Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Valgundersøkelse 2009: Dokumentasjonsrapport
Get PDFDenne rapporten dokumenter valgundersøkelsen 2009, og inneholder spørreskjema
og svarfordeling for de fleste spørsmålene som ble stilt i undersøkelsen. Det er
også tatt med tabeller som viser sammenhengen mellom partivalg og bakgrunns variabler som kjønn, alder, region, utdanning, yrke og region. Rapporten
dokumenterer også gjennomføringen av undersøkelsen, og tar opp en del
metodiske spørsmål knyttet til datakvalitet.
Resultatene viser at andelen som skiftet standpunkt fra valget i 2005 til 2009 –
enten ved å skifte parti eller ved å vandre ut eller inn av hjemmesittergruppen - var
på 39 prosent. Det er en nedgang i forhold til forrige valg, og innebærer at trenden
med stadig økende velgervandringer ble brutt. Velgerne til Arbeiderpartiet og
Høyre var mest lojale – 75 prosent av dem som stemte på ett av disse partiene i
2005, stemte på dem igjen. Tilsvarende tal for Kristelig Folkeparti og Senterparti er
henholdsvis 69 Velgerne til Venstre er minst lojale – bare 30 prosent av dem
stemte på Venstre i 2005, ga sin stemme til Venstre i 2009.
Arbeiderpartiet hentet velgere fra Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
men tapte velgere til Høyre og Fremskrittspartiet. Venstre tapte velgere til Høyre
og hjemmesitterne. Høyre er eneste parti som ikke har tapt velgere til andre partier
eller hjemmesittere.
Prosjektstøtte: Kommunal- og regionaldepartementet og Norsk forskningsråd.
Gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført av Seksjon for
intervjuundersøkelser i Statistisk sentralbyrå
Lønnsstatistikk - kontroll og kvalitetssikring: En generell beskrivelse av innsamling og revisjon av datagrunnlaget
Get PDFKontroll- og revisjonsrutiner henger tett sammen med datafangst. Det vil si at
framdrift og kvalitet i datafangsten virker inn på hvordan kontroll- og revisjonen
legges opp.
I lønnsstatistikken oppfordres oppgavegiverne til å levere data elektronisk,
fortrinnsvis via Altinn, eventuelt på cd. Det finnes også en løsning med levering på
papirskjema. Kontroll og kvalitetssikring av data foregår både ute hos
oppgavegiver, i Altinn-portalen og gjennom interne rutiner for mottak av data. I
tillegg kontrolleres og korrigeres dataene gjennom et omfattende system laget i
SAS, og til slutt har vi utviklet rutiner for kontroll på aggregert nivå fram mot
publisering.
Dette notatet beskriver i hovedsak deler av prosess 4 og 5, hvordan kontroll og
kvalitetssikring av datagrunnlaget ivaretas i gjennomføring av datafangst og
klargjøring av dataene. I tillegg er det gitt en kort beskrivelse av populasjon og
utvalgsetablering
Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2010
Get PDFInntekts- og levekårsutviklingen har for de fleste innbyggerne i Norge vært meget god de siste årene. Hovedformålet med denne publikasjonen er derimot å belyse økonomi og levekår for ulike grupper som i større grad faller utenfor denne utviklingen, og som tradisjonelt sett har vært overrepresentert nederst i inntektsfordelingen. Dette gjelder for eksempel sosialhjelpsmottakere, enslige forsørgere, personer med flyktningbakgrunn og ulike trygde- og stønadsmottakere. Levekårene til disse gruppene blir målt ved ulike indikatorer som forsøker å belyse økonomiske vansker, rente- og gjeldsbelastning, yrkestilknytning, boligøkonomi og helse- og funksjonsevne.
Andelen personer med lavinntekt påvirkes i stor grad av hvordan en definerer lavinntekt. Ifølge OECDs lavinntektsdefinisjon hadde nesten 5 prosent av den norske befolkning lavinntekt i 2008 når personer i studenthusholdninger er utelatt, mens anslagene basert på EU sin definisjon ligger på 10 prosent. De ulike tallene skyldes først og fremst at lavinntektsgrensen er satt betydelig høyere i EU sin definisjon (60 prosent av medianen), slik at flere personer rimeligvis vil komme under denne lavinntektsgrensen, sammenlignet med OECD sin definisjon (50 prosent). I tillegg gir den gamle OECD-skalaen, der en legger mindre vekt på husholdningenes stordriftsfordeler, en lavere medianinntekt i befolkningen enn EUs skala. Andelen personer med relativ lavinntekt har økt noe de siste ti årene i følge OECDs definisjon, mens andelen i henhold til EUs definisjon viser stor grad av stabilitet
Avgiftssystemer for CO2-utslipp ved klimamål for 2020. Effekter for handels- og tjenestenæringer
Get PDFVed bruk av materiale fra denne publikasjonen
skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde.Klimaforlikets mål om nasjonale utslippsreduksjoner i 2020 kan nås med ulike
virkemidler. Rapporten analyserer konsekvenser av å innføre uniforme eller
differensierte avgifter på utslipp av CO2 slik at klimamålet for 2020 oppfylles.
