Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Moving beyond expectations. From cohort-component to microsimulation projections
Get PDFPopulation projections are predominantly made using the cohort-component method (CCM).
The opportunities for further development within that framework are limited. Lately, with
advances in technical and computational capacity, the microsimulation framework has become
a serious contender. In contrast to CCM, it allows for rich com-plexity of behavior and provides
insights on projection uncertainty. Still, demographers have been reluctant to apply this
framework, which may be due to lack of guidance. We contribute by clarifying underlying CCM
assumptions, translating a multi-regional version of the model into a dynamic spatial
microsimulation model, and discuss the usefulness of prediction intervals for planning. Using
data for Norway, we demonstrate that the re-sults for the two models are equivalent, even for
very small subgroups, and converge with relatively few simulations. The model can easily be
amended with additional indi-vidual heterogeneity, facilitating more accurate representations of
population dynamics
A European equivalence scale for public in-kind transfers
Get PDFThis paper introduces a theory-based equivalence scale for public in-kind transfers, which justifies comparison of distributions of extended income (cash income plus the value of public services) between European countries. We demonstrate the usefulness of the proposed equivalence scale in an empirical analysis of the effects of public health care, long-term care, education and childcare expenditure on estimates of income inequality and poverty for 24 European countries. The empirical results show significant effects of public in-kind transfers on the level of income inequality and poverty for all countries. Over the period 2006–2018, inequality and poverty estimates display rather different trends across European countries.publishedVersio
Transition risk of a petroleum currency
Get PDFThe Norwegian krone has been persistently weak since 2017. This is not well explained by data in a standard model where the exchange rate depends on relative interest rates and prices. We extend the standard model by including a risk premium consisting of non-traditional explanatory variables, including the importance of petroleum exports, foreign direct investments and a petroleum related equity index. These variables reflect risks associated with the expected transition of the Norwegian economy which is linked to fading petroleum revenues and the green shift. The model is estimated on quarterly data from 2001, when a monetary policy of inflation targeting was implemented, up to and including 2019. We find that the weak Norwegian krone can be attributed to a higher risk premium. The risk premium is driven by oil prices and improves the model’s explanatory power.publishedVersio
Tannregulering blant barn og unge 2012-2022. En analyse av behandlingsforløp og sosioøkonomiske forskjeller
Get PDFKjeveortopedisk behandling (tannregulering) er ikke en del av tilbudet som offentlig tannhelsetjeneste tilbyr til barn og unge, og de som trenger dette henvises til spesialiserte tannleger. Om
behandlingen starter innen året de fyller 20 år, refunderes en del av pasientens utgifter fra
folketrygden om de oppfyller gitte kriterier for behandlingsbehov. Siden egenbetalingen kan bli
ganske stor, er tannregulering ett av få eksempler på betaling for helsetjeneste som gis til barn, noe
som kan påvirke hvordan etterspørselen etter tjenesten varierer mellom barna i ulike grupper av
befolkningen. Rapporten viser først noen utviklingstrekk i barn og unges bruk av tjenesten i
tiårsperioden 2012-2022, både i antall mottakere av refusjoner og i folketrygdens årlige utgifter.
Mens pasienttallet økte kontinuerlig, fra om lag 180 000 i 2012 til 207 000 i 2019, nådde årlig utgift et
toppunkt på nær 580 millioner kroner i allerede i 2015. I perioden 2014-2019 gikk gjennomsnittlig
årlig refusjonsbeløp per pasient ned med om lag 15 prosent, da offentlige takster for deler av
behandlingen ble noe nedjustert (kapittel 3).
Kriteriene for å ha rett til refusjon og den videre inndelingen av pasientene etter hvor alvorlig avvik
de hadde fra et normalt fungerende bitt, var uendret til og med 2019, men fra 1.1.2020 gjaldt en
reform av refusjonsordningens forskrift. Etter dette må ekstra krav oppfylles for at pasienter i
gruppen med de minst alvorlige av tre kategorier bittavvik kunne få refundert utgifter til behandling.
Pasienttallet sank mye i 2020 og lå også i 2021 og 2022 lavere enn før 2020, men noe av dette må
tilskrives korona-pandemien som inntraff nesten samtidig med reformen. Imidlertid gjaldt ikke
reformen pasienter som allerede hadde påbegynt behandling.
