Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Hvordan lærer voksne? : den internasjonale undersøkelsen om lese- og tallforståelse (PIAAC)
No full textArtiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Hvor godt forstår vi hva vi leser, og hvor god er tallforståelsen vår? Hvordan bruker vi ferdigheter og kunnskap til å løse problemer? Den internasjonale undersøkelsen om lese- og tallforståelse (PIAAC) skal nå i gang med å kartlegge – og gi oss svar på dette. Norge har i tidligere undersøkelser vært blant de beste i lesing sammenliknet med andre land. Nå skal vi finne ut hvordan situasjonen er i dag
Stor variasjon i innvandreres kriminalitet : straffede innvandrere
No full textArtiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Innvandrere er samlet sett overrepresentert blant straffede, men det er store forskjeller mellom landgruppene. Innvandrere fra enkelte land er svært overrepresentert, mens noen landgrupper er underrepresentert. Landene med høyest andel straffede er i stor grad kjennetegnet ved en svært høy andel unge menn, og befolkningssammensetningen forklarer inntil 25-45 prosent av overrepresentasjonen for disse landene. Justert for befolkningssammensetning er det likevel for enkelte land fortsatt over dobbelt så høy andel straffede sammenlignet med den øvrige befolkningen
Materielle og sosiale mangler : Utslag av fattigdom
Get PDFAnalysene som presenteres i denne rapporten bør ses som en videreføring
rapporten ”Fattigdomsrisiko – En levekårstilnærming” (Normann 2009), som
drøftet ulike måter å definere fattigdom på og deres sammenheng med ulike
levekårsproblemer.Fattigdom kan defineres og avgrenses på mange ulike måter, og det kan ha
betydning for hvilke utslag fattigdom får. Denne rapporten bygger på rapporten
Fattigdomsrisiko – en levekårstilnærming utgitt i 2009 (Normann 2009), hvor vi så
på ulike måter å definere fattigdom på og hvordan de hang sammen med levekårsproblemer.
Her bruker vi seks av de ulike målene for å se videre på hvordan det
kan gi forskjellige utslag, både når det gjelder hvem som er utsatt og hvordan det
slår ut i form av materielle mangler, betalingsproblemer og sosial ekskludering.
Denne gangen ser vi også på i hvilken grad barna i fattige husholdninger, eller mer
presist, husholdninger med lavinntekt, er utsatt for å mangle goder.
I kapittel 1 går vi gjennom de ulike metodene og viser at de ulike lavinntektsdefinisjonene
gir ulike utslag både for hvor mange og hvilke grupper som er utsatte
for fattigdom. Felles er at unge oftere er utsatt for lavinntekt enn eldre, og at
grupper som enslige forsørgere, par med barn i laveste inntektskvintil, unge aleneboende,
sosialhjelpsmottakere og langtidssyke også er mer utsatt for lavinntekt enn
andre, uavhengig av definisjon. Vi viser også at det er en klar sammenheng mellom
lavinntekt og det å oppfatte sin egen økonomi som trang eller å ha problemer med
uforutsette utgifter.I kapittel 2 tar vi for oss mangel på materielle goder og økonomiske vansker som
utslag av fattigdom, og ser hvordan disse problemene fordeler seg i ulike grupper
og hvordan de henger sammen med lavinntekt. Fattigdom kan også medføre ekskludering fra en del sosiale arenaer. I kapittel 3 ser
vi på hvordan tilhørighet til ulike grupper og lavinntekt påvirker sosial ekskludering.I kapittel 4 ser vi på hvilke utslag av fattigdom vi kan finne blant barn. Her ser vi
på mangler på sko og klær, ulike kostholdsmangler, mangel på bøker og leker samt
deltakelse i sosiale aktiviteter. -- Poverty can be defined in many different ways, and this may affect the measured
outcomes of poverty. This report is a continuation of the report Fattigdomsrisiko –
en levekårstilnærming, published in 2009 (Normann 2009), in which we analysed
different ways of defining poverty and their correlation with poor living conditions.
