Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
The Effects on Energy Markets of Achieving a 1.5 °C Scenario
Get PDFNet zero emission scenarios are aligned with the criteria for the Paris Agreement to keep global warming below 1.5 °C. By soft-linking an energy model with a macroeconomic model, we create a similar pathway to the net zero emission scenario from the International Energy Agency (IEA) to 2050 both of demand for fossil fuels and total CO2 emissions. Soft-linking entails that we insert endogenous variables from one model into the other model. We implement measures such as CO2 taxes, improved energy efficiency, more renewables in electricity production and other sectors, easier substitution between electricity and fossil fuels for final users, and drastically limiting future production of oil, gas and coal. Our conclusion is that net zero is possible by introducing very strict measures, e.g., a high rate of energy efficiency improvement, far above what has been achieved in the past. While our partial equilibrium energy model, similar to the IEA model, overlooks the potential rebound effects, i.e., more energy used by consumers due to lower prices caused by energy efficiency improvement, our macroeconomic model does capture the rebound effects and has to implement stricter supply-side measures to reduce fossil fuel use to achieve the 1.5 °C scenario.The Effects on Energy Markets of Achieving a 1.5 °C ScenariopublishedVersio
Skatteutvalget og bilavgiftene.
Get PDFSkatteutvalget anbefaler avgifter på bilkjøring tilsvarende de eksterne marginale kostnadene ved bilkjøring i et fremtidig bilavgiftssystem. Anbefalingen er godt forankret i forskningen. Utvalget anbefaler at slike avgifter kombineres med en vekt-basert engangsavgift for å prise høyere eksterne ulykkeskostnader samt større veislitasje forbundet med tyngre biler. Avgifter på kjøring som varierer med kjøretøyets vekt fremheves imidlertid som et bedre alternativ i forskningen. Påstanden om at tyngre personbiler sliter mer på veiene er dessuten stemplet som «helt feil» av Faktisk.no. Utvalget anbefaler også en rekke justeringer i det eksisterende bilavgiftssystemet, samt at avgiftene utformes slik at det bare selges nullutslippsbiler i 2025. Flere av disse anbefalingene framstår som løsrevet fra forskningen på effektive bilavgiftssystemer, samt fra utvalgets egen beskrivelse av særavgiftenes rolle i et effektivt skattesystem. Det er kritikkverdig at utvalget ikke i større grad baserer sine anbefalinger på forskningsresultater.Skatteutvalget og bilavgiftene.publishedVersio
LÆRERMOD 2020-2040. Tilbud og etterspørsel for fem grupper av lærerutdanninger
Get PDFProsjektet er finansiert av Kunnskapsdepartementet.Det framskrives en økning i lærertettheten fram mot 2040. Med lærertetthet menes antall
lærerutdannede årsverk per barn i barnehage og antall lærerutdannede årsverk per elev i skolen.
Både for barnehagelærere, grunnskolelærere, faglærere, yrkesfaglærere, lektorutdannede og de
med praktisk-pedagogisk utdanning i allmenne fag framskrives et såkalt overskudd i 2040. Det er
bare for lærere med praktisk-pedagogisk utdanning innenfor yrkesfag (PPU-Y) at det framskrives et
underskudd, altså en lavere tetthet framover i forhold til i dag.
Et overskudd må ikke tolkes i absolutte termer. Et overskudd betyr en økning i lærertettheten utover
nivået i utgangsåret og må sees oppimot lærermangelen, altså antall årsverk ansatt i lærerstillinger
uten lærerutdanning i startåret for beregningene. Et overskudd betyr med andre ord ikke at vi
utdanner for mange lærere, men at lærermangelen i dag trolig kan reduseres på sikt. Vi belyser
lærermangelen i barnehager, grunnskolen og videregående skole i utgangsåret i kapittel 9. Merk at
statistikk på lærermangel ikke nødvendigvis tar hensyn til det ønskede behovet av lærere, slik som
pedagognormen i barnehager og lærernormen i grunnskolen.
Framskrivningene beror på LÆRERMOD. Modellen ser flere variabler i sammenheng og er mer
nyansert enn et ensidig fokus på antall nye lærerstudenter. Modellen tar utgangspunkt i sysselsatte
lærere, fordelingen av lærerutdannede på sysselsettingsområder (i og utenfor sektoren) og
lærertettheten i de ulike sysselsettingsområdene i utgangsåret. Deretter beregnes
kandidatproduksjonen (som antas konstant i perioden), den framtidige pensjoneringen og
utviklingen i antall barn og elever i barnehage og skole.