Ved å sammenlikne tilstrømningen av pasientene med minst behandlingsbehov med utviklingen for
de øvrige pasientgruppene gjennom årene 2019-2022, er det anslått at det årlige antallet nye
pasienter har gått ned med 7-10 prosent som følge av reformen (kapittel 4). Dette svarer til at andel
barn og unge med refusjon hos kjeveortoped reduseres med 4-6 prosentpoeng, fra et nivå
oppunder 60 prosent (kapittel 5). Foreløpig er det for tidlig å anslå om reformen også vil påvirke
hvor stor andel av de undersøkte som vil motta behandling med apparatur, men om det fortsetter å
gjelde fire av fem undersøkte, vil 42-44 prosent av barnekullene få refusjon til behandling. I henhold
til offentlige priser koster et fullt behandlingsforløp i gjennomsnitt noe under 30 000 kroner per
pasient, et beløp som dels belastes familiene og dels folketrygden. Siden prisene har gått opp de
siste årene, øker folketrygdens utgifter til tannregulering, men fordeles på noe færre pasienter
(kapittel 6).
I kapittel 7 og 8 av rapporten analyseres refusjonsmottaket for tannregulering etter sosioøkonomiske og regionale bakgrunnskjennetegn. Resultatene viser at det er tydelige sosiale
forskjeller når det gjelder hvilke barn og unge som får refusjoner for kjeveortopedisk behandling.
Barn av foreldre med høy utdanning og høy inntekt mottar i større grad tannregulering sammenlignet med barn av foreldre med lav utdanning og lav inntekt. Dessuten er det mer vanlig at barn av
foreldre som ikke mottar stønader mottar refusjon for tannregulering enn barn av foreldre som
mottar stønader. Disse sosiale forskjellene har blitt noe mindre fra 2012 til 2022, spesielt etter
innstrammingen av kriteriene for gruppen med klart behandlingsbehov fra 1. januar 2020. Likevel er
forskjellene fortsatt tydelige gjennom hele perioden.
Det er også betydelige regionale forskjeller når det gjelder refusjonsmottak for kjeveortopedisk
behandling blant barn og unge. Barn og unge bosatt på Vestlandet mottar i større grad tannregulering enn de som bor i Nord-Norge. De regionale forskjellene har økt fra 2012 til 2022,
uavhengig av de ulike behandlingsbehovene. Ulik tilgang til kjeveortopeder ser ikke ut til å forklare
forskjellene i andelen refusjonsmottakere mellom fylkene. Forskjellene kan derfor skyldes andre
strukturelle forskjeller mellom fylkene, som er nærmere omtalt i kapittel 8
Konkurranseutsatte næringer i Norge. En oppdatering 2023
Get PDFRapporten er skrevet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet.Å dele inn økonomien i konkurranseutsatt og skjermet sektor (K- og S-sektor) er vanlig i mange
makroøkonomiske sammenhenger. Særlig i analyser av lønnsveksten og produktivitetsutvikling er et
slikt skille mye brukt. I teorien kan man trekke et skarpt skille mellom K-næringer og S-næringer.
Skillet er ikke alltid lett å se i praksis.
I denne studien bruker vi ulike tilnærminger for å identifisere næringer i Norge som kan betegnes
som konkurranseutsatte. Rapporten er basert på et større arbeid gjort av SSB i 2013. Vi har valgt å
beholde mesteparten av metodikken fra den gang.
Nesten alle næringer er på et eller annet vis utsatt for konkurranse fra utlandet, men i varierende
grad. Det er ikke åpenbart hvordan man skal operasjonalisere begrepet «konkurranseutsatthet», og
inndelingen vi presenterer bør ikke tolkes som en fasit. Utgangspunktet vårt er følgende indikatorer:
- andelen av næringenes verdiskaping som går til eksport
- importandelene i innenlandsk anvendelse av næringenes hovedprodukter.
Disse indikatorene blir supplert med analyser av variasjonen i næringenes driftsresultat som andel
av faktorinntekt over tid.
Når næringens ”konkurranseutsatthet” er over en viss grense, klassifiseres den som en K-næring.
Næringer som ikke er klassifisert som K-næringer, regner vi som del av S-sektor. Vi vil fremheve at
det ser ut til å være betydelig stabilitet i norsk økonomi hva gjelder størrelse på K-sektor målt etter
denne metoden.
Som i Eika m. fl. (2013) deler vi K-næringene inn i følgende undergrupper:
• Ressursbaserte næringer
• Leverandørnæringer til utvinningsnæringen
• Ikke-stedbundne næringer
Med ”ikke-stedbundne næringer” mener vi dem som ikke har annen forankring til norske
produksjonsfaktorer enn arbeidskraften. Utvinning av olje og gass står alene for over 40 prosent av
norsk eksport, og utvinningsnæringen er slik sett dominerende blant næringene vi klassifiserer som
konkurranseutsatte.