Rapporten omhandler to scenarioer. I det første scenarioet innføres det en uniform
CO2-avgift, slik at alle innenlandske utslippskilder står overfor samme marginale
utslippskostnad. I det andre scenarioet beholdes en fast kvotepris for sektorer som
handler EU-kvoter, mens det innføres en uniform CO2-avgift på øvrige sektorer
(restsektoren). Dette scenarioet er en forholdsvis god tilnærming til dagens
differensierte system for prising av utslipp. Hovedfokus i denne rapporten er å
analysere konsekvenser de to alternative avgiftsscenarioene har for norske handelsog
tjenestenæringer.
Vi tar utgangspunkt i makroøkonomiske beregninger som er utført av Statistisk
sentralbyrå (SSB) vha. den makroøkonomiske generelle likevektsmodellen MSGTECH
for Klimakur 2020. Klimakur 2020 er en faggruppe som har foretatt
vurderinger av ulike valgmuligheter statlige myndigheter har for å nå målet om
nasjonale utslippsreduksjoner i 2020. Handels- og tjenestenæringene behandles
aggregert i MSG-TECH-modellen. Vi har derfor dekomponert effektene på
sektoraggregatene i MSG-TECH-modellen. Dekomponeringen er foretatt ved å
beregne fordelingsnøkler/-andeler basert på SSBs grunnlagsdata for produksjonstall
i 2004. Disse nøklene benyttes så til å stykke opp de aggregerte effektene i
studien foretatt for Klimakur 2020.Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Handel- og Servicenæringenes
Hovedorganisasjon (HSH)
Hvem er hjemmearbeidende i dag? : husmor i likestillingsland
No full textOm lag en av ti gifte/samboende kvinner i alderen 25-59 år er enten fulltids hjemmearbeidende eller jobber mindre enn 20 timer per uke. En slik «husmortilpasning» er særlig vanlig blant dem med kort utdanning, nedsatt helse, store omsorgsforpliktelser – og blant innvandrere. Husmødre har oftere enn andre kvinner en partner med forholdsvis høy inntekt, men samlet sett har husmorfamilien lavere inntekt enn andre familier. De fleste er likevel rimelig fornøyde med husholdningens økonomi. Husmødre har gjerne hovedansvaret for arbeidet hjemme og er tilfredse med dette
Housewives in a dual-earner society. Who is a housewife in contemporary Norway?
Get PDFThe number of housewives has declined significantly in most Western countries, but there is now a
renewed interest in the homemaker role in the media and public discourse. Utilising representative
survey data from 2007 we examine the prevalence and characteristics of the housewife role in
present Norway, a social-democratic country with high gender-equality ambitions. Irrespective of the
definition used, being a housewife is clearly a minority practice in Norway. About one out of ten
partnered women of prime working age either look upon themselves as housewives or work for pay
less than 20 hours per week. Housewives are overrepresented among the less educated, those with
health restrictions, women with many children and young children, non-Western immigrants and
those with a partner with fairly high income. The partners’ aggregate income is lower in housewife
couples than in other couples, though. Housewives are usually in charge of most domestic chores
and report high levels of satisfaction with their division of labour and domestic economy. The
analysis does not support the popular notion that today’s housewife is primarily a highly educated
woman who puts her career on halt, or a rich man’s wife who spends her time on leisure activities
Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet
Get PDFSSB skal 22. november publisere tall fra en hovedrevisjon av nasjonalregnskapet. De reviderte tallene vil bli
tilpasset ny statistikk og den nye næringsstandarden SN2007. Revisjonen bidrar til bedre kvalitet og bedre
sammenliknbarhet med tall for andre landDet har vært gjennomført fem hovedrevisjoner tidligere
etter at nasjonalregnskapet ble etablert i Norge like
etter annen verdenskrig. Revisjonene er gjennomført
med ujevne mellomrom og har variert mye i omfang
og innhold. Dessuten har interessen og reaksjonen fra
omverdenen vært svært varierende. Vi skal i denne
artikkelen
si litt om den pågående revisjonen og dessuten
gi noen tilbakeblikk på to av de tidligere revisjonene
Statistikk som bistand
Get PDFI Norge har statistikk en viktig funksjon i faktabasert
samfunnsplanlegging. Vårt nasjonale statistikksystem
bidrar til at politiske beslutninger kan tas på grunnlag
av et solid statistikkgrunnlag. Dette systemet bygger på
globale anbefalinger fra FNs Statistiske kommisjon, så
vel som anbefalinger fra OECD og Eurostat. Gjennomføringen
av disse anbefalingene blir så koblet til vår
statistikklov og et omfattende institusjonelt samarbeid.
