Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Innovasjon i norsk næringsliv 2006-2008
I næringslivet sett under ett introduserte 27 prosent av foretakene nye eller vesentlig forbedrede produkter eller produksjonsprosesser i løpet av treårsperioden 2006-2008. 21 prosent av foretakene introduserte produktinnovasjoner, mens 18 prosent introduserte nye prosesser. 11 prosent av foretakene var innovative på begge disse områdene. I tillegg rapporterer 7 prosent av foretakene at de har pågående innovasjonsprosesser eller har avbrutt slik aktivitet i løpet av perioden uten at det resulterte i innovasjon i foretaket.
I undersøkelsen for 2006-2008 er andelen produkt- og prosessinnovative enheter redusert med 3 prosentpoeng i forhold til forrige periode. Dette skyldes nedgang i andelen produktinnovatører. Andelen prosessinnovative foretak er uendret.
Siden innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, er det en viss usikkerhet i resultatene. Denne usikkerheten forsterkes noe av at tidligere data er omregnet til ny næringsstandard. Det er derfor ikke grunnlag for å konkludere med at innovasjonsaktiviteten er redusert på bakgrunn av disse tallene alene. Undersøkelsen for 2004-2006 viste imidlertid også en nedgang som var innenfor den daværende usikkerhetsmarginen, så totalt sett kan vi si at den langsiktige trenden er svakt negativ. Sammenlikninger av næringer og størrelsesgrupper som i stor grad skal være direkte overførbare mellom de to undersøkelsene støtter også opp om antagelsen om at andelen innovative foretak på sikt har blitt noe redusert
Forsyningssikkerhet, regionale strømpriser og naturvern
Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Samfunnsøkonomenes ForeningHvilken rolle spiller markedet for konflikten i Hardanger?
I forbindelse med utbygging av ny overføringslinje fra Sima til Samnanger har de politiske konfliktlinjene
gått mellom forsyningssikkerhet og naturverninteresser. Debatten tar imidlertid ikke
hensyn til hvordan strømmarkedet fungerer. Denne artikkelen diskuterer hvilken rolle markedet
spiller i anstrengte kraftsituasjoner. Den argumenterer for at dersom man tillater ulike regionale
priser, kan forsyningssikkerheten økes og samtidig behovet for naturinngrep reduseres. Mange har argumentert med at høye strømpriser er en
indikasjon på at markedet ikke er i stand til å allokere kraft
på en tilstrekkelig måte. Argumentet er at det er for lite
fleksibilitet i etterspørselen til at markedet vil kunne løse
en anstrengt kraftsituasjon. Det stemmer at etterspørselen
er relativt ufleksibel på kort sikt, og det er derfor man har
et regulerkraftmarked til å håndtere ubalanser på grunn
av effektknappet. Dersom hovedproblemet er knapphet på
energi, som av og til gir seg utslag i effektknapphet (som er
situasjonen i Bergensområdet i følge rapporten fra sjøkabelutvalg
III), vil det være de mer langsiktige prisresponsene
i sluttbrukermarkedene som er av betydning for markedets
evne til å løse en spent energisituasjon. Alle empiriske analyser
på norske data tyder på at det er en ikke ubetydelig
prisrespons på langsiktige prisendringer
Befolkningsframskrivning 2011-2040: Regionale forutsetninger og resultater
Resultater fra årets befolkningsframskrivning gir vekst
i en større andel av kommunene enn det som har vært
resultatet i tidligere framskrivninger. Ifølge årets hovedalternativ
vil det bli nedgang i én av fire kommuner de
første fem årene. Dette er en lavere andel enn observert
noen gang siden 1970. Blant fylkene er det ingen som
vil få nedgang de første årene av framskrivningsperioden,
selv ikke i framskrivningens lavalternativ. Ikke før
mot slutten av perioden vil det bli noen fylker som får synkende folketall, ifølge hovedalternativet. Ifølge lavalternativet
vil derimot noen, blant annet de nordnorske
fylkene, få nedgang fra midten av perioden fram til
2040. Det er de endrede forutsetningene om innvandring
som er årsaken til at flere regioner får vekst enn
ved tidligere framskrivninger. At innvandringen de første
årene er forutsatt å stige fra dagens nivå, betyr også
sterkere vekst enn det som er registrert tidligere. Selv
om det blir vekst i flere fylker og kommuner, er det fortsatt
store regionale forskjeller. På fylkesnivå er veksten
betydelig høyere i dem som omfatter en storbyregion
enn i de fleste andre fylker.Vi har hatt sentralisering over lang
tid. Det skyldes det innenlandske flyttemønsteret, hvor
strømmene først og fremst går til storbyområdene. Til
nå har innvandring utenfra forsterket sentraliseringen.
Når vi legger det regionale inn- og utvandringsmønsteret
fra 2006-2010 til grunn for framskrivningene, fortsetter
sentraliseringen. Imidlertid er den noe svakere i
årets hovedalternativ enn i fjorårets
Noen problematiske begreper i nasjonalregnskapet - et historisk tilbakeblikk
Nasjonalregnskapets oppgaver er ikke bare knyttet til tallfesting. Selve begrepsapparatet, og navnsettingen
av begrepene, er i seg selv viktig for å forstå, analysere og kommunisere om ulike elementer i samfunnsøkonomien.
