Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Omsetning i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning: Dokumentasjon av statistikken
Get PDFFormålet med dette notatet er å beskrive og dokumentere hvordan statistikken omsetning i olje og
gass, industri, bergverk og kraftforsyning lages.
Statistikken er en verdiindeks hvor hovedformålet er å kartlegge nivå og utvikling av omsetning
innen olje- og gassutvikling, bergverksdrift, industri og kraftforsyning fordelt på hjemme- og
eksportmarked.
Statistikken ble publisert første gang i 1996.
Disposisjonen i dette dokumentasjonsnotatet er bygget rundt SSB sin prosessmodell. Vi benytter
prosessmodellen da den er et felles referansegrunnlag for den statistikkfaglige
produksjonsprosessen og som medvirker til å sikre en standardisert og effektiv statistikkproduksjon
av høy kvalitet
Controlling for fixed effects in studies of income underreporting
Get PDFThe expenditure method of Pissarides and Weber (1989) [Journal of Public Economics, 39 (1), 17-
32) shows how one backs out measure of income underreporting by the self-employed by using
food consumption as trace of true income. In this paper we make a case for using panel data
and fixed effects estimation in such analysis, instead of OLS estimation. The main argument is
that fixed effects estimation addresses the problem of omitted variable bias in the
identification. We demonstrate the use of panel data and fixed effects estimation by using large
scale administrative register data on charitable donations, exploiting that the data can be
turned into a panel dataset. The results suggest that the estimation technique matters – fixed
effects estimates are smaller than OLS estimates
Resultater av Forskningsrådets næringsrettede virksomhet i perioden 2006-2021. Utviklingen i FoU-utgifter, antall ansatte og omsetning blant nye kunder
Get PDFI dette notatet gir vi en oversikt over utviklingen til foretak som har fått tildelt støtte fra Norges
forskningsråd i perioden 2006 til 2021.
I tidligere analyser har vi estimert effekter av finansiell støtte fra Forskningsrådet på FoU-intensitet
(dvs. kostnader til forskning og utvikling per ansatt), antall ansatte, omsetning og produktivitet
gjennom å sammenligne foretak som har søkt om støtte fra Forskningsrådet og som har fått ganske
lik prosjektvurdering, men der noen har fått tildelt støtte og andre ikke. Datagrunnlaget for disse
analysene har vært alle foretak som har søkt om støtte, både nye søkere og foretak som tidligere
har fått støtte.
I dette notatet har vi avgrenset analysen til nye mottakere av støtte. Her er utvalget for lite til at vi
kunne gjøre sammenlignende analyser og vi ser på utviklingen hos nye brukere før og etter mottak
av støtte. Der vi kan observere at støtte fra Forskningsrådet faller sammen med økt FoU så kan det
altså både skyldes at støtten tilfaller relevante foretak (foretak med høy FoU-aktivitet) og at støtten
faktisk utløser mer FoU. Sett i sammenheng med tidligere resultater (se Rapport 2022/13), er det
likevel rimelig å anta at støtte fra Forskningsrådet utløser økt FoU-innsats også blant nye kunder.
I perioden vi ser på kan vi også se en viss endring i Forskningsrådets tildelingspraksis, gjennom at
flere foretak får støtte. De nye kundene er både mindre målt ved antall ansatte og omsetning og
mindre FoU-intensive enn gamle kunder. Siden 2006 er Forskningsrådets kunder blitt likere andre
foretak, både målt ved FoU-kostnader, antall ansatte og omsetning
Pandemi og strømstøtte – konsumprisindeksen. Metodiske valg i 2020 og 2021
Get PDFDa Norge stengte mange av tjenestenæringene i mars 2020, fikk dette betydning for konsumprisindeksen (KPI) som skal måle prisutviklingen på varer og tjenester som husholdningene etterspør.
Både den direkte effekten ved at nedstengingen gjorde det vanskeligere å måle priser, og den
indirekte effekten ved at restriksjonene endret konsummønsteret, påvirket KPI i 2020 og 2021.
Særlig så vi en vridning fra tjenester til varer. Pandemien skapte utfordringer som krevde både
metodiske og prinsipielle avklaringer de færreste land i Europa hadde erfaringsgrunnlag med i nyere
tid. SSB samarbeidet tett med Eurostat og andre europeiske land for å utarbeide retningslinjer for å
håndtere utfordringene pandemien skapte. Statistisk sentralbyrå (SSB) med sitt tverrfaglige miljø,
bidro også til nyttige avklaringer i valg av metoder.
