Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Redusert petroleumsaktivitet: En utfordring for norsk økonomi?
Get PDFNedbyggingen av petroleumsnæringen vil i seg selv neppe innebære store makroøkonomiske utfordringer
for norsk økonomi. Bare åtte prosent av dagens sysselsetting er direkte eller indirekte knyttet til petroleumsnæringen.
Aktivitetsnedgangen i petroleumsnæringen vil foregå over lang tid. Norge vil antakelig ha en
betydelig aktivitet på sokkelen også om 20 år
Norske husholdningers sparing
Get PDFHusholdningenes sparing er i offisiell statistikk representert av hele husholdningssektorens samlede sparing.
Bak dette ene tallet skjuler det seg forskjeller mellom ulike grupper. Sparingen øker med alder, menn sparer
mer enn kvinner, mens enslige sparer mest målt ved andel av inntekten. Felles for alle er at de nok sparer merOffisiell statistikk for sparing og formue er som regel
representert ved tall for hele husholdningssektoren
samlet. Dette gjør det vanskelig å kommentere utviklingen
over tid siden det bak disse aggregerte tallene skjuler
seg individer, familier og husholdninger med ulik
spareadferd. Videre har vi vist at sparing kan defineres
på flere måter og at det gjerne kan være stor forskjell på
hva folk flest mener med begrepet og hva en økonom
vil komme frem til. Det finnes altså ikke noe absolutt
og ”riktig” mål på hvor mye folk sparer, og hvilken
definisjon som passer best vil være avhengig av hvilken
adferd man ønsker å studere.
enn de selv tror
Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?
Get PDFI denne artikkelen drøfter vi hvordan strømforbruket i alminnelig forsyning vil tilpasse seg endringer i spotprisen
på kraft. Alminnelig forsyning utgjør om lag 70 prosent av det totale nettoforbruket av elektrisitet i Norge.
Med utgangspunkt i månedsdata for perioden 1996-2010 og en økonometrisk modell finner vi at strømforbruket
i alminnelig forsyning faller med 0,05 prosent hvis kraftprisen øker med 1 prosent fra en måned til den
neste. Vi finner noe treghet i forbrukernes tilpasning til prisendringer, men hoveddelen av tilpasningen skjer
i samme måned som endringen finner sted. Hyppigere bytte av strømleverandører, mer innslag av elspotkontrakter
og gjennomføring av elektrisitetsøkonomiserende tiltak skulle tilsi at strømkundene har blitt mer bevisste
på hva de betaler for strømmen utover perioden. Det er imidlertid støtte i dataene for at priselastisiteten har
blitt mindre i absoluttverdi i siste del av dataperioden. Priser er informasjonsbærere og høye priser skal stimulere
produsenter til å produsere mer kraft og forbrukere
til å redusere strømforbruket. På denne måten får man
klarering mellom produksjon og forbruk. Vi finner i
vårt arbeid at elektrisitetsforbruket i alminnelig forsyning
reduseres med 0,05 prosent når spotprisen for
Norge som helhet øker med 1 prosent fra en måned til
den neste. Selv om prisfølsomheten isolert sett er liten,
er det likevel svært viktig for markedsklareringen at det er en prisfleksibilitet i forbruket i alminnelig forsyning.
I perioder med stram tilbudsside og kaldt vær vil elektrisitetsprisene
stige mye. Således har spotprisen for
landet som helhet på månedsbasis økt med mer enn 40
prosent hele 11 ganger i de 15 siste årene. Hvis spotprisen
øker med 40 prosent og øvrige forklaringsvariabler
ligger fast, vil forbruket i alminnelig forsyning i følge
vår modell reduseres med 2 prosent.
Forbruket innenfor alminnelig forsyning tilpasser seg
prisendringer raskt. 80 prosent av responsen skjer i
samme måned som prisendringen
Befolkningsframskrivning 2011-2100: Nasjonale resultater
Get PDFStatistisk sentralbyrås siste befolkningsframskrivninger viser at både samlet folkemengde og antall innvandrere
i de nærmeste tiårene vil øke sterkt med de fleste kombinasjoner av forutsetninger. Ettersom vi regner
med at innvandringen til landet først vil øke, men deretter avta, forventer vi at befolkningsveksten vil være
langt svakere mot slutten av framskrivningsperioden enn i de første årene. Også andel innvandrere og deres
norskfødte barn vokser raskere enn i fjorårets framskrivning. Derimot blir befolkningens aldring omtrent som
i tidligere framskrivninger. De nye framskrivningene viser at folkemengden i Norge
fortsatt vil vokse raskt, som vist i figur 1. Folketallet vil
passere 5 millioner våren 2012, og det vil nå 6 millioner
i 2028, ifølge hovedalternativet MMMM. Usikkerheten
knyttet til innvandringen er imidlertid stor
Hvordan kan Norge nå sitt mål for fornybar energi for 2020?
