Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Rekruttering til forskning innenfor energi og petroleum. Gjennomføring av doktorgrad og karriereveier for stipendiater finansiert av Norges forskningsråd
Get PDFAnalysen omfatter i underkant av 1 400 stipendiater innenfor energi- og petroleumsområdet som
har mottatt finansiering fra Norges forskningsråd i perioden 2005–2021. I første del av perioden var
det flest stipendiater innenfor petroleumsrettede virkemidler, mens det etter 2009 har vært
virkemidler rettet mot energiområdet som har finansiert flest stipendiater.
Nærmere 50 prosent av stipendiatene som er med i analysen har utenlandsk statsborgerskap. De
siste 5 årene har andelen utenlandske statsborgere økt til om lag to tredjedeler. De fleste
stipendiatene med utenlandsk statsborgerskap har bakgrunn fra europeiske land. Stipendiater med
asiatisk bakgrunn utgjør også en stor gruppe. De senere årene har det vært en økende andel
stipendiater fra Asia og tilsvarende nedgang for stipendiater fra Europa. Det er særlig innenfor
petroleum vi ser dette skiftet i landbakgrunn.
Det er en klar overvekt av menn blant stipendiatene både innenfor energi (66 prosent) og petroleum
(69 prosent). Andelen kvinner har økt litt de senere årene for energiområdet, mens den har gått
svakt ned på petroleumsområdet.
83 prosent av stipendiatene som startet i perioden 2005–2016 har fullført doktorgraden ved
utgangen av 2022. Menn har en noe høyere fullføringsgrad enn kvinner: 85 prosent mot 79 prosent.
Fullføringsgraden er noe høyere blant stipendiater finansiert av virkemidler rettet mot energi
(84 prosent) enn for virkemidler rettet mot petroleum (81 prosent). Stipendiatene som inngår i
analysen, har en fullføringsgrad som ligger 5 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for
fagområdene matematikk og naturvitenskap og teknologi.
Stipendiater med norsk statsborgerskap har en fullføringsgrad lik gjennomsnittet. Det samme
gjelder for stipendiater med bakgrunn fra Asia og fra Europa utenom Norden, men andelen som
fullfører er noe høyere blant stipendiater fra vestlige europeiske land enn for stipendiater fra østlige
europeiske land.
To tredjedeler av doktorgradene innenfor energiområdet og halvparten av doktorgradene innenfor
petroleumsområdet er avlagt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). 86 prosent
av doktorgradene er fagklassifisert enten som teknologi eller matematikk og naturvitenskap, mens
rundt 10 prosent er innenfor samfunnsvitenskap.
Til sammen var 80 prosent av de som har fullført doktorgraden sysselsatt i Norge i 2021. Halvparten
av de sysselsatte hadde arbeidsforhold i akademia, det vil si enten i universitets- og
høgskolesektoren eller i instituttsektoren. Den andre halvparten var sysselsatt i mange ulike
næringer. Næringene som særlig utpeker seg som avtakere av doktorene er faglig, vitenskapelig og
teknisk tjenesteyting, bergverksdrift og utvinning og industri.
