Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Nasjonalbudsjettet og konjunkturene
Get PDFForskjellen i konjunkturvurdering mellom Finansdepartementet og andre prognosemiljøer
er beskjeden. Innretningen av finanspolitikken synes godt tilpasset den makroøkonomiske
situasjonen. Hvorvidt oljepengebruken er rimelig, er kanskje mest et spørsmål om hvor godt
tilpasset vi er langsiktige statsfinansielle utfordringer. En grunnleggende diskusjon rundt konjunkturimpulsene
fra petroleumsvirksomheten glimrer med sitt fravær
Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG
Get PDFFram til Konjunkturtedensene i desember 2011 (Økonomiske Analyser, 6/2011)
publiserte SSB prognoser for bankenes gjennomsnittlige utlånsrente. I første avsnitt
begrunnes hvorfor en utlånsrente for finansinstitusjonenes rammelån med sikkerhet
i bolig er en mer interessant rentesats enn bankenes gjennomsnittlige utlånsrente.
Rammelån ble først introdusert i 2005/06. For å få tilbakegående serier i modellene
for denne rentesatsen må rentesatsen derfor skjøtes bakover. Forslag til skjøting
foreslås i avsnitt 2. I avsnitt 3 går vi inn på hvordan rentesatsen i KVARTS lages
med bakgrunn av renteobservasjonene i SSBs rentestatistikk. I avsnitt 4 estimeres
en sammenheng mellom den nye renten og pengemarkedsrenten, mens en
tilsvarende relasjon for årsmodellen MODAG presenteres i avsnitt 5
Internasjonal etterspørsel etter norske varer og tjenester : Eksportmarkedsindikatoren i KVARTS og MODAG
Get PDFEttersom norsk økonomi er svært åpen, spiller internasjonale etterspørselsimpulser en viktig rolle i SSBs makroøkonomiske modeller KVARTS og MODAG. Eksportmarkedsindikatoren er en indikator for internasjonal etterspørsel etter norske varer og tjenester. Den veier sammen importen hos Norges viktigste handelspartnere i tråd med deres betydning for norsk økonomi.
Rapporten dokumenterer utviklingen i internasjonal etterspørsel etter norske tradisjonelle varer og tjenester fra 1980 til 2011. I denne perioden har det skjedd betydelige endringer. Globaliseringen har skapt økt konkurranse og åpnet nye markeder. Andelen av norsk eksport som går til de tradisjonelt viktige handelspartnerne i euroområdet og de nærmeste nabolandene som Sverige, Danmark og Storbritannia har falt. Til gjengjeld har eksporten til Asia og Øst-Europa økt markert, særlig til Kina, Sør-Korea, Russland og Polen. Denne utviklingen har vært særlig tydelig på 2000-tallet. Landsammensetningen i eksportmarkedsindikatoren justeres i henhold til dette.
Eksportmarkedsindikatoren sammenliknes med verdens import, som har et noe annet forløp. Det peker på nødvendigheten av å ha en egen indikator, skreddersydd for norsk økonomi. Vi finner imidlertid at de definisjonsmessige endringene har relativt beskjeden betydning for det beregnede forløpet. I prognoseøyemed er det for hver av Norges handelspartnere estimert en modell for import som funksjon av BNP. Dermed kan BNP-anslag ”oversettes” til importanslag, som vektes sammen til en prognose på framtidig utvikling i internasjonal etterspørsel av norsk eksport. Modellen forklarer den faktiske utviklingen med tilfredsstillende presisjon, også gjennom og etter den internasjonale finanskrisen høsten 2008
Monitor for introduksjonsordningen 2011
Get PDFIntroduksjonsordningen er et viktig verktøy for kommunene i deres arbeid med integrering av nyankomne flyktninger. Gjennom introduksjonsprogrammet tilbyr alle norske kommuner undervisning i norsk språk og samfunnskunnskap sammen med arbeidspraksis og andre yrkesfremmende tiltak. Rapporten følger deltakere i introduksjonsordningen etter avsluttet introduksjonsprogram og beskriver deres grad av deltakelse i arbeidsliv og utdanning.