LÆRERMOD-framskrivingene viser at det ikke nødvendigvis er et 1:1 forhold mellom en nedgang i
studenttallene og en økning i lærermangelen. Forholdet avhenger av flere variabler. For eksempel
kan studenttallene gå noe ned uten at dette påvirker lærermangelen, så lenge gjennomføringen til
lærerstudentene øker og/eller det blir færre barn og unge. For grunnskolelærere ser vi for eksempel
en nedgang i studenttallene i 2021, men en økning i gjennomføringen basert på tidligere
studentkull. I tillegg stipuleres færre framtidige elever i grunnskolen. Totalt sett framskrives dermed
et overskudd av grunnskolelærere, der overskuddet må tolkes relativt til utgangspunktet. Altså en
forbedring i lærertettheten, sett i forhold til dagens situasjon.
LÆRERMOD besvarer følgende spørsmål: vil en konstant kandidatproduksjon lik nivået i utgangsåret
være bærekraftig på sikt? Et framskrevet overskudd betyr ja – vi kan opprettholde samt trolig
forbedre lærertettheten i de ulike sysselsettingsområdene i årene framover, gitt utviklingen i de
andre variablene i modellen. Lærertettheten kommer dermed mest sannsynlig til å øke framover –
ut over nivået i 2021 - både i barnehager, grunnskolen og videregående skole – foruten for lærere
med PPU-Y. Dette kan igjen bidra til å redusere dagens lærermangel betydelig – og gjør det lettere å
nå de strategiske målene for lærertetthet i barnehage og skole. Kapittel 10 korrigerer det
beregnede overskuddet (som er relativt til utgangsåret) med lærermangelen i utgangsåret.
Resultatene hviler på at kandidatproduksjonen av nye lærere opprettholdes på 2021-nivået i hvert
framskrivingsår, samt at SSBs befolkningsframskrivinger, som det er knyttet usikkerhet til, «treffer».
Produseres det færre lærerkandidater enn antatt reduseres tilbudet. Og blir det flere barn og elever
enn det vi har lagt til grunn, øker etterspørselen. Lavere tilbud og høyere etterspørsel reduserer det
såkalte overskuddet. Vi antar at lærerkandidatene fordeler seg på aktivitetsområdene i og utenfor
sektoren på samme andelsmessige måte som utgangspopulasjonen. Dersom 20 prosent av de med
lærerutdanning ikke jobber som lærere i utgangsåret vil også 20 prosent av kandidatene jobbe
utenfor sektoren i framskrivingsperioden. Vi viser hvordan utgangspopulasjonen til de fem
utdanningsgruppene fordeler seg på ulike sysselsettingsområder i figur 3.1 og tabell 3.3
Kompetanse i barnevernet. Kartlegging 2020
Get PDFRapporten er initiert og finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Bufdir har også bidratt i arbeidet med rapporten, spesielt knyttet til definisjoner og avgrensinger.I denne rapporten, utført for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), presenteres en
analyse med utgangspunkt i de nye kompetansekravene til ansatte i barnevernet i henhold til den
nylig iverksatte barnevernsloven. Formålet med rapporten er å vurdere dagens kompetansenivå i
forhold til kompetansekravene som i all hovedsak skal tre i kraft fra 2031. Målet med økt
kompetanse hos de ansatte er å forbedre barns og unges rettigheter og velferd. Gjennom en
gjennomgang av kompetansekravene og en vurdering av dagens kompetanse, vil rapporten kunne
bidra til å styrke grunnlaget for en mer effektiv implementering av de nye kompetansekravene.
I den kommunale barnevernstjenesten vil det for saksbehandlere og ledere fra 2031 stilles krav om
en barnevernsfaglig masterutdanning, alternativt en kombinasjon av barnevernsfaglig
bachelorutdanning, tilstrekkelig relevant videreutdanning og relevant arbeidserfaring. I 2020 ligger
andelen med masterutdanning på henholdsvis 9 og 16 prosent for saksbehandlere og ledere. Hvis
man for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere også tar hensyn til barnevernsfaglig
videreutdanning, stiger andelen sysselsatte med relevant kompetanse til 36 prosent.