Dessverre er statistikkgrunnlaget langt svakere både
for nasjonal samfunnsplanlegging i mange utviklingsland
og for hvordan bistanden påvirker økonomisk og
sosial utvikling i de enkelte land. OECD/DAC har et
godt system for statistikkføring av bistand, men dette
skiller ikke mellom ulike grunnlag for bistandsoverføringer,
som gjenoppbygging etter krig, fremme av
giverlandenes politiske og økonomiske interesser eller
mer uavhengig utviklingsorientert bistand. Både interne og eksterne gjennomganger av vårt institusjonelle
samarbeid i ulike land viser at vi faktisk har
lyktes i mye av det vi har ønsket å få til. Vi har bygget
opp kompetanse og kapasitet hos våre samarbeidsinstitusjoner
og hjulpet dem i å produsere et statistisk
faktagrunnlag for samfunnsplanlegging. Samtidig har
vi bidratt til at våre partnere har fått økt brukerfokus,
og utviklet en forståelse for at veien til en bærekraftig
statistikkutvikling går gjennom bedret forståelse av,
og tilpasning til brukernes behov. Vi kan oppsummere
dette i fire typer kompetanse:
• Individuell kompetanse – både faglig, administrativ og
ledelseskompetanse.
• Institusjonell kompetanse – evne til å vurdere relevans
og kvalitetskontroll av statistikk som skal publiseres,
personal og organisasjonskultur og ikke minst ressurs-
og kostnadseffektivitet.
• Brukerkompetanse – evne til dialog med brukerne og
evne til å produsere statistikk som gir beslutningstakerne
det nødvendige grunnlaget for deres avgjørelser.
• Samarbeidskompetanse – et bærekraftig nasjonalt
statistikksystem i utviklingsland krever gode dialog
mellom statistikkprodusenter, statistikkbrukere og
giverland. Gjennom vårt samarbeid med partnere i Malawi og Sør-
Sudan har vi høstet følgende tre generelle erfaringer:
• Vi må alene eller i samarbeid med andre faglige
bistandspartnere arbeide både med produsentene av
statistikk, med brukerne, og ikke minst med relasjonene
dem i mellom for å lykkes over tid.
• Vi må relativt raskt få fram ett eller flere eksempler på
ny eller forbedret statistikk som brukerne oppfatter
som nyttig for å løse sitt eget oppdrag.
• Vi må relativt raskt bygge opp partnerinstitusjonens
kompetanse til selv å produsere ny eller forbedret
statistikk, og så bygge på erfaringene og selvtilliten
herfra i det videre arbeidet
Biodrivstoff - øker det CO2-problemet?
Get PDFFor tiden er klima det altoverskyggende miljøproblemet,
og klima er også motivet for regjeringens massive satsing
på bioenergi. Det sterke fokus på klima fører til at andre
viktige miljøproblemer får mindre oppmerksomhet. Når
vi skal vurdere forvaltningen av norsk skog, burde det for
eksempel stått sentralt i debatten at Norge har problemer
med å innfri våre internasjonale forpliktelser om å bevare
og forsterke vårt biologiske mangfold. Det er en konflikt mellom intensivt skogbruk, bevaring av
biologisk mangfold og friluftsinteresser. En massiv overgang
til bioenergi, slik regjeringen ønsker, har altså en klar kostnadsside.
Da er det desto viktigere at man er sikker på at
den massive overgangen til bioenergi vil tjene formålet, som
er reduserte klimagassutslipp. Det mest sentrale offentlige
dokument om norsk klimapolitikk nå, Klimakur 2020,
tyder på at økt bruk av bioenergi i Norge vil øke våre
utslipp, ikke redusere dem. Hvis dette er riktig, må det føre
til en full revurdering av bioenergipolitikken i Norge
Sykefraværet i Norge de siste tiårene. Det handler om kvinnene
No full textVi hører stadig at sykefraværet i Norge øker. I et lengre
tidsperspektiv virker dette som en unyansert påstand; vi
ser i data at i løpet av de siste 30 årene er det bare kvinnenes
sykefravær som har økt. Sykefraværet til kvinnene
har til gjengjeld økt betydelig – nesten 70 prosent fra 1979
til 2009. Vi mener at denne forskjellen i utviklingen for
menn og kvinner ikke tas tilstrekkelig på alvor i debatten
rundt mulige årsaker til økende sykefravær. Hvilke store
endringer i samfunn og arbeidsliv kan forklare at sykefraværet
blant kvinner har økt svært mye, mens menns
sykefravær er upåvirket?
At kun kvinners sykefravær har økt, medfører at noen
vanlige forklaringer på økende sykefravær virker mindre
betydningsfulle. Det er begrenset grunn til å tro at kun
kvinners fravær skulle påvirkes av konjunkturer, brutalisering,
nedbemanning eller omorganisering. Vi har heller
ikke funnet forskning som tyder på at stillingsvern, sosial
interaksjon og normer skal påvirke kvinner og menn
ulikt, selv om effekten av normer er vanskelig å skille fra
andre faktorer. Hvordan økonomiske incentiver påvirker
kvinner, er lite studert i Norge, men vi kan ikke utelukke
at kvinner har andre økonomiske preferanser eller holdninger
enn menn, som kan bidra til å forklare økende
sykefravær