Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
KOSTRA-rapportering 2023. Oppslagshefte til hjelp ved KOSTRA-rapportering av regnskap
Get PDFNotatet «KOSTRA-rapporteringen 2023» er ment å være en samling av informasjon til hjelp i
filoppbygging og konvertering av kommunenes interne årsregnskap til årsregnskap i henhold til
KOSTRA. Det redegjøres også for hvordan konsolidert årsregnskap og regnskap fra interkommunale
politiske råd (IPR) og kommunale oppgavefellesskap (KO) skal rapporteres. Erfaringene viser at det
er behov for et oppslagsverk som kan brukes til konverteringen av årsregnskapet til KOSTRAs
kontoplan, men også for å vise hvilken filstruktur regnskapet skal ha. Konvertering av årsregnskapet til
gyldige koder, samt at filen har korrekt filstruktur er en viktig forutsetning for å få regnskapet godkjent i
Statistisk sentralbyrå (SSB).
Notatet tar sikte på å liste opp de funksjoner og arter, kapitler og sektorer som er gyldige for
regnskapsåret 2023. Det er også presisert hvilke kombinasjoner av kontoklasse, funksjon og art i
drifts- og/eller investeringsregnskapet som ikke godkjennes. De konkrete kravene som stilles til
filene med årsregnskapet er listet opp i kapitlet "Kontroller av årsregnskapet". Dersom kravene ikke
innfris, vil ikke filene bli godkjent for innsending til SSB.
Informasjon om rapporteringen legges ut 1. november i innrapporteringsportalen på KOSTRA:
https://www.ssb.no/innrapportering/kostra-innrapportering. I tillegg legges annen generell
informasjon om innrapporteringsrutiner, oversikt over institusjonelle sektorkoder (hvilke foretak
som tilhører hvilke sektorer), tidligere tilsendt informasjon, KOSTRA-skjemaer og lignende ut der.
Oversikten over institusjonelle sektorkoder som legges ut på nettet 1. november på
https://www.ssb.no/innrapportering/kostra-innrapportering, er fra et situasjonsuttak i starten av
oktober 2023. Fordi det stadig skjer endringer i eierstrukturen, og for å ha en mest mulig oppdatert
og korrekt liste, legges det ut en oppdatert versjon per 31.12.2023 i midten av januar 2024. Det er
denne versjonen som skal benyttes i forbindelse med innrapportering til SSB.
Det finnes en egen brukertjeneste som kommunene, fylkeskommunene og særbedriftene kan
henvende seg til dersom det skulle oppstå problemer med avleveringen av årsregnskapet. KOSTRA-support kan nås via telefon og e-post. Vi oppfordrer til bruk av e-post
Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2022. Dokumentasjonsnotat
Get PDFStatistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt
gjennomført undersøkelser årlig. Levekårsundersøkelsen med tema arbeidsmiljø ble gjennomført i
1996, 2000, 2003, 2006, 2009, 2013, 2016, 2019 og 2022. I 1989 og 2003 var innsamlingen en del av
Arbeids- og bedriftsundersøkelsen.
Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har som mål å kartlegge ulike arbeidsmiljøforhold blant
sysselsatte i Norge. Undersøkelsen går hvert 3. år, og tar opp temaer som tilknytning til arbeids plassen, fysisk, kjemisk og ergonomisk arbeidsmiljø, psykososialt arbeidsmiljø, yrkesrelaterte
helseplager og sykefravær og krav og muligheter for selvbestemmelse på jobb.
Det ble trukket et landsrepresentativt utvalg på 35 345 personer i alderen 18-66 år til undersøkelsen
i 2022. Data ble samlet inn ved hjelp av telefonintervju og selvadministrert webskjema i perioden
august 2022 til april 2023. Av disse var 275 personer ikke lenger i målgruppen for undersøkelsen,
blant annet fordi de var utvandret, bosatt på institusjon eller døde. Svarprosenten blant de
resterende var på 51 prosent.
Utvalget ble delt inn i tre separate delutvalg. Delutvalg 1 fikk kun tilbud om å svare ved hjelp av
selvadministrert webskjema, i delutvalg 2 kunne respondenten velge mellom webskjema og
telefonintervjuing, mens delutvalg 3 kun fikk tilbud om å svare ved hjelp av telefonintervjuing.