For barnevernsinstitusjonene er det fra 2031 krav om at ledere skal ha en relevant masterutdanning
eller en relevant videreutdanning i tillegg til bachelorutdanningen. For fagpersonellet er kravet at
alle nyansatte fra 1.1.2022 skal ha en barnevernsfaglig bachelorutdanning. I 2020 hadde 9 prosent
av lederne en relevant masterutdanning. I underkant av 40 prosent av fagpersonellet hadde ikke en
barnevernsfaglig bachelorutdanning. Flere av de sysselsatte uten barnevernsfaglig utdanning er
over 54 år og vil mest sannsynlig være ute av jobben når kompetansekravene trer i kraft og må etter
hvert erstattes av nytt fagpersonell.
Valget av definisjon for hva som er relevant videreutdanning vil påvirke konklusjonen om hvor
mange nåværende ansatte som allerede oppfyller kravene i den nye barnevernsloven, samt hvor
mange som må ta en videreutdanning for å bli kvalifisert til å jobbe i barnevernet. Rapporten har
vurdert ulike varianter og forskjellene er til dels store. Valg av definisjon vil også slå ut forskjellig for
yngre og eldre ansatte. Mens de yngste i større grad fullfører videreutdanninger, har de eldste tatt
emner innenfor flere videreutdanninger uten å nødvendigvis ha fullført hele utdanningsløpet.
I 2020 var det ingen store regionale forskjeller i kompetanse, men dette kan endre seg dersom
ubalanse oppstår mellom etterspørselen etter kompetanse og tilbudet.
For å ivareta nye kompetansekrav fullt ut vil barnevernsinstitusjoner bli nødt til å erstatte over 2 000
sysselsatte uten relevant utdanning med personer med barnevernsfaglig utdanning etter hvert som
de slutter. Den overgangen er ikke låst til noen frist. Det vil i tilfelle føre til økt etterspørsel etter
barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. Kravet til en bachelorgrad i
barnevernsinstitusjoner kan gjøre det attraktivt for mange å arbeide der, framfor å ta ytterligere
utdanning for å jobbe i kommunal barnevernstjeneste.
Det vil være behov for å følge utviklingen i kompetanse fram mot 2031, men også etter at kravene i
barnevernsloven skal være implementert. Vår anbefaling vil være å gjennomføre årlige
tabelloppdrag framfor å etablere dette som en offisiell statistikk
Rask solnedgang for norsk olje og gass i en verden der 1,5 ºC-målet nås?
Get PDFNorge har sluttet seg til Parisavtalen og 1,5 ºC-målet, som innebærer at verden må nå netto null utslipp av CO2 innen midten av dette århundret. Norsk økonomi lener seg fortsatt tungt på olje- og gassinntekter med et betydelig innslag av ressursrente. Dermed blir det et viktig spørsmål for Norge hvor raskt det grønne skiftet snevrer inn etterspørselen etter olje og gass, og hvilken grad det vil være rom for fremtidige investeringer i petroleum på norsk sokkel. IEAs global netto null-utslippsscenario som kan lede til 1,5 ºC-målet er utgangspunktet for modellanalysen av norsk olje og gass i denne artikkelen. Det innføres både globale etterspørsels- og tilbudssidetiltak slik at målet nås. Denne artikkelen finner noe overraskende at de samlede inntektene fra norsk sokkel ikke trenger å falle i særlig grad.publishedVersio
Er strømstøtte god samfunnsøkonomi?
