Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Sosial mobilitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
Get PDFI denne rapporten ser vi på den sosiale mobiliteten blant personer som var i alderen 30 til 40 år i
2019. Fokuset ligger på den såkalte vertikale mobiliteten, det vil si bevegelsen oppover og nedover
sosialt. Vi er særlig interessert i den sosiale mobiliteten til innvandrere og norskfødte med
innvandrerforeldre. Hvordan er den sosiale mobiliteten til disse gruppene sammenlignet med øvrig
befolkning i samme aldersgruppe?
Et hovedspørsmål vi stiller i rapporten er om de tydelige forskjellene i utfall med hensyn til inntekt
og utdanning mellom barn av innvandrere og den øvrige befolkningen kan tilskrives ulikheter i sosial
bakgrunn. Sønner og døtre av innvandrere tenderer til å starte lavere enn sønner og døtre i øvrig
befolkning gitt foreldrenes lavere yrkesinntekt og utdanningsnivå. Fra tidligere forskning ser man
også tegn til kjønnsforskjeller og variasjoner med hensyn til landbakgrunn i graden av sosial
mobilitet. Er disse ulikhetene på gruppenivå et resultat av forskjellig utgangspunkt relatert til
alderssammensetning, familiesituasjon eller kjennetegn ved foreldrene? Et annet spørsmål vi
forsøker å besvare er om kjønnsspesifikke trekk ved den sosiale mobiliteten til menn og kvinner
forklarer forskjellene mellom sønner og døtre av innvandrere.
Analysene i rapporten benytter registerdata om individuell yrkesinntekt og utdanningsnivå for å
måle sosial status og den sosiale mobiliteten blant personer født i perioden 1979-1989 da disse
personene var i alderen 30 til 40 år (2019). Vi fokuserer særlig på norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere som har kommet i førskolealder. Vi identifiserer også femten enkeltgrupper
av norskfødte med innvandrerforeldre og tidlig ankomne innvandrere basert på landbakgrunn som
vies ekstra oppmerksomhet i analysene.
Ved å kombinere informasjonen om yrkesinntekt og utdanningsnivå konstruerer vi en nidelt sosial
lagdeling. Vi ser klare forskjeller i den relative risikoen for å befinne seg nederst og øverst i
lagdelingen. Barn av innvandrere (norskfødte med innvandrerforeldre og tidlig ankomne
innvandrere) har generelt sett klart høyere risiko for å være i kategorien med svært lav utdanning og
inntekt sammenlignet med øvrig befolkning. Det er likevel store variasjoner etter landbakgrunn,
hvor grupper som somaliere og indere har langt større relativ risiko for å befinne seg henholdsvis i
«bunnen» og «toppen» sosialt, mens andre grupper er likere den øvrige befolkningen eller har et
mindre entydig mønster. Når vi kontrollerer for ulike trekk ved personen selv, familiesituasjon og
farens inntekt og utdanningsnivå, ser vi at en del av ulikhetene mellom enkeltgrupper svekkes eller
forsvinner. Dette tyder på at sosial bakgrunn har en del å si for ulikhetene i utfall.
Ved en nærmere analyse av den intergenerasjonelle inntektsmobiliteten, målt som endring i
kvintiltilhørighet fra mødre til døtre og fra fedre til sønner, blir forskjeller mellom kjønnene synlige.
Sønner av innvandrere gjør det generelt sett dårligere enn menn i den øvrige befolkningen, også når
vi tar hensyn til hvilken «utgangsposisjon» de starter fra. Også når vi kontrollerer for andre
bakgrunnskjennetegn framstår flere enkeltgrupper, slik som pakistanere, filippinere, kosovere og
særskilt chilenere, som å ha klart lavere oppadgående mobilitet sammenlignet med øvrig
befolkning. Forskjellen mellom døtre av innvandrere og kvinner i den øvrige befolkning er langt
mindre. Noen grupper, slik som vietnamesere, har til og med høyere sosial mobilitet sammenlignet
med kvinner i den øvrige befolkningen når ulike personlige kjennetegn og familiebakgrunn
kontrolleres for.
