Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Lokalvalgsundersøkelse blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 2007: Dokumentasjonsrapport
Get PDFDenne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt over gjennomføringen av
valgundersøkelsen blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
Undersøkelsen ble gjennomført i november 2007, og prosjektet ble finansiert av
Arbeids- og integreringsdepartementet. Utvalget ble trukket fra manntalls undersøkelsen som ble gjennomført blant stemmeberettigede personer med
innvandrerbakgrunn ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007. Utvalget besto
av 750 personer som hadde stemt i valget og som hadde bakgrunn fra Asia, Afrika,
Latin-Amerika, og Øst-Europa blant innvandrere og norskfødte med innvandrer foreldre med bakgrunn. Av disse lot 437 personer seg intervjue. Den største
frafallsårsaken var at personene ikke ønsket å delta. I notatet drøftes det om
frafallet har ført til skjevheter i svarutvalget. Den største skjevheten finner vi med
hensyn til sysselsetting – sysselsatte er overrepresentert med 3,4 prosentpoeng.
Videre er aldersgruppen 60+ underrepresentert med 2,3 prosentpoeng. De med
botid under 5 år er overrepresentert med 2,3 prosentpoeng, mens de med botid i 20
år eller mer er underrepresentert med tilsvarende 2,3 prosentpoeng. Disse
forskjellene er imidlertid relativt små, og det ser ikke ut som frafallet har gjort
nettoutvalget betydelig skjevt med hensyn til disse registervariablene. Notatet
inneholder videre en beskrivelse av vektene som skal benyttes ved estimering,
spørreskjemaene på de ulike språkene samt informasjonsmateriellet er også lagt
ved
Kjørelengdedatabasen: Dokumentasjon
Get PDFDet europeiske statistikkbyrået Eurostat innførte en ordning med frivillig rapporte ring av kjøretøykilometer for veitrafikk i 2008, en rapportering som etter planen vil
bli lovpålagt fra og med 2014. Parallelt med arbeidet i Eurostat har SSB utviklet en
kjørelengdedatabase som kombinerer informasjon fra Kjøretøyregisteret til Statens
vegvesen med måleravlesningsdata som Statens vegvesen samler inn fra verkste dene i forbindelse med periodiske kjøretøykontroller (”EU-kontroller”).
Rammene for utviklingen av den norske kjørelengdedatabasen ble fastlagt i en
avtale mellom SSB og SD i april 2007. Prosjektperioden var fra april 2007 til juni
2009. Statistikk for samlede og gjennomsnittlige årlige kjørelengder fordelt på
kjøretøytype, drivstofftype, alder på kjøretøyet og eierens bostedsfylke ble publi sert første gang i juni 2009, med tall for årene 2005-2008. Nye årganger av kjøre lengdestatistikken er siden blitt offentliggjort hver vår.
Kjørelengdedatabasen gir oppdatert informasjon om trafikkarbeid til bruk i Nasjo nal transportplan og andre verktøy for nasjonal planlegging på samferdselssiden,
og danner grunnlaget for rapportering av kjørelengder til Eurostat. I SSB blir statis tikken brukt som grunnlag for beregninger av innenlandske transportytelser og
utslipp til luft fra veitransporten i Norge. Statistikken blir også brukt av myndighe ter, forskere, miljøorganisasjoner og ulike aktører i transportbransjen.