I løpet av 2009 deltok 10 000 personer i introduksjonsprogrammet, 1 300 flere enn året før. Deltakere i introduksjonsprogrammet mottar introduksjonsstønad, som tilsvarer to ganger folketrygdens grunnbeløp. I 2009 tilsvarte dette 144 000 kroner. Denne stønaden utgjorde omtrent én tredjedel av samlet husholdningsinntekt for introduksjonsdeltakerne. Introduksjonsstønaden er ment som et alternativ til økonomisk sosialhjelp. Vi ser likevel at et stort flertall av deltakerne – eller personer de deler husholdning med – også mottar sosialhjelp og/eller bostøtte i stor grad. Yrkesinntektene for deltakere i introduksjonsprogrammet er naturlig nok lave i og med at deltakelsen i programmet er fulltid. Likevel utgjorde yrkesinntekter en tredjedel av introduksjonsdeltakernes samlede inntekter i 2009.
For 2008-kohorten var det 6 prosentpoeng færre som gikk over i arbeid eller utdanning enn for 2007-kohorten. Dette hang sammen med den generelt vanskelige situasjonen på arbeidsmarkedet i 2009 på grunn av finanskrisen. Også for 2009- kullet er det færre som går ut i arbeid eller utdanning enn det foregående kullet. Av de 2 700 personene i 2009-kohorten var 55 prosent i arbeid eller utdanning i november 2010. Dette er 2 prosentpoeng lavere enn for 2008-kohorten i november 2009.
Som tidligere var det også for 2009-kullet langt flere menn enn kvinner som gikk over i arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogrammet, særlig blant unge voksne i alderen 25-34 år. Blant de åtte største landgruppene var det flest fra Kongo og Burma som var i arbeid eller utdanning i november 2010, mens det var lavest andeler i arbeid eller utdanning blant dem fra Somalia og det Palestinske området. Resultatene varierer mye mellom kommunene. Som tidligere år, er det Bærum kommune som i størst grad sender deltakere videre til arbeid eller utdanning av de største programkommunene, mens Fredrikstad er kommunen hvor lavest andeler går over i arbeid eller utdanning, også dette som tidligere år.
Når vi følger de ulike kohortene over tid, er utviklingen svært forskjellig for kvinner og menn. Langt flere menn enn kvinner går over i arbeid eller utdanning etter avsluttet program, men menn i de tidligere kohortene har hatt en negativ utvikling i sitt forhold til arbeidsmarkedet over tid. Med kvinnene er det motsatt - stadig flere har kommet i arbeid eller utdanning med tiden. Dermed er den store kjønnsforskjellen vi finner året etter avsluttet program redusert betraktelig med tiden for de tidligste kohortene.
De som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2005-2008 var personer med flyktningbakgrunn som var relativt nyankommet til Norge. Inntektene deres er naturlig nok en del lavere enn for hele befolkningen, men stiger noe etter hvert som det går lenger tid etter endt program. Andel yrkesinntekt av samlet husholdningsinntekt øker, mens det blir mindre vanlig å motta sosialhjelp og bostøtte over tid
Jordbruk og miljø : Tilstand og utvikling 2012
Get PDFPå oppdrag frå Statens landbrukforvaltning skal Statistisk sentralbyrå:
Lage ei årleg papirutgåve av rapporten ”Jordbruk og miljø”
Publisere rapporten ”Jordbruk og miljø” på ssb.no: http://www.ssb.no/emner/10/04/
Vedlikehalde ein database som beredskap for modellberekningar av miljøeffektar
Rapporten Jordbruk og miljø gir statistikk som kaster lys over status og utvikling i høve til miljømåla for jordbruksnæringa. Framstillinga er inndelt etter ulike tema, mellom anna basisinformasjon om jordbruket, arealforvaltning, økologisk jordbruk, gjødsling, plantevern, tilførsle av næringsstoff til vassdrag og hav samt utslepp til luft. Det geografiske dekningsområdet er heile landet. Statistikken bygger på eit bredt utval av datakjelder både i og utanfor SSB
Tidsbruksundersøkelsen 2010: Dokumentasjon av datainnsamling, analyse av datakvalitet og beregning av frafallsvekter
Get PDFStatistisk sentralbyrå gjennomførte i 2010 en ny runde av Tidsbruksundersøkelsen.
Undersøkelsen ble første gang gjennomført i 1971, og har siden vært gjennomført
én gang hvert tiende år.
Tidsbruksundersøkelsen er en kartlegging av folks gjøremål og samværsmønster.
Undersøkelsens hovedformål er å gi en samlet oversikt over hvor mye tid folk
bruker på ulike gjøremål, når de utfører dem, hvor de utfører dem og hvem de er
sammen med. Data ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema og føringshefter. Først
ble det gjennomført et telefon- eller besøksintervju på omlag 20 minutter. Deretter
førte respondentene opp daglige gjøremål og hvem de var sammen med i to
fastsatte døgn i et føringshefte.
