Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Estimating the additionality of R&D subsidies using proposal evaluation data to control for firms’ R&D intentions
Get PDFEmpirical examination of whether R&D subsidies to private firms crowd out private investments has been hampered by problems related to selection. A particular worry is that research intentions and the quality of current research ideas may be correlated with the likelihood of applying for and receiving subsidies. Proposal evaluation data has been put forward as a potential remedy. Using such data from Norway, we do not find strong evidence suggesting that this type of selection creates a severe bias. Proposal evaluation grades strongly predict R&D investments and reduce selection bias in cross-sectional regressions, but there is limited variation in grades within firms over time. This suggests that unobserved project quality is largely absorbed by firm fixed effects. Our best estimate of the short-run additionality of R&D subsidies is 1.15, i.e., a one-unit increase in subsidy increases total R&D expenditure in the recipient firm by somewhat more than a unit. We demonstrate, however, that there is severe measurement error in the subsidy variable. Additionality is therefore likely to be underestimated, and we conclude that measurement errors may be a more important source of bias than selection when panel data are available.Research Council of NorwaypublishedVersio
Emissions trading with offset markets and free quota allocations
Get PDFWe study interactions between a “policy bloc’s” emissions quota market and an offset market where emissions offsets can be purchased from a non-policy “fringe” of countries (such as for the CDM under the Kyoto Protocol). Policy-bloc firms are assumed to benefit from free quota allocations that are updated according to either past emissions or past outputs. We show that both overall abatement, and the allocation of given abatement between the policy bloc and the fringe, tend to be inefficient. When the policy-bloc quota market and offset markets are fully integrated (and firms buy offsets directly from the fringe), and all quotas and offsets must be traded at a single price, it is optimal for the policy bloc to either not constrain the offset market whatsoever, or to ban offsets completely. The former (latter) case occurs when free allocation of quotas is not too generous (very generous), and the offset market can profitably deliver large (only a small) quota amounts. Governments of policy countries would however instead prefer to buy offsets directly from the fringe at a price below the policy-bloc quota price. The offset price will then be below the marginal damage cost of emissions, and the quota price in the policy bloc above marginal damage cost. This solution is also inefficient as the policy bloc (acting as a monopsonist) purchases too few offsets from the fringe.Research Council of NorwaypublishedVersio
A Comment on the Environment and Directed Technical Change
Get PDFThe major claim in Acemoglu, Aghion, Bursztyn & Hemous (2012) (AABH) is that subsidies for research and development of clean technologies are more important than carbon taxes when dealing with climate change. However, they – unconventionally – assume that a patent only lasts for one period. In this note we introduce long-lived patents into the AABH model. This makes the role of a research subsidy for clean technologies in AABH far less crucial and reestablishes the role of the carbon tax. This is good news as it is far easier to tax emissions than to pick the right technologies to subsidize.publishedVersio
Exit dynamics of start-up firms. Does profit matter?
