Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Hvor mye av et konjunkturelt sjokk fanges opp av aktivitetskorrigeringer?
Get PDFArtikkelen er gjengitt med tillatelse fra Samfunnsøkonomenes Forening.Aktivitetskorrigering av statsbudsjettet er
vanskelig, men viktig. Aktivitetskorrigeringen bidrar til at
de automatiske stabilisatorene i finanspolitikken får virke.
Man klarer imidlertid ikke å fange opp alt i aktivitetskorrigeringen.
Dermed bør man være varsom med å tolke det
aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet som et mål for
bærekraften i offentlige finanser, særlig når vi opplever store
konjunkturbevegelser
Now or later? The Theory of Planned Behavior and timing of fertility intentions
Get PDFThis article focuses on the time frame of intentions to have a child. For both parents and childless people we compare those who want a child now with those who intend to have a child within the next three years. Based on the Theory of Planned Behavior and using data from Norway (N = 1307), we investigate the role of attitudes, subjective norms and perceived behavioural control on these two different time frames in fertility intention. The results show that subjective norms have a significant effect on the timing of intentions to have a child for both childless people and parents: the more both groups feel that their intention to have a child is supported by their families and friends, the more likely they are to want a child now compared to within the next three years. It also shows that positive attitudes have a significant effect on intending to have a child now rather than later for parents but not for childless people. Perceived behavioural control is a significant determinant for both groups: people who consider themselves better able to cope with having child are more likely to intend to have a child now rather than within the next three years. But this effect disappears when we control for demographic background variables, suggesting that the effect of perceived control on the timing of having a child varies considerably with personal circumstances.acceptedVersion
Grunnlagsdatabasen: Dokumentasjon av SSBs samledatabase for farlig avfall levert til godkjent behandling
Get PDFFarlig avfall kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på
mennesker eller dyr, og må derfor tas hånd om på anlegg som er spesielt godkjent
for dette. Statistikken på farlig avfall danner grunnlag for myndighetenes vurdering
av måloppnåelse på dette feltet, jamfør St.meld. nr. 25 (2002-2003) og Klima- og
forurensningsdirektoratet (Klif) sin strategi for prioritert farlig avfall), samt
rapportering til EU etter Avfallsstatistikkforordningen (EC 2150/2002).
Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden 1999 hatt det nasjonale ansvaret for å
utarbeide statistikk over farlig avfall i Norge. Grunnlagsdatabasen er en viktig
datakilde i denne statistikken, som blant annet gir mulighet for næringsfordeling,
detaljert inndeling etter materiale og beregning av mengde farlig avfall til ukjent
håndtering.
Grunnlagsdatabasen bygger på opplysninger fra deklarasjonsskjemaene, som fylles
ut ved innlevering av farlig avfall til godkjent mottager. I tillegg inngår data
rapportert til Klif på egenbehandling av farlig avfall i industrien og farlig avfall
eksportert direkte fra opphavsbedrift til utlandet, samt registerdata over batterier
levert inn via en egen returordning. Eksportdataene korrigeres for dobbelttelling
mot deklarasjonsdataene, og alle opplysningene kobles mot SSBs Bedrifts- og
foretaksregister (BoF).
Dataene i Grunnlagsdatabasen foreligger på bedrift*materialtype-nivå, og
materialene er klassifisert etter både norsk standard (NS 9431 med eventuelle
tillegg) og europeisk standard (EAL). Avfallet i databasen er registrert ved første
avfallsmottager.
Opplysningene fra deklarasjonsskjemaene rapporteres først inn til en egen database
(NorBas), og uttrekk fra denne sendes årlig til SSB. Innrapporteringen til NorBas
foregår ved at gjennomslagskopier av deklarasjonsskjemaene sendes per post.
Dette kan føre til underrapportering.
SSBs behandlingsundersøkelse for farlig avfall (Skullerud 2011b) er den andre
hovedkilden til statistikk på mengde farlig avfall til godkjent håndtering, og gir
blant annet oversikt over hvordan det farlige avfallet behandles. Disse to kildene
skal i prinsippet omfatte det samme avfallet, men siden de måler avfallsmengden
på ulikt sted i behandlingskjeden vil avfallsmengden i de to datakildene i praksis
avvike noe.
