Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Lønnsstatistikk for ansatte i fiskeoppdrett 2010: Dokumentasjon
Get PDFI lønnsstatistikk for fiskeoppdrett benyttes et opplegg kontroll- og revisjonsrutiner
som i utgangspunktet er standardiserte for alle lønnsstatistikkene.
Effekten av å kontrollere/revidere rådatamaterialet er i de fleste tilfeller betydelig,
spesielt innen enkelte yrkesgrupper. For fiskeoppdrettsnæringen har revisjonen
stort sett bestått i revidering av yrkeskoder. En sammenligning mellom det ferdig
reviderte datamaterialet og rådata fra oppgavegiverne viste minimale forskjeller
med tanke på gjennomsnittsverdier i materialet.
Av de innkomne observasjonene i 2010 var det om lag 99,2 prosent som ble
godkjent til bruk i frigivning.
Populasjonen utgjør 181 foretak med 4 375 sysselsatte per 3. kvartal 2010. Blant
foretakene med 50 eller flere ansatte trekkes alle foretakene (fulltelling), blant
foretakene med mellom 13 og 49 ansatte trekkes halvparten og for de foretakene
med mellom 5 og 12 ansatte trekkes 20 prosent som kommer med i utvalget
Undersøkelsen om ledige stillinger: Dokumentasjon
Get PDFI dette notatet dokumenteres den kvartalsvise Undersøkelsen om ledige stillinger
som Statistisk sentralbyrå startet opp med i 1. kvartal 2010. Nærmere bestemt søker
vi her å beskrive og dokumentere bakgrunnen for etableringen av den nye stati stikken om ledige stillinger og å dokumentere arbeidsprosessene ved etableringen
og driftingen av statistikken.
Statistikk over ledige stillinger har vært etterspurt av EU-kommisjonen og av Den
europeiske sentralbanken for å overvåke kortsiktige endringer i antallet ledige
stillinger. I tillegg har EU-kommisjonen uttrykt behov for informasjon om ledige
stillinger etter næring for å overvåke og analysere etterspørselen etter arbeidskraft
med hensyn til både nivå og struktur. Dette har resultert i en EU-forordning som
pålegger alle EU- og EØS-land å levere data om ledige stillinger etter en nærmere
beskrevet definisjon.
Definisjonen av ledig stilling er ”betalt stilling som er utlyst, formelt eller uformelt,
slik at eksterne kan søke på den.” I tillegg skiller vi ikke mellom deltids- og
heltidsstillinger, slik at en ledig deltidsstilling telles som en ledig stilling. Defini sjonen omfatter både nyopprettede ledige stillinger (ubesatte ledige stillinger) og
ledige stillinger som er utlyst for å erstatte en person som skal ut i permisjon eller
slutte (besatte ledige stillinger). Stillingen blir regnet som ledig fra det tidspunktet
der kunnskapen om at den er ledig er gjort tilgjengelig for eksterne og til det tids punktet der en kandidat er ansatt (underskrevet kontrakt) eller der arbeidsgiveren
har tatt en avgjørelse om likevel ikke å ansette noen.
Ettersom statistikken over ledige stillinger blir fordelt etter næring, er det bedrift
som er undersøkelsesenheten. Foretak kan drive innen flere ulike næringer, mens
bedrifter driver som regel bare innen én næring. Undersøkelsen er kvartalsvis, og
referansetidspunktet er midterste måned av kvartalet. På bakgrunn av forventninger
om relativt høye andeler av bedrifter som kom til å oppgi 0 ledige stillinger, er
utvalget relativt stort (8 000 bedrifter). I tillegg er det overrepresentert av små
bedrifter, men de aller minste bedriftene (1-4 ansatte) er fritatt fra å være med. For
både å ta hensyn til behovet for en viss kontinuitet i utvalget og for samtidig å sikre
rullering, blir omtrent halvparten av bedriftene byttet ut årlig.
Estimeringen av ledige stillinger bygger på at hver bedrift i utvalget regnes for å
representere flere bedrifter, slik at vi kan regne ut tallet på ledige stillinger for hele
populasjonen av bedrifter. Populasjonen er alle bedriftsenheter med minst én ansatt
og som driver innen alle næringer med unntak av lønnet arbeid i husholdninger og
internasjonale organisasjoner og organer. Vi bruker antall arbeidstakerforhold som
forklaringsvariabel for ledige stillinger, og modellbasert rateestimator som
estimeringsmetode. Vi antar at variabelen antall arbeidstakerforhold i bedriften (x)
bidrar til å forklare variabelen antall ledige stillinger ved bedriften (y) og at
sammenhengen mellom de to variablene er tilnærmet lineær innenfor hver gruppe
av bedrifter. Bedriftene er gruppert etter næring og antall ansatte.
