikkert at å benytte et annet innsamlingsmodus fullt ut vil bøte på at helserelaterte problemer utgjør
en stor frafallsårsak blant de eldre.
Analysen av frafallsvekten som i dag benyttes i beregningen av statistikk (i kapittel 5) viser at vekten
ikke gjør opp for frafallsskjevheten i den eldste aldersgruppen. Ved gjøre endringer i hvordan vekten
beregnes kan resultatene om eldres livskvalitet og helse bli mer representative.
Analysen av statistikk om livskvalitet, helse og sosial kontakt i kapittel 7 viser at det er forskjeller i
resultatene fra de tre undersøkelsene. Det er imidlertid ikke mulig å konkludere om det er det
skjeve utvalget i Livskvalitetsundersøkelsen som påvirker tallene eller om det også/i stedet er en av
mange andre mulige effekter (modusforskjeller mm.) som spiller inn og bidrar til ulike resultater fra
de tre undersøkelsene.
For å få bedre data om eldres livskvalitet og helse foreslås det å lage en frafallsvekt som gjør opp for
skjevheten i den eldste aldersgruppen. I tillegg anbefales det å gjennomføre et prosjekt hvor det
benyttes flere datainnsamlingsmoduser for den eldste aldersgruppen i et kontrollert eksperiment.
Da vil man kunne undersøke om frafallsskjevheten blir mindre, og hvor mange svar man får ved å
tilby flere modus i den eldste aldersgruppen. Disse dataene vil være spesielt egnet til å sammenlikne
resultatene for å få mer informasjon om moduseffekter, mens man har begrenset andre effekter
som kan spille inn. Å gjennomføre en frafallsundersøkelse er også et mulig alternativ. I tillegg bør
det tydeliggjøres hvilken populasjon undersøkelsen er ment å speile, og det anbefales å se på om
bruk av registerinformasjon i trekkrutinene
Reiseundersøkelsen 2021. Dokumentasjonsrapport
Get PDFReiseundersøkelsen gjennomføres fire ganger i året, en gang hvert kvartal. Hovedformålet med
undersøkelsen er å kartlegge nordmenns reisevaner i Norge og utlandet. Foruten data om
nordmenns reisevaner, samles det også inn data om grensehandel, holdning til bistand,
kulturminner og kulturmiljøer, bruk av tobakk og alkohol, vedfyring, influensavaksine og holdninger
til innvandring. Noen temaer er med hvert kvartal, mens andre er med kun én eller to ganger per år.
Data tilknyttet nordmenns holdning til bistand dokumenteres og publiseres i en uavhengig rapport.
Til hvert kvartal i 2021 ble det trukket et utvalg på 2 000 personer i alderen 16 til 79 år. I fjerde
kvartal ble det også trukket et tilleggsutvalg på 1 000 personer som kun fikk spørsmål om tobakk og
alkohol.
Det er noe variasjon i svarprosent mellom kvartalene, med 48 prosent som lavest i tredje kvartal og
59 prosent som høyest i første kvartal. Ser man alle kvartaler under ett, og holder tilleggsutvalget i
fjerde kvartal utenfor, ble svarprosenten totalt 54 prosent. De viktigste årsakene til frafall i
Reiseundersøkelsen i 2021 er at vi ikke kommer i kontakt med personer i utvalget og at personer
ikke ønsker å delta. Det er yngre personer, spesielt aldersgruppen 25-44 år, og personer med lav
eller ingen utdanning som er vanskeligst å få med på undersøkelsen.
I notatet undersøker vi om frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder, kjønn,
utdanning, landbakgrunn og landsdel. Vi finner noen avvik når det gjelder aldersfordeling. Personer i
alderen 25–44 år er noe mindre representert og personer i alderen 45-79 år er noe mer
representert i nettoutvalget enn andre aldersgrupper. De største avvikene finner vi når vi studerer
utdanningsnivået og landbakgrunn. Personer med videregående- eller høyere utdanning er
overrepresentert i nettoutvalget sammenliknet med personer med lavere utdanning. Det samme er
tilfellet for personer med norsk landbakgrunn sammenlignet med personer med annen
landbakgrunn. Avslutningsvis ser vi noe overrepresentasjon av personer i Oslo og Viken
sammenlignet med de andre landsdelene
Testing the split of economic ownership for petroleum resources in Norway
Get PDFBased on the Norwegian experiences, a long-term average pattern is identified as regards the
distribution of resource rent due to petroleum activities, which can be used to split the economic
ownership of oil and gas between the government and the oil and gas sector in Norway. The
splitting is suggested to be carried out in the year when extracting activities start and no further
splitting is needed for the following years until significant changes in extraction arrangements take
place. In addition, the actual flows of the resource rent as recorded in both the National Accounts
and the Government Finance Statistics between the government and the extractor in each year are
suggested not to be changed. Though the concrete implementation is conditional on the final choice
of the definition and estimation of the resource rent and the resource value, splitting asset is
feasible. Another conclusion from the paper is that the current practice in Norway for setting up and
managing the GPFG fund is in line with a sustainability criterion
Reiseundersøkelsen 2022. Dokumentasjonsrapport
Get PDFReiseundersøkelsen gjennomføres fire ganger i året, en gang hvert kvartal. Hovedformålet med
undersøkelsen er å kartlegge nordmenns reisevaner i Norge og utlandet. Foruten data om
nordmenns reisevaner, samles det også inn data om grensehandel, kulturminner og kulturmiljøer,
bruk av tobakk og alkohol, vedfyring, influensavaksine og holdninger til innvandring. Noen temaer er
med hvert kvartal, mens andre er med kun én eller to ganger per år.