Følgende næringer ble klassifisert som K-sektor i Eika m. fl. (2013), og er det fortsatt: Samtlige
industrinæringer unntatt trykking og reproduksjon av innspilte opptak. Dessuten
rørtransport, tjenester i tilknytning til utvinning, bergverksdrift, fiske, fangst og akvakultur
og utenriks sjøfart.
Næringer som ikke ble klassifisert som K-sektor i Eika m. fl. (2013), men som nå vurderes som
konkurranseutsatte, er faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting samt transport utenom
utenriks sjøfart.
Den eneste næringen som ble vurdert å være K-sektor i Eika m. fl. (2013), men som nå ikke lenger
oppfyller kravet til å være konkurranseutsatt, er skogbruk.
Med utgangspunkt i denne klassifiseringen ser vi på status og utvikling i K-sektor i Norge ved hjelp
av sentrale økonomiske indikatorer. Analysen er basert på årlige nasjonalregnskapstall som var
tilgjengelige høsten 2022 for tidsrommet fra 1970 til 2019. Hovedvekten legges på utviklingen etter
årtusenskiftet og for fastlandsnæringene.
Rapporter 2023/11 Konkurranseutsatte næringer i Norge
5
I 2019 sysselsatte K-næringene 16 prosent av alle sysselsatte personer i Norge, opp fra 14 prosent i
2010. Næringer som i stor grad baserer seg på leveranser til utvinningsnæringen stod for 2,5
prosent, andre næringer direkte og indirekte basert på naturressurser stod for 4,5 prosent, mens
det man kan kalle ikke-stedbundne næringer stod for 9 prosent2
. I 2010 var tilsvarende tall
henholdsvis 3, 5 og 6 prosent.
Økningen skyldes at K-sektor har blitt utvidet med to nye næringer, slik at sysselsettingen har fått et
nivåskift opp. Samtidig falt sysselsettingen i K-sektor (både den gamle og nye inndelingen) en del
mellom 2013 og 2017. Etter dette har tendensen vært en svak økning i sysselsettingen.
Den økonomiske veksten i de konkurranseutsatte fastlandsbaserte næringene har i perioden etter
2000 vært svakere enn i andre markedsrettede næringer. Den gjennomsnittlige årlige veksten i
bruttoproduktet i K-næringene var 1,1 prosent mot 3,1 prosent i de øvrige. I rapporten fra 2013 fant
man at vekstutviklingen hadde vært nokså lik for de to næringsgruppene, og kun noe svakere i Ksektor fastland.
Den gang fant man at aktivitetsutviklingen i de ikke-stedbundne næringene lå tett opp til K-sektor
samlet, mens naturressursbaserte næringer har vokst mindre og leverandørvirksomheten mer. I
denne rapporten finner vi at gjennomsnittlig årlig vekst i ikke-stedbundne næringer har vært kun 0,5
prosent i perioden 2000-2019. Tilsvarende tall for ressursbaserte og leverandørvirksomhet er 1,1
prosent og 3,3 prosent.
Denne utviklingen kan delvis forklares med svak utvikling i utførte timeverk, som faktisk falt noe i
ressursbaserte og ikke-stedbundne næringer. Ser vi på produktivitetsutviklingen i de ulike gruppene
finner vi en jevnere utvikling.
Driftsresultatets andel av faktorinntekten har i perioden 2000–2019 holdt seg nokså stabil i K-sektor
fastland og markedsrettet S-sektor. Utviklingen var i denne perioden betydelig svakere i
leverandørindustrien, noe som henger sammen med oljeprisfallet fra 2014.
