Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Alternative designs for tariffs on embodied carbon. A global cost-effectiveness analysis
In the absence of effective world-wide cooperation to curb global warming, import tariffs on embodied carbon have been proposed as a potential supplement to unilateral emissions pricing. We systematically consider alternative designs for such tariffs, and analyze their effects on global welfare within a multi-region, multi-sector computable general equilibrium (CGE) model of global trade and energy. Our analysis shows that systems more likely to comply with international law yield very little in terms of carbon leakage and efficiency. Generally, the effectiveness increases substantially with complexity. However, regionalising the tariffs seems not to be worthwhile. Also, the most effective system we identify is not based on fully input–output-corrected carbon contents, but on direct plus electricity emissions, only. This reflects the more general problem of finding systems that are both feasible and well-targeted in a real global economy
Accounting for family background when designing optimal income taxes: a microeconometric simulation analysis
The original publication is available at www.springer.comThe purpose of this paper is to introduce and adopt a generalised version of Roemer's (1998) Equality of Opportunity (EOp) framework, which we call extended EOp, for analysing second-best optimal income taxation. Unlike the pure EOp criterion of Roemer (1998) the extended EOp criterion allows for alternative weighting profiles in the treatment of income differentials between as well as within types when types are defined by circumstances that are beyond people's control. This study uses parental education as a measure of exogenous circumstances. An empirical microeconometric model of labour supply in Italy is employed to simulate and identify income tax-transfer rules that are optimal according to the extended EOp criterion. We look for second-best optimality, i.e. the tax-transfer rules are not allowed to depend on family background, they only depend on income: family background is taken indirectly into account. The rules are defined by a universal (not individualized) lump-sum transfer (positive or negative) and by one or two marginal tax rates. A rather striking result of the analysis is that the optimal tax-transfer rule turns out to be a universal lump-sum tax (with marginal tax rates equal to zero), under Roemer's pure EOp criterion as well as under the generalised EOp criterion with moderate degrees of aversion to within-type inequality. A higher degree of within-type inequality aversion instead produces EOp-optimal rules with positive marginal tax rates. When the EOp-version of the Gini welfare function is adopted, the optimal tax rule turns out to be close to the actual 1993 Italian tax system, if not for the important difference of prescribing a universal lump-sum positive transfer of 3,500,000 ITL (= 1807 Euros), which has no comparable counterpart in the actual system. On the other hand, when using the conventional equality of outcome (EO) criterion, the pure lump-sum tax always turns out to be optimal, at least with respect to the classes of two- and three-parameter rules. We also compute optimal rules under the additional constraint that universal lump-sum taxes are not feasible. Overall, the results do not conform to the perhaps common expectation that the EO criterion is more supportive of “interventionist” (redistributive) policies than an extended EOp approach.
Key words: Equality of opportunity, equality of outcome, labour supply, optimal income taxatio
How do gender values and household practices cohere? Value-practice configurations in a gender egalitarian context
Previous research shows a paradoxical simultaneity of egalitarian gender values and inegalitarian
practices in Europe. The Socio-democratic welfare states stand out with the most coherent
egalitarian value-practice configurations. With this as a point of departure we examine the
coherencies and incoherencies between gender values and household practices in Norway, a sociodemocratic
and prevailing gender egalitarian country. Based on data from the Norwegian
Generations and Gender survey, we estimate four distinct types of value-practices in families, using
a multinomial logit latent class regression technique. The analysis reveals a relatively high proportion
of couples reporting coherent gender egalitarian values and practices. But we also find quite
frequently reported incoherent configurations. These are significantly gendered, and what is often
denoted as a paradoxical simultaneity of egalitarian values and inegalitarian practices proves to be
mainly a female paradox. At the same time, our study has unveiled an equally frequent incoherency
of inegalitarian values and egalitarian practices, reflecting mainly a male paradox. The gendered
“paradox” of incoherencies between values and practices is assumed to be attributed largely to
women’s and men’s dissimilar perception of how the everyday household work is actually
apportioned between the partners.