Til undersøkelsen ble det trukket et landsrepresentativt utvalg fra Folkeregisteret på
8 500 personer i alderen 9 til 79 år. Av disse var 222 personer utenfor
målpopulasjonen og ble derfor utelatt. Dette skyldtes at de enten hadde flyttet til
utlandet, var i utlandet i forbindelse med jobb eller skolegang for en lengre periode
enn 6 måneder, eller bodde på institusjon. Bruttoutvalget utgjorde dermed 8 278
personer.
I forbindelse med utvalgstrekkingen ble det også fastlagt hvilke to påfølgende døgn
(føringsdager) den enkelte skulle føre sin tidsbruk for. Føringsdagene ble tildelt
tilfeldig og på en slik måte at like mange skulle føre hver dag. Føringsdagene var i
utgangspunktet faste, men det var mulig å forskyve føringsperioden inntil fire uker
fram i tid. Ukedagene lå imidlertid fast.
Feltperioden strakk seg over 13,5 måneder. Intervjuingen startet 1. februar 2010 og
ble avsluttet 15. mars 2011. Føringsperiodene var fordelt over akkurat ett år. Første
føringsperiode startet 15. februar 2010 og den siste startet 14. februar 2011.
Av bruttoutvalget ble det oppnådd intervju med 4 886 personer, eller 59 prosent.
Nærmere 20 prosent av de som ble intervjuet unnlot å føre hefte. Antall
respondenter som svarte både på intervju og som fylte ut føringshefte, utgjorde
dermed 3 975 personer. Dette tilsvarer 48 prosent av bruttoutvalget.
Svarprosenten på føringsheftet varierer en del etter både kjønn, alder og utdanning
på respondentene. Blant kvinnene i utvalget deltok over 51 prosent, mens bare 45
prosent av mennene deltok. I aldersgruppen 9 til 15 har over seks av ti deltatt. Til
sammenligning har fire av ti deltatt i aldergruppen 16 til 24 år. Det er en helt klar
sammenheng mellom lengde på utdanning og frafall. Både andelen som ikke
ønsker å delta og andelen man ikke får kontakt med går ned med økende
utdanning. I gruppen med bare ungdomsskoleutdanning deltok i underkant av 35
prosent, mens over 62 prosent deltok i gruppen med fullført høyskoleutdanning.
For å vurdere om det er skjevheter i utvalget, har vi sammenlignet fordelingen i
brutto- og nettoutvalget for utvalgte kjennemerker. Vi fant at menn og personer
med lav utdanning er underrepresentert i nettoutvalget mens kvinner og personer
med høy utdanning er overrepresentert. Skjevheten gjør seg spesielt gjeldene for
utdanning. Gruppen med kun ungdomsskoleutdanning er underrepresentert med 6,6
prosentpoeng i nettoutvalget, mens gruppen høyere utdanning er overrepresentert
med 7,1 prosentpoeng. Det er imidlertid justert for disse skjevhetene gjennom
frafallsvekting.
Skjevheter som følge av forskyvninger i føringsperioder og at frafallet er høyere i
enkelte perioder av året og på enkelte dager, er også justert for gjennom
frafallsvektene
Overgang til norsk statsborgerskap 1977-2011
Get PDFAntallet overganger til norsk statsborgerskap har økt kraftig i perioden 1977 til 2011, men med flere topper i løpet av perioden. I 1977 var det 2 200 overganger til norsk statsborgerskap, mens det i 2011 var 14 300.