Get PDFRegjeringen sendte et utkast til EØS-direktiv om fornybar energi til EU i juli 2011, der det ble lagt fram et mål
på 67,5 prosent andel fornybar energi for Norge i 2020. Det tilsier en økning på 7,6 prosentenheter sammenlignet
med andelen i 2005. Ett av de viktigste virkemidlene for å nå det overordnede målet, antas å være det
felles sertifikatmarkedet med Sverige som innføres fra nyttår 2012. Om dette er tilstrekkelig for å nå målet,
avhenger blant annet av hvordan energiforbruket vil utvikle seg fremover, som igjen har sammenheng med
utviklingen av den økonomiske situasjonen i Europa og ellers. I denne artikkelen er det drøftet hvordan fornybarandelen
kan utvikle seg, forutsatt at det etableres et felles
norsk-svensk sertifikatmarked for grønn kraft fra 1.
januar 2012. Det er utviklet en modell basert på fornybardirektivets
metode for å beregne fornybarandelen,
og antagelser om hvordan forbruk, kraftproduksjon,
og andre variable som inngår i beregningene vil utvikle
seg. I fremskrivningene har vi tatt utgangspunkt i en
referansebane der det antas at energiforbruket i transport,
tjenesteytende næringer og husholdninger øker
omtrent like mye som det har gjort de siste 10-årene,
og at energiforbruket i industrien øker så mye at det i
2020 kommer opp på samme nivå som før finanskrisen
i 2009. Det forutsettes også at sammensetningen av
ulike energivarer i forbruket ikke endres. Det er antatt
at produksjonen av fornybar kraft frem mot 2020 stiger
like mye som vedtatt i sertifikatordningen med Sverige,
det vil si 13,2 TWh. Dette fordeles omtrent likt på vannog
vindkraft. Gitt disse forutsetningene vil fornybarandelen
stige til rundt 66,6 prosent i 2020. I et annet
scenario der energiforbruket i industrien i stedet faller
prosentvis like mye som det har gjort i perioden 1990-
2008, vil beregnet fornybarandel komme opp i 68,7
prosent i 2020. Det innebærer samtidig en nettoeksport
av strøm på rundt 19 TWh i 2020.
Hvis EUs energieffektiviseringsdirektiv innføres i Norge
vil det trolig kreve at det totale energiforbruket skal
gå ned i forhold til nivået i 2010
Empirical rules of thumb for choice under uncertainty
Get PDFThe original publication is available at www.springer.comAbstract: A substantial body of empirical evidence shows that individuals overweight extreme events and act in conflict with the expected utility theory. These findings were the primary motivation behind the development of a rank-dependent utility theory for choice under uncertainty. The purpose of this paper is to demonstrate that some simple empirical rules of thumb for choice under uncertainty are consistent with the rank-dependent utility theory.
Keywords: rank-dependent utility, maximin, maximax, mid-rang
Innovasjon i offentlig sektor
Get PDFSSB gjennomførte høsten 2010 en pilotundersøkelse om innovasjon i offentlig sektor. Denne piloten var del av et felles nordisk prosjekt. Denne rapporten redegjør for den norske undersøkelsen; skjema, populasjon, utvalg, resultater og evaluering.
Den norske pilotundersøkelsen omfattet 626 offentlige aktører. Dette fordelte seg på 268 kommuner, alle fylkeskommunene og 318 statlige virksomheter. Av dette var 50 sykehusenheter. Undersøkelsen var frivillig og svarprosenten var på 45. Dette var på linje med de andre nordiske landene
Undersøking om foreldrebetaling i barnehagar, januar 2011
Get PDFDenne rapporten er laga av Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet (KD). SSB har i oppdrag å gjennomføre ei årleg undersøking av foreldrebetalinga for fulltidsopphald i kommunale og private barnehagar for januar kvart år. Undersøkinga er no basert på ei totalteljing av alle kommunane i landet.