We now use six of those different definitions to further analyse how they give
different results, both in which groups are exposed, and how they correlate with
material deprivation, arrears and social exclusion. This time, we also include the
children in poor households, or more precisely low-income households, to see how
exposed they are to deprivation.Rapporten er laget på oppdrag fra Arbeidsdepartemente
Working hours in dual-earner couples: Does one partner work less when the other works more?
Get PDFAbstract:
In spite of increased labour market participation in recent decades, women in Norway still have high part-time rates and seldom work more than their partners. Given that an aging population implies a projected large labour demand in many Western countries, it is important to explore potential labour market reserves among women. Utilising the panel in the Norwegian part of the EU-SILC, we ask whether an increase in the mother’s paid hours is associated with an increase or a decrease in the father’s hours, or whether there is no relationship between changes in the partners’ working hours at all. An increase from parttime to normal full time for the mother is not associated with a change in the father’s hours, but an increase from full time to very long hours for the mother corresponds to an increase in the father’s hours. A positive association between the parents’ paid hours applies first and foremost to parents with school-aged children and to couples where both partners have either long or short education. When the mother has long education and the father has short, an increase in her paid hours is associated with a decrease in his.
Keywords: Dual-earners, gender equality, labour market, working hours
_____________ Sammendrag: Til tross for økt yrkesdeltakelse de siste åra, jobber kvinner i Norge ofte deltid, og få jobber mer enn
vanlig fulltid. De få som har lang arbeidstid, har oftest en partner som jobber minst like mye som dem
selv, eller mer. Kvinner jobber dermed ofte mindre enn sin partner, og dette gjelder særlig blant par
med barn i husholdningen. Gitt den sterke etterspørselen etter arbeidskraft i mange kvinnedominerte
yrker, er det viktig å diskutere mulige kilder til arbeidskraftreserver blant kvinner. I dette paperet
undersøker vi sammenhengen mellom endringer i partenes arbeidstid i to-inntektspar med barn i
husholdningen. Vi spør om en økning i mors arbeidstid går sammen med en økning eller nedgang i
fars arbeidstid, eller om det ikke er noen sammenheng mellom endringer i partenes arbeidstid i det
hele tatt. Analysene er basert på paneldelen i den norske delen av EU-SILC (European Union Statistics
on Income and Living Conditions). Hver person deltar i undersøkelsen åtte år på rad. Undersøkelsen
gir informasjon om både respondentens og partners vanlige ukentlige arbeidstid.
Det er ingen sammenheng mellom en økning fra deltidsarbeid og til vanlig heltid for mor på den ene
side og endringer i fars arbeidstid på den annen. Når mor øker fra vanlig fulltid og til lang ukentlig
arbeidstid, er det imidlertid også en økning i fars arbeidstid. Dette gjelder også når far i utgangspunktet
jobber minst 38 timer per uke. Slike par får da samlet sett veldig lang ukentlig arbeidstid
Barn og unges miljø og helse : prosjektrapport fra arbeidsgruppen
Get PDFRapporten Barn og unges miljø og helse er sluttproduktet til en arbeidsgruppe bestående av Helsedirektoratet, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Utdanningsdirektoratet, samt Statistisk sentralbyrå som har ledet arbeidet. Arbeidsgruppen gir i rapporten forslag til indikatorsett for barn og unges miljø og helse. Oppdragsgiver har vært Helse- og omsorgsdepartementet.
I 2007 presenterte den norske regjeringen Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse "Barnas framtid 2007-2016". Bakgrunnen for strategien er WHOs fjerde ministerkonferanse om miljø og helse som ble avholdt i Budapest i 2004. Ett ledd i strategien er å etablere et indikatorsett for barn og unges miljø og helse. I 2008 og 2009 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en kartlegging av mulige datakilder (SSB Notater 11/2010). I 2010 ble Statistisk sentralbyrå bedt av Helse- og omsorgsdepartementet om å nedsette en arbeidsgruppe bestående av Statistisk sentralbyrå med relevante fagmiljøer. Bakgrunnen for oppdraget er beskrevet i kapittel 1.1
Tilgang og anvendelse av elektrisitet i perioden 1993-2009
Get PDFFormålet med denne rapporten er å beskrive og analysere utviklingen i tilgang og
anvendelse av elektrisitet i perioden 1993-20091. I det norske kraftmarkedet er
tilgang av kraft gitt ved summen av innenlandsk produksjon og import, mens
anvendelse er definert som eksport og innenlandsk forbruk. Datagrunnlaget er i
hovedsak hentet fra den årlige elektrisitetsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. For
året 2009 er det også benyttet data fra månedlig elektrisitetsstatistikk og fra
statistikken om industriens energibruk i Statistisk sentralbyrå.