Keywords: Gender values, division of housework and childcare, value-practice configurations,
gender perception. ________________ Tidligere forskning har pekt på et paradoksalt utbredt sammenfall mellom likestilte holdninger til
kjønnsroller og ulikestilt praksis i Europa. Sosialdemokratiske velferdsstater peker seg imidlertid ut
med størst sammenfall mellom likestilte holdninger og likestilt praksis. Med dette som utgangspunkt
analyserer vi sammenheng mellom holdninger til likestilling og arbeidsdeling hjemme mellom partene
i heteroseksuelle gifte og samboende par i Norge. Vi benytter data fra den norske ”Generations and
Gender survey”. Ved hjelp av multinomisk logit latent klasse regresjonsanalyse estimerer vi fire
forskjellige verdi-praksis-grupper av norske familier. Analysen viser at en relativt stor andel av norske
par rapporterer samsvar mellom likestilte holdninger og arbeidsdeling hjemme. Men det rapporteres
også hyppig om manglende sammenfall mellom holdninger og praksis, og her er det klare forskjeller
mellom kvinner og menn. Det viser seg at det såkalt paradoksale sammenfallet mellom likestilte
holdninger og ulikestilt praksis er primært et kvinnelig paradoks. Samtidig avdekker analysen et like
utbredt sammenfall mellom ulikestilte holdninger og likstilt praksis, et hovedsakelig mannlig
paradoks. Analysen tyder på at forskjellene i hvordan kvinner og menn rapporterer sammenhengen
mellom holdninger og praksis i stor grad skyldes at kvinner og menn opplever og forstår sin egen og
partnerens innsats i husholdsarbeidet forskjellig
Ny sjanse - varige resultater? En vurdering av integreringstiltaket "Ny sjanse"
Det er klare indikasjoner på at deltakelse på tiltaket "Ny sjanse" har en positiv effekt på innvandreres sysselsetting. Tallene kan tyde på at denne effekten er størst for de deltakere som avslutter tiltaket når konjunkturene er gode.
Dette kommer frem i en rapport Statistisk sentralbyrå har utarbeidet med finansiell støtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI. Målet med denne rapporten er å undersøke om "Ny sjanse" fører til økt varig sysselsetting for deltakerne. Rapporten tar for seg dem som avsluttet "Ny sjanse" i perioden fra 2005 til og med oktober 2009. I rapporten ser SSB på andelen som var sysselsatt "før" og "etter" deltakelsen i Ny sjanse.
Gode konjunkturer bidrar i seg selv til en klar vekst i andelen som kommer ut i heltidsarbeid. Samtidig er det klare indikasjoner på at deltakelse på tiltaket "Ny sjanse" har en positiv effekt utover dette. Tallene kan tyde på at denne effekten er størst for dem som avslutter tiltaket i en gunstig konjunktursituasjon. Andelen som jobbet heltid før deltakelse på tiltaket, lå rundt 5 prosent i 2005 så vel for dem som avsluttet tiltaket før som etter finanskrisen. For dem som avsluttet tiltaket før finanskrisen, steg andelen markant mot 25 prosent fram til høsten 2008. Deretter var det en svakt fallende tendens til en andel på vel 20 prosent i 2011.
Også effekt i tøffe tider De som avsluttet "Ny sjanse" etter finanskrisen, altså i et langt vanskeligere arbeidsmarked, fikk også en vekst i andelen sysselsatte på heltid i det gunstige arbeidsmarkedet fram til finanskrisen. Veksten for disse var fra 5 prosent heltidssysselsatte i 2005 til i underkant av 10 prosent i 2008. Men for denne gruppen fortsatte veksten til i overkant av 10 prosent heltidssysselsatte i 2011.
