Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Ageing and labor productivity
Get PDFWe exploit a policy-induced shift in the labor supply of elderly (age 63–67) workers in Norway to explore how aging of the workforce within existing firms is likely to affect labor productivity and the demand for younger workers. Our results are imprecise, but indicate that a higher share of age 63–67 workers increases total wage costs and has a small positive effect on labor productivity in the short run. Postponed retirement of existing elderly workers leads to a significant decline in the hiring of younger (below age 30) workers.publishedVersio
Farvel til en fossil æra? IEAs Net Zero by 2050-scenario
Get PDFNorge har sluttet seg til Parisavtalen og 1,5°C-målet, som innebærer at verden må nå netto null utslipp av CO2 innen midten av dette århundret. Norsk økonomi lener seg fortsatt tungt på olje- og gassinntekter med et betydelig innslag av ressursrente. Dermed blir det et viktig spørsmål for Norge hvor raskt det grønne skiftet snevrer inn etterspørselen etter olje og gass, og om det vil bli rom for å opprettholde noe produksjon av petroleum omgjort til lavutslipps energi ved hjelp av karbonfangst og -lagring. På grunn av sin rolle som observatør og analytiker av energimarkeder og teknologi på global basis er IEAs scenarioer ofte tydeligere enn andre når det gjelder næringsspesifikke særtrekk og teknologivalg. Det gjør IEAs netto null-utslippsscenario som kan lede til 1,5 °C-målet til et nyttig utgangspunkt for å diskutere realismen i og utsikter for det grønne skiftet. Denne artikkelen gir en oversikt over IEAs netto null-utslippsscenario, med forutsetninger om bruk av virkemidler, teknologisk utvikling, økonomisk vekst og energibruk langs utviklingsbanen. Perspektivet er globalt, men vi peker på noen muligheter som åpner seg for Norge på veien til 1,5°C- målet.Farvel til en fossil æra? IEAs Net Zero by 2050-scenariopublishedVersio
Taxation of the rich and the cost of raising tax revenue
Get PDFTaxation of capital income and wealth designed to redistribute from the rich may harm small
open economies with a globalized capital market as investments are distorted. This study shows
that raising tax revenue by taxing wealth is less costly than by taxing labor income within a
simplified model framework designed for modest levels of taxes on capital income and wealth.
The explanation is that a recidence based tax on wealth collects tax revenue from wealthy
investors without distorting investments. The study also shows that raising tax revenue by
increasing the tax rate on capital income marginally above the foreign tax level is less costly
than by increasing the tax rate on labor income even though foreign investments is distorted.
An assessment of these results together with other empirical and theoretical studies uncover
that the cost of taxing capital income and wealth is likely to increase with the level of these
taxes, however
Arbeidsinnsats i offentlig helse og omsorg. Fremskrivninger og historikk
Get PDFRapporten er skrevet på oppdrag for Helsepersonellkommisjonen for å bidra til å belyse
størrelsesordenen på de problemene man kan få i kommende tiår med å dekke både behovet for
arbeidskraft og kostnadene i de skattefinansierte helse- og omsorgstjenestene (HO-tjenestene).
Rapporten oppdaterer fremskrivningene i SSB-rapport 2019/12 (HHH19) av behovet for arbeidskraft
i 14 offentlige HO-tjenester som i hovedsak ytes direkte til pasientene/brukerne. Oppdateringen
består i første rekke i at i) SSBs befolkningsfremskrivninger fra 2022 erstatter tilsvarende
fremskrivninger fra 2018, og ii) 2019-data for brukere og årsverk per bruker har erstattet tilsvarende
2017-data
Utfordringer for lønnsdannelsen og norsk økonomi: Utredning for Frontfagsmodellutvalget
Get PDFStatistisk sentralbyrå fikk 30. mars 2023 i oppdrag fra Frontfagsmodellutvalget å analysere konsekvenser
for lønnsdannelsen og norsk økonomi av endringer i makroøkonomiske rammebetingelser ved hjelp av
modellberegninger. Endringene gjelder internasjonale priser og rentenivå, utviklingen i petroleumsnærin gen, tilbud og etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft, produktivitetsvekst, etterspørselen etter helse og omsorgstjenester, samt klimarelaterte omstillinger.
Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatte næringer (frontfaget) forhandler først og at lønns veksten i denne sektoren er normgivende over tid for lønnsoppgjørene i resten av økonomien (følgefa gene). Frontfagsmodellen bidrar til å realisere den såkalte hovedkursen for lønnsutviklingen. Hovedkur sen er definert som den langsiktige trenden i lønninger som sikrer eierne av virksomhetene i frontfaget
en normal avkastning på kapitalen. Økonomiske forstyrrelser fører i praksis til både endring i og avvik fra
hovedkursen, som kan gjøre det vanskeligere å oppnå enighet mellom partene i lønnsforhandlingene. I
denne rapporten identifiserer vi flere slike avvik og endringer over en analyseperiode mot 2050.