20 prosent av de som har fullført doktorgraden var ikke sysselsatt i Norge i 2021. Mange av disse
har utvandret fra Norge, noe som kommer til uttrykk ved at 39 prosent av de utenlandske
statsborgerne ikke var sysselsatt i Norge i 2021. Andelen utenlandske doktorer som ikke er i arbeid i
Norge øker noen år etter at doktorgraden ble tatt. Blant de utenlandske statsborgerne som avla
doktorgraden i perioden 2008–2017 var det 47 prosent som ikke var sysselsatt i Norge i 2021
Start og opprettholdelse av innvandreres selvstendige næringsvirksomhet
Get PDFDenne rapporten analyserer tilbøyeligheten blant innvandrere og andre med innvandrerbakgrunn til å starte selvstendig næringsvirksomhet sammenliknet med befolkningen for øvrig, og i hvilken grad de opprettholder sine virksomheter. Prosjektet ble iverksatt da man sto overfor flere ubesvarte spørsmål knyttet til hvorfor og i hvor stor grad innvandrere og andre med innvandrerbakgrunn starter opp selvstendig næringsvirksomhet i Norge, og hvordan de lykkes. Analysen er begrenset til individer som har selvstendig næringsvirksomhet som sin viktigste inntektskilde, som dermed også definerer selvstendig næringsdrivende i rapporten. En sentral målsetting er at integrering og yrkesdeltakelse hos innvandrere skal være høy i så mange områder av landet som mulig. Rapporten gir kunnskap om i hvilken grad innvandrere som etablerer selvstendig næringsvirksomhet kan være med å bidra til denne målsettingen.Prosjektet er finansiert av Arbeids- og integreringsdepartementet
A Two-Stage Bennet Decomposition of the Change in the Weighted Arithmetic Mean
Get PDFThe weighted arithmetic mean is used in a wide variety of applications. An infinite number of possible decompositions of the change in the weighted mean are available, and it is therefore an open question which of the possible decompositions should be applied. In this article, we derive a decomposition of the change in the weighted mean based on a two-stage Bennet decomposition. Our proposed decomposition is easy to employ and interpret, and we show that it satisfies the difference counterpart to the index number time reversal test. We illustrate the framework by decomposing aggregate earnings growth from 2020Q4 to 2021Q4 in Norway and compare it with some of the main decompositions proposed in the literature. We find that the wedge between the identified compositional effects from the proposed two-stage Bennet decomposition and the one-stage Bennet decomposition is substantial, and for some industries, the compositional effects have opposite signs.A Two-Stage Bennet Decomposition of the Change in the Weighted Arithmetic MeanpublishedVersio
Pensjonsformue i Norge 2019-2020
Get PDFPensjonssystemet i Norge sikrer at alle har en viss oppspart formue den dagen man går av med
pensjon. Denne rapporten viser verdien og fordelingen av denne oppsparte formuen på personer i
Norge i 2019 og 2020.
Opptjening i folketrygden utgjør 81 prosent av total pensjonsformue, som er samme nivå som
tidligere år. I privat sektor øker andelen innskuddsordninger, mens andelen ytelsesordninger
synker. Gjennomsnittlig pensjonsformue var om lag 3 164 000 kroner i 2020, noe som er en
nominell økning på 2 prosent siden 2019. Gjennomsnittlig pensjonsformue øker mest i private
innskuddsordninger, mens gjennomsnittlig opptjening i offentlig sektor har sunket som følge av
regelverksendringen i 2020 der flere personer med kort opptjening har kommet inn i ordningen.
Selv om ytelsesordningene i privat sektor fortsatt utgjør en god del av pensjonsformuen i samlet
verdi er det relativt liten andel personer som har slike rettigheter. Siden innskuddspensjonene nå
omfatter langt flere arbeidstakere enn ytelsespensjonene, og er den ordningen som vokser mest,
har vi sett nøyere på hvordan innskuddssatsene fordeler seg. I privat sektor finner vi en
sammenheng mellom lønnsnivå og innskuddssats i de ulike næringene, der næringer med høyt
lønnsnivå også har høye innskuddssatser og omvendt.
Under pandemien var det mange som benyttet seg av muligheten til å spare ekstra til pensjon
gjennom individuelle ordninger. Derfor har vi også sett nærmere på hvem som benytter seg av
muligheten til å spare utover ordninger gjennom arbeidsforhold. Vi finner at muligheten til
individuell pensjonssparing med skattefordel benyttes i større grad av personer som fra før av har
innskuddsordninger gjennom tjenesteforhold enn de med ytelsesordninger. Samtidig finner vi de
høyeste spareratene for personer som fra før av har gode pensjonsordninger.