Svarprosenten i delutvalg 1 endte på 43,6, svarprosenten i delutvalg 2 ble 62,3, mens det i delutvalg
3 ble 51,8 prosent svar.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i
undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Den vanligste årsaken til
frafall er at man ikke kommer i kontakt med personene, dernest at folk ikke ønsker å delta. For å
korrigere for noen av skjevhetene i forbindelse med frafall vektes dataene i analyser. I analyse sammenheng kan man beregne usikkerheten til ulike kjennemerker og teste om de forskjellene man
ser mellom ulike grupper skyldes tilfeldigheter i utvalget.
Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register: Før intervjuet kobles det til
opplysninger arbeidssted. Opplysningene kontrolleres under intervjuet. I ettertid kobles det til
informasjon om inntekt, utdanning, husholdning, sykefravær m.m.
I desember 2023 ble det publisert resultater fra årets undersøkelse på ssb.no. Det sendes også en
anonymisert fil til Sikt som kan benyttes av forskere og studenter
U.S. tight oil supply flexibility - A multivariate dynamic model for production and rig activity
Get PDFThis paper examines the supply of U.S. LTO from both a theoretical and empirical point of view.
The theory model combines endogenous rig activity and stylized reservoir pressure mechanics
with the classic Hotelling model for exhaustible resource extraction. The empirical section
presents a vector error correction model for U.S. LTO production. Both models allow for
simultaneous modeling of U.S. LTO supply and rig activity. A one percent shock to the oil price is
estimated to increase LTO supply and rig activity with 0.3 and 0.8 percent, respectively. A one
percent increase in rig activity leads to a 1.7 percent increase in oil production, but also a 0.1
percent increase in costs
Boligprisvariasjon mellom ulike deler av landet
Get PDFProsjektets formål er å analysere regional boligprisvariasjon i Norge, både prisutvikling og prisnivå.
Boligprisindekser viser prisutvikling, ikke hvilket nivå boligprisene er på. Med hensyn til hvor mange
boliger som er tilgjengelige innenfor budsjettet til lavinntektshusholdninger i ulike deler av landet, er
det imidlertid selve prisnivået som er mest interessant.
Dagens regionale inndeling i Prisindeks for brukte boliger ble etablert i 2005. Vi undersøker, basert
på denne indeksen, prisutviklingen i de ulike regionene i perioden 2005-2022. Resultatene viser en
sterk prisvekst på boliger over hele landet i perioden i samtlige regioner. Prisveksten har vært
sterkest på det sentrale Østlandet. Blant boligtypene har prisveksten vært sterkest for
blokk¬leiligheter. Prisveksten har vært langt sterkere enn veksten i konsumprisindeksen i alle
regionene.
Siden 2002 har også SSB publisert statistikk over kvadratmeterpriser. Vi analyserer denne
statistikken for årene 2002 og 2022. For alle boligtypene har de relative forskjellene i
kvadratmeter¬priser mellom kommuner økt fra 2002 til 2022. Kommuner i Oslo og tidligere
Akershus hadde høyest nivå i både i 2002 og i 2022.
SSB benytter en inndeling hvor landet deles inn etter sentralitet. Basert på denne inndelingen
analyserer vi både totalpriser og kvadratmeterpriser. Resultatene viser et entydig mønster hvor
både totalpriser og kvadratmeterpriser øker med sentralitet.
Det benyttes et stilisert eksempel hvor vi ser på hvor stor del av boligene som er til salgs en person
med 3 190 000 kroner til disposisjon kan kjøpe. I de mest sentrale strøkene er det mindre enn 10
prosent av boligene som kan kjøpes, mens det i de minst sentrale delene er mulig å kjøpe mellom
75 og 90 prosent av boligene.
SSB benytter også en inndeling hvor landet deles inn i 85 økonomiske regioner. Basert på denne
inndelingen undersøker vi fordelingen av totalpriser og kvadratmeterpriser i 2022. Den
gjennomsnittlige kvadratmeterprisen på boliger i regionen med høyest prisnivå (Oslo) var i 2022 om
lag 89 300 kroner, mens den var om lag 15 600 kroner i regionen med lavest prisnivå (Tynset).