Get PDFVinteren 2021/22 ble det innførte strømstøtte for å kompensere for de høye strømprisene. Motivet var å forhindre at fattige husholdninger og enkelte næringer ble rammet av de høye strømprisene. Men er dette god samfunnsøkonomi? Fører strømstøtten til lavere strømpris for forbrukerne, og hvor store er de samfunnsøkonomiske kostnadene forbundet med støtten? Denne artikkelen viser at strømstøtte i flere tilfeller ikke avlaster strømkundene, men at støtten allikevel er gunstig når strøm i betydelig grad eksporteres og eksportkapasiteten samtidig er begrenset. I kriser der strøm importeres til lave priser bør strømstøtten imidlertid erstattes med elavgift.Er strømstøtte god samfunnsøkonomi?publishedVersio
The importance of escape clauses: Firm response to thin capitalization rules
Get PDFEscape clauses, where small firms are exempt from particular tax rules, is a crucial feature of a
number of corporate tax schemes, but creates incentives to avoid taxation by manipulating the
measures that determine inclusion. We evaluate the impact of thin capitalization rules, which
commonly feature such escape clauses, by exploiting the introduction of these rules in Norway
in 2014. Combining difference-indifferences, regression discontinuity and bunching estimates,
we show that what appears to be a strong response in the capital structure among exposed
firms primarily reflect within-group reallocation of debt to avoid exposure to the rules through
escape clauses. We observe sharp bunching among both new and existing subsidiaries at both
thresholds for rule inclusion, and find that internal corporate group debt is offloaded to these
bunching subsidiaries in order to avoid additional tax costs. As a result, significant and large
effects on firm-level capital structure in response to the thin capitalization rules is driven by
reshuffling of capital within corporate groups with little real effects. Re-estimating the
difference-indifference specification at the corporate group level confirms this finding,
questioning the extent to which thin capitalization rules have the intended effect due to the
presence of escape clauses
Kompetanse blant ansatte i barnehage : Kartlegging av ansatte i arbeid rettet mot barna som ikke er utdannet barnehagelærere eller barne- og ungdomsarbeidere. 4. kvartal 2020
Get PDFRegjeringens strategi «Kompetanse for fremtidens barnehage» (Kunnskapsdepartementet, 2022) ble
nylig revidert for perioden 2023-2025 understreker viktigheten av barnehageansattes kompetanse
og kompetanseutvikling. Denne rapporten gir en kartlegging av kompetansegrupper blant ansatte i
barnehager, inkludert et særlig fokus på de som ikke er utdannet barnehagelærere eller barne- og
ungdomsarbeidere. Av de 95 546 ansatte i barnehage i 4. kvartal 2020, er rapporten avgrenset til de
88 943 som tilhører yrkesgruppene barnehagelærere og andre ansatte i arbeid rettet mot barna.
Ansatte med barnehagelærerutdanning1
(28 120) og med fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere
(17 493) utgjør de to klart største gruppene med relevant utdanning. Det er imidlertid ansatte uten
direkte relevant utdanning («annen utdanning») som er den største gruppen med 41 014 personer.
Øvrige kompetansegrupper er relativt små2
. Det er nær 1 100 barnevernspedagoger og ca. 150-300
ansatte i hver av gruppene vernepleier-, sosionomutdanning, relevant fag- og yrkesfaglærerutdanning og spesialpedagogikk.
Blant de yngste er det noe vanligere å stå uten relevant utdanning, men i denne aldersgruppen vil
det også være en del som er i gang med en barnehagelærerutdanning de ikke ennå har rukket å
fullføre. Overvekten av kvinner er markant. I ingen av kompetansegruppene er kvinneandelen lavere
enn 87 prosent. Det er langt lavere andel innvandrere blant ansatte med barnehagelærerutdanning
enn blant ansatte uten relevant utdanning, nærmere bestemt 4,7 versus 24 prosent
Sektorinndeling innen næringsområdene P, Q og R. P. Undervisning Q. Helse- og sosialtjenester R. Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter
Get PDFI nasjonalregnskapet er fordelingen av økonomien på sektorer basert på definisjoner og prinsipper i
et internasjonalt regelverk, der Norge er pålagt å følge den europeiske versjonen, European System
of Accounts 2010 (ESA 2010) som en del av EØS-avtalen. Hovedsektorene i økonomien er finansielle
og ikke-finansielle foretak, offentlig forvaltning, ideelle organisasjoner, husholdninger og utlandet.
Nasjonalregnskapstall utarbeides på bakgrunn av annen økonomisk statistikk fra Statistisk
sentralbyrå og andre kilder. Et helhetlig statistikksystem som skal sikre konsistens i
nasjonalregnskapet må ivareta de samme inndelingene i registeret og i statistikken som utgjør
nasjonalregnskapets kildegrunnlag.
Nye krav fra Eurostat gjennom forordningen for European Business Statistics (EBS-forordningen)
innebærer at Norge fremover må utarbeide og rapportere strukturstatistikk også på enkelte
næringsområder som ikke er dekket med slik statistikk i dag:
P. Undervisning (SN2007 85),
Q. Helse- og sosialtjenester (SN2007 86-88) og
R. Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter (SN2007 90-93).