Økningen i antallet overganger har sammenheng med den generelle økningen i innvandringen til Norge, mens svingningene i stor grad kan forklares med store flykningstrømmer i enkelte perioder. I tillegg ser vi at den årlige utviklingen i antallet overganger til norsk statsborgerskap i stor grad følger utviklingen for innvandrede med utenlandsk statsborgerskap 7 til 10 år tidligere. Dette har sammenheng med det generelle botidskravet som gjelder ved søknad om norsk statsborgerskap
Byer og miljø. Indikatorer for miljøutviklingen i "Framtidens byer"
Get PDFDet er i byene man har noen av de største utfordringene med å forene hensyn til både utvikling og miljø i Norge. St.meld. nr. 26 (2006-2007) om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand påpeker viktigheten av bymiljøet ved å gi areal- og transportpolitikken en omfattende beskrivelse. Denne rapporten inneholder utvalgte indikatorer og statistikk som beskriver miljøstatus og miljøutviklingen i de ti største kommunene etter folketall samt i to storbyregioner i Norge. Disse i alt 13 kommunene inngår i ”Framtidens byer” som er et samarbeidsprogram mellom byene, næringslivet og staten. Samarbeidsprogrammet ledes av miljø- og utviklingsministeren gjennom et årlig toppmøte med statsråder, ordførere/- byrådsledere, politisk ledelse i KS og næringsorganisasjonene. ”Framtidens byer” benyttes som samlebetegnelse for disse kommunene i denne rapporten. Per 1. januar 2012 var det i underkant av 1,8 millioner innbyggere i ”Framtidens byer”, tilsvarende 36 prosent av Norges befolkning. Befolkningsveksten i disse kommunene siste år (2011), tilsvarte 46 prosent av den samlede befolkningsveksten i Norge samme år
Efficient simulated maximum likelihood estimation through explicitly parameter dependent importance sampling
Get PDFAuthors own final version. The original publication is available at www.springer.comThere exists an overall negative assessment of the performance of the simulated maximum likelihood algorithm in the statistics literature, founded on both theoretical and empirical results. At the same time, there also exist a number of highly successful applications. This paper explains the negative assessment by the coupling of the algorithm with “simple importance samplers”, samplers that are not explicitly parameter dependent. The successful applications in the literature are based on explicitly parameter dependent importance samplers. Simple importance samplers may efficiently simulate the likelihood function value, but fail to efficiently simulate the score function, which is the key to efficient simulated maximum likelihood. The theoretical points are illustrated by applying Laplace importance sampling in both variants to the classic salamander mating model
Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2011
Get PDFDenne rapporten er den 10. i rekken med det formål å presentere statistikk og
analyse av økonomien og levekårene for en rekke ulike grupper i samfunnet som
tradisjonelt er overrepresentert nederst i inntektsfordelingen.
Arbeidsdepartementet (tidligere Sosial- og helsedepartementet og senere Arbeidsog
inkluderingsdepartementet), innledet i 2001 et samarbeid med Statistisk
sentralbyrå for å få til et opplegg for en sosial rapportering hvert år. Resultatene har
frem til nå blitt presentert i ni rapporter: Økonomi og levekår for ulike grupper
trygdemottakere 2001, Økonomi og levekår for ulike grupper 2003, og deretter en
rapport med samme navn for hvert av årene 2004 til 2007. Fra og med 2008 ble det
foretatt flere endringer ved at enkelte indikatorer og grupper ikke lenger er omfattet
av rapporten, mens noen nye indikatorer og grupper er kommet med. Det er også
lagt mer vekt på å belyse situasjonen til personer med vedvarende lavinntekt ved at
kapitlet nå er utvidet til å omfatte flere tabeller. Alle disse endringene bidro til at
rapportserien har fått et noe endret fokus og i 2008 ble navnet derfor endret til
Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper.
Denne nasjonale sosiale rapporteringen kan også sees i et større perspektiv. Det
pågår innen EU et omfattende arbeid med å utvikle en rekke strukturelle
indikatorer, blant annet innen det sosiale området. Disse indikatorene benyttes i
den periodiske rapporteringen over utvikling i fattigdom og sosial eksklusjon, og til
å studere effekten av tiltak for å bekjempe fattigdom innen EU. __ Inntekts- og levekårsutviklingen har for de fleste innbyggerne i Norge vært meget
god de siste årene. Hovedformålet med denne publikasjonen er derimot å belyse
økonomi og levekår for ulike grupper som i større grad faller utenfor denne
utviklingen, og som tradisjonelt sett har vært overrepresentert nederst i inntektsfordelingen.
Dette gjelder for eksempel sosialhjelpsmottakere, enslige forsørgere,
personer med flyktningbakgrunn og ulike trygde- og stønadsmottakere. Levekårene
til disse gruppene blir målt ved ulike indikatorer som forsøker å belyse økonomiske
vansker, rente- og gjeldsbelastning, yrkestilknytning, boligøkonomi og helse- og
funksjonsevne.
Andelen personer med lavinntekt påvirkes i stor grad av hvordan en definerer
lavinntekt. Ifølge OECDs lavinntektsdefinisjon hadde 4,5 prosent av den norske
befolkning lavinntekt i 2009 når personer i studenthusholdninger er utelatt, mens
anslaget basert på EU sin definisjon er på 9,5 prosent