Undersøkelsen om ledige stillinger blir i all hovedsak besvart på web. Respon denter som legger inn svært høye eller svært lave tall på ledige stillinger sammen lignet med antallet ansatte i bedriften får feilmelding om dette og valget om å rette
opp eller bekrefte. Web-skjemaet inneholder også informasjon om antall ansatte i
bedriften for å hjelpe respondenten i å rapportere for riktig bedrift eller på riktig
nivå (bedriftsnivå, ikke foretaksnivå). I revisjonsarbeidet blir det gjort svært få
rettinger. I perioden fra 1. kvartal 2010 til 4. kvartal 2011 har brutto svarprosent
ligget på mellom 89 og 96 prosent, og netto svarprosent på mellom 92 og 98
prosent.
Når det gjelder anvendelse av statistikken, kan forekomsten av ledige stillinger
fungere som en indikator på utviklingen i arbeidsmarkedet. Siden det er rimelig å
anta at den enkelte bedrift i en gitt vanskelig situasjon slutter å ansette nye før den
gjennomfører nedbemanning, kan en reduksjon i forekomsten av ledige stillinger
predikere redusert sysselsettingsvekst eller økt arbeidsledighet. Statistikken kan
dessuten, sammen med statistikken over arbeidsledighet, anvendes til å belyse
eventuell ubalanse mellom etterspørselen av og tilbudet på arbeidskraft. Når det
foreligger tilstrekkelig med data fra Undersøkelsen om ledige stillinger bakover i
tid, kan det bli aktuelt å gjennomføre tidsserieanalyse og sesongjustering
Lønnsstatistikk for ansatte i kultur og underholdning 2010: Dokumentasjon
Get PDFI lønnstatistikk for kultur og underholdning benyttes et sett kontroll- og
revisjonsrutiner som i utgangspunktet er standardiserte for alle lønnsstatistikkene.
Effekten av å kontrollere og revidere rådatamaterialet er som regel betydelig,
spesielt hvis delt inn i enkeltgrupper som utdanningsgruppe eller yrkesgruppe. En
sammenligning mellom det ferdig reviderte datamaterialet og rådata fra
oppgavegiverne viser klare forskjeller både med tanke på gjennomsnittsverdier og
standardavvik i materialet.
Av de innkomne observasjonene i 2010 ble om lag 90 prosent godkjent til
frigivning. Den tilsvarende prosentandelen i 2009 var om lag 88 prosent. Noe av
årsaken til det relativt høye frafallet er at enkelte hele foretak blir holdt utenfor de
publiserte tallene. Dette kan skyldes at de ikke leverte tall, eller ble holdt utenfor
utvalget året før. Dermed må disse foretakene, for å få sammenlignbarhet i tallene
mellom årgangene, også holdes ute i gjeldende årgang.
Datafangsten i 2010 var generelt god. Flere foretak leverte tidligere, noe som trolig
er en konsekvens av at det ikke lenger sendes purringer til oppgavegivere som ikke
svarer, men direkte varsel om tvangsmulkt. Dette later til å ha unngått at en del
foretak spekulerer i innleveringsfrister som blir utsatt utover høsten.
Kultur og underholdning er en forholdsvis divers næring, noe som øker viktigheten
av god datainngang og sammenlignbare utvalg fra år til år. Særlig innenfor små
undernæringer kan det få stor betydning om et foretak ikke leverer lønnsdata
Inequality in current and lifetime income
Get PDFStandard theory of intertemporal choice predicts that people smooth out life-cycle changes in income by borrowing and saving, such that their standard of living in any given year depends more on lifetime income than on that year’s income. Yet, contemporary empirical studies of income inequality are typically based on observations of income for one or a few years. This empirical simplification is due to the simple fact that researchers seldom have access to data on long-run or lifetime income. In this paper, we exploit a unique data set with nearly career-long income histories to provide novel evidence on inequality in current and lifetime income. We apply these results to assess the role of so-called life-cycle bias in empirical analysis of income inequality that uses current income variables as proxies for lifetime income. Our results suggest that income inequality increases over the working lifespan, and inequality in current income at age 60 is more than twice the inequality in lifetime income. Another key finding is that inequality in lifetime income is much lower than what crosssectional estimates of inequality suggest. This means that we may need to reconsider how unequal individuals’ living standard actually is.publishedVersio
Does employment contribute to desistance? Offending trajectories of crime-prone men around the time of job entry
Get PDFInfluential perspectives in life course criminology maintain that transitions to adult social roles play an important role in the termination of criminal careers. Along with marriage, employment is frequently associated with potential to assist in the desistance process. At this time, the empirical status of these claims remains contested. Although several studies report negative associations between within-individual changes in employment and offending, the evidence regarding time-order remains limited to anecdotal observations from qualitative data. The present investigation took advantage of administrative data sources available in Norway. Focusing on a sample of criminally active males who became employed during 2001-2006 (n=1,063), general and group based estimation techniques were used to examine monthly changes in offending trajectories around the point of job entry. Results show that most offenders had desisted prior to the employment transition, and that employment entailed marginal to no further reductions in criminal behavior. We were able to identify a group of offenders who became employed during an active phase of the criminal career; and these individuals did experience substantial reductions in criminal offending following job entry. However, this trajectory describes only about 2% of the sample. Overall, the pattern observed in this research suggests that employment, as a naturally occurring event, is best viewed as a consequence rather than a contributing cause of criminal desistance.Norwegian research council (grant number 202453)publishedVersio