Store deler av avfallet i de to kildene rapporteres fra ulike oppgavegivere og via
ulike kanaler. De to datakildene kan derfor brukes til å kontrollere hverandre.
Grunnlagsdatabasen viser en betydelig mengdeøkning fra 1999 til 2009.
Behandlingsundersøkelsen viser imidlertid at en stor del av økningen skyldes
redusert underrapportering. I dag er det godt samsvar mellom mengdene i
Grunnlagsdatabasen og Behandlingsundersøkelsen
Utvikling av statistikk om innvandrerandeler i bedrifter
Get PDFHovedformålet med denne rapporten er å utvikle et datagrunnlag som gjør at man
kan følge utviklingen i innvandrerandeler i bedrifter. Dette er blitt gjort ved å ta
utgangspunkt i den ordinære registerbaserte sysselsettingsstatistikken og så
videreutvikle denne til problemstillingen man ønsker belyst.
Fra 1.1.2009 ble alle arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte pålagt en aktivitets- og
rapporteringsplikt gjennom Diskrimineringsloven. Formålet er at arbeidsgiverne
skal arbeide aktivt og planmessig for å øke rekrutteringen av innvandrere i ulike
sektorer. Myndighetene ønsker en statistikk som kan belyse hvordan utviklingen er.
I den ordinære sysselsettingsstatistikken gis det tall for andelen sysselsatte
innvandrere i ulike næringer. Innen en bestemt næring kan det imidlertid være store
variasjoner i innvandrerandelen mellom de bedriftene som inngår. I den
foreliggende statistikken er det derfor bedriftene som er enheten det lages tall for.
Det er valgt tre ulike variable som kan sies å supplere hverandre:
• gjennomsnittlig innvandrerandeler i bedrifter
• fordeling av bedrifter etter størrelsen på innvandrerandeler
• innvandrerandelen i bedrifter i forhold til innvandrerandelen i befolkningen
i regionen hvor bedriften ligger.
For hver av variablene er det aktuelt med fordeling etter næring, region og størrelse
på bedriftene. I tillegg kan det gis tall for ulike innvandrergrupper og for kvinner
og menn.
Den siste variabelen viser om innvandrerandelen blant ansatte i en bedrift er høyere
eller lavere enn innvandrerandelen blant de som er bosatt i regionen som hver
enkelt bedrift ligger. Med dette får man tatt hensyn til at bedriftene i Norge står
overfor en svært ulik tilgang på innvandrere. Det vil også være variasjon mellom
bedriftene når det gjelder andre krav de setter til arbeidskraften. Utdanning er et
typisk eksempel på dette, men her mangler data for så mange innvandrere at vi ikke
har kunnet anvende dette.
Nytten av variabelen som viser om innvandrerandelen blant ansatte i en bedrift er
høyere eller lavere enn innvandrerandelen blant de som er bosatt i regionen som
hver enkelt bedrift ligger i, kan illustreres gjennom et konkret eksempel. Mens
bedrifter med minst ti ansatte i Oslo har en gjennomsnittlig andel innvandrere på
14 prosent, er tilsvarende andeler for bedrifter i Bergen og Trondheim henholdsvis
7 og 5 prosent. Tar vi hensyn til innvandringsandelen i befolkningen i de tre byene,
kommer derimot Bergen ut med høyest relativ representasjon av innvandrere
Et åpnere forskningssystem?
Get PDFI mai i år ble NOU 2011:6 «Et åpnere forskningssystem» lagt fram. Hovedproblemstillingen
for utvalget var hvordan man kan få mer ut av ressursinnsatsen i offentlig finansiert forskning.
Utvalget utviklet et beregningsopplegg for å kunne sammenlikne forskningsproduktivitet
mellom ulike land, fagfelt og blant norske forskningsinstitusjoner i U&H-sektoren. Tallene
viser til dels store forskjeller mellom land og institusjoner i Norge, og utvalget foreslo tiltak
som kan øke effektiviteten av ressursbruken
Avgifter i samferdselssektoren - hvor egnet er virkemiddelbruken?