Til hvert kvartal i 2022 ble det trukket et utvalg på 2 000 personer i alderen 16 til 79 år. I fjerde
kvartal ble det også trukket et tilleggsutvalg på 1 000 personer som kun fikk spørsmål om tobakk og
alkohol.
Det er noe variasjon i svarprosent mellom kvartalene, med 47 prosent som lavest i fjerde kvartal og
53 prosent som høyest i første kvartal. Ser man alle kvartaler under ett, og holder tilleggsutvalget i
fjerde kvartal utenfor, ble svarprosenten totalt 50 prosent. De viktigste årsakene til frafall i
Reiseundersøkelsen i 2022 er at vi ikke kommer i kontakt med personer i utvalget og at personer
ikke ønsker å delta. Det er yngre personer, spesielt aldersgruppen 25-44 år, og personer med lav
eller ingen utdanning som har lavest svarprosent.
I notatet undersøker vi om frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder, kjønn,
utdanning, landbakgrunn og landsdel. Vi finner noen avvik når det gjelder aldersfordeling. Personer i
alderen 25–44 år er noe mindre representert og personer i alderen 45-79 år er noe mer
representert i nettoutvalget enn andre aldersgrupper. De største avvikene finner vi når vi studerer
utdanningsnivået og landbakgrunn. Personer med videregående- eller høyere utdanning er
overrepresentert i nettoutvalget sammenliknet med personer med lavere utdanning. Det samme er
tilfellet for personer med norsk landbakgrunn sammenlignet med personer med annen
landbakgrunn
Velgerundersøkelsen blant personer med innvandringsbakgrunn 2021. Dokumentasjonsnotat
Get PDFVelgerundersøkelsen ble gjennomført høsten 2021. Formålet med undersøkelsen var å kunne
beskrive valgdeltagelse, politisk orientering samt holdninger til politiske spørsmål blant personer
med innvandringsbakgrunn. Undersøkelsen gir kunnskap om målgruppens rolle i det norske
demokrati med søkelys på ulike former for deltakelse. Undersøkelsen finansieres gjennom SSB sin
rammeavtale for innvandrerrelatert statistikk.
Til undersøkelsen ble det trukket 11 386 stemmeberettigede personer fra Folkeregisteret og disse
ble kontrollert opp mot manntallet. 3 860 av disse var med i valgundersøkelsene i 2017, mens 7 526
var trukket nye til årets undersøkelse.
Undersøkelsen ble gjennomført som webundersøkelse. Vi oppnådde intervju med 24,1 prosent av
utvalget. Den viktigste årsaken til frafall, var at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget i
løpet av datainnsamlingsperioden
Statistikk over administrative sanksjoner: En kartlegging av tilgjengelige data med fokus på overtredelsesgebyr
Get PDFNotatet gir en oversikt over hvilke myndigheter som kan ilegge administrative sanksjoner for brudd
på hvilke lover og omfanget av slike sanksjoner for senere år, med fokus på overtredelsesgebyrer i
perioden 2014-2021.
Notatets kapittel 1 gir en redegjørelse for begrepet administrative sanksjoner, bakgrunnen for
undersøkelsen og en kort redegjørelse for datainnsamlingen. I forvaltningsloven kapittel 9 er
«administrative sanksjoner» definert som «negative reaksjoner som kan ilegges av et
forvaltningsorgan, som retter seg mot en begått overtredelse av lov, forskrift eller individuell
avgjørelse, og som regnes som straff etter den europeiske menneskerettskonvensjon». Med dette
som utgangspunkt er det samlet inn data om hjemler og statistikk over bruk gjennom
rapporteringer fra departementene og deres underliggende etater. I tillegg er det gjort et
registeruttrekk fra Statens innkrevingssentral som gir mer detaljerte opplysninger om et utvalg av
overtredelsesgebyrer. Enkelte data er også hentet fra SSBs egne kilder som brukes i
statistikkproduksjon.