Kun beskrivende analyse Ambisjonsnivået i denne omgang har vært å gjennomføre en forholdsvis enkel, beskrivende analyse. Av årsaker som blir nærmere forklart i rapportens metodekapittel, har SSB ikke forsøkt å konstruere en sammenligningsgruppe av personer som ikke har deltatt på "Ny sjanse"
Samisk statistikk 2012
Publikasjonen gir en samlet og oppdatert framstilling av offisiell samisk statistikk. Den dekker de fleste relevante områder, men samtidig illustrerer publikasjonen at det er en del statistikkområder som ikke er med. Det er et siktemål å få til en gradvis videreutvikling av publikasjonens omfang.
Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statstikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge. I tillegg inngår noe landsomfattende samisk statistikk.
Publikasjonen bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå, og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner.
Publikasjonen inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst
Samlivsinngåelse blant norskfødte kvinner og menn med innvandrerforeldre
Rapporten tar for seg samlivsinngåelse blant kvinner og menn i alderen 18 til 40 år født i Norge av to innvandrerforeldre, en befolkningsgruppe som ved inngangen til 2011 talte 20 007 personer. Analyse av registerdata viste at:
Ved inngangen til 2011 var 24,8 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre i denne alderen i et samliv. 19,5 prosent var gift mens 5,3 prosent var samboere. 22 prosent av dem som levde i et samliv var samboere (18 prosent av innvandrere og 43 prosent av den øvrige befolkningen).
Vi finner en høyere andel samboere blant norskfødte med innvandrerforeldre født i EU/EØS etc. (10,9 prosent) enn i Asia, Afrika etc. (4,3 prosent). Multivariate analyser bekreftet at personer med foreldre født i EU/EØS etc. var mer tilbøyelige til å leve i samboerskap, men mindre tilbøyelige til å være gift, enn dem med foreldre født i Asia, Afrika etc.
Analyser av de fem største bakgrunnslandene (Pakistan, Vietnam, Tyrkia, India og Marokko) viste at sjansen for å være gift var størst blant personer med foreldre født i Tyrkia, mens norskfødte med foreldre født i Vietnam hadde høyest sannsynlighet for å være samboere.
64 prosent hadde giftet seg første gang de levde i et samliv, mens 36 prosent valgte samboerskap. En høyere andel av norskfødte med bakgrunn fra EU/EØS etc. var samboere første gang de levde i et samliv (79 prosent) enn de med foreldre født i Asia, Afrika etc. (27 prosent). Blant dem uten innvandrerbakgrunn i samme alder hadde 16 prosent giftet seg første gang de levde i et samliv, mens 84 prosent var samboere.
I forløpsanalyser finner vi ingen forskjeller i tidspunkt for inngåelse av det første samlivet mellom norskfødte med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika etc. og personer uten innvandrerbakgrunn. Norskfødte med foreldre født i EU/EØS etc. inngår det første samlivet senere enn personer i den øvrige befolkningen.
Skiller vi mellom inngåelse av første samliv som var samboerskap og ekteskap finner vi at det særlig er norskfødte personer med foreldre født i Asia, Øst- Europa utenom EU og Afrika som var tidlig ute med å gifte seg og senere ute med å inngå et første samboerskap. De interne variasjonene blant dem med asiatisk bakgrunn er imidlertid store.
Sjansen for å gifte seg uten først å leve som samboer har sunket i den perioden vi ser på her (1985 til 2011), særlig for norskfødte med bakgrunn fra Asia, Afrika etc.
Data fra spørreundersøkelsen LKI tillegg 2006 brukes for å se på sammenhenger mellom religiøsitet og sosiale nettverk og samlivsstatus. Spørreundersøkelsen brukes også til å se på valg av partner og holdninger til valg av ektefelle. Intervjupersonene har bakgrunn fra Pakistan, Tyrkia og Vietnam.
Det er en positiv sammenheng mellom religiøsitet og ekteskap.
Personer med venner uten innvandrerbakgrunn var sjeldnere gift enn dem som ikke hadde venner uten innvandrerbakgrunn.