For tjenester med totalt eller tilnærmet totalt bortfall av konsum som følge av restriksjonene, valgte
SSB å fremskrive prisutviklingen med utviklingen i total KPI. Dette er ensbetydende med å anta at
konsumentene vrir konsumet sitt fra utilgjengelige tjenester til andre konsumgrupper, som for
eksempel varer. Tjenester med et klart sesongmønster kunne imidlertid ikke behandles på denne
måten. Det ville gitt store brudd sammenlignet med tidligere (sesong)perioder hvor tjenestene og
priser var tilgjengelige som normalt. Prisutviklingen for flyreiser utenlands, pakketurer og hoteller
ble fremskrevet med en sesongfaktor basert på anerkjente sesongkorrigeringsprosedyrer.
Etter hvert som det ble tydelig at pandemien ville pågå mye lenger enn først antatt, ble det også
internasjonalt en grundig diskusjon om hvilke utgiftsandeler som skulle danne grunnlaget for
oppdatering av de årlige vektene i KPI. Normalt bygger vektene i KPI på tall for husholdningenes
konsum som er 2-3 år gamle. I januar 2021 ville vektene i en normal oppdateringsrutine bygget på
tall fra 2018 og 2019. Både internasjonalt og internt i SSB ble det enighet om at konsummønsteret
slik det så ut før pandemien ikke var et godt grunnlag for vektene som skulle brukes i 2021.
Grunnlaget for vektene ble derfor en kombinasjon av konsumet for 2019 og 2020, siden vi ved
inngangen til 2021 antok at pandemien ville påvirke konsumet også det året, men med en gradvis
normalisering for visse tjenestegrupper og i deler av Norge, kanskje særlig i andre halvår.
Pandemien avdekket at det fantes liten erfaring og tilnærmet ikke noe relevant litteratur i nyere tid
om hvordan totalt bortfall av tjenester som vi opplevde under pandemien burde behandles i KPI.
Erfaringer fra oppdrag i land med rasjonering av visse konsumvarer var det nærmeste vi kom av
erfaring i seksjon for prisstatistikk. Diskusjonene med Eurostat og andre statistikkbyråer var derfor
essensielt i de første ukene av pandemien, særlig fordi metodiske avgjørelser måtte fattes raskt.
Den påfølgende oppdateringen av vektene i pandemiens andre år, 2021, viste også hvor viktig det er
med gode, heldekkende kilder for husholdningenes konsum, som også bør være så oppdatert som
mulig.
Utover høsten 2021 opplevde Sør-Norge usedvanlig høye strømpriser. I desember 2021 ble det
innført en strømstøtteordning til alle husholdninger. Ordningen førte til en prinsipiell diskusjon i
ulike fagmiljøer i SSB og etter hvert også i Eurostat, blant annet om strømstøtten skulle behandles
som en subsidie eller overføring til husholdningene. På bakgrunn av internasjonale avklaringer,
samt at støtteordningen medførte et direkte avslag i prisen på strøm som husholdningene betalte,
valgte SSB å behandle støtteordningen som en form for subsidie (rabattert pris).
Fra og med januar 2020 ble avgift for fjernsynsmottakere, som oftest omtalt som NRK-lisensen,
avviklet. Lisensen som var en obligatorisk avgift (gebyr) for alle som skaffet seg TV og/eller digital
dekoder, er fra 2020 finansiert gjennom ordinære skatt. Som et gebyr inngikk lisensen i KPI og
omleggingen fikk betydning for både KPI og Nasjonalregnskapet
Rusundersøkelsen 2023. Dokumentasjonsnotat
Get PDFDette notatet dokumenterer gjennomføringen av Rusundersøkelsen 2023. Statistisk sentralbyrå har
gjennomført denne undersøkelsen årlig siden 2012. Undersøkelsen er finansiert av
Folkehelseinstituttet (FHI). Hovedformålet er å kartlegge befolkningens bruk og vaner knyttet til
alkohol, tobakk og andre rusmidler.
Populasjonen er befolkningen i Norge. Utvalget er trukket blant personer i alderen 16–79 år. Fordi
det er et ønske å kunne få detaljert informasjon om unge, er det trukket et tilleggsutvalg på 700
personer i alderen 16–30 år. Vekter som korrigerer for denne overrepresentasjonen i den yngste
aldersgruppen, er dokumentert i kapittel 6 i denne rapporten.