I kapittel 2 er lovhjemler for bruk av administrative sanksjoner og hvilke etater som kan ilegge dem
listet opp og innsamlet statistikk redegjort for. For de alle fleste typer overtredelsesgebyrer er det
hentet inn statistikk for antall samt enkle hovedmål for beløpenes størrelse. Overtredelsesgebyrer
strekker seg fra små trafikkgebyr ilagt av politiet for manglende bilbeltebruk, til milliongebyrer ilagt
av Finanstilsynet for brudd på hvitvaskingsloven. For noen typer overtredelsesgebyr, som de ilagt av
Arbeidstilsynet, har det vært en tydelig økning det siste tiåret. For andre, som trafikkgebyrer ilagt av
politiet, har det vært en nedgang. Flere nyere lovhjemler er fortsatt ikke tatt i bruk, blant annet i
påvente av regulering gjennom forskrift.
I kapittel 3 er det gjort korte analyser av gebyrenes størrelser og forekomstene av «gjengangere»
(aktører ilagt flere overtredelsesgebyrer over tid), med grunnlag i registerdata fra Statens
innkrevingssentral. Spredningen i gebyrenes størrelse ser ut til å variere mye mellom ulike typer
gebyrer og hvorvidt de er gitt til personer eller foretak. Gjengangere er for de fleste typer
overtredelsesgebyr et relativt begrenset fenomen. De aller fleste slike gebyrer er med andre ord i
lagt personer eller foretak som kun har fått ett gebyr i den studerte perioden.
I kapittel 4 gjøres det noen oppsummerende kommentarer, særlig knyttet til grenseflaten mellom
strafferettslig og forvaltningsrettslig sanksjonering av lovbrudd. Innenfor rammene til dette
prosjektet har det ikke vært mulig å gjøre en fullstendig sammenlignende analyse av straff og
administrative sanksjoner for samme type lovbrudd, men kartleggingen som er gjort i dette notatet
åpner for ytterligere analyser på dette feltet
Eierinntekter og inntektsulikhet i Norge: Impact case forskning
Get PDFDette notatet beskriver hvordan SSBs arbeid med å supplere den offisielle inntekts- og
ulikhetsstatistikken med ny informasjon om inntektsfordelingen i Norge har påvirket den offentlige
debatten om ulikhet og bidratt til et mer fullstendig tallgrunnlag i politiske prosesser. Notatet tar
utgangspunkt i to nyere publikasjoner som begge studerer betydningen av å inkludere et fullstendig
mål på inntekt som opptjenes i private selskaper i målingen av husholdenes inntekt
Brukertesting av ny tidsbruksundersøkelse: Dokumentasjonsrapport 2023
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) har kartlagt nordmenns tidsbruk siden 1971. Tidsbruksundersøkelsen er
en av SSBs mest komplekse personundersøkelser, og har tradisjonelt blitt samlet inn ved hjelp av
papirdagbøker og besøksintervju. For Tidsbruksundersøkelsen 2022 ble det besluttet å legge
undersøkelsen om til en selvadministrert elektronisk datainnsamlingsløsning tilpasset mobil (app).
Både for å redusere oppgavebyrde og motvirke synkende svarprosenter. Dessuten for å møte
forventinger om en digital løsning og for å redusere kostnader. For å ivareta hensynet til de som skal
svare på undersøkelsen, planla SSB en omfattende testserie i flere runder med iterativ testing og
evaluering, som denne rapporten beskriver.
Ved oppstart av arbeidet med utvikling av nytt datainnsamlingsinstrument, var vi opptatt av
mulighetene og begrensningene det elektroniske formatet en webapplikasjon (webapp) gir. Våre
observasjoner tyder på at det kan fungere godt, og at de fleste i yrkesaktiv alder i Norge både
foretrekker og behersker formatet. Mange er erfarne brukere og forstår det digitale språket med
touch screen, skrålling, sveiping ol, men ikke alle er komfortable med eller utnytter det. Vi ser at
eldre respondenter vegrer seg for bruk og ser ut til å støte på tekniske problem oftere enn yngre. I
hvilken grad en elektronisk datainnsamlingsløsning ekskluderer grupper, overvåkes under
datainnsamlingen og vil rapporteres i etterkant av spørreundersøkelsen.