Gjennomsnittlege månadssatsar utan kostpengar og tilleggsutgifter for fulltidsopphald i kommunale barnehagar for hushald med brutto årsinntekt på 250 000, 375 000 og 500 000 kroner, er på landsbasis høvesvis 2 090, 2 229 og 2 270 kroner per januar 2011. Dei kommunale minimumssatsane ligg i gjennomsnitt på 1 573 kroner, medan gjennomsnittleg maksimumssats ligg på 2 298 kroner. 88 prosent av kommunane, dvs 380 av 430, har ein maksimumssats som ligg på sjølve maksimalsatsen på 2 330 kroner. Månadssatsane for hushald med brutto årsinntekt på 250 000, 375 000 og 500 000 kroner hadde ei endring på høvesvis 0,6, 0,5 og 0,3 prosent frå januar 2010
Individbasert statistikk for pleie- og omsorgstjenesten i kommunene (IPLOS) : Foreløpige resultater fra arbeidet med IPLOS-data for 2010
Get PDFI 2010 er mange av problemene avdekket i fjor rettet opp for flertallet av kommunene. Fortsatt er det en del mangler knyttet til de nye opplysningene innført i 2009, men omfanget av dette er med betydelig mangler på dette feltet. Nyinnsending av 2009 data på slutten av 2010 bedret rapporterinbetydelig redusert. Kommunene har også gjennomført omfattende rettelser av registrering av beboerer i boliger, men ennå finnes kommunergen, men løste ikke problemene i en slik størrelsesorden at SSB har funnet det tilrådelig å publisere 2009 tall for beboere i boliger.
Det har vært en økning i antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i perioden 2007-2010 på vel 5 prosent. Sammensetningen av mottakerne etter alder, kjønn og bistandsbehov har ikke endret seg nevneverdig, men det ser ut til at innføring av mulighetene for å registrere bistandsbehov som ”ikke relevant” medfører at antall brukere med uoppgitt bistandsbehov er redusert. Men blant de som har langtidsopphold i institusjon, har det vært en økning i andelen som har omfattende bistandsbehov. Mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand med omfattende bistandsbehov er blitt tildelt et økende antall timer med hjelp per uke i perioden 2007-2010. Det kan se ut som kommunene i stadig større grad satser på å gi mye hjelp til de som trenger det mest
Energiindikatorer for Norge 1990-2009
Get PDFHovedformålet med denne rapporten er å presentere indikatorer som knytter energibruken i Norge til relevante aktivitetsmål, og dermed indikere om energibruken blir mer effektiv. Rapporten beskriver utviklingen i energibruken og energiintensiteten for Norge for perioden 1990-2009, både på nasjonalt nivå og for detaljerte næringer.
Den samlede energibruken i Norge utgjorde 282 TWh i 2009. Store deler av denne energien blir brukt innenfor industrien, husholdningene, olje- og gassutvinning og veitransport. I perioden 1990-2009 steg energibruken i Norge med 28 prosent. En viktig grunn til oppgangen i energibruk i Norge er økt aktivitet innenfor olje- og gassutvinning og økt veitransport.
Hovedfokuset i denne rapporten er energibruk pr enhet produksjonsverdi (aktivitetsnivå) i faste priser, ettersom vi mener det er den mest dekkende indikatoren for energiintensitet i norsk økonomi. Energibruken pr enhet produksjonsverdi har vist en nedang på 29 prosent fra 1990 til 2009. Til sammenligning viste energibruken pr enhet bruttoprodukt (verdiskaping) en nedgang på 17 prosent. Andre nasjonale indikatorer for energiintensitet støtter opp under bildet om fallende energiintensitet. Trenden med synkende energiintensitet gjelder ikke bare Norge, men er en trend vi finner igjen i de fleste OECD-land. Nedgangen i energiintensiteten skyldes flere forhold. Blant annet har mer energieffektivt utstyr i husholdningene og forbedret produktivitet gjennom teknologisk endring i næringslivet spilt en viktig rolle. Andre faktorer som har bidratt til redusert total energiintensitet er vridninger i næringsstrukturen mot mindre energiintensive næringer, mer energieffektive bygninger, høyere utetemperatur og økt arbeidskraftproduktivitet