Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Nonresponse in the Norwegian Labour Force Survey (LFS): using administrative information to describe trends
Get PDFStudying data from the Norwegian Labour Force Survey sample linked to
administrative register data, we focus on trends in nonresponse and its effects.
Analyzing response rates and nonresponse bias in several subgroups, we find
relatively stable response patterns. Although the overall response rate is decreasing,
it seems to exist some structural differences. Factors such as age, gender,
citizenship and employment seem to determine a response pattern that changes
little over a relatively long period, when we observe clearly increasing nonresponse
over the same period. Using register-based employment status available for the
total sample, we have estimated the nonresponse bias for employment. Defining
the response structure as the ratio of response rates among employed/not employed, we compare this indicator with nonresponse rate and nonresponse bias
FD - Trygd Dokumentasjonsrapport: Foreløpig uførestønad. 1992-2010
Get PDFI kapittel 1 er det gitt en generell orientering om FD-Trygd. I dette kapitlet er det
også gjort rede for de typer arbeidsprosesser og aktiviteter som prosjektgruppa
utfører på materialet fra arbeidsstart med rådatafiler og til avslutning av arbeidet
med ilegg av data i databasen. Til disse arbeidsprosessene hører blant annet
spesifisering og kontroll av data, datamodellering og programmering.
Kapitlene 2-3 beskriver grunnlagsmaterialet for foreløpig uførestønad, og hvordan
dette tilrettelegges for forløpsstrukturen i databasen.
Før bestilling av mikrodata fra FD-Trygd, er det vesentlig at kunden leser kapittel
2-3 i sammenheng med variabellisten i vedlegg til slutt
Beregningene av næringene vannforsyning, avløp og renovasjon i nasjonalregnskapet
Get PDFDette notatet har til hensikt å vise en detaljert beskrivelse av næringene
vannforsyning, avløp og renovasjon i det årlige nasjonalregnskapet. Herunder gis
en oversikt over kilder og metoder, fordeling av beregnede størrelser på produkter,
samt vise utvikling og resultater i næringsområdets hovedstørrelser. Det er tatt
utgangspunkt i beregningene for 2009-årgangen.
I innledningen gis det en oversikt over næringene som er inkludert i notatet. I delen
med bakgrunnsinformasjon om næringene gis det kortfattet informasjon om
sammenhengen mellom næringer og næringskoder før og etter hovedrevisjonen
2011, litt informasjon om bedriftsstrukturen samt litt om utvikling og
hovedstørrelser for næringsområdet. Videre gis en kort innføring i avgrensningen
mellom markedsrettet og ikke – markedsrettet produksjon i offentlig forvaltning. I
kapitlet med beregninger veiledes leseren igjennom hovedprinsippene for
beregningene til det årlige nasjonalregnskapet. Helt til sist gis en kort generell
kommentar om verdi- og volumstørrelser og deflatering, og liste over prisindekser
spesifikt for næringsområdet vannrensing, avløp og renovasjon
The double dividend in the presence of abatement technologies and local external effects
Get PDFDenne studien analyserer om det eksisterer en netto velferdsgevinst forbundet med å øke en uniform skatt på utslipp av klimagasser i kun den Norske økonomien utover en internasjonal kvotepris. Studien påviser et moderat velferdstap forbundet ved å øke en uniform nasjonal CO2 skatt fra 150 til 300 NOK/tonn. Utslippet av klimagasser faller med 11,7 prosent i 2050 som følge av skatteøkningen. Skatteøkningen innebærer at den direkte kostnaden per tonn reduksjon i utslippet koster mer enn kvoteprisen på 150 NOK/tonn. Utslippsteknologier som forsterker reduksjonen i utslippet øker derfor velferdstapet forbundet med skatteøkningen. Utslippsteknologier som forsterker utslippsreduksjonen bidrar også til å redusere skatteprovenyet som genereres av CO2 skatten ved at skattegrunnlaget reduseres. Dermed bidrar utslipsteknologiene til å redusere kutte i arbeidsgiveravgiften, siden proveny fra skatten på utslipp resirkuleres ved å kutte arbeidsgiveravgiften. Teknologiene bidrar på denne måten til å oppretholde avviket mellom samfunnsøkonomisk og privatøkonomisk avkastning av arbeid, som igjen innebærer velferdskostnader. Reallokering av ressurser fra metall industrien til andre sektorer demper velferdskostnaden. Skattereformen gir imidlertid en velferdsgevinst hvis man tar hensyn til at skatteøkningen reduserer lokale negative eksterne effekter som for eksempel køståing og ulykker i trafikken. Studien påviser en moderat velferdsgevinst forbundet med en økning i en uniform global CO2 skatt fra 150 til 300 NOK/tonn. En slik skatteøkning innebærer at den internasjonale oljeprisen faller etter 2030 som følge av at innfasing av nye teknologier tar tid, og derfor gir store utslag i etterspørselen etter olje først på lang sikt. Det forventes at den Norske oljeproduksjonen da har falt så mye at Norge i liten grad rammes av dette prisfallet. Skatteøkningen innebærer også at verdensmarkedsprisene på energiintensive goder vil øke. Norge eksporterer energiintensive goder som f.eks. aluminium, og vil dermed tjene på at disse verdensmarkedsprisene stiger. Velferdsgevinsten forbundet med en slik skatteøkning er imidlertid kritisk avhengig av allokeringen av gratiskvoter til den Norske staten. Hvis omfanget av gratiskvoter reduseres må staten kjøpe kvoter fra utlandet. En prisøkning på kvoter vil dermed føre til et bytteforholdstap for Norge som kan føre til at samlet velferd faller
Flere forskere – mer forskning?
