Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Si meg hva du heter - så skal jeg fortelle deg hvor gammel du er : skråblikk på statistikk
No full textArtiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp
Dårligere helse blant innvandrerne : innvandreres helse
No full textI levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2005/2006 framstår innvandrere som sykere enn befolkningen sett under ett. En lavere andel blant innvandrerne vurderer helsen sin som god eller meget god. En større andel betrakter helseproblemene som alvorlige, og de rapporterer mer psykiske problemer enn befolkningen som helhet. Kvinnene rammes hardere enn menn, og helsen svekkes relativt mer med alderen blant innvandrerne. Innvandrere med gode sosiale og materielle ressurser er imidlertid mindre utsatt for helseproblemer
Output-based allocation and investment in clean technologies
Get PDFAllocation of emission allowances may affect firms' incentives to invest in clean technologies. In this paper we show that so-called output-based allocation tends to stimulate such investments as long as individual firms do not assume the regulator to tighten the allocation rule as a consequence of their investments. The explanation is that output-based allocation creates an implicit subsidy to the firms' output, which increases production, leads to a higher price of allowances, and thus increases the incentives to invest in clean technologies. On the other hand, if the firms expect the regulator to tighten the allocation rule after observing their clean technology investment, the firms' incentives to invest are moderated. If strong, this last effect may outweigh the enhanced investment incentives induced by increased output and higher allowance price.Financial support from the Renergi programme of the Research Council of Norway and from the NEECI programme of the Nordic Energy Research
Credit conditions indices : controlling for regime shifts in the Norwegian credit market
Get PDFWhen using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Abstracts with downloadable Discussion Papers in PDF are available on the Internet: http://www.ssb.no.The interaction between financial markets and the macroeconomy can be strongly affected by changes in credit market regulations. In order to take account of these effects we control explicitly for regime shifts in a system of debt equations for Norway using a common, flexible trend. The estimated shape of the trend matches the qualitative development in the regulations, and we argue that it can be viewed as a measure of relative credit availability, or credit conditions, for the period 1975-2008 -- a credit conditions index (CCI). This entails years of strict credit market regulations in the 1970s, its gradual deregulation in the 1980s, followed by a full-blown banking crisis in the years around 1990 and the development thereafter up to the advent of the current financial crisis. Our study is inspired by Fernandez-Corugedo and Muellbauer (2006), which introduced the methodology and provided estimates of a CCI for the UK. The trend conditions on a priori knowledge about changes in the Norwegian regulatory system, as documented in Krogh (2010b), and it shows robustness when estimated recursively
Self-reinforcing effects between housing prices and credit. Evidence from Norway
Get PDFAbstract:
The interaction between housing prices and household borrowing in Norway is estimated in a simultaneous setting in the long and the short run. The long run dependence is analyzed within a cointegrated vector autoregression in real housing prices, real disposable household income and real household debt, conditioning on the real after tax interest rate, the number of house transactions and the volume of housing capital. We identify two cointegrating equations which determine equilibrium housing prices and household debt, respectively. The long run equations are embedded in a system of two error-correction equations which is estimated simultaneously. The model yields meaningful short and long term effects when estimated on the sample 1986q2-2008q4 and impulse responses demonstrate that there are self reinforcing feedback effects between the two variables of interest.
Keywords: Housing prices, household borrowing, financial accelerato
Initiation into crime : an analysis of Norwegian register data on five birth cohorts
Get PDFAbstract:
We construct linked register data on five Norwegian birth cohorts, covering: criminal charges after age 15; family characteristics and history up to age 15; and (for males) IQ test scores. A longitudinal analysis of the risk of initiation into crime in early adulthood suggests an increased risk for the children of young and unmarried mothers and for those experiencing disruptive family events including divorce or maternal death during childhood. There is a relationship between continuity of parental employment and reduced risk, with no evidence of harm from mothers' employment. Cognitive ability remains strongly associated with reduced risk after allowing for family history and circumstances.Statistics Norway and the UK economic and Social Research Council through the MiSoC research center (award no. RES-518_285_001) provided financial and other support
Alternative metoder for beregning av kostnadsnøkler for utgiftsutjevning mellom kommuner
Get PDFVed bruk av materiale fra denne publikasjonen
skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde.Inntektssystemet er et kriteriebasert system for fordeling av statlige rammetilskudd
til kommunene, administrert av Kommunal- og regionaldepartementet. Det overordnete
formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes økonomiske
forutsetninger for et likeverdig tjenestetilbud. Med likeverdig tjenestetilbud menes
at kvaliteten og omfanget på tilbudet overfor ulike grupper av mottakere skal være
uavhengig av bostedskommune. Hensynet til likeverdige tjenestetilbud blir søkt
ivaretatt gjennom et inntektsutjevnende tilskudd og et utgiftsutjevnende tilskudd.