Gjennomsnittsprisen på boliger i regionen med høyest prisnivå (Asker og Bærum) var i 2022 om lag
7,28 millioner kroner, mens den var om lag 1,74 millioner kroner i regionen med lavest prisnivå
(Tynset). Den relative forskjellen i gjennomsnittlige boligpriser mellom de mest sentrale strøkene og
de minst sentrale strøkene er lavere enn den relative forskjellen i gjennomsnittlige
kvadratmeterpriser, noe som nok delvis avspeiler at boligenes gjennomsnittsstørrelse også varierer i
forhold til sentralitet.
Basert på eksempelet med en person med 3 190 000 kroner undersøker vi også her hvor de solgte
boligene som da ville vært mulig å kjøpe i 2022. Summen rekker til å kjøpe 95 prosent av boligene i
Nord-Gudbrandsdal. Det er i regionene i og rundt hovedstaden prisnivået er høyest. I både Oslo og
Follo er bare i overkant av 5 prosent av boligene tilgjengelige, mens i Asker og Bærum er under 5
prosent av boligene tilgjengelige.
Ved å kombinere reelle kvadratmeterpriser og endringer i Prisindeksen for brukte boliger,
predikeres nivået på kvadratmeterpriser bra med å ta utgangspunkt reelle priser på ett tidspunkt for
deretter å bruke prisindeksen til å predikere utviklingen. Dette gjelder uansett om en tar
utgangspunkt i starten av perioden (1. kvartal 2006) eller slutten av perioden (4. kvartal 2022).
Inntektsnivået blant husholdningene viser ikke på langt nær samme grad av variasjon som det
boligprisene gjør. Det synes imidlertid å være noe sammenfall mellom høye boligpriser og høyt
inntektsnivå blant husholdningene. Flere kommuner i tidligere Akershus og Rogaland hadde både
høyt inntektsnivå blant husholdningene og høye boligpriser. På den annen side hadde storbyene
høye boligpriser uten at inntektsnivået hos husholdningene som bor der er spesielt høyt
Friluftsliv i Norge: Status og historisk utvikling
Get PDFStatistisk sentralbyrå har samlet inn informasjon om friluftsliv i befolkningen i fem tiår. Formålet
med denne rapporten har vært ta å se på langtidstrender i friluftsliv, og hvordan disse trendene har
utviklet seg i ulike befolkningsgrupper. I tillegg ser rapporten på forholdet mellom friluftsliv og
livskvalitet og helse, samt hvordan befolkningens friluftslivsvaner henger sammen med utøvelse av
andre former for fysisk aktivitet. Det er viktig å påpeke at trendene det vises til i rapporten gjelder
for aktiviteter som er kartlagt av SSB, som ikke er en fullstendig dekning av alt friluftsliv; over tid
kommer det nye aktiviteter til, mens andre kan forsvinne ut i periferien. Dermed sier trendene noe
om de kartlagte aktivitetenes popularitet i befolkningen, og vi kan bruke disse trendene til å si noe
mer generelt om ulike befolkningsgruppers forhold til friluftsliv.
Et generelt trekk er at andelen som har gjort ulike friluftslivsaktiviteter kartlagt av SSB har vært stabil
eller lett synkende over tid. For eksempel hadde 73 prosent gått på lengre fotturer eller på ski i løpet
av de siste 12 månedene i 1974, mens andelen var 66 prosent i 2021. Et annet viktig funn er at
frekvensen – altså hvor ofte aktiviteter utøves – går i motsatt retning og er stabil eller økende: På
starten av 1970-tallet var én av ti personer i befolkningen aktiv minst én friluftslivsaktivitet minst 3
ganger i uken, mens på starten av 2020-tallet var andelen doblet seg, til to av ti personer. Samtidig
viser tallene at andelen inaktive i friluftsliv har vært stabil til lett synkende.