Get PDFAvgiftene i samferdselssektoren skal både skaffe inntekter til staten og korrigere for miljøskader, kø og ulykker. Det er utfordringer knyttet til utformingen av begge typer avgifter. Høye engangsavgifter på bil gir vridningseffekter som kan gi økonomisk tap for samfunnet. Veiprising vil gjøre det mulig å differensiere mellom hvor og når bilkjøringen foregår, og er et bedre virkemiddel mot lokale miljøskader, kø, veislitasje og ulykker enn dagens drivstoffavgifter. For å løse globale miljøproblemer bør all internasjonal samferdsel inkluderes i internasjonale miljøforpliktelser og pålegges globale klimavirkemidler
Menneskene, jobbene, stedene - kompetansearbeidsplasser i et regionalt perspektiv
Get PDFArtikkelen er basert på kapittel 3 og 4 i NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet. Artikkelen er publisert i Plan, nr 2 (2011). Elektronisk publisert i Universitetsforlagets artikkelbase Idunn.no: http://www.idunn.no/ts/plan/2011/02/art10Steder som har suksess og som opplever vekst, har gjerne en kombinasjon av faktorene vi har drøftet foran som i sum skaper en vekstdynamikk. De har et omstillingsdyktig næringsliv, sterke utdanningsinstitusjoner som gir tilgang på den kompetansen bedriftene trenger, og god infrastruktur. I neste omgang kan denne utviklingen være selvforsterkende. Steder som har et tilstrekkelig innbyggertall og hvor det lokale næringslivet skaper et robust arbeidsmarked vil i mange tilfeller skape sin egen vekstdynamikk. Størrelsen på arbeidsmarkedet blir i seg selv en viktig forutsetning for vekst gjennom at det gir større muligheter for bedrifter og arbeidstagere.
Alle deler av landet deltar i «reisen» mot kunnskapssamfunnet, men noen regioner reiser raskere enn andre. Denne reisen handler i stor grad om to samtidige og sammenhengende trender: Utdanningsbølgen og et nærings- og arbeidsliv som er på vandring mot å bli mer kompetanseintensivt. Norge er i ferd med å få økende regionale forskjeller i utdanningsnivå og omstillingstakt/dynamikk i arbeidsmarkedene. Dette er en utfordring for landet vårt, og det har ligget til grunn for Kompetansearbeidsplassutvalgets forslag til tiltak for bedre geografisk spredning av veksten av kompetansearbeidsplasse
Growth and innovation policy in a small, open economy: Should you stimulate domestic R&D or exports?
Get PDFIn small and open economies, absorption of foreign knowledge through international trade often plays a more important role for domestic innovation and growth than investment in domestic R&D. This suggests that trade policies can increase knowledge spillovers from abroad. Public support to R&D can be motivated both by positive internal knowledge externalities and by its ability to expand absorptive capacity. This dynamic, empirical, general equilibrium analysis models these interplays between R&D, trade and productivity. It compares public R&D support and export promotion of R&D based products with respect to long term growth and welfare impacts. We find that export promotion is inferior to R&D support in spurring R&D. However, it is not outperformed in terms of welfare generation. The reason is that existing and politically persistent policy interventions create inefficiencies that can be counteracted by R&D-based export promotion as a second-best policy.
Keywords: absorptive capacity; computable general equilibrium (CGE) model; endogenous growth; research and development; international spillover
Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?
Get PDF”De enkelte tallene i faste priser summerer seg ikke opp til summen på grunn av kjedingsavvik.” Dette kan man
lese i underteksten på flere av tabellene for nasjonalregnskapet i statistikkbanken,
men hva betyr det? I denne
artikkelen forsøker jeg å forklare hvorfor det er slik. Å beregne en tidsserie i faste priser innebærer å korrigere
for prisendringer. Det gjør vi for å kunne si noe
om de endringene som ikke skyldes pris, og som vi ofte
kaller volum- eller aktivitetsendringer. Å korrigere for
prisendringer kalles å deflatere