Det er også kjønnsforskjeller med hensyn til hvordan familiesituasjon, og spesielt det å ha barn,
henger sammen med sosial mobilitet. Mens det å bo med barn svekker den oppadgående
mobiliteten blant kvinner, øker den den blant menn. Dette er muligens et uttrykk for at det å få barn
har ulike konsekvenser for kvinner og menn med hensyn til prioritering av inntektsgivende arbeid.Prosjektet har fått støtte fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)
Ressursrenten i naturressursnæringene i Norge 1984-2022. Med eget kapittel om vindkraft
Get PDFRessursrenten er den inntekten fra å utnytte en naturressurs som blir igjen etter at alle nødvendige
innsatsfaktorer har fått sin markedsmessige avlønning. I denne rapporten bruker vi nasjonalregnskapstall fra Statistisk sentralbyrå for å beregne ressursrenten i naturressursnæringene i Norge
i perioden fra 1984 til 2022 (kapittel 3). Disse næringene omfatter kraftproduksjon, akvakultur,
skogbruk, fiske og fangst, jordbruk, bergverk og olje- og gassutvinning.
Vi gjør også en egen analyse av ressursrenten i vindkraft på land for perioden 2018-2022 (kapittel 4).
Siden nasjonalregnskapet (NR) ikke splitter kraftsektoren etter energikilde (vann, vind og varme)
baserer vi denne beregningen på andre kilder enn NR-tall. Produksjonsverdien i vindkraftnæringen
beregnes utfra timesdata (produksjon og spotpriser) i det prisområdet produksjonen fant sted.
Beregningene basert på nasjonalregnskapstall viser at det i 2022 var positiv ressursrente i alle
næringer utenom jordbruket.
Vi finner at ressursrenten fra vindkraftnæringen var negativ fram til 2020, og deretter positiv. I 2022
var kraftprisene uvanlig høye og ressursrenten fra vindkraftnæringen er beregnet til 7,6 milliarder
kroner
Emission pricing and CO2 compensation in the EU. The optimal compensation to the power-intensive and trade-exposed industries for increased electricity prices
Get PDFUnilateral CO2 emission reduction can lead to carbon leakage, such as relocation of power-intensive
and trade-exposed industries. In the EU emission trading system, these industries are also subjected
to higher cost of electricity due to emission pricing in this sector. As a result, the industries in the EU
receive free emission allowances to mitigate carbon leakage as well as CO2 compensation due to
higher electricity cost. This paper examines the welfare effects of supplementing free allowances
with a CO2 compensation on the power-intensive and trade-exposed goods. The analytical results
suggest that introducing CO2 compensation has a regional and global welfare improving effect
under certain plausible conditions. Numerical simulations in the context of the EU ETS support the
analytical findings if the emission reduction target is stringent enough
Ressursinnsatsen til FoU innenfor tema- og teknologiområder i 2021
Get PDFRapporten presenterer ressursinnsatsen til forskning og utviklingsarbeid (FoU) på i alt ti tema- og to
teknologiområder og deres underområder for året 2021. Områdene er forankret i regjeringens
langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 (regjeringen.no), og det er forventet at
disse områdene er viet et særlig fokus og blir prioritert. Ressursinnsatsen er målt som driftsutgifter1
til FoU og viser utviklingen fra 2015.
Tematisk FoU utgjør 45 prosent av total FoU i 2021
I 2021 utgjorde tematisk rettet FoU til sammen 36 milliarder kroner. Dette utgjør 45 prosent av de
totale FoU-ressursene, som er om lag samme andel som i de to tidligere kartleggingene. Fra 2019
har samlende FoU-ressurser til tematisk FoU økt med i underkant av 700 millioner kroner, eller
rundt to prosent nominelt.
Av samtlige områder, både tema og teknologi2
, var IKT størst med om lag 26 milliarder kroner i 2021.
FoU innenfor IKT utgjør dermed en tredjedel av de totale FoU-ressursene. Blant temaområdene er
energi det største området, med en ressursinnsats på nesten 11,4 milliarder kroner. Dette området
utgjør dermed rundt 14 prosent av totale driftsutgifter til FoU.