Kapittel 2 i dette notatet spesifiserer omfanget og avgrensningene for kjørelengde databasen med utgangspunkt i datagrunnlaget. Kapittel 3 skisserer kontrollene og
rettingene som blir foretatt på datagrunnlaget. I kapittel 4 blir det redegjort for be regningen av kjørelengder for kjøretøyer som har godkjente og gyldige måleravles ninger og imputeringen av kjørelengder for kjøretøyer som ikke har det. Kapittel 5
gir en oversikt over formidling, dokumentasjon og lagring av data fra kjørelengde databasen
System for persondata - versjon 9: Dokumentasjon av årgangene 2008-2009
Get PDFI dette notatet dokumenteres den nye versjonen av System for persondata (SFP9)
som nå foreligger for årgangene 2008 – 2009. I versjon 9 er populasjonen blitt
utvidet ved å endre aldersavgrensningen fra 16 – 74 år til 15 år eller eldre, og ved å
inkludere ikke-bosatte. Nye kilder (bl.a. flere ytelser) er tatt i bruk og det er
utarbeidet en ny metodikk for å beskrive den enkelte persons status i forholdet til
arbeidsmarkedet, utdanning og ytelser. Personer kan være aktive i flere aktiviteter
og ytelser samtidig. Det betyr at man for analyseformål kan ha bruk for både et sett
av det vi kaller fulltellingsvariabler som gir totaltellinger av alle personer som er
aktive i den enkelte aktivitet eller ytelse, og en variabel hvor personer er blitt
plassert på kun én status ut i fra en bestemt metode. I sfp9 er det utviklet en ny
prioriteringsrekkefølge for plassering av personer på én status og synliggjøring av
kombinasjoner.
I SFP er den registerbasert sysselsettingsstatistikken utvidet til å omfatte også de
ikke-sysselsatte, og for begge grupper gis det opplysninger om hvorvidt de er under
utdanning eller mottar ytelser. Systemet ble etablert for å beskrive ulike gruppers
forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og ytelser.
Ved å fokusere ikke bare på sysselsetting og ledighet, men også på andre aktiviteter
og ytelser, kan man få en bedre forståelse av arbeidsmarkedet. Analyser av én
årgang kan f.eks. beskrive hvilke aktiviteter og ytelser personer utenfor
arbeidsstyrken har. Det kan si noe om hvor langt de er fra å bli sysselsatt, f.eks. om
de er under utdanning eller uføre. Det er også mulig å se på kombinasjonsstatuser,
noe som særlig er interessant blant deltidssysselsatte for å belyse hvorfor de ikke
jobber på heltid. I SFP kan man også følge individer over tid, og på den måten
beskrive hvor innstrømningen til sysselsetting kommer fra (f.eks. fra utdanning
eller ledighet), hvor utstrømningen fra sysselsetting går til (f.eks. til ledighet eller
pensjon), og evaluere tiltak (f.eks. se hvordan det gikk 1-2 år etter tiltaket).
SFP inneholder tre hovedtyper av variabler som kan være nyttige for analyser. For
det første beregnes én status for den enkelte persons forhold til arbeidsmarkedet,
utdanning og ytelser. Personer som er aktive i flere statuser samtidig, blir da
plassert på én status ut i fra en bestemt prioritering. Denne variabelen er velegnet
til å gi en enkel og fokusert beskrivelse av befolkningsgruppers situasjon. For det
andre inneholder SFP et sett av fulltellingsvariabler for den enkelte aktivitet/ytelse
(f.eks. ”Alderspensjon eller ei”, ”Under utdanning eller ei”, osv.). Disse variablene
er velegnet til å beskrive den totale forekomsten av hver enkelt aktivitet/ytelse, og
til å gjøre uttrekk av analysepopulasjoner (f.eks. se nærmere på alle personer som
mottar alderspensjon). For det tredje inneholder SFP en rekke demografiske og
sosioøkonomiske kjennetegn ved personene, og kjennetegn ved jobben/bedriften
for sysselsatte, som man kan bruke bl.a. til å avgrense og beskrive
analysepopulasjoner nærmere ved.
SFP brukes av Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk som datagrunnlag for analyser
av arbeidsmarkedet, både i betalte oppdrag og i egne prosjekter som formidles
gjennom rapporter, notater og tabelleveranser. Andre seksjoner i SSB kan søke om
tilgang til SFP, og det utleveres også mikrodata til forskere. Systemet har hittil ikke
blitt brukt i løpende statistikk i SSB, men dette er under planlegging, særlig for å
beskrive nærmere den store og heterogene gruppen av personer som er utenfor
arbeidsstyrken, og for å gi statistikk over strømmer og bruttoendringer i
arbeidsmarkedet
Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08)
Get PDFStandard Classification of Occupations 2008 - ISCO-08. The Norwegian standard
has been named STYRK-08. The classification is used for statistical purposes as
well as employment services and vocational guidance.