Det norske kraftsystemet har i hovedsak vært basert på vannkraft over hele
perioden 1993-2009. Av den totale kraftproduksjonen i 2009 utgjorde vannkraft
95,7 prosent, mens varme- og vindkraft utgjorde henholdsvis 3,6 og 0,7 prosent.
Sammenlignet med 1993 var det en reduksjon i vannkraftens andel av den samlede
produksjonen på 3,9 prosentpoeng, mens varme- og vindkraftandelen økte med
henholdsvis 3,2 og 0,7 prosentpoeng.
Utveksling av kraft bestemmes av regionale forskjeller i produksjons- og forbruksforhold
og kapasiteten på overføringslinjene. I perioden 1993-2009 har Norge hatt
nettoeksport i 10 år og nettoimport i 7 år. Akkumulert over hele perioden har Norge
hatt en nettoeksport på 50 TWh. I perioden 1993-1999 hadde Norge nettoeksport i 4 år
og nettoimport i 3 år. Den samlede nettoeksporten var 0,2 TWh. Det betyr at nettoeksporten
var vesentlig større i perioden 2000-2009 enn i tidsrommet 1993-1999.
I siste del av rapporten drøfter vi utviklingen i strømforbruket for følgende grupper:
(i) kraftintensiv industri, (ii) bergverk, utvinning og industri utenom kraftintensiv
industri, (iii) bygge- og anleggsvirksomhet og tjenesteyting og (iv) husholdninger og
jordbruk. Vi presenterer også utviklingen i strømforbruket for viktige undergrupper
til de fire forbruksgruppene ovenfor. Det er vanlig i studier av strømforbruk å
analysere om forbruket blir mer effektivt over tid. Når produksjon, antall sysselsatte,
antall husholdninger etc. stiger, øker behovet for elektrisitet. Elektrisitetsforbruket
kan imidlertid effektiviseres, slik at vi bruker stadig mindre strøm målt i forhold til
relevante aktivitetsvariabler. For kraftintensiv industri og bergverk, utvinning og
industri utenom kraftintensiv industri dividerer vi strømforbruket på produksjon i
faste priser for å få et bilde på den underliggende utviklingen. For bygge- og
anleggsvirksomhet og tjenesteyting og for husholdninger måles imidlertid strømforbruket
i forhold til henholdsvis antall normalårsverk og antall husholdninger
Kriminalitet og straff blant innvandrere og øvrig befolkning : Korrigert versjon 12.09.11
Get PDFVed bruk av materiale fra denne publikasjonen
skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde.Denne rapporten beskriver registrert kriminalitet og straff blant innvandrere og
norskfødte med innvandrerforeldre, sammenlignet med den øvrige befolkningen.
Fra tidligere studier vet vi at innvandrere er overrepresentert i kriminalstatistikken.