Det siste temaet vi har gått mer i dybden på i denne rapporten er forskjellen mellom menn og
kvinner, det vil si kjønnsgapet definert som 1 minus kvinners pensjonsformue i andel av menns
pensjonsformue. Kjønnsgapet i pensjonsformue er på 2 prosent når man sammenlikner menn og
kvinners pensjonsformue i sum over pensjonistperioden, noe som henger sammen med at kvinner
lever lengere og dermed har flere forventede år med pensjon. Dersom vi justerer for
kjønnsforskjeller i forventet levealder øker gapet til 10 prosent. Det er likevel mindre enn
kjønnsgapet i pensjonsinntekt for dagens pensjonister på 23 prosent. Det er derfor rimelig å anta at
pensjonsforskjellene mellom kvinner og menn vil reduseres noe over tid
Long-run evolution of income inequality in the Nordic countries
Get PDFThis paper surveys Nordic historic studies on the distribution of income to highlight similarities and differences between Denmark, Finland, Norway, and Sweden in the evolution of income concentration and income inequality over more than 140 years. Our descriptive analysis allows for a decomposition where we identify the contribution of the income share of the richest 1 per cent and the distribution of income among the other 99 per cent to overall inequality as measured by the Gini coefficient. The results show that the evolution of income concentration and inequality can be characterised by episodes rather than by secular cycles, which means that the evolution can neither be summarised by Kuznets’ inverse U nor by a U. The evidence on the role played by the share of the top 1 per cent for overall income inequality shows to be mixed and to vary across time and countries.publishedVersio
Lærerkompetanse i videregående opplæring: Kompetanseprofil for lærere i videregående skole 2022
Get PDFDenne rapporten presenterer resultater fra spørreundersøkelsen «Lærerkompetanse i
videregående opplæring». Rapporten kartlegger kompetanseprofilen til lærere i videregående skoler
i lys av krav om formell fagkompetanse (60 eller flere studiepoeng relevante for faget lærerne
underviser i), jf. opplæringsloven. Kompetanseprofilen til lærere i 2022 sammenlignes med SSBs
forrige kartlegging av lærerkompetanse i 2017. En lærer defineres her som alle som underviser i
videregående, uavhengig av deres utdanningsnivå og deres pedagogiske utdanning.
Det er et gjennomgående høyt kompetansenivå i fellesfagene, og i 11 av 15 fellesfag har over 80
prosent av lærerne 60 eller flere studiepoeng som er relevant for faget (formell fagkompetanse).
Siden 2017 har andelen med 60 eller flere studiepoeng økt i samtlige fellesfag unntatt religion og
etikk. Høyest andel lærere med formell fagkompetanse har faget historie med 93 prosent, mens
geografi har lavest andel med 74 prosent. Disse to fagene var også ytterpunktene i 2017. Andel
lærere med formell fagkompetanse og høyere utdanning med pedagogikk varierer fra norsk og
historie, henholdsvis, 90 og 88 prosent, til geografi og andre språkfag, med 72 og 71 prosent.
Det er i likhet med kartleggingen i 2017 et tydelig skille i den formelle fagkompetansen til lærere
som underviser kun på yrkesfag eller studieforberedende. Av lærere som underviser i matematikk,
er andelen med 60 eller flere studiepoeng 93 prosent blant lærere som underviser i
studieforberedende utdanningsprogrammer. For lærere som utelukkende underviser på yrkesfag er
andelen på 71 prosent. Skillet mellom studieforberedende og yrkesfag har blitt mindre enn det var i
2017, da andelen lærere med formell fagkompetanse og pedagogikk i yrkesfag har steget
betraktelig.
Mellom 80 prosent (i Innlandet) og 87 prosent (i Trøndelag og Agder) av lærerne som underviser i
fellesfag har både høyere utdanning med pedagogikk og formell fagkompetanse i fellesfaget de
underviser mest i. Forskjellene mellom fylker er størst i fellesfagene geografi og kroppsøving, og
minst i samfunnskunnskap, norsk og historie. Nordland er fylket med som har høyest andel lærere
med både formell fagkompetanse, høyere utdanning og pedagogikk innenfor flest fellesfag.