Det inntektsutjevnende tilskuddet skal motvirke forskjeller som skyldes at
kommunene har ulike skattegrunnlag, og gir med andre ord kompensasjon til
kommuner med lavt skattegrunnlag per innbygger. Kommunene står overfor ulike kostnader for å yte lovpålagte tjenester og innfri
pålagte minstestandarder. Siden kommunene har ulik størrelse, geografi og
befolkningssammensetning, følger det at de har forskjellige kostnader for å dekke
befolkningens behov for kommunale tjenester. Slike kostnader kalles utgiftsbehov.
Det utgiftsutjevnende tilskuddet skal motvirke økonomiske forskjeller mellom
kommunene som skyldes variasjoner i utgiftsbehovet. Inntektssystemet for
kommunene er basert på kostnadsnøkler som brukes til å kompensere kommunene
for variasjoner i utgiftsbehov gjennom fordelingen av rammetilskudd. Et formål
med denne rapporten er å diskutere alternative metoder for å beregne utgiftsbehov
og utgiftsutjevnende tilskudd, og sammenlikne resultatene ved bruk av de ulike
metodene.Arbeidet er utført på oppdrag av Kommunal- og
regionaldepartementet
Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk
Get PDFAbstract
The Norwegian System of National Accounts has a long tradition compared with
most other countries. In Norway the first phase of the history of national accounts
was characterised by studies aiming at estimating the value of national income,
typically based on tax assessment statistics. The first work of this kind dates back
to the second half of the 19th century. A second phase occurred in the 1930s when
Professor Ragnar Frisch at the University of Oslo tried to design a general national
accounting system. His project was to include a detailed empirical description of
the Norwegian economy, industry by industry, in national accounting terms. The
empirical work on national accounting initiated by Frisch was, however, too
ambitious for its time. But his work had a strong theoretical basis, which proved to
be fundamental for the development of national accounts in Norway. The term
"nasjonalregnskap" (national accounts) was already used by Frisch in print in 1933
and Frisch's system of economic concepts (The Eco-circ System) became
worldwide renowned.
The work of national accounts of a "modern" type started in Statistics Norway in
1946 and was led by Odd Aukrust. The early Norwegian national accounting
system was based on concepts and definitions taken over from Frisch's Eco-circ
System, combined with an accounting structure along the lines proposed by
Richard Stone in a report published by United Nations in 1947. The Norwegian
system was also influenced by Wassily Leontief’s work on input-output. The
empirical results were first published in 1952 and covered the periods 1930-1939
and 1946-1951. A theoretical discussion of the principles underlying the estimates
was completed by Aukrust in 1955 and became an important milestone in respect
of national development as well as giving impulses internationally to revising the
UN system of SNA later on. Odd Aukrust was Director of Research at Statistics
Norway until he retired in 1984. He made important contributions, not only to
national accounting, but also to the use of the figures in many different respects
(growth studies, income analyses, macroeconomic policy etc).
Already in the pioneering years of Frisch and Aukrust there was the standpoint that
"real phenomena" was what mattered. It also reflected the particular interest public
authorities showed in the real flows in economy. The statistical base early became
considerably better for production statistics than for income and financial statistics.
Therefore, the production approach was the clear choice of main approach for
computing GDP. ------ Professor Ragnar Frisch ved Universitetet i Oslo startet på 1930-tallet arbeidet med
å stille opp et nasjonalregnskap for Norge. Etter krigen ble arbeidet videreført i
Statistisk sentralbyrå under ledelse av Odd Aukrust. En viktig drivkraft var behovet
for statistikk til nasjonalbudsjettet – statsadministrasjonens nye rammeverktøy for
økonomisk planlegging og politikk. Arbeidet ble også påvirket av tilsvarende
prosjekter i andre land og det internasjonale standardiseringsarbeidet som ble
påbegynt i de første etterkrigsårene. Beregningene resulterte i et nasjonalregnskap
som ble publisert i serien Norges offisielle statistikk i 1952.