En av fire som ikke levde i et samliv hadde en kjæreste, men andelen var høyest blant dem med vietnamesisk bakgrunn (35 prosent).
Ni av ti gifte hadde en ektefelle som også hadde innvandrerbakgrunn. Fire av ti med kjæreste hadde en kjæreste uten innvandrerbakgrunn.
De mest religiøse og personer uten venner i den øvrige befolkningen var oftere i et samliv eller kjæreste med en person som hadde innvandrerbakgrunn.
To av tre var uenige i påstanden ”Man bør gifte seg med en person med samme etniske bakgrunn som en selv.” 30 prosent var helt eller ganske enig i påstanden.
Personer med vietnamesisk og tyrkisk bakgrunn var mindre tilbøyelige til å være enige i denne påstanden enn dem med pakistansk bakgrunn. Religiøse personer samt de uten venner i den øvrige befolkningen var mer tilbøyelige til å mene at ektefeller bør ha samme etniske bakgrunn sammenliknet med mindre religiøse personer og dem med venner uten innvandrerbakgrunn
Lønnsstatistikk for ansatte i hotell og restaurant 2010: Dokumentasjon
I lønnsstatistikk for hotell og restaurant benyttes et opplegg kontroll- og revisjons rutiner som i utgangspunktet er standardiserte for alle lønnsstatistikkene.
Effekten av å kontrollere/revidere rådatamaterialet er i de fleste tilfeller betydelig.
En sammenligning mellom det ferdig reviderte datamaterialet og rådata fra opp gavegiverne viste klare forskjeller både med tanke på gjennomsnittsverdier og
standardavvik i materialet. Maskinelt gjennomgås både mikro- og makrobaserte
kontroller, og det er makrorutinene som det brukes mest tid og ressurser på i
kvalitetssikringen.
Hotell og restaurant har mange deltidsansatte. Det er en utfordring å få innrapport
korrekt avtalt arbeidstid på mange av de deltidsansatte. Der hvor avtalt arbeidstid
mangler sjekker vi om faktisk arbeidstid kan brukes. Utilstrekkelig utfylt eller
manglende arbeidstid gir utslag i andel godkjente observasjoner i næringen.
Tellingstidspunktet var 1. oktober. Av de innkomne observasjonene i 2010 var det
om lag 88 prosent som ble godkjent til bruk i frigivning. Populasjonen utgjør 4 504
foretak med 76 824 sysselsatte per 3. kvartal 2010
Kalendereffekter: Modell og estimering
Det er mange tidsserier i SSB som er et aggregat av daglige verdier. Effektene som skyldes ulikt
antall mandager, tirsdager,..., søndager fra måned til måned gjør at det blir vanskelig å sammenligne aktiviteten i tidsserien i to tidspunkter. I dette notatet beskriver vi i detalj egenskaper ved
kalenderen og gir en forklaring av ukedags-effekter. Vi presenterer flere alternativer for estimering
av effektene. Figurer er også brukt for å illustrere analysen. Et konkret eksempel med tall fra VKI
(varekonsumprisindeks) blir analysert
Skader og skaderisiko blant personer med nedsatt funksjonsevne – en kunnskapsoversikt
Levekårsundersøkelsen 2005 viser at skadefrekvensen blant voksne med nedsatt
funksjonsevne er noe høyere enn blant voksne uten funksjonshemming. I
befolkningen generelt er menn mer utsatt for skader enn kvinner, og yngre i noe
større grad enn eldre. Blant personer med nedsatt funksjonsevne viser tallene en
lignende sammenheng mellom kvinner og menn, men skadefrekvensen er høyere
blant personer 55 år over sammenlignet med befolkningen i samme aldersgruppe.
Voksne med nedsatt funksjonsevne er mer utsatt for forstuvnings- og bruddskader.