Også i programfagene har andel lærere med formell fagkompetanse økt siden 2017, men det er
fremdeles store variasjoner mellom studieforberedende og yrkesfaglige programfag.
Studiespesialisering har størst andel lærere med 60 eller flere studiepoeng, med 94 prosent. Blant
yrkesfaglige programfag varierer andel lærere med formell fagkompetanse mellom 82 prosent i
helse- og oppvekstfag og 63 prosent i teknologi- og industrifag. Over 80 prosent av de 8 700 lærerne
som underviser programfag på studieforberedende har både formell fagkompetanse og høyere
utdanning med pedagogikk. Det samme gjelder 66 prosent av lærerne i yrkesfag.
Yngre lærere er en gruppe som jevnt over har stor andel med høyere utdanning og formell
fagkompetansene for fagene de underviser i, men dette gjelder ikke alle yrkesfaglige programfag.
Lærere yngre enn 40 år skiller seg ut i programfagene bygg og anleggsteknikk, elektro og datateknologi
og teknikk og industriell produksjon, hvor under halvparten av lærerne har høyere utdanning.
Både blant lærere i fellesfag og programfag har kun vel én av fem uten formell fagkompetanse
deltatt i noe studiepoenggivende videreutdanning. Tilstrekkelig kompetanse i faget er den vanligste
årsaken til ikke å ha tatt videreutdanning på tross av manglende formell fagkompetanse. Blant
programfagslærerne er manglende kjennskap til utdanningstilbud en vanligere årsak enn blant
fellesfagslærerne. Det er noe vanligere med deltagelse i videreutdanning blant eldre enn yngre
lærere. Samtidig er det klart vanligere blant de yngste lærerne enn lærere ellers å ikke ha deltatt i
videreutdanning fordi man har planer om å ta (videre)utdanning i fremtiden
Lønns- og prisdannelsen som stabiliseringsmekanisme i en frontfagsmodell
Get PDFDenne rapporten dokumenterer ett av Statistisk sentralbyrås bidrag til Holden IV utvalgets arbeid. Utvalget skal vurdere om det er utviklingstrekk i økonomien som utfordrer lønnsdannelsen og norsk økonomi, og som kan svekke oppslutningen om frontfagsmodellen. I Norge er lønnsdannelsen i stor grad basert på frontfagsmodellen, som er et system for moderert og koordinert lønnsdannelse innenfor store avtaleområder i økonomien. «Frontfaget» betegner norske eksportbedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse. Disse virksomhetene kan bare i begrenset grad velte kostnader over i prisene på sine produkter. For ikke å svekke konkurranseevnen til eksportbedriftene, må lønnsdannelsen derfor bidra til et produktivitetsjustert lønnskostnadsnivå som over tid ikke avviker for mye fra nivået til våre handelspartnere. Frontfaget (konkurranseutsatt sektor) forhandler først om lønn, og setter en norm for lønnsveksten i andre avtaleområder, kalt konkurranseskjermet sektor. Det er bred konsensus om at frontfagsmodellens koordinerende funksjon har bidratt positivt til sysselsetting og økonomisk vekst i Norge i mange tiår.publishedVersio
Ulike innsamlingsmåter i Velgerundersøkelsen 2019. Effekter av å benytte telefonintervju eller webintervju
Get PDFFormålet med dette notatet er å beskrive effekten av innsamlingsmåte (modus) på estimatene fra
Lokalvalgsundersøkelsen 2019. Det unike med studien er at utvalget til undersøkelsen ble delt i to
tilfeldige grupper. Den ene er bedt om å svare på telefon og den andre er bedt om å svare på web.