Socioeconomic variation in the relationship between obesity and life expectancy
Get PDFWe investigate the relationship between obesity and life expectancy, and whether or not this relationship varies by socioeconomic status (SES). The underlying model is based on the “Pathways to health” framework in which SES affects health by modifying the relationship between lifestyles and health. We use data from the British Health and Lifestyle Survey (1984-1985) and the longitudinal follow-up in June 2009, and run parametric Gompertz survival models to investigate the association between obesity and life expectancy, also accounting for interactions between obesity and both age and SES. Generally we find that obesity is negatively associated with survival, and that SES is positively associated with survival, in both men and women. There is no evidence of interactions between obesity and SES in predicting survival in men, but these interactions are present in women. Obesity is associated with lower survival in women except for older women in higher SES groups, who have a longer predicted survival than women of normal weight in this group.publishedVersio
Emissions leakage and subsidies for pollution abatement. Pay the polluter or the supplier of the remedy?
Get PDFAsymmetric regulation of a global pollutant between countries can alter the competitiveness of industries and lead to emissions leakage. For most types of pollution, abatement technologies are available for firms to produce with lower emissions. However, the suppliers of those technologies tend to be less than perfectly competitive, particularly when both emissions regulations and advanced technologies are new. In this context of twin market failures, we consider the relative effects and desirability of subsidies for abatement technology. We find a more robust recommendation for upstream subsidies than for downstream subsidies. Downstream subsidies tend to increase global abatement technology prices, reduce pollution abatement abroad and increase emission leakage. On the contrary, upstream subsidies reduce abatement technology prices, and hence also emissions leakage.Research Council of Norway (Renergi, CREE) Entwined-Mistra.publishedVersio
Entry into work following childbirth among mothers in Norway. Recent trends and variation
Get PDFUniversal parental leaves with job protection and earnings compensation increase women’s attachment to the labour market, but very long leaves may have negative consequences both at the individual and the societal level. Some scholars have therefore argued that generous family-friendly policies in the Nordic countries have been counterproductive in achieving one of the main goals, gender equality. In this paper we ask whether it is possible to offset the potential negative effects on women’s labour supply of long parental leaves by policies targeted especially at the father, and policies making formal day care cheaper and more easily available for parents. Norway is an interesting case in this respect, since all recent extensions in the parental leave scheme have been reserved for fathers and at the same time there has been a vast expansion of the day-care sector combined with reduced parental payment. Using panel data from 1996-2010, we find that Norwegian mothers did indeed enter work faster after childbirth in the late 2000s than about a decade earlier. This suggests that the latest initiatives have contributed to a shortening of women’s employment interruptions and a more equal division of paid and unpaid work among parents.Norwegian Research CouncilpublishedVersio
Saving and portfolio allocation before and after job loss
Get PDFUsing administrative panel data from Norway, we investigate the development of household labor income, financial wealth and asset holdings over a nine-year period surrounding job loss. Consistent with a simple theoretical model, the data show precautionary saving and a shift toward safer assets in the years leading up to unemployment, and depletion of savings during unemployment. This suggests that at least some households can foresee and prepare for upcoming unemployment, which indicates that private savings can complement publicly provided unemployment insurance.
Keywords: unemployment, precautionary saving, consumption smoothing, household portfolios, portfolio allocation, optimal unemployment insurance
--------- Sammendrag: Ved hjelp av registerdata over alle mannlige lønnsmottakere som ble arbeidsledige i Norge fra 1999-
2003, undersøker vi utviklingen i de rammede husholdningens arbeidsinntekt, finansielle formue og
beholdning av verdipapirer over en niårsperiode rundt tidspunktet da mannen i husholdningen mistet
jobben. I tråd med en enkel teoretisk modell viser den empiriske analysen økt sparing og en
reallokering av finansporteføljen mot sikrere verdipapirer i årene forut for arbeidsledigheten, samt en
reduksjon i beholdningen av finansielle midler etter at arbeidsledigheten inntraff. Resultatene indikerer
at husholdningene kan forutse og forberede seg på framtidig arbeidsledighet. Privat sparing kan
således, sammen med dagpengene, bidra til å dempe virkningene i konsumet som følge av
arbeidsledigheten