Økningen i gjennomsnittlig timelønnskostnad etter årtusenskiftet var noe sterkere K-sektor enn i
markedsrettet S-sektor. Men dette skyldes mest petroleumsrelaterte næringer. Når vi holder disse
utenfor K-sektor-aggregatet, var realveksten i timelønnskostnader omtrent lik i K-sektor som i
markedsrettet S-sektor
Konjunkturtendenser for Møre og Romsdal. Prognoser basert på Konjunkturtendensene fra desember 2022
Get PDFProsjektet er finansiert av Sparebanken Møre.De økonomiske utsiktene i Møre og Romsdal er, som i landet for øvrig, preget av at Norge fortsatt er
inne i en unormal økonomisk situasjon, der høye renter, høy inflasjon og lavere etterspørsel fra våre
handelspartnere virker dempende på aktiviteten. I Statistisk sentralbyrås nasjonale prognoser fra
desember 2022 ble veksten anslått å bli betydelig lavere fremover sammenliknet med utviklingen i
2022. Samtidig ventes det at utviklingen vil bli om lag konjunkturnøytral de neste årene.
Krona har svekket seg noe gjennom 2022 og spesielt i første del av inneværende år, mens
energiprisene fortsatt holder seg på et høyt nivå. Svakere krone fører isolert sett til bedre
lønnsomhet for eksportrettede virksomheter, men høye priser på energi og andre innsatsfaktorer
samt høy importert inflasjon gir økt kostnadsnivå, noe som kan redusere gevinsten. Med
forutsetninger om fortsatt høye renter og negativ realinntektsvekst, anslås veksten i
husholdningenes konsum å bli lav både i år og til neste år. Anslagene fra desember 2022 tilsa
imidlertid en noe redusert prisstigning gjennom inneværende år og en prisstigning på årsbasis i
2023 på 4,9 prosent for KPI og 4,4 prosent for kjerneinflasjonen (KPI-JAE). Av forutsetninger ligger
blant annet en underliggende sterk prisøkning fram til oktober 2022, som isolert sett kan legge et
grunnlag for lavere prisvekst utover i 2023. Det samme gjør en forventet bedring i produktiviteten.
I Møre og Romsdal ventes den sterke produksjonsveksten i primærnæringene i 2022 å dempe seg
noe i år og til neste år. Industriproduksjonen i fylket kan utvikle seg noe svakere i år enn i fjor, om
enn moderat bedre enn landsgjennomsnittet gitt industristrukturen. Produksjonen i bygge- og
anleggsvirksomhet ventes å dempes på grunn av fortsatt høye renter og noe lavere investeringer.
Produksjonen i markedsrettet tjenesteyting ventes fortsatt å gå litt opp, men klart mindre enn i fjor,
mens produksjonen i offentlig forvaltning ventes fortsatt å øke, omtrent som i fjor. Anslagene viser
også produksjonsvekst i næringer som utvinning av råolje og naturgass, tjenester tilknyttet olje- og
gassutvinning og rørtransport. Det ventes vekst i bruttoproduktet samlet for alle næringene i fylket i
år og til neste år, om enn noe lavere enn i 2022. Møre og Romsdal hadde klar oppgang i samlet
sysselsetting i 2022, med økt sysselsetting i primærnæringene, industri, bygge- og
anleggsvirksomhet, markedsrettet og offentlig tjenesteyting, men også i flere andre næringer, som
blant annet utvinning av råolje og naturgass og rørtransport og tjenester tilknyttet olje- og
gassutvinning. Anslagene tilsier en mer moderat sysselsettingsvekst i 2023 enn i fjor, med fortsatt
anslått sysselsettingsvekst i for eksempel primærnæringer og offentlig tjenesteyting.
Sysselsettingsveksten i Møre og Romsdal ventes å holde seg omtrent på samme nivå til neste år som
i år, med en anslått oppgang moderat over landsgjennomsnittet. Samlet sett anslås produksjonen å
øke mer enn sysselsettingen, noe som indikerer en gradvis økning i produktiviteten.
Nye tall viser klar økning i folketallet i Møre og Romsdal i 2022, og sterkere enn i tidligere år på 2000-
tallet. Dette har sammenheng med økt i innvandring, blant annet på grunn av store
flyktningestrømmer fra Ukraina, og den laveste innenlandske netto utflytting på 2000-tallet, som
blant annet kan knyttes til økt sysselsetting med påfølgende høyere sysselsettingsandeler og relativt
lav arbeidsledighet.
Nye tall viser også vekst i antall personer i yrkesaktiv alder i fylket i 2022, og anslagene for
inneværende år viser en ytterligere økning, men litt lavere enn i fjor. Økt aldring og flere innvandrere
i yrkesaktiv alder bidrar isolert sett til å dempe yrkesdeltakelsen noe. Men økt utdanningsnivå i
befolkningen og fortsatt noe vekst i sysselsettingen fører likevel til noe vekst i arbeidsstyrken.