I scenarioet med høy inflasjon og høyere rentenivå internasjonalt, reduseres reallønna, men penge- og
finanspolitikken kan motvirke utslagene på norsk økonomi. Utslagene på norsk økonomi påvirkes også i
stor grad av responsen i kronekursen og antakelser om valutabevegelser blir dermed sentrale. Selv om
samspillet mellom den økonomiske politikken og frontfagsmodellen over tid kan bidra til stabil inflasjon
og sysselsetting, kan oppslutningen om frontfagsmodellen svekkes dersom arbeidstakerne opplever
reallønnsfall som følge av forbigående høyere inflasjon og renter i utlandet. I scenarioet med globalisering
i revers og høyere importpriser vil lønnskostnadsandelen falle i følgefagene. En slik utvikling vil legge et
press på lønnsfastsettelsen i frontfaget hvis fagforeningene i følgefagene krever en lønnsvekst som holder
lønnskostnadsandelen i skjermet sektor konstant. I scenarioet med midlertidig lavere produktivitetsnivå
i skjermet sektor kan det bli vanskelig å realisere en nedgang i det nominelle lønnsnivået, spesielt i en
situasjon med høyt press i arbeidsmarkedet. I scenarioet med raskere utfasing av petroleumsnæringen
vil arbeidsledigheten bli høyere og reallønna lavere, noe som kan være krevende å håndtere for partene
i arbeidslivet. I scenarioet med høyere etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester øker presset i
arbeidsmarkedet. Imidlertid fører overveltning av sterkt økende skatter til lavere reallønnsvekst og
redusert lønnsomhet i frontfaget i forhold til referansebanen. I dette scenarioet analyseres også effekten
av at helse- og omsorgsarbeidere får høyere relativ lønn, noe som i seg selv kan være krevende å realisere
innenfor rammene av frontfagsmodellen. I scenarioet med klimarelaterte omstillinger som følge av
nasjonal og internasjonal klimapolitikk øker frontfaget sin relative konkurranseevne overfor utlandet fordi
den baserer seg på utslippsfri, fornybar elektrisk kraft. Dette er imidlertid ikke nok til at frontfagene kan
ekspandere tilstrekkelig til å erstatte bortfallet av petroleumseksport. Reallønna i frontfagene må også
falle for at konkurranseevnen skal bedres tilstrekkelig. En slik reallokering er en konsekvens av at lavere
inntekter fra petroleum reduserer nasjonalinntekten og dermed forbruksmulighetene.
Rapporten presenterer også framskrivinger for utviklingen i norsk økonomi samt tilbud og etterspørsel for
ulike utdanningsgrupper fram mot 2050. I framskrivingene har vi lagt til grunn at den relativt moderate
produktivitetsveksten de siste årene fortsetter, og at reallønnsveksten derfor blir moderat, på vel
én prosent i året i gjennomsnitt. Det samme gjelder veksten i fastlandsøkonomien. Framskrivingene
viser også underskudd av personer med videregående fagutdanning rettet inn mot industri, bygg og
anlegg, samt helse- og omsorgsfag. Problemene ved slike ubalanser er større jo vanskeligere det er for
arbeidskraft med ulike typer utdanning å erstatte hverandre.
Modellene vi bruker i denne rapporten representerer en forenklet beskrivelse av virkeligheten og de
fanger ikke opp alle relevante sammenhenger i norsk økonomi. Beregningene er heftet med usikkerhet.
Scenarioene har forskjellig tidshorisont og utforming. Usikkerheten i beregningene øker typisk i takt med
lengden på analyseperioden og størrelsen på de økonomiske forstyrrelsene
Modelling of net domestic migration and net commuting flows between Norwegian economic regions 2001-2014
Get PDFWe document estimation results related to semi-log econometric models for scaled net domestic
migration and commuting using panel data for 89 economic regions in Norway for the period 2001-
2014. We study separately four educational groups. Net migration and commuting are scaled by
relevant population variables. For both type of response variables, we include three incentive
variables on the log scale corresponding to a relative real hourly wage variable, a relative difference
in unemployment rates and a relative difference in employment rates. The equations are estimated
with OLS using dummy variables for the different economic regions. The main attention is on the
effects of a marginal change in the real wage variable. For individuals with low and vocational
education we find that the relative real wage variable enters significantly, whereas mainly no
significant effects are found for the two groups with high education
Modell for beregning av boligformue. Oppdatert med tall for 2022
Get PDFFormålet med publikasjonen er å gi en detaljert dokumentasjon av modellen SSB har laget for å
beregne markedsverdier for boliger i Norge. Modellen bygger på boligomsetninger de siste ti årene
og beregner gjennomsnittlige kvadratmeterpriser for boliger, avhengig av størrelse, alder og
geografisk plassering.