Get PDFWhile little attention has been paid to the role of profitability in the empirical literature on firm exit, we employ a detailed recently established database of Norwegian manufacturing firms to identify the extent to which profitability explains a firm's exit behavior. Some key characteristics of the data are: i) 25 percent of firms that exited experienced positive profits every year before exit, ii) there is no negative profitability shock immediately prior to exit, and iii) firms may continue production, even though they frequently experience negative profits. We use these data to estimate a theory-founded econometric model of exit, where the exit and investment decisions of firms are formulated as the solution to a discrete-continuous dynamic programming problem. In particular, the probability of exit depends on profitability, which is not directly observable to the econometrician. We estimate this model for six manufacturing industries and find that increased profitability lowers the probability of exit and that this effect is statistically significant in all industries. We show that the difference in annual exit probability between firms that exited during the observation period (1994–2009) and firms that did not exit is highly persistent over time, and there is no tendency for a sharp increase in the estimated exit probability just prior to exit. Hence, it is the cumulative effect of the higher risk of exit over several years, compared with the average firm, that causes firms to exit.Norwegian Research Council (Grants no. 154710/510 and 183522/V10)publishedVersio
Mechanism design for refunding emissions payment
Get PDFWe analyze two mechanism designs for refunding emission payments to polluting firms; Output Based (OB) and Expenditure Based (EB) refunding. In both instruments, emissions fees are returned to the polluting industry, possibly making the policy more easily accepted by policymakers than a standard tax. The crucial difference between OB and EB is that the fees are refunded in proportion to output in the former, but in proportion to the firms’ expenditure on abatement equipment in the latter. We show that to achieve a given abatement target, the fee level in the OB design exceeds the standard tax rate, whereas the fee level in the EB design is lower. Furthermore, the use of OB and EB refunding may lead to large differences in the distribution of costs across firms. Both designs do, strictly speaking, imply a cost-ineffective provision of abatement as firms put relatively too much effort into reducing emissions through abatement technology compared with emission reductions through reduced output. However, this may be seen as an advantage by policymakers if they seek to avoid activity reduction in the regulated sector. We provide some numerical illustrations based on abatement cost information from the Norwegian NOx fund.Norwegian Research CouncilpublishedVersio
Undersøkelse om skoletilbud og levekår hos familier som mottar grunn- eller hjelpestønad: Dokumentasjonsrapport
Get PDFSSB har i 2012 for første gang gjennomført Undersøkelse om skoletilbud og
levekår hos familier som mottar grunn- eller hjelpestønad. I denne
dokumentasjonsrapporten presenteres en metodisk dokumentasjon av
datainnsamlingen.
Utvalget var en fulltelling av foreldrene som har barn i skolealder og som mottok
grunn- eller hjelpestønad og som var diagnostisert med en medfødt fysisk
funksjonsnedsettelse. Det var et krav at barnet var registrert bosatt sammen med
moren eller faren som fikk tilsendt undersøkelsen. Utvalget bestod av 806 mødre
eller fedre. Etter fratrekk for avganger, besto bruttoutvalget av 804 personer.
Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av postalt spørreskjema i perioden 31.
mars til 4. juni 2012. I tillegg til ordinær utending, ble det sendt ut to påminnelser
med nytt skjema.
I alt svarte 491 personer på undersøkelsen, noe som betyr at 61 prosent av
bruttoutvalget besvarte undersøkelsen.
Utvalget har blitt delt inn i grupper etter kjennemerker SSB har register opplysninger om. Det har blitt funnet signifikante forskjeller i svarprosenten
mellom barn som bor med bare en av foreldrene og barn som bor sammen med
begge foreldrene, samt mellom barn i familier med forskjellig utdanningsnivå. Det
har også blitt undersøkt om frafallet har ført til over- og underrepresentasjon i
nettoutvalget i forhold til bruttoutvalget, men her er det ingen signifikante avvik
Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2011. Tema: Friluftsliv, organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk: Dokumentasjonsrapport
Get PDFStatistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra
1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale
levekårsundersøkelsen samordnet med den EU-forordnede undersøkelsen Survey
on Income and Living Conditions (EU-SILC).
Levekårsundersøkelsen EU-SILC dekker årlig et bredt levekårsområde, og i tillegg
kommer temaområder for levekårsundersøkelsen, som roterer med en syklus på tre
år. I løpet av en treårig syklus belyses levekårskomponentene økonomi, boforhold,
fritidsaktiviteter, sosialt nettverk, utsatthet og uro for lovbrudd, helse, omsorg,
utdanning og arbeidsforhold. Tema for levekårsundersøkelsen EU-SILC var i 2011
fritid og friluftsliv, organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk.