This classification has been developed by a working group with participants from
the Norwegian Labour and Welfare Administration and Statistics Norway.
As a supplement to this classification, an index of occupational titles has been
established
Undersøkelse om arbeid, livsstil og helse. 2010: Dokumentasjonsrapport
Get PDFSSB har i 2010 gjennomført en ny runde av undersøkelsen Arbeid, livsstil og helse
på oppdrag fra NOVA. Undersøkelsen har fulgt de samme menneskene over en
tidsperiode på 25 år, og har tidligere vært gjennomført i 1985, 1987, 1989, 1993 og
2003.
I 1987 ble det trukket et utvalg på 2 000 blant personer som svarte på
undersøkelsen i 1985, og som var født i tidsrommet 1965 til 1968. Disse personene
har utgjort utvalget i alle de påfølgende undersøkelsene. Etter fratrekk for avganger
over tid, var utvalget i 2010 på 1865 personer.
Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av selvadministrert skjema i perioden mai
til september 2010. I tillegg til ordinær utending, ble det sendt ut en påminning
med nytt skjema samt gjennomført en oppfølging på telefon der de som ønsket det
fikk tilsendt nytt skjema.
I alt 815 personer svarte ikke på undersøkelsen, noe som tilsvarer et frafall på 43,7
prosent av bruttoutvalget. Dette er en vesentlig høyere frafallsprosent enn i de
tidligere undersøkelsene. Frafallet i 2003 utgjorde til sammenligning 29,7 prosent.
En av grunnene til at frafallet er høyere denne gangen, er at vi hadde problemer
med å komme i kontakt med respondentene i telefonoppfølgingen. Svarprosenten
varierer en del mellom kvinner og menn. Blant kvinnene svarte 60,7 prosent, mens
bare 52,3 prosent av mennene deltok.
I notatet undersøkes det om frafallet har introdusert skjevheter. For kjennemerket
kjønn, er avviket mellom fordelingen i bruttoutvalget og nettoutvalget betydelig. På
grunn av det høye frafallet blant menn, er kvinner overrepresentert med 3,7
prosentpoeng i nettoutvalget i forhold til menn
Miljømotiverte statlige overføringer: En gjennomgang av nasjonalregnskapet for 2007 med metoden foreslått av Eurostat Task Force on Environmentally Related Transfers
Get PDFDette notatet presenterer resultatet fra et prosjekt utført i 2010, hvor formålet har vært å
undersøke om nasjonalregnskapet kan benyttes til å identifisere statlige overføringer til
ikke-offentlig sektor hvor miljø er den eksplisitte hensikt (motivasjon) for bevilgningen, i
henhold til definisjoner foreslått av Eurostats (Eurostat 2010).
Nasjonalregnskapet inneholder en klassifisering av alle postene i statsregnskapet etter
formål og type overføring (subsidier, overføringer til drift av offentlige etater,
kapitaloverføringer m.m.). I prosjektet er det gjort en vurdering av om nasjonal-regnskapets
klassifisering av overføringer med miljø som formålskode, er egnet til å identifisere
miljømotiverte overføringer i henhold til Eurostats definisjoner.
Overføringene grupperes, i tråd med Eurostats forslag, som henholdsvis subsidier til
markedsaktører, andre former for driftsstøtte samt kapitaloverføringer til markedsaktører og
offentlige institusjoner. I tillegg benyttes en kategori for ”sammensatte overføringer” hvor
det inngår både elementer av subsidier/drifts-støtte og kapitaloverføringer.
Eurostats forslag til definisjon av miljømotiverte overføringer skiller seg først og fremst fra
nasjonalregnskapets definisjon i forhold til hvor grensen trekkes mellom offentlig
forvaltning og andre sektorer. I nasjonalregnskapet inngår kommune-forvaltningen i
offentlig sektor, og overføringer til kommunene er dermed en intern overføring.