Et annet hovedfunn i rapporten er de store variasjonene i befolkningen. Når vi grupperer
befolkningen etter faktorer som alder, sosioøkonomisk status (utdanning og inntekt), landbakgrunn,
og fysisk helse finner vi til dels store forskjeller. Yngre og personer med høyere utdanning og inntekt
er for eksempel grupper som har særlig høy deltakelse, mens enslige forsørgere, og personer med
lav utdanning og inntekt deltar i mindre grad. Dette viser at friluftslivsdeltakelse både er betinget av
struktur og kultur: personer med høyere utdannelse og inntekt har både mer tid, bedre økonomi og
kanskje foreldre som også har drevet med friluftsliv. Dette kan gjøre inngangsbilletten og terskelen
til å delta lavere. Disse trendene gjelder både for voksne og barn. Et annet trekk er at selv om yngre
har særlig høy deltakelse, har eldre økt sin deltakelse betraktelig.
Friluftsliv er en viktig komponent i det statlige folkehelsearbeidet. Funnene i denne rapporten viser
at det er positive sammenhenger mellom deltakelse i friluftsliv og opplevd helse og livskvalitet. Disse
sammenhengene er tydelige for alle de ulike gruppene i befolkningen kartlagt i rapporten, men er
særlig sterk for eldre, personer med lav inntekt og personer med funksjonsnedsettelse.
Hovedkonklusjonen i rapporten er at friluftsliv helt fra 1970-tallet frem til i dag har en solid befestet
posisjon i Norge. Samtidig viser funnene at når man ser på befolkningens friluftslivsdeltakelse i lys
av ulike bakgrunnskjennetegn og deres deltakelse i andre aktivitetsformer, blir bildet mer
komplisert. Noen grupper er underrepresenterte, noen aktiviteter har falt i popularitet mens andre
har økt sitt tilfang, og deltakelse i friluftsliv må ses i lys av deltakelse i andre fysiske aktivitetsformer
(f.eks. trening)
Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2021
Get PDF55,8 prosent av flyktninger i alderen 15-66 år var sysselsatte i 4. kvartal 2021. I hele befolkningen i
samme aldersgruppe lå sysselsettingen på 73,7 prosent. Blant flyktninger økte andelen sysselsatte
med 4,1 prosentpoeng fra 2020, mens den i hele befolkningen gikk opp med 1,8 prosentpoeng.
Økningen var sterkest for flyktninger fra Eritrea og Sudan, på henholdsvis 8 og 7 prosentpoeng,
etterfulgt av flyktninger fra Syria og Tyrkia, der sysselsettingsandelene økte med drøyt 6
prosentpoeng. Sysselsettingen blant flyktningene økte litt mer for menn enn for kvinner. Andel
sysselsatte i 2021 var også høyere enn i 2019, det vil si før pandemien, både blant flyktninger og i
hele befolkningen.
Forskjellene i andel sysselsatte etter hvilke land flyktninger kommer fra, er imidlertid ikke særlig
endret de siste årene. Flyktninger fra Myanmar og Sri Lanka hadde høyest sysselsetting i 2021 med
73-74 prosent, dvs. på nivå med hele befolkningen. Også de fra Bosnia-Hercegovina og Chile lå høyt,
på 69-70 prosent. Med unntak av Myanmar er dette grupper med lang gjennomsnittlig botid i
Norge. Flyktninger fra Syria hadde lavest sysselsetting i 2021, med 39,2 prosent. Dernest kom de fra
Somalia med 42,7 prosent. Den syriske gruppen har kortest gjennomsnittlig botid i Norge (5,3 år),
mens den somaliske har lengre botid (14,7 år)
A new approach to estimating private returns to R&D
Get PDFThis paper revisits the estimation of private returns to R&D. In an extension of the standard
approach, we allow for endogeneity of production decisions, heterogeneity of R&D elasticities, and
asymmetric treatment of intramural and extramural R&D. Our empirical analyses are based on an
extended Cobb-Douglas production function that allows for firms with zero R&D capital, which is
especially useful for studying firms’ transition from being R&D-non—active to becoming R&D-active.