De fleste temaområder har realvekst – men energi hadde realnedgang
De fleste temaområder har hatt en realvekst i ressursinnsatsen til FoU siden 2015, bortsett fra
energi, landbruk og maritim. Størst realvekst har utdanning og klima hatt, begge med realvekst på
om lag 55 prosent. FoU-ressursene til miljø og havbruk har også økt betydelig, spesielt førstnevnte
med over 40 prosent. Energifeltet, som har fått mye oppmerksomhet og skal være et
satsningsområde for norsk FoU, har faktisk hatt en realnedgang på fem prosent siden 2015. Til
sammenligning har de totale driftsutgiftene til FoU hatt en realvekst på 17 prosent fra 2015 til 2021.
Tema- og teknologiområdene med større vekst enn dette, kan dermed sies å ha blitt prioritert. Om
vi også ser på realveksten fra 2019-2021, har de samme områdene hatt realvekst, bortsett fra marin
og fiskeri som har hatt realnedgang. Til sammenligning var realveksten for totale driftsutgifter til
FoU i Norge kun én prosent fra 2019-2021. Med andre ord kan vi slå fast at følgende områder har
blitt prioritert: klima, miljø, havbruk, velferd, utdanning, bioteknologi og IKT i form av at de har hatt
en prosentvis større vekst enn øvrig norsk forskning.
I universitets- og høgskolesektoren var utdanning størst med nær 10 prosent av sektorens totale
FoU-utgifter. Deretter følger klimaforskning og energi med andeler rundt 6,5 prosent hver. Begge
teknologiområdene utgjør om lag 10 prosent hver, som er mer enn hva noe temaområde utgjør i
sektoren. De såkalte blå områdene, fiskeri og maritim, var minst med andeler på henholdsvis 0,6 og
1,0 prosent.
I næringslivet er IKT klart størst og utgjør hele 55 prosent, med andre ord mer enn halvparten av
næringslivets FoU. Energi er på en god andreplass og utgjør 19,3 prosent, som er et godt stykke
foran miljø som utgjør 7,4 prosent av næringslivets FoU-ressurser. Marin og fiskeri er sektorens to
minste områder som utgjør mindre enn en prosent. Velferd og utdanning er kategorier næringslivet
ikke får spørsmål om i FoU-undersøkelsen.
Instituttsektoren er størst for kun ett område: marin, og utgjør der nesten 60 prosent av ressursene.
Instituttsektoren er likevel av betydning i samtlige områder, og er relativ stor også innenfor
primærnæringsområdene fiskeri og landbruk, samt innenfor både klima og miljø.
Over 11 milliarder kroner til energiforskning i 2021 – og petroleum er størst, men andelen
synker og fornybar energi vokser
Norske forskningsmiljøer utførte i 2021 FoU innenfor området energi for over 11,3 milliarder kroner.
Over to tredjedeler av norsk energiforskning utføres i næringslivet. Fra 2015 til 2021 har det vært en
total realnedgang i utgiftene på 4,8 prosent. Etter en realvekst på nesten 2 prosent fra 2017 til 2019,
har det fra 2019 til 2021 vært en nedgang på nesten 3 prosent.
Forskning på petroleumsrelaterte områder er klart størst, og står for 41 prosent av den samlede
energiforskningen i Norge med over 4,6 milliarder i 2021. Forskning på energieffektivisering og -
omlegging utgjør 33 prosent mens fornybar energi utgjør 25 prosent av energiforskningen. Selv om
petroleumsrelatert forskning fortsatt er det største området, ser vi en nedadgående trend 2017 til
2021. Forskning på både fornybar energi og energieffektivisering og -omlegging har vokst på
bekostning av petroleum. I den samme perioden er den petroleumsrelaterte forskningen redusert
med 19 prosent. Dette har også medført at fornybar energi og energieffektivisering og -omlegging
har økt sine andeler siden 2017.
Klimaforskningen øker, og utgjør 4,7 milliarder kroner
Norske forskningsmiljøer utførte klimaforskning for om lag 4,7 milliarder kroner i 2021. Dette
tilsvarer om lag 6 prosent av Norges samlede FoU-ressurser i 2021. Over tid har ressursene til
klimaforskning hatt en jevn realvekst i hele perioden som klimaforskningen har blitt kartlagt.