Get PDFMyndighetenes har et ambisiøst mål om å øke næringslivets forskning og utvikling (FoU)
som andel av BNP til to prosent. I en vekstmodell for Norge undersøker vi om økt tilgang
på forskningsrelevant kompetanse er et effektivt virkemiddel. I konkurransen om den økte
humankapitalen finner vi at konkurranseutsatte produksjonssektorer kommer bedre ut enn
FoU-næringen. Produktivitetsveksten som et lite, åpent land kan oppnå gjennom absorpsjon
av kunnskap fra utlandet, er viktigere enn egen FoU. Økt humankapital til konkurranseutsatte
næringer bidrar derfor til vekst ved å øke deres absorpsjonskapasitet
Preferences for lifetime earnings, earnings risk and nonpecuniary attributes in choice of higher education
Get PDFExpected earnings are considered to influence individuals' choice of education. However, the presence of nonpecuniary attributes and the different choice set available to prospective students make identification of this relationship difficult. This paper employs a conditional logit model on exceptionally rich application data, which are likely to reflect the actual preferences of the applicants, given their individual choice sets. Controlling for several nonpecuniary attributes, average lifetime earnings is shown to strongly influence educational choice. A one-percent earnings increase for a given education increases the number of male applicants by about 5 percent and female applicants by about 2 percent. However, other attributes also matter, in particular earnings risk. Increasing both earnings and risk as they correlate in the cross section has essentially no effect on the number of female applicants. Difference in earnings and risk preferences both contribute to a gender earnings differential. Finally, there is some preference heterogeneity by education chosen.publishedVersio
Classroom grade composition and pupil achievement
Get PDFThis paper exploits discontinuous grade mixing rules in Norwegian junior high schools to estimate how classroom grade composition affects pupil achievement. Pupils in mixed grade classrooms are found to outperform pupils in single grade classrooms. This finding is driven by pupils benefiting from sharing the classroom with more mature peers from higher grades. The presence of lower grade peers is detrimental for achievement. Pupils can therefore benefit from de-tracking by grade, but the effects depend crucially on how the classroom is balanced in terms of lower and higher grades. These results reconcile the contradictory findings in the literature.publishedVersio
Does a renewable fuel standard for biofuels reduce climate costs?
Get PDFRecent contributions have questioned whether biofuels policies actually lead to emissions reductions, and thus lower climate costs. In this paper we make two contributions to the literature. First, we study the market effects of a renewable fuel standard. Opposed to most previous studies we model the supply of fossil fuels taking into account that fossil fuels is a non-renewable resource. Second, we model emissions from land use change explicitly when we evaluate the climate effects of the renewable fuel standard. We find that extraction of fossil fuels most likely will decline initially as a consequence of the standard. Thus, if emissions from biofuels are sufficiently low, the standard will have beneficial climate effects. Furthermore, we find that the standard tends to reduce total fuel (i.e., oil plus biofuels) consumption initially. Hence, even if emissions from biofuels are substantial, climate costs may be reduced. Finally, if only a subset of countries introduce a renewable fuel standard, there will be carbon leakage to the rest of the world. However, climate costs may decline as global extraction of fossil fuels is postponed.Research Council of Norway Swedish research foundation MistrapublishedVersio
Testing for co-non-linearity
Get PDFThis article introduces the concept of co-non-linearity. Co-non-linearity is an example of a common feature in time series (Engle and Koziciki, 1993, J. Bus. Econ. Statist.) and an extension of the concept of common nonlinear components (Anderson and Vahid, 1998, J. Econometrics). If some time series follow a non-linear process but there exists a linear relationship between the levels of these series that removes the non-linearity, then this relationship is said to be a co-non-linear relationship. In this article I show how to determine the number of such co-non-linear relationships. Furthermore, I show how to formulate hypothesis tests on the co-non-linear relationships in a full maximum likelihood framework.publishedVersio
Overføringsflyktninger i Norge
Get PDFNorge har fra 1970-tallet av og fram til i dag tatt i mot og bosatt i underkant av 24 000 overføringsflyktninger. Dette er personer som har flyktet fra hjemlandet sitt og som blir overført til et tredje land. I denne rapporten beskriver vi denne gruppen nærmere.
Blant overføringsflyktningene er det særlig tre landgrupper som er store og som har dominert tallmessig over lengre tid: Iran, Vietnam og Irak. Gjennom 1980- og 1990-tallet dominerte overføringsflyktninger fra disse tre landene, og enkelte år var så mye som 90 prosent av de bosatte overføringsflyktningene herfra. De siste årene har det kommet overføringsflyktninger fra flere andre land, blant annet har det kommet mange fra Myanmar, Kongo og Afghanistan etter år 2000.
Blant alle overføringsflyktninger er 54 prosent menn og 46 prosent kvinner. De siste årene har FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) hatt et særlig fokus på kvinners situasjon. Det har vært en målsetting å gjenbosette flere kvinner, noe som har bidratt til at kvinnenes andel av overføringsflyktningene har økt over tid, og de siste årene har det vært en overvekt av kvinner