«Fastlands-Norge» er eksempel på et begrep som brukes hyppig uten at brukerne alltid har klart for seg
hvordan begrepet er definert. En av nasjonalregnskapets viktigste oppgaver er å tjene
som et faktabasert verktøy for informasjon og kommunikasjon
om norsk samfunnsøkonomi. I nasjonalregnskapet
må alle begreper være presist definert. Det er av
og til en krevende oppgave å lage begreper som både
har et hensiktsmessig innhold i forhold til den analytiske
bruken og som har en betegnelse som ikke fører
til misforståelser. Når det gjelder definisjonene må nasjonalregnskapet
bygge på internasjonale anbefalinger,
mens man har større frihet i den norske navnsettingen
Life-cycle bias and the returns to schooling in current and lifetime earnings
The project is
part of the research activities at the ESOP center at the Department of Economics, University of
Oslo. ESOP is supported by the Research Council of Norway. An earlier version of this paper was
circulated as NHH Discussion Paper 2011/4, dated February 29, 2011.Abstract:
This paper uses a unique data set with nearly career-long earnings histories to provide evidence on
the returns to schooling in current and lifetime earnings. We use these results to assess the
importance of life-cycle bias in earnings regressions using current earnings as a proxy for lifetime
earnings. To account for the endogeneity of schooling, we apply three commonly used identification
strategies. Our estimates demonstrate a strong life-cycle bias, often exceeding the bias from
assuming that schooling is exogenous. We further explore the problems caused by life-cycle bias in
research on the economic returns to schooling, and discuss possible remedies.Financial
support from the Research Council of Norway (194339) is gratefully acknowledged
A conceptual note on the aggregation of international prices using index numbers
Abstracts with downloadable Discussion Papers
in PDF are available on the Internet:
http://www.ssb.noAbstract:
Aggregation of international prices in empirical work is generally based on well known index number formulas. However, a common practice applying such formulas is the use of price indices rather than price levels for which data across countries are rarely available. Numerical calculations of price aggregates are therefore typically not able to fully capture the increasingly important role that low-cost countries play in determining international prices. When only price indices for a tradable group of interest are available the question arises of how to approximate relative price levels across countries to accommodate inflationary impulses and price level differences in a final index number. In the present note, we address this question from both a theoretical and an empirical perspective. We propose a conceptual framework for analysing sources of change in international prices using the Törnqvist price index as the underlying index number formula. Herein, we suggest a calibration method based on purchasing power parities to make a relative price index interpretable as a relative price level. We present an illustrative numerical example based on data from the industry of textiles and wearing apparel. Our findings show that the impact of price level differences (the so-called China effect) is substantial in the computed aggregate of international prices.
Keywords: Aggregation, index numbers, international prices, the China effec
Socioeconomic differentials in multipartner fertility among men
Abstract:
This paper analyzes male fertility, focusing especially on multi-partner fertility, for cohorts born 1955 to 1984. We find that socioeconomic disadvantaged men have the lowest chance of becoming fathers, and also the lowest likelihood of having more children in stable unions. Multi-partner fertility, on the other hand, is positively associated with both disadvantage and advantage, as higher-order birth-risks with a new partner are more prevalent among men with low as well as high socio-economic status. An intervening factor among the former may be more unstable unions and higher dissolution risks, while the elevated risk among the latter may be associated with their higher prefrerences for children as well as features that make these men more attractive as partners and fathers of future children.
Keywords: Male fertility, multi-partner fertility, childlessness, socioeconomic differencesThis research was supported by the Research Council of Norway, and constitutes a part of the research project “Family dynamics, fertility choices and family policy” (202442/S20)
A study of Norwegian local government behaviour in a dynamic context
Using previous work on the subject as a foundation, Norwegian local government spending behaviour is analysed in a dynamic framework facilitated by a panel dataset, combining municipality data for the years 2001 to 2008. Local governments are assumed to be utility maximising agents and therefore choose the best combination of budget surplus or deficit and output of public services, subject to the budget constraint that total spending does not exceed total income, which consists of grants from the central government and local taxes. The analysis is conducted in a simultaneous framework using a structural Linear Expenditure System model where government expenditure in each service sector is endogenous and dependent on the expenditures in the other sectors. Extending existing research on the subject, this study analyses changes over time in local government spending behaviour, exploiting both cross-section and time-series variation in the data to account for any unobserved municipality or time heterogeneity. Panel data methods such as fixed effects are found to be well suited to the analysis with unobserved time and municipality heterogeneity playing an important role in the changes in spending patterns. Moreover, the observed sluggishness of spending adjustment over time suggests that a combination of fixed and/or time effects with a dynamic partial adjustment model is a promising specification for future researc
Mindre kommunal hjemmehjelp til eldre : eldreomsorg
Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Mange eldre lever med sykdom som påvirker hverdagen. Selv om mye tyder på at eldres helse er blitt bedre med årene, ser det ikke ut til at det er blitt færre som trenger hjelp. Det kommunale tjenestetilbudet når imidlertid fram til færre eldre enn før. Dette gjelder særlig praktisk bistand, som hjelp til dagliglivets gjøremål, egenomsorg og personlig stell, eller hjemmehjelp som det het tidligere. De aller eldste er imidlertid blitt prioritert. For 90-åringene har tilbudet av hjemmetjenester samlet økt, slik at det oppveier den dårligere dekningen av institusjonsplasser
Geografiske forskjeller i tvangsinnleggelser : tvang i psykisk helsevern
Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Det er store forskjeller mellom helseforetakene i antall tvangsinnleggelser. Det var et mål i opptrappingsplanen for psykisk helsevern å redusere bruk av tvang, men dette målet har vært vanskelig å nå. Sammenlignet med andre land ligger Norge høyt i bruk av tvangsinnleggelser i forhold til innbyggertall. Innad i Norge finner vi færrest innleggelser på tvang i Førde og flest i Troms/Finnmark