I notatet presenteres alle prisfunksjonene for hhv. eneboliger, småhus og leiligheter, fordelt på
regioner.
En sammenligning mellom de beregnede boligverdiene og de observerte prisene viser at omtrent 75
prosent av de estimerte markedsverdiene ligger mellom +/- 20 prosent av de observerte prisene
hvis man ser på alle boligtypene og for hele landet samlet. Avvikene varierer noe fra boligtype til
boligtype
Holdninger til innvandrere og innvandring 2023
Get PDFHoldninger til innvandrere og innvandring har de siste årene gått i retning av å bli stadig mer
positive, og resultatene av årets undersøkelse viser at denne trenden fortsetter. For eksempel er det
stadig flere som mener at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i arbeidslivet og at arbeidsinnvandring for det meste bidrar positivt til norsk økonomi. Samtidig gir stadig færre uttrykk for at
innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger eller at de utgjør en kilde til utrygghet i
samfunnet. Det har lenge vært flere som har gitt uttrykk for at innvandrere som bor i Norge bør
bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig. Fra 2021 til 2023 har andelen som sier seg uenig
imidlertid blitt større enn dem som sier seg enig. De fleste er også komfortabel med å få en
innvandrer som hjemmehjelp, lege, nær kollega eller som svigersønn eller -datter.
Lenge var det slik at flere ga uttrykk for at det bør bli vanskeligere heller enn lettere for flyktninger
og asylsøkere å få opphold i Norge. Andelen som mener det bør bli lettere har imidlertid økt siden
undersøkelsen startet i dagens form (2002), mens andelen som mener det bør bli vanskeligere har
gått ned. Siden 2021 har flere gitt uttrykk for at det bør bli lettere enn vanskeligere. De fleste, nær
seks av ti, mener at det bør være som det er i dag.
Samtidig med at det gis uttrykk for mer positive holdninger, ser vi at det er blitt mer kontakt med
innvandrere. De fleste som har kontakt med innvandrere, oppgir at de i hovedsak har positive
erfaringer med dette. Av de som sier at de har kontakt med innvandrere, er det mest vanlig å oppgi
arbeidsplassen som kontaktarena.
Holdninger til innvandrere og innvandring varierer ut fra ulike egenskaper ved respondentene.
Mange av hovedmønstrene går igjen over tid. Vi ser en særlig klar sammenheng mellom holdninger
og graden av kontakt med innvandrere og utdanningsnivå. De som har høyere utdanning er
gjennomgående mer positive enn de som har grunnskole eller videregående skole som høyeste
fullførte utdanning. Kvinner er dessuten ofte mer positive enn menn, og unge har mer innvandrervennlige holdninger enn eldre. Vi ser også at studenter og skoleelever er mer positive enn trygdede
og pensjonister, mens de som er i inntektsgivende arbeid ofte befinner seg mellom disse to gruppene. Vi ser imidlertid tendenser til annerledes svar på spørsmålene som omhandler innvandrere i
arbeidslivet, der menn er mer positive enn kvinner og eldre er mer positive enn de yngre i årets
undersøkelse. Det går også et skille mellom «by og land», ved at de som bor i tettbygde strøk ofte
har mer innvandrervennlige holdninger, mens de som bor i spredtbygde strøk og mindre tettsteder
er mer skeptiske. Dette kan sees i sammenheng med at de som bor i de mest tettbygde strøkene
ofte har mer kontakt med innvandrere, og at det er flere med høyere utdanning i disse områdene. Vi
finner noen sammenhenger mellom holdninger og hvilke landsdeler respondentene bor i, men også
variasjoner, både fra år til år og fra spørsmål til spørsmål. Dette kan skyldes tilfeldigheter, men kan
også sees i sammenheng med ulik grad av kontakt med innvandrere og utdanningsnivå.
Bruttoutvalget til denne undersøkelsen er trukket for å så langt som mulig gi et statistisk representativt utvalg av målpopulasjonen. I alle utvalgsundersøkelser er det imidlertid frafall, fordi
respondenten ikke vil svare på undersøkelsen eller at vi ikke oppnår kontakt med dem. At mange
ikke svarer på undersøkelsen, bidrar til skjevheter i nettoutvalget. Dette kompenseres ved å bruke
frafallsvekter basert på kjønn, alder og utdanning. Etter vekting er de fleste skjevhetene blitt
redusert, slik at nettoutvalget ligner mer på bruttoutvalget.