Statens overføringer begrunnes i departementenes budsjettproposisjoner. I hvilken grad
miljø inngår i begrunnelsen varierer, og er ikke alltid like tydelig. Denne usikkerheten er
illustrert ved at miljømotiverte overføringer i dette prosjektet er delt i tre kategorier1
: 1)
Overveiende miljømotivert, hvor miljøhensyn har vært den viktigste begrunnelsen, 2) til
dels miljømotivert hvor miljø har vært viktig, men ikke alene utslagsgivende årsak til
overføringen og 3) svakt miljømotivert hvor miljøhensyn er tilstede som begrunnelse, men
er tydelig underordnet andre hensyn. Denne inndeling har også gjort det mulig å identifisere
tilfeller hvor nasjonal-regnskapets formålskoding kunne vært anderledes.
Denne detaljerte analysen i henhold til Eurostats definisjoner, hvor det også er tatt hensyn
til usikkerhet i informasjonen om posteringene og nasjonalregnskapets formålskoding,
anslår at Statsforvaltningen i 2007 foretok utbetaling av 1 138 millioner kroner i
overveiende miljømotiverte overføringer. I tillegg ble det foretatt 714 millioner i til dels
miljømotiverte overføringer og overføringer for til sammen 1 358 millioner hvor miljø har
vært en underordnet motivasjonsfaktor (svakt miljø-motivert).
Nasjonalregnskapet viser statlige utgiftsposteringer til miljøformål på til sammen 2 738
millioner kroner. Av dette er 1 282 millioner miljømotiverte overføringer, fordelt på 137
millioner i subsidier og 1 145 millioner i andre løpende overføringer. Nasjonalregnskapets
formålskoding anslår dermed miljømotiverte overføringer til å være 144 millioner (13
prosent) høyere enn de 1 138 millioner som er funnet å være overveiende miljømotivert
etter en detaljert analyse med Eurostats definisjoner.
Dagens koding i nasjonalregnskapet synes dermed å være egnet til å gi et grovt anslag over
de samlede miljømotiverte overføringer fra statsforvaltningen. Å benytte nedbrytingen av
tallene på mottakere og type overføring til analyser av økonomiske virkemidler, er derimot
mer problematisk. I nasjonalregnskapet utgjør for eksempel overføringer til
markedsprodusenter (subsidier og kapitaloverførin-ger), kodet til miljøformål, 11 prosent
av totale overføringer, mens analysen med Eurostats definisjoner anslår andelen
overveiende miljømotiverte overføringer til 37 prosent.
For å kunne benyttes i sammenheng med uttrekk fra nasjonalregnskapet bør Eurostats
retningslinjer og definisjoner videreutvikles, spesielt med tanke på praktiske retningslinjer
for avgjøre hva som er (tilstrekkelig) miljømotivasjon, hvor sterkt den skal være eksplisitt
formulert, samt for å avgjøre når en mottaker av overføringene kan regnes å være utenfor
statsforvaltningen
Undersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger 2010: Dokumentasjonsrapport
Get PDFUndersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger er gjennomført på oppdrag fra
Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet.
Tilsvarende undersøkelser er gjennomført tidligere av SSB, og denne
undersøkelsen er en forlengelse av disse.
Utvalget et trukket blant husholdninger med barn i alderen 0–9 år. Det er trukket et
utvalg på 4 530 barn i alderen 0–5 år, og 1 500 barn i alderen 6–9 år. Det første
utvalget omfatter barn i barnehagealder, mens det andre utvalget består av barn i
SFO-alder. Utvalget er trukket disproposjonalt for å sikre nok observasjoner fra
grupper med lav utdanning, innvandrerbakgrunn og enslige småbarnsforeldre. I
disse gruppene ble det trukket ut flere enn dersom vi hadde trukket proporsjonalt
med populasjonen.
Totalt svarte 54,2 av bruttoutvalget på undersøkelsen. Den viktigste årsaken til
frafall er at vi ikke klarte å komme i kontakt med personene i utvalget. Den nest
viktigste årsaken er at personene ikke ønsker å delta på undersøkelsen. Det er også
en relativt stor andel som var forhindret fra å delta.