Det ble trukket et landsrepresentativt utvalg på 9 429 personer i alderen 16 år og
over til undersøkelsen i 2011. Data ble samlet inn ved hjelp av PC-assistert
intervjuing i perioden januar til juni 2011. Av disse var 226 personer ikke lenger i
målgruppen for undersøkelsen, fordi de var utvandret, bosatt på institusjon eller
døde. Svarprosenten blant de resterende var på 53 prosent.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at de som er blitt intervjuet i
undersøkelsen (nettoutvalget) ikke er statistisk representativt for den norske
befolkningen. Den vanligste årsaken til frafall er at folk ikke ønsker å delta, dernest
at man ikke kommer i kontakt med personene. For å korrigere for noen av
skjevhetene i forbindelse med frafall vektes dataene i analyser. I
analysesammenheng kan man beregne usikkerheten til ulike kjennemerker og teste
om de forskjellene man ser mellom ulike grupper skyldes tilfeldigheter i utvalget.
Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register. Før intervjuet
kobles det til opplysninger om hvem som bor i husholdningen, bosted og
arbeidssted. Opplysningene kontrolleres under intervjuet. Det hentes også inn
opplysninger fra forrige intervju for dem som har vært med på undersøkelsen
tidligere. I ettertid kobles det til informasjon om inntekt, utdanning etc.
De innsamlede dataene skal dekke både nasjonale og internasjonale statistikkbehov
i forbindelse med EU-SILC (Eurostat). En del av variablene omkodes derfor for å
dekke ulike behov i den nasjonale statistikken og i Eurostat. Det sendes også en
anonymisert fil til NSD som kan benyttes av forskere og studenter.
Hver høst publiseres resultater fra årets undersøkelse på ssb.no med fokus på årets
temaområder
Arbeidskraftregnskapet, lønns- og sysselsettingsstatistikk: Konsistens og kvalitet
Get PDFdokumenterer de viktigste kildene som benyttes til beregninger av tallstørrelser for
sysselsetting, lønn og lønnskostnader i arbeidskraftregnskapet (AR). AR omfatter både
kvartalsvise og årlige regnskaper, der regnskapene revideres i takt med publiserings planen etter hvert som kildegrunnlaget blir ferdigstilt og tilgjengelig. Prosjektet har
valgt å fokusere på foreløpige og endelige årstall. Det gis en presentasjon av ”essensen”
i beregningsopplegget for henholdsvis foreløpige og endelige regnskaper. Videre har det
vært et formål å se på sammenhengene mellom kildene, peke på manglende konsistens,
samt å avklare begrepet årslønn.
I AR skal alle ulike størrelser for sysselsetting, som sysselsatte personer, årsverk og
timeverk ”henge sammen”. Det samme gjelder for ulike lønnsstørrelser og de ulike
komponentene i arbeidsgivers lønnskostnader. Videre skal størrelser for sysselsetting,
lønn og lønnssummer være konsistente, og gitt betingelser knyttet til sysselsettings strukturen o.a. har vi at:
Δ Antall lønnstakere (volum) + Δ Årslønn per heltidsjobb (pris) = Δ Lønnssum (verdi), 1
der
Δ = prosentvis vekst i størrelsen i forhold til gitt referanseperiode. Ved avvik i prosent vis vekst mellom ulike kilder til AR, som ikke kan forklares ut fra forskjeller i defini sjoner eller ulik populasjon, er det altså ikke mulig å tilpasse utviklingen i AR til
utviklingen i en kilde uten samtidig å få avvik til utviklingen i en annen kilde.
Prosjektgruppen har stilt opp tabeller for regnskapsårene 2005-2009 der tall for prosent vis vekst i sysselsatte lønnstakere, lønn og lønnssum fra viktige kilder blir sammenlignet
med foreløpige og endelige2
AR-tall. Dette har blitt gjort for sysselsatte lønnstakere i alt
og for viktige næringsgrupper. Tabellene viser blant annet at for lønnstakere i alt er
beregnet vekst i produktet av statistikk for antall lønnstakere (volum) og månedslønn
(pris) lavere enn veksten i kilder for lønnssum (verdi)3
. Dette gjelder for alle
regnskapsårene 2005, 2006 og 2008, mens for 2007 var veksten tilnærmet lik.