Arbeidsstyrken ser ut til å øke litt mer enn sysselsettingen i inneværende år, slik at det kan forventes
en moderat økning i arbeidsledigheten. Anslått utvikling i sysselsetting og arbeidsstyrke indikerer en
moderat økning i arbeidsledigheten også i 2024
The empirical modelling of house prices and debt revisited: a policy-oriented perspective
Get PDFThe recent boom in house prices in many countries during the COVID-19 pandemic and the possibility of household financial distress are of concern among some central banks. We revisit the empirical modelling of house prices and household debt with a policy-oriented perspective using Norwegian data over the last four decades within the cointegrated VAR model. Our findings suggest, in line with previous work, a long-run mutually reinforcing relationship between these financial magnitudes, and thus the potential for the build-up of financial instabilities and spillover effects to the real economy. Applying a policy control analysis, we find that both house prices and debt are controllable magnitudes to some pre-specified target levels through the mortgage interest rate, which enables the central bank to reduce large fluctuations and bubble tendencies in the housing market. The present control analysis thus provides some useful policy implications from empirically relevant representations of two important financial factors entering the decision process of the policy maker.publishedVersio
Boforhold i Norge. Historiske trender
Get PDFDenne rapporten skal gi et bilde av historiske trender i norske boforhold. Analysene i rapporten er
basert på data fra Statistisk sentralbyrås Levekårsundersøkelser fra 1980 til 2022. Vi går gjennom en
rekke indikatorer på boligeierskap og boligstandard når vi undersøker boforholdene i befolkningen.
I kapittel 1 presenteres datakildene som benyttes i rapporten samt ulike vektemetoder som brukes i
den historiske analysen. Videre diskuteres hvem som ikke er dekket av dataene, og definisjon av
sentrale variabler.
I kapittel 2 tar vi for oss boligeierskap og ser både på endringer i eierandeler over tid, og på hvordan
andelen som eier bolig varierer mellom ulike grupper. Norge har hatt stabilt høye andel boligeiere
sammenliknet med andre vest-europeiske land over tid. Siden starten av 1980-tallet har omtrent tre
av fire husholdninger eid boligen de bor i. Det overordnede bildet viser en bemerkelsesverdig stabil
eierandel de siste 42 årene. Økonomisk utsatte grupper har lavere andeler boligeiere og forskjellene
har økt siden starten av 2000-tallet. Dette gjelder både for personer med lav utdanning og lav
inntekt.
I kapittel 3 ser vi på boligstandard og bomiljø. Vi ser nærmere på bygningstype, trangboddhet og
problemer med fukt, råte, støy og lignende. er sider ved boforholdene som har stor betydning for
trivsel og livskvalitet. Vi finner en klar sammenheng mellom sosioøkonomisk status og slike
boforhold. Særlig er husholdningene med lavest inntekt, enslige forsørgere og unge utsatt for
problemer knyttet til boligstandard og nærmiljø.Arbeidet er finansiert av Kommunal- og distriktsdepartementet
Jobber med lav lønn. En kartlegging av jobbene og lønnstakerne med lav lønn
Get PDFVi finner at lønnstakere som skifter næring og/eller yrke hyppigere går ut av jobber med lav lønn.
Lønnstakere som forblir i næringer med lavt lønnsnivå er mer utsatte for å forbli i jobber med lavere
lønn. Hvis lønnstakerne er i deltidsjobber av vekslende størrelse er det vanligere at de forblir i lavt
lønnede jobber. Resultatene er for en periode på seks år, fra 2017 til 2022.
I denne rapporten følger vi opp og går videre fra resultatene i Grini og Johnsen (2021), som belyste
egenskaper ved lønnsnivå og lønnsutviklingen i jobbene med de laveste lønningene. I den rapporten
var søkelyset på alle jobber med lønn blant de 20 prosent lavest lønnede. Eksempelvis var lærlinger
inkludert i datagrunnlaget. I denne rapporten går vi lenger ved å skille ut lønnstakere som har andre
aktiviteter som utdanning, herunder også lærlinger, eller er tilknyttet velferdsordninger. Hensikten
er å rette oppmerksomheten mot lønnstakere som først og fremst har arbeid som hovedaktivitet.