Kapittel 2 gir en nærmere beskrivelse av datagrunnlaget. I kapittel 3 ser vi på noen hendelser og
utviklingstrender i samfunnet som kan tenkes å påvirke holdninger til innvandrere og innvandring i
årets undersøkelse. Kapittel 4 presenterer hovedresultater fra undersøkelsen, med vekt på de
langsiktige endringene som har skjedd i perioden fra 2002 til 2023. I kapittel 5 tar vi for oss
endringer fra i fjor, med fokus på de endringene som er statistisk signifikante. I kapittel 6 ser vi
nærmere på holdninger etter bakgrunnskjennemerker ved respondentene. Her ser vi både på
bivariate og multivariate sammenhenger
Bofaste og flyttere. En kohortanalyse av ungdomskull fra de var 15 til 35 år
Get PDFKohorter med ungdommer som var 15 år i perioden 1978-2002 blitt fulgt fram til 35-års alder. Vi har
tatt utgangspunkt i en metode for analyse av flyttinger utviklet av Kjetil Sørlie (Sørlie, 2003). Hvem
har blitt boende? Hvor mange av dem som har flyttet ut, har flyttet tilbake? Og de som ikke har
flyttet hjem igjen, hvor har de havnet?
Hovedtrekkene i flyttehistoriene til ungdom på vei til «ferdig etablert», er som de var i de analysene
Kjetil Sørlie gjorde på begynnelsen av 2000-tallet, men det er også noen endringer. Endringene er
imidlertid langsomme, og den store graden av stabilitet i mønstrene er kanskje mer påfallende enn
de endringene som har vært? Konsekvensene av år etter år med samme type utvikling – med
kontinuerlig flytting fra distriktene til sentrale strøk – er likevel svært urovekkende for distriktene. I
1978 bodde det 5 000 15-åringer i kommuner med sentralitetsklasse 6 og i 2023 var det 2 600.
Andelen bofaste er lavest i de minst sentrale kommunene, og få av dem som har flyttet ut av disse
kommunene har flyttet tilbake. Forskjellene mellom kjønnene er imidlertid til dels store, noe som
sannsynligvis henger sammen med utdanningsnivå: Betraktelig flere kvinner enn menn har høyere
utdanning, og de med høy utdanning har et mer sentralisert flyttemønster enn de med lavere
utdanning. Uansett grunn er det i hvert fall flere bofaste menn enn kvinner.
Av de som har tatt høyere utdanning, har likevel mennene et mer sentraliserende flyttemønster enn
kvinnene. For de med utdanning på videregående nivå eller lavere er det motsatt, altså har kvinnene
et mer sentraliserende flyttemønster. I en rangering av flytting etter utdanningsnivå og kjønn, har
menn med kort utdanning det minst sentraliserende flyttemønsteret. Deretter følger kvinner med
kort utdanning, fulgt av kvinner med høyere utdanning. Og det mest sentraliserende flyttemønsteret
har menn med høyere utdanning.
Siden det alt i alt er flere kvinner enn menn som har flyttet ut av oppvekstkommunen, er det også
noen flere kvinner enn menn som har flyttet tilbake igjen, og flere kvinner som har flyttet inn i andre
kommuner. På landsbasis har det vært en liten økning i tilbakeflytting for alle sentralitetsnivå
unntatt sentralitet 6. For landet som helhet har andelen som bodde i oppvekstkommunen som 35-
åringer sunket, for så å stabilisere seg på ca. 50 prosent. Sentralitet 5 og 6 ligger imidlertid betydelig
under, med henholdsvis 45 og 35 prosent.
Det er store forskjeller i andel som har flyttet innenfor sentralitetsnivåene. Av de som har vokst opp i
kommuner med sentralitet 1, bodde ca. 20 prosent i en annen kommune med sentralitet 1 da de var
35 år gamle. I sentralitet 4, 5 og 6 var andelen på 5-7 prosent. Folk som flytter fra de minst sentrale
kommunene, flytter altså i mye større grad til mer sentrale kommuner når de først flytter.
Det er betydelige forskjeller i andel utflyttere etter sentralitet, men det som har virkelig stor
betydning, er hvor folk flytter til. Og flyttestrømmene går hovedsakelig til de mest sentrale delene av
landet, til kommuner med sentralitet 1, 2 og 3.
Forholdet mellom flyttebalanse – den totale virkningen av flyttinger – og sentralitet, er entydig. I
kohortene fra 1998 til 2002 samlet, hadde kommunene med sentralitet 1 økt sin beholdning
innenfor kohortene til 140 prosent over det opprinnelige antallet 15-åringer da disse var blitt 35 år
gamle. Samtidig hadde kommunene med sentralitet 5 og 6 krympet med henholdsvis 14 prosent og
28 prosent. Hvis innvandrerne holdes utenfor, er bildet enda mer dystert. Kommunene med
sentralitet 5 hadde minket med nesten en tredjedel i forhold til antallet som vokste opp der, og
kommunene med sentralitet 6 hadde minket med 44 prosent