Strukturstatistikk (NØKU1
) skal dekke alle statistiske enheter (foretak/virksomheter) med
markedsrettet aktivitet. Definisjonen av markedsrettet aktivitet henger sammen med sektor. En
gjennomgang av avgrensningen mellom sektorer ble gjennomført i forkant av innføring av
oppdaterte internasjonale retningslinjer i nasjonalregnskapet i 2014. Prinsippene er de samme nå
som i 2014, men organiseringen av økonomien kan ha endret seg siden da. Som et ledd i
kvalitetssikring av populasjonen ny statistikk skal bygge på har Statistisk sentralbyrå gått gjennom
sektorinndelingen innen disse næringshovedområdene på nytt. Praktisk forvaltning av registeret og
statistikken kan ikke baseres på prinsipielle manuelle vurderinger for hver eneste statistiske enhet i
registeret. For det første er det ikke tilstrekkelige ressurser til det, dessuten må ulik skjønnsmessig
vurdering av prinsipper unngås. Det er derfor et mål å komme frem til generelle pragmatiske regler
basert på prinsippene som kan håndteres basert på tilgjengelige ressurser og informasjonsgrunnlag
og som sikrer ensartet og dokumenterbar klassifisering av sammenlignbare enheter.
Gjennomgangen innebar kun mindre endringer i de eksisterende sektoravgrensningene. Sektoren
finansielle foretak er ikke berørt, siden den kun omfatter finansielle næringer. Avgrensningen av
hovedsektorene offentlig forvaltning og husholdningssektoren er som tidligere, selv om det
tilkjennegis at det kan stilles spørsmål om avgrensningen i enkelte tilfeller.
For næringshovedområdene P, Q og R har det vært mest krevende å bestemme korrekt sektor i
tilfeller der tjenestene produseres av privat eide foretak, men der kostnadene ved produksjon av
tjenestene helt eller i stor grad fullfinansieres av offentlig forvaltning. For å kunne inngå i sektoren
ideelle organisasjoner, er det en betingelse at den statistiske enheten ikke kan være en kilde til
profitt for eiere eller stiftere gjennom for eksempel utbytte, men dette er ikke en tilstrekkelig
betingelse. Det har også vært nødvendig å se nærmere på hvordan aktivitetene er organisert; kan
betalingene de private selskapene mottar fra det offentlige anses som offentlig kjøp av tjenester,
der det forekommer muligheter for markedstilpasning der kjøper kan velge mellom tilbydere
Levekårsundersøkelsen 2023. Dokumentasjonsnotat
Get PDFStatistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt
gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale levekårsundersøkelsen samordnet med
den EU-forordnede undersøkelsen Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC).
Levekårsundersøkelsen EU-SILC dekker årlig et bredt levekårsområde. Årlige moduler er blant annet
boforhold, økonomi og materielle og sosiale mangler, helse, livskvalitet, omsorg og arbeidsforhold. I
tillegg kommer temaområder som roterer med en syklus på tre år. I løpet av en treårig periode
belyser de roterende temaene levekårskomponentene boforhold (utvidet), utsatthet og uro for
lovbrudd, frivillighet, politisk deltakelse og tillit, friluftsliv og idrettsaktiviteter. I 2023 var boforhold
tema for Levekårsundersøkelsen EU-SILC.
Til undersøkelsen i 2023 ble det trukket et landsrepresentativt utvalg på 11 589 personer i alderen
16 år og over. Av disse var 51 personer ikke lenger i målgruppen for undersøkelsen fordi de var
utvandret, bosatt på institusjon eller døde. Svarprosenten blant de resterende var på 48 prosent.
Data ble samlet inn ved hjelp av PC-assistert intervjuing i perioden januar til juni 2023.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i
undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Den vanligste årsaken til
frafall var at vi ikke kom i kontakt med personene i utvalget, dernest at folk ikke ønsket å delta. For å
korrigere for noen av skjevhetene i forbindelse med frafall, vektes dataene i analyser. I
analysesammenheng kan man beregne usikkerheten til ulike kjennemerker og teste om de
forskjellene man ser mellom ulike grupper skyldes tilfeldigheter i utvalget.
Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register: Før intervjuet kobles det til
opplysninger om hvem som bor i husholdningen, bosted og arbeidssted. Opplysningene
kontrolleres under intervjuet. Det hentes også inn opplysninger fra forrige intervju, for de som har
vært med på undersøkelsen tidligere. I ettertid kobles det til informasjon om inntekt, utdanning etc.
De innsamlede dataene skal dekke både nasjonale og internasjonale statistikkbehov i forbindelse
med EU-SILC (Eurostat). En del av variablene omkodes derfor for å dekke ulike behov i den nasjonale
statistikken og i Eurostat. Det sendes også en anonymisert fil til Sikt som kan benyttes av forskere og
studenter.
Hver høst publiseres resultater fra årets undersøkelse på ssb.no med fokus på årets roterende
temaområde(r). Hver vår publiseres også statistikken fattigdomsproblemer basert på de faste
modulene i undersøkelsen og registeropplysninger om inntekt