Kartleggingen gjennom deskriptiv statistikk viser at flere egenskaper er mer typiske i den nederste
delen av lønnsfordelingen sammenliknet med resten av jobbene i arbeidsmarkedet. Typisk er at lave
lønninger oftere opptrer blant lønnstakere som har jobb i utvalgte næringer og yrker. Næringene
med høy andel lønninger under grensene vi bruker er overnatting og servering, varehandel,
forretningsmessig tjenesteyting og helse- og sosialtjenester. Jobbene er typisk i yrkesgruppen salgsog serviceyrker, samt blant hjelpearbeidere og innenfor rengjøring. Jobber med lav lønn er oftere
deltidsjobber, har få, om noen, utdanningskrav og er oftere enn andre jobber midlertidige, fremfor
faste.
I denne rapporten bringer vi også inn kjennemerker som ikke tidligere er brukt i lønnsstatistikken,
herunder tips og fagforeningsmedlemskap. Tips er i hovedsak konsentrert i overnatting og
servering, som også har stor andel jobber med lønn under grensene vi bruker i rapporten, altså er
tips som kompensasjon konsentrert blant de lavest lønte jobbene. For fagforeningsmedlemskap,
som avledes fra at det i skattemeldingen er søkt om fradrag for betalt fagforeningskontingent, ser vi
at det er lavere forekomst av medlemskap i fagforening i den nederste delen av lønnsfordelingen.
OECD publiserer lønnsstatistikk for heltidsansatte der de blant annet benytter et mål som kalles
«Low Pay Incidence», som vi på norsk kan kalle forekomst av lav lønn (OECD 2023). OECD beskriver
denne grensen som to tredeler av median lønn for heltidsansatte. Siden SSB har en lønnsstatistikk
omregnet til heltidsekvivalenter kan vi inkludere deltidsansatte i grunnlaget og beregne median
månedslønn per november for alle årene som dekkes av rapporten. Vi tar følgelig i bruk et nytt mål
for hva som kan anses som lav lønn som dekker både heltid og deltid.
Bruk av statistiske modeller bekrefter at næring er utslagsgivende for endring av lønnsplassering. I
siste delen av rapporten sammenstiller vi en rekke kjennemerker i en statistisk modell som søker å
beskrive virkningen kjennemerkene har på hvor langt opp i lønnshierarkiet man beveger seg på
årene fra 2017 til 2022. Helt til slutt søker vi å belyse hvilke kjennemerker som samvarierer mest
med å forbli i jobber med lav lønn. Ikke uventet er jobb i næringer med lav lønn kontra jobber i
næringer med høyere lønn viktig for å forstå sannsynligheten for fortsatt lavt lønnsnivå og det å
forbli i gruppen av jobber med lavest lønn.Arbeids- og inkluderingsdepartementet har delfinansiert rapporten
Tannhelserefusjoner fra folketrygden. Utgifter og mottakere i perioden 2011-2021
Get PDFFormålet med rapporten er å styrke kunnskapsgrunnlaget om sosioøkonomiske og regionale
forhold knyttet til den voksne befolkningens bruk av tannhelsetjenester. Nærmere bestemt er det
en målsetning å øke kunnskapene om personer som mottar refusjoner over folketrygden. I
rapporten studeres det hvem som mottar refusjoner, og om det er sosioøkonomiske og regionale
forskjeller i hvordan refusjonene fordeler seg i befolkningen.
Rapporten er en videreføring av to rapporter fra 2015 og 2017, der den første var basert på
refusjoner for behandling hos tannleger gjennom året 2014. Den siste, «Utgifter til behandling hos
tannlege og tannpleier 2014-2016. En sosioøkonomisk analyse av voksne mottakere av
folketrygdrefusjoner» var derimot basert på refusjonskrav fra begge personellgruppene som kan ha
avtale med Helsedirektoratets Helseøkonomiforvaltning på tannhelsefeltet. Analysens datamateriale
dekket den gang tre årganger med refusjoner, hentet fra KUHR-databasen (Kontroll- og utbetalinger
av helserefusjoner). Etter dette har ytterligere fem årganger med refusjoner av nyere dato blitt
tilgjengelige (2017-2021). I tillegg er det hentet inn ytterligere tre årganger med eldre data (2011-
2013). Til tross for at kvaliteten på de sistnevnte er lavere enn for nyere data, har det altså vært
mulig å følge enkelte hovedtrekk i mottak av tannhelserefusjoner gjennom en tiårsperiode.
Som i de tidligere analysene er det tatt utgangspunkt i de brukermønstrene som er registrert for de
enkelte år – for så å se på eventuelle endringer fra år til år. Men med en så lang tidsserie har det i
tillegg vært mulig å følge de enkelte pasientene gjennom en lengre periode og blant annet kunne
belyse i hvilken grad pasientpopulasjonen skiftes ut over tid