Det ble gjennomført intervju med 58 prosent av utvalget. Den viktigste grunnen til at vi ikke fikk flere
intervju, var at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget. Andelen vi ikke oppnådde
kontakt med var 22 prosent. I tillegg var det 16 prosent i utvalget som ikke ville delta, og fire prosent
som var forhindret fra å delta. I denne rapporten dokumenteres skjevheter som følge av frafallet
Lærerkompetanse i videregående opplæring. Dokumentasjonsnotat
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte i november 2022 en webundersøkelse om kompetanse
blant undervisningspersonale i videregående opplæring. Undersøkelsen ble gjort med finansiering
fra Utdanningsdirektoratet (Udir). Resultatene fra undersøkelsen blir brukt i SSBs egne
publikasjoner, publikasjoner fra Udir samt til forskning og undervisning.
Undersøkelsen ble gjennomført som en selvadministrert webundersøkelse. De som var trukket ut
mottok e-post og SMS med informasjon om undersøkelsen og lenke til webskjema.
Undersøkelsen ble gjennomført som en fulltelling blant 26 701 personer som var registrert som at
de arbeidet som lærer i videregående skole i skoleåret 2022/2023. I undersøkelsen var det 1 667
personer som svarte i skjema at de ikke arbeidet som lærer i dette undervisningsåret.
Bruttoutvalget var dermed på 25 034 personer. Av disse oppnådde vi intervju med 72,3 prosent.
Den viktigste årsaken til frafall var at vi ikke kom i kontakt med respondentene
Fysioterapeuters inntekter og kostnader 2021
Get PDFFormålet med notatet er å fremskaffe et grunnlagsmateriale som kan være til hjelp i forhandlingene
om fysioterapeuters økonomiske vilkår for privatpraktiserende fysioterapeuter som har inngått
driftsavtaler med kommuner.
Notatet baserer seg på registerdata fra administrative registre, hovedsakelig data fra Kontroll og
utbetaling av helserefusjoner (KUHR) og Skatteetatens skattemelding med vedlegg. I dette notatet
omtales i hovedsak tall for året 2021, men enkelte tidsserier presenteres også.
I 2021 var det i alt 3 939 fysioterapeuter som hadde minst én refusjon i KUHR i løpet av året. På
samme måte som i notatet fra 2020, er det gjort en avgrensing av populasjonen. Vi inkluderer kun
fysioterapeuter som var aktive hele året, som ikke var utdanningskandidater, som leverte
næringsoppgave og som ikke hadde ektefelledeling i næringsoppgaven. Totalt teller den avgrensede
populasjonen 2 360 fysioterapeuter dette aktuelle året.
Populasjonen på 2 360 fysioterapeuter hadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 1 040 000 kroner.
Gjennomsnittlig mottatte refusjoner fra Helfo for populasjonen var på 691 000 kroner og
gjennomsnittlig mottatte egenandeler fra pasientene var på 120 000 kroner.
Kapittel 3 går gjennom fremgangsmetoden som er benyttet for å avgrense populasjonen til en
populasjon som i større grad enn utgangspopulasjonen, skal representere en ordinær
fulltidspraksis.
I kapittel 4 viser vi spredningen i fysioterapeuters inntekter og kostnader for den avgrensede
populasjonen og tidsserier for årene 2014 – 2021 for enkelte variabler, for ulike populasjoner.
Kapittel 5 trekker frem momenter man bør kjenne til og være oppmerksom på ved tolkning av
resultatene. For to av årgangene dette notatet omfatter har koronapandemien påvirket
virksomheten og tallene.
I kapittel 6 nevnes områder som kan være relevante å se nærmere på i fremtidige undersøkelser,
men som ikke var innenfor rammen av dette notatet.
I vedleggene kan man finne beskrivelse av variabler og kjennetegn, et utvalg av tilleggstabeller som
viser fordeling etter en rekke grupperinger, samt en oversikt over annen statistikk om
fysioterapeuter som er å finne i SSB sin statistikkbank
Nye beregningsområder i boligformuesmodellen
Get PDFSSBs eksisterende modell for beregning av boligformue har vist seg å være lite robust med hensyn
til endringer i kommueinndelingen. Dette notatet beskriver mulige endringer i modell for
verdsettelsesmodellen for å frigjøre seg fra kommunestrukturen, og hvor mye treffsikkerheten kan
forbedres ved disse endringene.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har tidligere utviklet en modell for å beregne markedsverdier for boliger
som ble tatt bruk i 2009, og siden har blitt brukt til å beregne formuesgrunnlaget for boliger. Flere
kommuner bruker også dette formuesgrunnlaget ved utskrivning av eiendomsskatt.
I den eksisterende modellen beregnes boligverdi separat for forskjellige regioner og boligtyper
(beregningsområde). De enkelte beregningsområdene er inndelt i soner basert på prisnivå. Hvert
beregningsområde deles opp i prissoner, der hovedregelen er at soner består av hele kommuner.