Det norske nasjonalregnskapet var bygget opp rundt en kryssløpskjerne som viste
tilgang og anvendelse av varer og tjenester på et svært detaljert nivå. Norge var
blant de første landene som etablerte et integrert kryssløpsregnskap i nasjonalregnskapet,
med en godt utbygd industristatistikk som den sentrale datakilden. Norge
var også tidlig ute med å ta i bruk elektronisk databehandling (EDB) i nasjonalregnskapet
rundt 1960. Samtidig startet arbeidet med utviklingen av økonomiske
modeller i SSB, som bygde på nasjonalregnskapet som statistikkilde.
FNs nasjonalregnskapsstandard System of National Accounts (SNA) 1968, som var
basert på viktige innspill fra Norge og andre land, ga grunnlaget for en omfattende
hovedrevisjon av nasjonalregnskapet på 1970-tallet. I tillegg til innarbeiding av nye
definisjoner ble kvaliteten på nasjonalregnskapet forbedret ved at nye statistikkilder
ble tatt i bruk.
Den sterke veksten i oljevirksomheten etter 1970 stilte nasjonalregnskapet overfor
store metodemessige utfordringer, og har dessuten bidratt til at begrepet
”Fastlands-Norge” er blitt en sentralt begrep
Behandling av farlig avfall: Dokumentasjon av skjemabasert undersøkelse
Get PDFFarlig avfall kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på
mennesker eller dyr, og må derfor håndterers på anlegg som er spesielt godkjent for
dette. Statistikken på farlig avfall benyttes av myndighetenes til å vurdere
måloppnåelse på dette feltet, jamfør St.meld. nr. 25 (2002-2003) og Klima- og
forurensningsdirektoratet (Klif) sin strategi for prioritert farlig avfall. Den inngår
også i rapportering til EU etter Avfallsstatistikkforordningen (EC 2150/2002).
Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden 1999 hatt det nasjonale ansvaret for å
utarbeide statistikk over farlig avfall i Norge. Behandlingsundersøkelsen ble
etablert i 2003, og er en viktig datakilde i denne statistikken, som blant annet gir
mulighet for å fordele avfallet etter behandling.
Behandlingsundersøkelsen bygger på opplysninger fra behandlingsanleggene, som
rapporteres til SSB via en egen skjemaundersøkelse. I tillegg inngår data rapportert
til Klif på egenbehandling av farlig avfall i industrien og eksport og import av
farlig avfall, samt behandling av visse typer farlig avfall ved anlegg for vanlig
avfall og forbrenning av spillolje i industrien. Behandling ved anlegg for vanlig
avfall er hentet via SSBs avfallshåndteringsundersøkelse, mens tall for forbrenning
av spillolje kommer inn via SSBs undersøkelse om energibruk i industrien. SSBs
avfallshåndteringsundersøkelse i sin opprinnelige form er nå nedlagt, og dataene
som inngikk i Behandlingsundersøkelsen vil bli hentet fra Klifs database
Forurensning.
De skjemainnhentede dataene korrigeres for dobbelttelling av avfall som behandles
i flere ledd ved ulike anlegg. De korrigeres også for dobbelttelling mot eksport- og
importdataene.
Dataene fra Behandlingsundersøkelsen foreligger per behandlingsforetak og en
aggregert materialinndeling, som bygger på norsk standard (NS 9431).
Grunnlagsdatabasen for farlig avfall (Skullerud 2011) er den andre hovedkilden til
statistikk på mengde farlig avfall til godkjent håndtering, som blant annet gir
mulighet for næringsfordeling, detaljert inndeling etter materiale og beregning av
mengde farlig avfall til ukjent håndtering. Avfallsmengden i de to kildene skal i
prinsippet være den samme, men siden de måler avfallsmengden på ulikt sted i
behandlingskjeden, vil avfallsmengden i de to kildene avvike noe.
Store deler av avfallet i de to kildene rapporteres fra ulike oppgavegivere og via
ulike kanaler. De to datakildene kan derfor brukes til å kontrollere hverandre.
Grunnlagsdatabasen viser en betydelig mengdeøkning fra 1999 til 2009.
Behandlingsundersøkelsen viser imidlertid at en stor del av økningen skyldes
redusert underrapportering. I dag er det godt samsvar mellom mengdene i
Behandlingsundersøkelsen og Grunnlagsdatabasen
Figurer for sesongjustering
Get PDFHovedformål med notatet er å presentere gurer som et godt hjelpeverktøy for vurdering av resultater
fra en sesongjustering. Vi har laget et program med R slik at brukere kan lage gurer etter å ha kjørt
X-12-ARIMA for en tidsserie. Programmet er veldig enkelt å bruke