For øvrige skadetyper er det kun marginale forskjeller. Langt de fleste uhell og
ulykker som medfører skader skjer i eller i tilknytning til egen bolig. I tillegg til
høy skadefrekvens i boligen skjer også en del skadetilfeller på arbeidsplassen og på
sports-/idrettsarenaer. Blant funksjonshemmede skjer en lavere andel av
skadetilfellene på disse arenaene. Når det gjelder skadetilfeller utendørs ellers eller
på vei/gate og i friluft for øvrig er dette også arenaer hvor voksne med nedsatt
funksjonsevne skader seg. Fordeling av skadetilfeller på aktivitet viser at mange av
skadene skjedde i forbindelse med arbeid/skole eller i forbindelse med sports-
/mosjonsaktiviteter. Blant voksne med nedsatt funksjonsevne er det en høyere
andel som oppgir at de holdt på med ulønnede aktiviteter som husarbeid,
barnetilsyn og vedlikeholdsarbeid eller at skaden oppstod under hvile, søvn,
bespisning eller personlig hygiene. Det kan se ut som om uhell som fører til skader
i grupper som har funksjonshemming som medfører store begrensninger i
hverdagen gir flere dagers fravær fra daglige aktiviteter enn skader i befolkningen
for øvrig.
Resultat av litteratursøk om skadeforekomst blant voksne med nedsatt
funksjonsevne viser at de har høyere risiko for skader, og risikoen øker med antall
funksjonshemminger og funksjonshemmingens alvorlighetsgrad, samt økende
alder. Vanligste årsak til skade er fall, og skadene skjer i hovedsak i eller i direkte
tilknytning til boligen. Typisk aktivitet når skaden skjer er ulønnet arbeid –
husarbeid, barnepass, rengjøring, vedlikehold, hvile, søvn eller bespisning.
Skadene gir lengre fravær eller perioder med nedsatt aktivitet sammenlignet med
øvrig befolkning.
Levekårsundersøkelsen er ikke like tydelig på at det er en forskjell i skaderisiko
mellom barn med og uten funksjonshemming, men skadene som er rapportert for
barn med nedsatt funksjonsevne ser ut til å medføre lengre sykefravær i etterkant
av skadetilfellet enn blant barn generelt. Til tross for at levekårsdataene ikke viser
forskjeller i skadefrekvens ser vi forskjeller på gruppene ut fra skadested og
aktivitet da skaden skjedde. Bruddskader var mest utbredt uavhengig av
funksjonsevne. Imidlertid viser dataene en litt høyere og signifikant forskjell i
forekomst av sår/kuttskader og forbrennings-/forgiftningsskader blant norske barn
med nedsatt funksjonsevne. Hvor man blir skadet henger sammen med hvor man
tilbringer mest tid. Vel halvparten av skadetilfellene blant norske barn skjer på
skolen eller på en treningsarena. For barn med nedsatt funksjonsevne skjer langt de
fleste skadene på skolen eller i eller i nærheten av egen bolig. Dette blir også
reflektert i aktiviteten barna holder på med når skaden skjer. Barn med nedsatt
funksjonsevne skader seg i liten grad i sports- og idrettsammenheng, men skades
oftere i uorganisert aktivitet og lek.
Resultat av litteratursøk om skaderisiko blant barn med nedsatt funksjonsevne viser
at det er høyere skadefrekvens blant barn med nedsatt funksjonsevne, og at
vanligste årsak til skade er fall. Kutt/sårskader og hodeskader/hjernerystelse er
vanligere i denne gruppen. Barn med følelsesmessige eller atferdsmessige
problemer er mer utsatt for skader enn andre. Det er høyere forekomst av
forbrenningsskader blant funksjonshemmede barn og barn med hørselstap har
dobbelt så høy risiko for skader og signifikant høyere behandlingsrate for hver
skade
Tutorial: Development of data entry- and CAPI applications in CSPro
This is a tutorial for the software CSPro, covering how to building Data entry and
CAPI applications (Computer Assisted Personal Interview). Using a typical census
questionnaire as a case study, we will learn how to create the dictionary, how to
design the forms, and how to code the logic like skips and checks for the
questionnaires