Kommunereformen i 2020 førte til at modellen treffer dårligere enn før, fordi kommuner i
forskjellige soner ble slått sammen.
Vi utarbeider her en modell basert på grunnkretser, som er betraktelig mindre enn kommuner. Vi
bruker en maskinlæringsalgoritme for å gruppere grunnkretsene til beregningsområder med
tilstrekkelig antall observasjoner. De 14 000 grunnkretsene i Norge deles opp i ca. 1 200
beregningsområder, separat for hver boligtype. For hver kombinasjon av geografisk område og
boligtype kjøres så en separat hedonisk regresjon for å predikere boligverdi.
Vi diskuterer også kort andre metoder som kan brukes for å bedre utnytte informasjonen som er
tilgjengelig i dagens data.
Den grunnleggende avveiningen ved aggregering av grunnkretser er at vi ønsker å skape små
områder som er så homogene som mulig, samtidig som vi er avhengig av et visst antall omsetninger
i den hedoniske regresjonen. Det resulterer i mange, geografisk små beregningsområder i sentrale
strøk, og geografisk større beregningsområder i mindre sentrale strøk. Slik utnyttes den store
mengden informasjon i byer til bedre å predikere lokale prisnivåer.
Vi viser resultater fra grunnkretsmodellen, og sammenligner dem med resultater fra den
eksisterende modellen for både 2019 og 2020. Grunnkretsmodellen gir tydelige forbedringer i
prediksjonskraften for beregnet boligverdi. Dette gjelder for alle fylker, og for fire forskjellige mål på
prediksjonskraft. I tillegg predikerer grunnkretsmodellen boligverdien for dyre boliger i Oslo mye
bedre. Dette har vært en kjent svakhet ved den eksisterende modellen. Resultatene for den nye
modellen er svært like for 2019 og 2020, noe som tyder på at sammenslåing av kommuner har liten
effekt på modellen, og at den er relativt stabil over tid.
Notatet avsluttes med en diskusjon av resultatene, modellens robusthet, samt en gjennomgang av
forskjellige problemstillinger man må ta hensyn til hvis man skal bruke grunnkretsmodellen for
beregning av boligverdi for hele boligmassen
Progress on ocean accounting in Norway: Paper for the 28th London Group meeting 2022. Siegburg, Germany
Get PDFThis working paper was prepared for the 28th meeting of the London Group held on September 26-
29, 2022, in Siegburg, Germany. The paper discusses current progress on ocean accounting in
Norway.
The first Norwegian ocean satellite accounts was published in the spring of 2022, a national scoping
assessment for holistic ocean accounts was completed in the autumn of 2021, and the research
project MAREA (MARine Ecosystem Accounting) is contributing to progress in ocean accounting by
investigating how ocean accounts can be used in multilevel decision- and policy-making. The
national work on ocean accounting has so far received ad hoc funding. Progress in establishing the
accounts and developing statistical time series depends on long-term financing, which has not yet
been secured.
Statistics Norway is also involved in international work on ocean accounting through its membership
of Global Ocean Accounts Partnership and an international development programme in which it
cooperates with Indonesia. In May 2023, Indonesia and Norway signed a mutual agreement for
collaboration on ocean accounting with a focus on ocean satellite accounting and ecosystem
services accounts - a partnership expected to be mutually beneficial because it will contribute to
knowledge exchange and thus progress on ocean accounting in both countries
Digitalisering i kommunene. Utviklingen fra 2018 til 2022
Get PDFHele 99 prosent av kommunene har besvart undersøkelsen «Digitalisering og IKT i offentlig sektor» i 2022.
Dette gir oss et solid datagrunnlag for å si noe om digitaliseringsnivået i kommunene. Med utgangspunkt i
enkle spørsmål fra undersøkelsen, har vi bygget og følget over tid et sett av indikatorer som gjenspeiler tre
hovedtemaer knyttet til digitaliseringsprosessen: digital prioritering, digital kompetanse og digital aktivitet (se
Rybalka, Røgeberg og Dyngen, 2019). Indikatorene ble konstruert på en måte som gjenspeilet fordelingen av
kommunene rundt median-verdier og sa noe om deres digitaliseringstilstand per 1. kvartal 2018 i forhold til
hverandre. Hovedfokuset i denne rapporten ligger på utviklingen i indikatorene som har skjedd fra 1. kvartal i
2018 til 1. kvartal i 2022. I tillegg kartlegger vi i denne rapporten områder hvor det har skjedd størst framgang i
de siste årene og hvor en fortsatt har de største utfordringene og potensialet for videreutvikling.