Det er derimot også velkjent at innvandrere har en annen sammensetning særlig når
det gjelder alder, og for noen land også kjønn. Siden kriminalitet er sterkt knyttet til
alder og kjønn er befolkningsstruktur trolig en viktig forklaring: At grupper med en
høy andel unge menn er overrepresentert i kriminalstatistikken sammenlignet med
grupper der det er en høy andel eldre kvinner, bør ikke overraske. Innvandrerbefolkningen
har imidlertid også et annet bostedsmønster og er i mindre grad
inkludert i det ordinære arbeidsmarkedet, hvilket også kan ha betydning for
kriminalitetsmønstre. Men det er stor forskjell på innvandrere etter hvilket land de
kommer fra både når det gjelder befolkningsstruktur og integrering, og det er også
viktige forskjeller med hensyn på representasjon i kriminalstatistikken. I denne
rapporten gir vi en bred oversikt over innvandreres representasjon i kriminalstatistikken
når det gjelder gjerningspersoner, straffede og fengslede. Tallene gis
for et utvalg enkeltland, og resten er gruppert i restgrupper for hver verdensdel. Et
hovedformål med rapporten har vært å ta eksplisitt hensyn til forskjeller i befolkningsstruktur
med hensyn på kjønns- og aldersfordeling, samt bostedsmønster og
sysselsetting.___ Abstracts: Registered crime and punishment among immigrants and Norwegian-born persons
with two immigrant parents are described and compared with the remaining
Norwegian population. Previous studies have shown that immigrants are
overrepresented in the crime statistics. It is also well known that the immigrant
population have a different composition related to age, and for some countries also
sex. As crime is strongly associated with age and sex, the population structure
might be an important explanation for the differences between population groups:
It should not be surprising if groups with large proportions of young males have
higher crime rates than groups with large proportions elderly women. Moreover,
immigrants do also have a different residential pattern than the remaining
population, and they participate in the labour market to a less degree, which might
have consequences for the crime rates as well. However, there are large differences
between immigrant groups along both population structure, social integration, and
their representation in the crime statistics.Rapporten er skrevet med støtte fra Justis- og Politidepartementet (JD) og
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Marginalisertes tilknytning til arbeidslivet
Get PDFDe marginaliserte er en relativt liten gruppe, 5 prosent av alle mellom 18 og 66 år. Analysen vår viser at de marginaliserte utgjør en gruppe yrkesaktive som er forholdsvis voksne, gjerne er kvinner, har lavere utdanning og mange helseplager. Videre fant vi at flest marginaliserte jobber korte uker, men også at nær tre av ti jobber fulltid. Det er også færre marginaliserte som har en ansettelseskontrakt, færre er fast ansatt og flere mener at de står i fare for å bli forflyttet eller miste jobben enn sysselsatte generelt. De opplever også utviklingsmulighetene i jobben sin som dårligere. De marginaliserte er underrepresentert i både akademikeryrker og høyskoleyrker og det er flest marginaliserte i salgs- og serviceyrker
Using register data to evaluate the effects of proxy interviews in the Norwegian labour force survey
Get PDFWe combine data from the Norwegian Labour Force Survey with register data in order
to evaluate the impact of proxy interviews on the survey-based employment rate estimates.
The method compares estimates under different models for proxy response and nonresponse
models, over a relatively long time series from 1997 to 2008. Using register-based
employment as an auxiliary variable, we try to differentiate between the effect of the
measurement and the effect of the fact that proxy-interviewed people are not selected at
random. We label these effects “proxy effect” and “selection effect” respectively, and suggest
methods for estimating them. Our conclusion, after also including the impact of nonresponse,
is that proxy interviews probably result in a better employment rate estimate, even though
they introduce some underreporting. The reason is that proxy interviews provide data on some
hard-to-reach people who have a labour-market situation more similar to that of those
not reached at all. We find that including the proxy responses has approximately the same
effect as post-stratification of the direct responses, using register-employment status as the
auxiliary variable
En av fem fastleger er innvandrer : fastleger som er innvandrere
No full textArtiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Ved utgangen av 2009 var det rundt 4 000 fastleger i Norge. Hver femte av disse var innvandrer, og nesten halvparten er fra et land i Norden eller i Vest-Europa. Kvinneandelen er høyere blant fastleger som er innvandrere,s enn blant fastleger ellers. Bare en av fem kvinnelige fastleger er over 55 år, mens dette gjelder nesten halvparten av alle mannlige fastleger som ikke er innvandrere. Få fastleger som har innvandret, har sin utdanning fra Norge, kun 3 prosent. Innvandrere utgjør en større andel av fastlegene i de minst sentrale kommunene her til lands