Veksten i lønnstakere, årsverk (heltidsekvivalente)4
per lønnstaker og til dels lønns veksten har derfor blitt oppjustert i AR i forhold til kildene for sysselsetting og lønn,
men oppjusteringene har i en periode på 2000-tallet ikke vært store nok til at veksten i
lønnssum i AR har holdt tritt med veksten i LTO. Forenklet sagt så kan en si at AR –
resultatene har hatt høyere vekst i sysselsettingen enn AKU og lavere vekst i lønnssum
enn LTO. Justert for definisjonsforskjeller lå lønnssum i AR i 2009 om lag 5 milliarder
kroner under lønnssum i LTO, noe som er godt under 1 prosentpoeng av totalen.
AR – resultatene ved de par første publiseringene av en regnskapsårgang ligger nært
opp til utviklingen i kildene for sysselsetting og lønn. Innarbeiding av strukturstatistikk i
endelig AR har generelt medført en oppjustering av veksten i lønnssum og sysselsatte
lønnstakere.
Når det gjelder årslønn som begrep, viser prosjektet til at Statistisk sentralbyrå (t.o.m.
2010) har gjennomført ulike beregninger av årslønn, med forskjellig omfang. Publise ringen av årslønn fra Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk ble endret f.o.m. 2011.
Nasjonalregnskapet har gjennomført en hovedrevisjon som ble publisert i november
2011 (HR2011). I forbindelse med HR2011 ble begrepet påløpt årslønn innført som en
ny variabel i AR, og det er gjennomført flere forbedringer i beregningsopplegget i AR
som vil påvirke kvaliteten på AR-tallene. Et igangsatt samarbeidsprosjekt for
elektronisk innsamling av data fra arbeidsgivere (EDAG) kan innvirke på kvaliteten på
kildene til AR. Prosjektgruppen foreslår enkelte tiltak utover dette som kan
gjennomføres på litt lengre sikt
KOSTRA: Arbeidsgrupperapporter 2012
Get PDFDette notatet omfatter rapporter for 2012 fra KOSTRAs arbeidsgrupper.
Arbeidsgruppene har en årlig gjennomgang av eventuelle oppdateringer og
veldikehold av rapporteringsinnholdet. Representantene i arbeidsgruppene er fra
Statistisk sentralbyrå, Kommunal- og arbeidsdepartementet, de aktuelle
fagdepartementer, Kommunenes Sentralforbund og ev. andre brukere.
Rapportene vil bli gjenstand for behandling høsten 2012
Statlige og kommunale tilskuddsordninger for elektrisitetssparing i husholdninger: Dokumentasjon 1970-2012
Get PDFDette notatet inneholder en oversikt over statlige og kommunale tilskuddsordninger
for elektrisitetssparing i husholdninger i perioden 1970 til 2012. Notatet er en del
av prosjektet ”Husholdningenes respons på energi- og miljøpolitiske tiltak” ved
Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling. Forskningsprosjektet analyser ulike
energi- og miljøpolitiske tiltak og hvilke atferdseffekter disse utløser hos
husholdningene.
Formålet med tilskuddsordningene er å bidra til at modne teknologier med
begrenset utbredelse på markedet ska bli mer tilgjengelige og at dette på sikt skal
bidra til å begrense bruken av elektrisitet i husholdningene. Hensikten med notatet
er å lage et oppslagsverk over tilskuddsordninger i Norge som kan brukes for
videre analyser og forskning på området.
Notatets første del er en sammenfatning av enøkpolitikk i Norge som har ført til
beslutninger om statlige og kommunale tilskuddsordninger. I kapittel 3, 4 og 5
beskrives de ulike nasjonale og kommunale ordningene i Norge og relatert
informasjonsarbeid.
Prosjektstøtte: Arbeidet med dette notatet er finansiert innenfor Norges
forskningsråds Renergi-program (prosjektet ”Household response to multiple
environmental policy instruments”). Under arbeidet har vi også vært assosiert med
forskningssenteret CREE - Oslo Center for Research on Environmentally friendly
Energy. CREE er finansiert av Norges forskningsråd