Hovedfunn under utvikling i digital prioritering
• Relativt flere kommuner har en IKT-/digitaliseringsstrategi i 2022 sammenlignet med 2018 og strategiene
har blitt mer omfattende over tid (dvs. at flere områder blir omtalt i strategiene). Det er området
«Robotisering» som har fått et betydelig løft i digitaliseringsstrategiene i tillegg til «Bruk av skytjenester» og
«Bruk av data fra andre offentlige virksomheter» siden 2018. Områdene «Informasjonssikkerhet» og «Bruk av
felles løsninger» er de mest omtalte områder i kommunenes digitaliseringsstrategier i 2022.
• De fleste kommunene har et aktivt arbeid med IKT-prosjekter og denne aktiviteten har økt blant de
minste kommunene fra 2018 til 2022. IKT-prosjekter blir mer omfattende over tid (dvs. at de skal påvirke
flere områder) og det forventes i høyere grad at arbeidsoppgavene til ansatte blir påvirket av IKT-prosjekter.
Hovedfunn under endringer i digital kompetanse
• Interne medarbeidere brukes i større grad for utføring av de fleste IKT-funksjoner i 2022 enn i 2018. Dette
gjelder særlig Prosjektledelse for digitalisering, Utvikling av IKT/-digitaliseringsstrategi og IT-opplæring av
interne brukere. Eksterne leverandører brukes derimot i mindre grad for utføring av de fleste IKT-funksjoner
bortsett for Sikkerhetstesting og Utvikling av internettløsninger. Vi observerer større bevissthet blant
kommunene når det gjelder Sikkerhetstesting og Prosjektledelse for digitalisering.
• Kritisk kompetansemangel. I 2022 svarte 5 av 10 kommuner (mot 4 av 10 i 2018) at manglende kompetanse
i svært stor eller ganske stor grad hadde vært til hinder for utviklingen av kommunens digitale tjenester. Så
det ble en markant økning.
• Mange flere kommuner hadde forsøkt å rekruttere ansatte med spesialistkompetanse innen IKT/IT i 2022
sammenlignet med 2018 (5 av 10 i 2022 mot 3 av 10 i 2018). Den største økningen i forsøkene på å rekruttere
ansatte med relevant kompetanse er observert blant de minste kommunene.
• Økende problemer med rekruttering. Mens 32 prosent av kommunene som hadde forsøkt å rekruttere i
2018 svarte at de opplevde problemer med rekruttering av IKT/IT-spesialister, økte denne andelen til 56
prosent i 2022 og til hele 72 prosent i 2023.
Hovedfunn under utvikling i digital aktivitet
• Stor fremgang i kommunenes bruk av skytjenester. Hele 95,5 prosent av kommunene har svart at de
benytter seg av nettskytjenester i 2022. Det er kontorstøtteverktøy, intern/ekstern kommunikasjon gjennom
tale, chat og/eller e-post og virtuelle møterom som er de mest brukte skytjenestene i 2022 (mer enn 90
prosent av kommunene oppga at de benyttet disse). Den største økningen i bruk av skytjenester siden 2018
er observert for områdene kontorstøtteverktøy, driftsplattform, back-up, database, applikasjons- og virtuelle
servere (andel kommuner som har svart at de benyttet seg av disse nettskytjenestene økte med hele 30-38
prosentpoeng fra 2018 til 2022).
• Stor økning i andel kommuner som digitaliserte mottak av tilbud og evaluering og tildeling av
kontrakt. I 2022 var det 7 av 10 mot under 4 av 10 kommuner i 2018 som svarte at mottak av tilbud ble
gjennomført helt digitalt. Mens ca. 37 prosent sa at evaluering og tildeling av kontrakt ikke ble gjennomført
digitalt i 2018, var det bare ca. 6,5 prosent som svarte det samme i 2022. Mottak av faktura var mest
digitalisert mens oppfølging av inngåtte avtaler var fortsatt den minst digitaliserte aktiviteten i 2022 når det
gjaldt digitale innkjøp av varer og tjenester.
• En mild utvikling i tilbud av kommunenes tjenester som tilbys digitalt. Dette gjelder stort sett noen
tjenester som tilbys som komplekse individuelle tjenester som krever innlogging (tilbys av 65 prosent av
kommunene i 2022 mot 45 prosent i 2018). I midlertid er kommunene fortsatt mye mer aktive når det gjelder
å bruke digitale tjenester enn de er til å tilby slike tjenester. Her er det fortsatt et potensial for videreutvikling.Arbeidet er finansiert av Digitaliseringsdirektoratet