Det gir en helt unik mulighet til å studere ulike feilkilder i velgerundersøkelser. I tabellvedlegget er
de fleste av spørsmålene i undersøkelsen fremstilt etter innsamlingsmodus., telefon eller
selvutfylling på web. I del 3-4 er spørsmål om partivalg, valgdeltakelse, tillitt til offentlige
institusjoner og tilknytning til Norge analysert mer grundig. I del 3 er enhetsfrafall og partielt frafall
behandlet. I innledningen, kapittel 1, er feilkilder ved utvalgsundersøkelser (TSE/TFR) og hvilken
innvirkning de har på moduseffekter behandlet. Blant de viktigste funnene i studien er:
• Flermetode reduserer skjevheten i bakgrunnsvariablene
• Partielt frafall er et større problem i web undersøkelser, sammenliknet med
telefonundersøkelser
• Andelen ‘vet ikke’ og ‘vil ikke svare’ er omtrent den samme i begge moduser
• Det er liten forskjell med hensyn til partivalg
• «Overreportering» av valgdeltakelse er tilstede både i web- og telefonintervju
• De som svarer på telefon oppgir høyere tillit
• Kombinasjonen av «sosialt ønskelige svar» og «siste kategori effekt» bidrar til signifikante
forskjeller mellom modus.
• Forskjellene er mindre med hensyn til fakta eller adferds spørsmål sammenliknet med
holdningsspørsmål eller hypotetiske spørsmå
Velgerundersøkelsen tverrsnitt 2021. Dokumentasjonsnotat
Get PDFVelgerundersøkelsen ble gjennomført høsten 2021. Formålet med undersøkelsen var å kunne
beskrive valgdeltagelse, politisk orientering samt holdninger til politiske spørsmål blant
befolkningen. Undersøkelsen gir kunnskap om målgruppens rolle i det norske demokratiet med
fokus på ulike former for deltakelse. Undersøkelsen finansieres i hovedsak av SSB, men deler av
undersøkelsen finansieres av institutt for samfunnsforskning (ISF).
Til undersøkelsen ble det trukket 12 176 stemmeberettigede personer fra Folkeregisteret og disse
ble kontrollert opp mot manntallet. 4 300 av disse var med i valgundersøkelsene i 2017, mens 7 876
var trukket nye til årets undersøkelse.
Undersøkelsen ble gjennomført som webundersøkelse. Vi oppnådde intervju med 38,9 prosent av
utvalget. De viktigste årsakene til at vi ikke fikk svar fra alle, var at en del personer ikke ønsket å
være med samt at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget i løpet av datainnsamlings perioden
Barnetilsynsundersøkelsen 2023. Dokumentasjonsnotat
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte Barnetilsynsundersøkelsen i perioden februar til mai 2023.
Formålet med undersøkelsen er å kartlegge bruk av tilsynsordninger blant barn i alderen 1 til 9 år
samt utgifter familier har i forbindelse med disse ordningene. Undersøkelsen ble gjort med
finansiering fra Kunnskapsdepartementet (KD). Tilsvarende undersøkelser er gjennomført av SSB
fem ganger tidligere.
Til undersøkelsen i 2023 ble det trukket to utvalg på totalt 9 000 personer fra befolkningsregisteret.
Det første utvalget er trukket blant barn i alderen 1 til 5 år mens det andre utvalget er trukket blant
barn i alderen 6 til 9 år. Det er imidlertid mor til barnet som i hovedsak er intervjupersonen. Utvalget
er trukket disproporsjonalt for å sikre flere observasjoner blant personer med lavt utdanningsnivå,
lav inntekt eller innvandringsbakgrunn. Å bo alene er brukt som indikasjon på lav inntekt i
utvalgsplanen. Vekter som korrigerer for denne overrepresentasjonen, er dokumentert i kapittel 7.
Det ble oppnådd intervju med 43,8 prosent av utvalget. Den viktigste årsaken til frafallet var at vi
ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget. Spesielt gjelder dette personer med lav utdanning
og personer med utenlandsk landbakgrunn. I denne rapporten dokumenterer vi skjevheter som
følge av dette frafallet