I notatet undersøkes det om frafallet har introdusert skjevheter. Landbakgrunn og
familiesammensetning innfører til en viss grad skjevheter mellom brutto- og
nettoutvalget. Personer med høy utdanning er overrepresentert i nettoutvalget
Jordbruk og miljø : Tilstand og utvikling 2011
Get PDFRapporten Jordbruk og miljø omhandlar status og utvikling for gjennomføring av ulike miljøtiltak innanfor jordbruket, og omfattar data frå ulike datakjelder om åtferd i jordbruket og miljøtilstand i jord og vatn.
På oppdrag frå Statens landbrukforvaltning skal Statistisk sentralbyrå:
• Lage ei årleg papirutgåve av rapporten ”Jordbruk og miljø”
• Publisere rapporten ”Jordbruk og miljø” og statistikk på regionalt og kommunalt nivå på ssb.no: http://www.ssb.no/emner/10/04/
• Vedlikehalde ein database som beredskap for modellberekningar av miljøeffektar
Rapporten Jordbruk og miljø omhandlar status og utvikling for gjennomføring av ulike miljøtiltak innanfor jordbruket, og omfattar data frå ulike datakjelder om åtferd i jordbruket og miljøtilstand i jord og vatn. Rapporten tek for seg ulike tema, mellom anna strukturen i jordbruket, arealforvaltning, økologisk jordbruk, gjødsel, plantevern, tilførsle av næringsstoff til vassdrag og hav og utslepp til luft frå jordbruket. Det geografiske dekningsområdet er heile landet
Forholdet mellom yrkesaktivitet og omsorgsforpliktelser
Get PDFDenne undersøkelsen har som formål å kartlegge hvordan yrkeslivet kombineres med ulønnet omsorgsansvar for barn og pleietrengende voksne familiemedlemmer. I 2010 oppga 23 prosent, 684 000 personer, i alderen 20-64 år å ha omsorgsansvar for barn under 8 år.
Om barnet var sykt, var det stort sett en jevn fordeling mellom kvinner og menn med hensyn til hvem som var hjemme fra jobb. Siden kvinner arbeider vesentlig mer deltid enn menn, var nok likevel kvinner samlet sett mer hjemme ved barns sykdom. Av 100 000 deltidssysselsatte med omsorgsansvar for barn oppga 60 prosent at grunnen til at de arbeidet deltid, var omsorgsansvaret. Nesten alle disse var kvinner.
Også ikke-sysselsatte benyttet seg av barnetilsyn. 19 000 av de 60 000 ikkesysselsatte som hadde tilsyn til sine barn, oppga at de ikke arbeidet på grunn av omsorg for barn. Her var også nesten alle kvinner. Dette viser at fremdeles arbeider langt flere kvinner enn menn arbeider deltid eller velger å ikke være i arbeid på grunn av omsorgsansvar for barn.
Undersøkelsen kartla også tilsyn med barn som ikke bor i husholdningen. Dette vil typisk gjelde foreldre som har delt omsorg. Her utgjorde mennene 60 prosent av dem som oppga å ha et slikt jevnlig tilsyn. Dette skyldes antakelig at barnet i stor utstrekning bor hos mor.
Av hele befolkningen i alderen 20-64 år oppga 4 prosent, 105 000 personer, at de hadde omsorgsansvar for pleietrengende voksne familiemedlemmer i eller utenfor egen husholdning. Her bærer kvinnene det tyngste ansvaret. 63 prosent av dem som oppga at de hadde slikt omsorgsansvar var kvinner. Nesten halvparten av alle som oppga slikt omsorgsansvar, var i alderen 50-59 år. Av de som hadde tatt seg fri fra arbeidet i løpet av de siste 6 månedene for å ta seg av pleietrengende eldre i familien, utgjorde kvinnene to tredeler.
Undersøkelsen kartla også graden av fleksibilitet i arbeidslivet i forhold til å ivareta omsorgsansvar enten det gjaldt barn eller pleietrengende voksne. Selv om de fleste har fleksible arbeidstidsordninger, enten som vanlig fleksitid eller som anledning til å ta seg fri hele dager av familieårsaker, var det 137 000 som oppga at de aldri hadde anledning til å ta seg fri fra arbeidet hele dager. Det utgjorde 6 prosent av alle ansatte. Mange av disse arbeidet i yrker innen helse- og skoleområdet, men det gjaldt også transportarbeidere og håndverkere