Fra brukertestene har vi sett at svaroppgaven med å svare, mer enn det digitale formatet, er en
utfordring å formidle både gjennom rekrutteringsintervjuet og i appen. I utviklingen av appen har vi
spesielt slitt med utformingen av spørsmålene om tidsbruk i den elektroniske dagboken, og da først
og fremst rekkefølge og sammenheng mellom delspørsmålene. Testpersonene vurderer krav til
rapportering i hele 10 minutter som et tydelig signal på at kortere aktiviteter enn dette ikke skal tas
med. Det gjør at de ikke tar med aktiviteter av kortere varighet og rapporterer mindre detaljert enn
ønskelig. Vi har også sett at appen ikke kommuniserer godt nok at alle tidsintervall i
referanseperioden skal fylles ut, ikke bare når man «gjør noe».
Flertallet har med seg mobiltelefonen hele tiden. Til tross for dette, registrerer ikke respondentene
sin tidsbruk så ofte som vi hadde håpet. At det går lang tid mellom tidsbruk og føring kan påvirke
hukommelsen og gi mindre detaljert føring. Mindre hyppig føring sammen med rekkefølgen av
tidsbruksspørsmålene og intervall lengde er avgjørende for hvor detaljert respondentene fører, og
dermed datakvaliteten som er grunnlaget for SSBs tidsbruksstatistikk.
Vår erfaring er at rekruttering ved hjelp av intervjuere har stor betydning. De har fått en mer sentral
rolle i å veilede og støtte respondentene under gjennomføringen, enn hva som har vært vanlig ved
telefon- og webundersøkelser. Intervjuerne forklarer respondentene hva oppgaven er, hvordan de
skal logge seg på og motiverer deltakerne underveis til å fullføre undersøkelsen. De har også vært
en viktig garantist for at det er trygt å åpne lenken med undersøkelsen fra SSB.
I målgruppen for Tidsbruksundersøkelsen 2022 er også mindreårige fra 9-17 år. Å utvikle ett
innsamlingsinstrument som også er egnet for de yngste har vært utfordrende. Det er flere av
spørsmålene barna ikke kan svare på selv. Når det gjelder tidsbruk har vi erfart fra testene at barna
vet best selv, men at foresatte ofte rapporterer for dem, og de gjør det mer sjablongmessig og
påvirket av hva som er sosialt akseptert tidsbruk. Foreldrene fører for sine barn, ikke bare fordi
instrumentet er krevende i seg selv, men også fordi barna rekrutteres gjennom foresatte, og lenken
til undersøkelsen går til foresattes mobil.
Ved bruk av kvalitative utviklingsmetoder har SSB fått verdifull innsikt og kritisk dybdekunnskap om
hvordan den nye Tidsbruksundersøkelsen fungerer i møte med respondentene. Flere kilder og
vinkler er aktivt trukket inn i arbeidet for å ha et bredest mulig grunnlag for analysene. Utfordringer
som løses for en bestemt subgruppe, har også bidratt til å lette oppgavebyrden for andre i utvalget
Dynamics of first-time patenting firms
Get PDFThis paper investigates firm dynamics in the period before, during, and after an event consisting of a
first published patent application. The analysis is based on patent data from the Norwegian Industrial
Property Office merged with data from several business registers covering a period of almost 20
years. We apply an event study design and use matching to control for confounding factors. The first
patent application by a young firm is associated with significant growth in employment, output, assets
and public research funding. Moreover, our results indicate that economic activity starts to increase
at least three years ahead of the first patent application. However, we find no evidence of additional
firm growth after patent approval for successful applicants. Our findings indicate that the existence of
a properly functioning patenting system supports innovation activities, especially early in the life cycle
of firms
Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2020
Get PDFI denne rapporten beskriver vi hovedtrekk ved familieinnvandringen til Norge i perioden 1990-2020.
Rapporten er en videreføring av rapporten til Molstad og Steinkellner fra 2020, som beskrev
familieinnvandringen i perioden 1990-2018, og tidligere rapporter og artikler. I tillegg omfatter
denne rapporten også et eget kapittel om samlivs- og ekteskapsmønsteret til de største gruppene av
norskfødte med innvandrerforeldre. Dette kapittelet bygger videre på arbeidet til Andersen (2017)
om innvandreres husholdningssammensetning. Her ble parforhold og husholdninger beskrevet for
voksne norskfødte med innvandrerforeldre.
Rapporten inneholder videre et «dypdykk» som omhandler integreringen blant familieinnvandrere
som ankom Norge i tidsperioden 2006-2008 og som var i alderen 25 til 50 år i ankomståret. Valget
av indikatorer brukt til å måle integrering bygger til dels på rapporten til Barstad og Molstad fra
2020 om integrering av innvandrere i Norg