Innenfor klimaforskning var forskningsområdet klima- og klimatilpasninger størst og utgjorde ca. 40
prosent. De to øvrige forskningsområdene klimateknologi og CO2-håndtering var jevnstore med om
lag 30 prosent hver. Ressursene til CO2-håndtering har imidlertid økt betraktelig og har doblet seg
siden 2017, en økning som tilsvarer en realvekst på hele 80 prosent.
Utdanningsforskning er største temaområde i universitets- og høgskolesektoren
I 2021 ble det utført utdanningsforskning for 2,5 milliarder kroner. Universitets- og
høgskolesektoren er desidert størst innenfor utdanningsforskning og universitetene som utgjør en
stadig større andel av innsatsen, sto for nesten 70 prosent av utdanningsforskningen. Samlet sett
utgjør utdanningsforskningen 6 prosent av total FoU i 2021, og har vokst jevnt siden 2007 da
andelen bare var halvparten. Utdanningsforskning har dermed styrket seg betraktelig og må sies å
ha vært et satsningsområde som har fått uttelling i form av økte FoU-ressurser.
Utdanningsforskning er det største temaområdet i universitets- og høgskolesektoren, og utgjorde 10
prosent av sektorenes totale FoU.
Mer enn halvparten av næringslivets FoU er innenfor IKT
I 2021 utgjorde driftsutgifter til IKT-relatert FoU 26 milliarder kroner, 85 prosent av dette ble utført
av foretakene i næringslivet. IKT-forskning utgjorde dermed en stor andel av næringslivets FoU, hele
55 prosent av totale FoU-ressurser her ble brukt på IKT. For universitets- og høgskolesektoren og
instituttsektoren utgjorde FoU på IKT mellom 8 og 11 prosent av sektorens totale FoU-omfang.
Samlet sett utgjorde dermed FoU-innsatsen på IKT nesten en tredjedel av Norges FoU-ressurser i
2021. Fra 2015–2021, har IKT-forskningen vokst for alle sektorene, og den samlende veksten var på
nesten 50 prosent. Siste periode, fra 2019-2021 hadde IKT-relatert FoU en realvekst på 15 prosent
Weighting methodology for the Norwegian Labour Force Survey from 2021 onwards
Get PDFA new revision in the weighting procedure of the Norwegian Labour Force Survey since the last one
made in 2018 was required due to the change in the target age group for employment statistics, the
introduction of the new sampling design in 2021 and the new weighting requirements with the new
EU legislation for labour force surveys within the EU. Compared to the revision in 2018, the main
weighting method via model-calibration has remained unchanged for the age group 15 − 74. How ever, significant changes occurred in the calculation of selection probabilities, which is not straight forward, and initial weights to calibration due to the new sampling design, changes in the data struc ture and the new weighting requirements by the new EU legislation. A linear calibration method
was introduced for those within age groups 0 − 14 and 75+. In order to fulfil the individual- and
household-level requirements simultaneously and to ensure same weights for all individuals within
any given household, an integrative calibration approach was introduced to be used for the calcula tion of yearly household weights. Several models were evaluated in this respect, and a final model
was chosen by considering robustness and gain in precision
Boligbygging utenfor tettsted 2013-2021
Get PDFDette arbeidet gir en oversikt over hva som er bygget av boligbygg utenfor tettsted i perioden 2013
til 2021. Viktigste datakilde er stedfestet informasjon fra SSB-matrikkelen. Den gjør det mulig å finne
ut hva som har blitt bygget, og hvor og når det ble bygget. Også SSBs tettsteder er sentralt, både i
avgrensingen av utvalget og i analysene. I denne analysen brukes fylkesinndelingen slik den var i
2016, altså før regionreformen startet. Dette er gjort for å få fram flere nyanser og forskjeller
mellom distrikter.
Utgangspunktet for analysen er 24 743 boligbygg oppført utenfor tettsted i perioden 2013-2021.
Dette utgjorde 23 prosent av alle boligbygg, og 13 prosent av alle boliger, som ble bygget i perioden.
Andelen utenfor tettsted går også en del ned i løpet av perioden. Lavest andel boligbygging utenfor
tettsted finner vi blant østlandsfylkene og Rogaland, mens høyest andel var i Nordland og gamle
Sogn og Fjordane. Det ble bygget klart flest boligbygg utenfor tettsted i Hordaland, og færrest i Oslo
og Finnmark.