Using a large panel of Norwegian firms observed in the period 2001-2018, we estimate the average
private net return to be in the range 0-5 percent across a variety of model specifications if we treat
intra- and extramural R&D symmetrically. If in compliance with the Frascati manual, we treat
intramural R&D as investment and extramural R&D as intermediate input, the estimated net return
increases to 5-10 percent
Fiscal policy, macroeconomic performance and industry structure in a small open economy
Get PDFWe analyse how fiscal policy affects both the macroeconomy and the industry structure, using a multi-sector macroeconomic model of the Norwegian economy with an inflation targeting monetary policy. Our simulations show that the magnitude of the government spending and labour tax cut multipliers, whether monetary policy is active or passive, is comparable to what is found in the literature. A novel finding from our simulations is that the industry structure is substantially affected by an expansionary fiscal policy, as value added in the non-traded goods sector increases at the expense of value added in the traded goods sector. Moreover, expansionary fiscal policy reduces the mark-ups in the traded goods sector, while the mark-ups are roughly unchanged in the non-traded goods sector. The contraction of activity in the traded goods sector increases when monetary tightening accompanies the fiscal stimulus. Hence, we find that such a policy mix is likely to produce significant de-industrialization in a small open economy with inflation targeting.publishedVersio
Kvalifiserte søkere uten tilbud om studieplass
Get PDFEtter opptaket til universitets- og høgskoleutdanning gjennom Samordna opptak står det hvert år
igjen en gruppe kvalifiserte søkere som ikke får tilbud om studieplass. I 2021 gjaldt dette 17 prosent
av de kvalifiserte søkerne. 2022 er første året med nedgang i antall kvalifiserte søkere uten
studieplass, og i tiårsperioden før har det vært en økende mengde kvalifiserte søkere som ikke får
tilbud om studieplass (Samordna opptak, 2022, s. 12).
De kvalifiserte søkerne uten tilbud om studieplass i hovedopptaket til Samordna opptak er søkere
som oppnår kvalifikasjonskravene og har søkt på minst ett studieprogram, uten at de får tilbud om
studieplass. Det er i disse tilfellene flere søkere enn det er studieplasser tilgjengelig på et
studieprogram. Rapporten tar for seg søkerne i 2013 og 2018, og finner ikke store forskjeller mellom
disse søkerkullene. Sammendraget tar for seg resultatene fra 2018.
Det er flere kjennetegn ved de kvalifiserte søkerne som ikke får tilbud om studieplass. Kvalifiserte
søkere uten tilbud om studieplass sender i snitt inn færre søknader enn de som får tilbud om
studieplass. Yngre søkere sender i snitt inn flere søknader enn eldre søkere. Har man fullført en
universitets- og høgskoleutdanning tidligere sender man inn færre søknader, og dette gjelder
uansett alder hos søkeren.
Mens 87 prosent av kvalifiserte søkere som er 21 år og yngre får tilbud om studieplass, gjelder dette
69 prosent blant søkere som er 45 år og eldre. Søkere som har foreldre med høyere utdanning får
oftere tilbud om studieplass enn søkere som har foreldre med mindre utdanning. Nærmere ni av ti
kvalifiserte søkere som har foreldre med lang høyere utdanning fikk tilbud om studieplass i 2018.
Kvalifisere søkere som er innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre får i mindre grad
tilbud om studieplass, med 75 prosent. I øvrig befolkning var andelen med tilbud om studieplass på
82 prosent. En større andel blant søkerne som er norskfødte med innvandrerforeldre søker seg inn
på profesjonsutdanningene med de høyeste poenggrensene (8 prosent). Likevel er det søkerne til
profesjonsstudiene blant de fra øvrig befolkning som i størst grad får tilbud om opptak, hvor seks av
ti får tilbud om studieplass mot 45 prosent blant søkere som er norskfødte med innvandrerforeldre.
Vi følger også de kvalifiserte søkerne som ikke fikk tilbud om studieplass i tiden etterpå. Fire av ti var
registrert i høyere utdanning samme høst, som vil si at de enten fortsatte i en pågående utdanning
eller kom inn via restopptak eller lokale opptak. Nærmere halvparten (46 prosent) var registrert som
sysselsatte som hovedaktivitet, det vil si at de ikke studerte på tidspunktet. De fleste var altså
registrert i høyere utdanning og/eller jobb samme høst, selv om de ikke fikk tilbud om studieplass
gjennom hovedopptaket i Samordna opptak.
Halvparten av de kvalifiserte søkerne som ikke fikk tilbud om opptak i 2018 var gjensøkere året
etter, det vil si at de også søkte om studieplass via Samordna opptak våren 2019. Blant disse fikk
seks av ti tilbud om studieplass våren 2019. Resultatene viser altså at mange er i utdanning, både
samme høst som de ikke fikk studieplass gjennom Samordna opptak og året etter