77 prosent av de nye boligbyggene utenfor tettsted var eneboliger. I tettsted var andelen eneboliger
blant nye boligbygg 45 prosent. Andelen eneboliger stiger bratt når avstanden til tettsted øker.
Nesten halvparten av boligbyggene utenfor tettsted ble bygget der det tidligere var skog, og rundt
en fjerdedel ble bygget på åpen fastmark. Rundt en prosent ble bygd på myr.
To tredjedeler av boligbyggene ble oppført mindre enn 3 kilometer unna et tettsted. Tendensen mot
å bygge nærme tettsted er særlig tydelig på Østlandet. Av de 24 743 boligbyggene oppført utenfor
tettsted i perioden 2013-2021, ligger 7 000 i tettsted i 2022. Flesteparten av disse har ført til en
utvidelse av eksisterende tettsteder, heller enn å danne helt nye tettsteder. 62 prosent av
boligbyggene lå mindre enn 50 meter unna nærmeste nabo, mens 1 av 3 boligbygg ikke var del av
en «husklynge» i 2022, altså klynger med minst fem nærliggende bygg. Andelen med mindre enn fire
nærliggende bygg var høyest i Trøndelag og Finnmark, og lavest i Hordaland og fylker på Østlandet.
Et delvis lignende mønster ser vi i andelen boligbygg innen 500 meter fra et stoppested for buss, båt
eller tog. Lav andel utenfor husklynge og lav andel bygg innen 500 meter fra kollektivtransport kan
skyldes blant annet topografi, som gjør det vanskeligere å bygge spredt, og strengere krav fra de
lokale myndighetene om at det skal bygges tett og nærme kollektivtransport.
Det ble bygget flest boligbygg i middels sentrale kommuner. Fordelt etter sentralitetsklasse, ser man
at det er de mest sentrale kommunene som hadde høyest andel nye boligbygg innen 500 meter fra
stoppested for kollektivtransport og de hadde lavest andel eneboliger.
73 prosent av boligbyggene ble bygget utenfor et LNFR-område i kommuneplanen som var
gjeldende det året bygget ble bygget. Dette er områder avsatt for landbruk, natur, friluftsliv og
reindrift. Blant de 27 prosentene som ble bygget i LNFR-område, ble to prosent bygget i områder
regulert for nærings- eller fritidsbebyggelse, altså områder hvor det i henhold til planen ikke er tillat
med boligbygging, men unntak er gjort. Videre ble 2 av 3 boligbygg innenfor LNFR-område bygget i
den generelle LNFR-kategorien, hvor det i utgangspunktet heller ikke er tillatt med boligbygging
Partner Choice and Economic Outcomes among the Children of Immigrants
Get PDFThis is the final text version of the article, and it may contain minor differences from the journal's pdf version. The original publication is available here: https://doi.org/10.1177/01979183231202990Several studies have shown that immigrants marrying natives experience better economic outcomes than those marrying other immigrants, but we know less about partner choice and the economic outcomes of the children of immigrants and among those forming cohabiting unions. Utilizing Norwegian register data from all cohabiting and marital unions formed between 2006 and 2018 involving second-generation and childhood immigrants (N = 49,692 couples, 65% cohabiting), we explored how partner choice relates to employment status, individual income, and household income for up to 14 years after union formation. Overall, children of immigrants with native partners were more frequently employed and earned higher incomes than those who chose partners from migrant-backgrounds. Fixed effects model results confirmed that children of immigrants who partnered endogamously experienced less favorable employment and individual income trajectories compared to those partnering with natives. We discovered similar negative impacts on the likelihood of employment and on the individual incomes of men who partnered exogamously with migrant-background women. However, when ignoring initial selection and shifting focus solely to changes post-union formation, we found that partnering endogamously had a positive effect on household income. In general, we observed the strongest effects among women and those married, and we noticed important differences across global regions of origin.acceptedVersio
Final methodological and implementation report. Findings from the EU-grant project “Improvement for the Norwegian AES 2022”
Get PDFThe Adult Education Survey (AES) is a European survey on adults’ participation in different learning
activities. Statistics Norway received EU-grants in the period 2021 – 2023 to finance the project
“Improvement for the Norwegian AES 2022” (Grant Agreement Number 101051714 — 2021-NOAES).
1 One aim of the project was to examine how to improve the user experience by doing expert
reviews and cognitive and usability testing of the questionnaire. We also conducted a user journey
analysis to get insight into the entire process of participation, from being contacted to answering or
rejecting participation. Furthermore, the project aimed at improving the sampling and weighting
design of the survey. This report presents the findings from this project.
The project team consisted of Anna-Lena Keute, Katharina Rossbach, Dag Gravem, Magnar Lillegård,
Sara Grimstad. Elise Alstad programmed the questionnaire for the AES 2022 pilot survey
Valgpanelundersøkelsen 2021. Dokumentasjonsnotat
Get PDFValgpanelundersøkelsen ble gjennomført sommeren og høsten 2021. Formålet var å beskrive hvilke
saker som opptar folk under valgkamp og stortingsvalg, og på hvilken måte man tilegner seg
informasjon om dette. Valgpanelundersøkelsen 2021 ble finansiert av Institutt for
samfunnsforskning (ISF).
Til undersøkelsen ble det trukket et utvalg på 10 000 personer i alderen 18 år og oppover fra
Folkeregisteret.
Undersøkelsen ble gjennomført som en selvadministrert panelundersøkelse på web i fem runder.
Datainnsamlingen i hver runde varte i én uke. Den første runden ble gjennomført i juni 2021, og den
siste runden i november 2021. I den første runden av undersøkelsen fikk vi svar fra 31 prosent av
utvalget. En del personer svarte kun på noen av rundene, og kun 11 prosent av utvalget svarte på
alle rundene. Den viktigste årsaken til frafall var at vi ikke kom i kontakt med alle personene i
utvalget i løpet av datainnsamlingsperioden. Det er personer i aldersgruppen 25–44 år og personer
med lav eller ingen utdanning som er vanskeligst å få med på undersøkelsen.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i
undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Rapporten undersøker om
frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene kjønn, alder, utdanningsnivå og landsdel. Vi
finner avvik mellom brutto- og nettoutvalget når det gjelder aldersfordeling. De største avvikene
finner vi når vi studerer utdanningsnivået. Personer med universitets- eller høyskoleutdanning er
overrepresentert i nettoutvalget sammenliknet med personer med lavere utdanning. Skjevheter for
kjennetegnene alder og utdanning er mer fremtredende når en sammenlikner fordelingene i
bruttoutvalget med fordelingene blant de som svarte på alle rundene av undersøkelsen. For å
korrigere for skjevheter i forbindelse med analyser anbefaler vi at det brukes vekter
Kyrkjeleg fellesråd – rapportering 2023. Oppslag til hjelp ved rapportering av filuttrekk for rekneskapen
Get PDFNotatet « Kyrkjeleg fellesråd - rapportering 2023» er meint å vere ei samling av informasjon til hjelp i
filoppbygging og konvertering av fellesråda/sokneråda sine interne årsrekneskap til rekneskaps rapport tilpassa KOSTRA-kyrkje. Erfaringane tilseier at det er eit behov for eit oppslagsverk som kan
brukast både til konverteringa av årsrekneskapen, men også for å syne kva filstruktur rekneskaps rapporten skal ha. Konvertering av årsrekneskapen til gyldige kodar, samt at fila har rett filstruktur er ein
viktig føresetnad for å få rekneskapsrapporten godkjend i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Vi gjer merksam på at det ikkje lenger er mogleg å rapportere inn tal på skjema 31A og 31B, men at
det no berre er mogleg å sende inn filuttrekk. Rettleiing for levering og oppbygging av filuttrekk finn
ein i kapitla 2, 4.1 og 4.2.
Notatet gjev ein oversikt over dei funksjonane, artane og kapitla som er gyldige for rekneskapsåret
2023. Det er også presiseringar av kva kombinasjonar av kontoklasse, funksjon og art i drifts og/eller investeringsrekneskapen som ikkje vert godkjend. Kapittel 3.1 "Kontrollar av rekneskaps rapporten" gjev ei detaljert oversikt over krava som blir stilt til rekneskapsrapporten i
innrapporteringsportalen hos SSB. Dette er for å sikra god kvalitet på statistikken