Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Beregningene av næringene faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og forretningsmessig tjenesteyting i nasjonalregnskapet
Get PDFDette notatet har til hensikt å skissere beregningsmetodene for de fleste næringene
innenfor faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og forretningsmessig
tjenesteyting i det årlige nasjonalregnskapet. Beregningene for næringene foretas i
Seksjon for nasjonalregnskap i Statistisk sentralbyrå. Det er tatt utgangspunkt i
beregningene for 2009-årgangen, men det vil være lite avvik i beregningsopplegget
fra år til år etter at den nye næringsstandarden kom i 2007.
I innledningen beskrives det hvilke næringer som er inkludert i notatet. I delen med
bakgrunnsinformasjon om næringene, gis det kortfattet informasjon om
bedriftsstrukturen i næringene, i tillegg til at det vises noen hovedstørrelser for
næringene. I kapitlet med beregninger, veiledes leseren igjennom hovedprinsippene
for beregningene til det årlige nasjonalregnskapet
Unge med innvandrerbakgrunn i Skandinavia. Hvor mange er i arbeid eller utdanning?
Get PDFRapporten sammenlikner andelen i arbeid og utdanning ved utgangen av 2010 blant personer 20 - 29 år med innvandringsbakgrunn som var bosatt i Norge, Sverige og Danmark.
Det er tre befolkningsgrupper som inngår i analysen 1) De som er født i Norge, Sverige og Danmark med to innvandrerforeldre fra følgende verdensregioner: Europa utenom EU/EØS, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New – Zealand. 2) De som selv er innvandrere og som ankom Norge, Sverige og Danmark før de fylte 18 år og med bakgrunn fra de ovennevnte verdensregionene og 3) Ungdom uten innvandringsbakgrunn, dvs. befolkningen som verken er innvandrere eller har to innvandrerforeldre. Denne gruppen omtales også som majoriteten.
Det må understrekes at de norsk- og danskfødte med innvandrerforeldre er nokså små grupper innenfor vår populasjon (om lag 10 000 i hvert land). I Norge domineres gruppen av personer med pakistansk bakgrunn, mens Tyrkia er vanligste landbakgrunn i Danmark. I Sverige er det større spredning på bakgrunnsland, men også her er Tyrkia det største enkeltlandet
Konjunkturtendenser for Møre og Romsdal : Konjunkturtendensene per september 2012
Get PDFDen økonomiske utviklingen i Møre og Romsdal er, som i landet for øvrig, preget av at Norge er inne i en moderat konjunkturoppgang. Utviklingen internasjonalt preges fortsatt av etterdønningene av finanskrisen og statsfinansielle problemer i mange land, og drahjelpen fra en del store framvoksende økonomier er redusert. De økonomiske utsiktene for Møre og Romsdal, så vel som hele Norge, er fortsatt preget av usikkerheten knyttet til utviklingen i de internasjonale markedene. Blant annet ventes investeringer i fastlandsøkonomien å gi mindre bidrag til konjunkturoppgangen enn det som har vært vanlig i oppgangsperioder. Veksten hos våre handelspartnere ventes å ta seg noe opp fra 2014, men da fra et lavt nivå. Svekket norsk kostnadsmessig konkurranseevne og svak vekst ute vil føre til svært beskjeden vekst i norsk eksport utenom petroleum
Bruk av plantevernmidler i jordbruket i 2011
Get PDFStatistisk sentralbyrå gjennomførte i 2011 en postal utvalgsundersøkelse for å kartlegge bruken av plantevernmidler i jordbruket, en oppfølgning av tilsvarende undersøkelser som ble gjennomført i 2001, 2003, 2005 og 2008. Resultatene fra undersøkelsene er et hjelpemiddel for nasjonale myndigheter i arbeidet med å overvåke bruken av plantevernmidler og å nå fastsatte mål om redusert helse- og miljørisiko ved bruk av slike midler.
Undersøkelsen gjaldt konvensjonelt drevne arealer av vekstene potet, kepaløk, hodekål, gulrot, jordbær, eple, eng og beite, bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Vekstene omfattet ca. 97 prosent av det totale konvensjonelt drevne jordbruksarealet i 2011.
Basispopulasjonen for undersøkelsen var de 44 804 jordbruksbedriftene som søkte produksjonstilskudd i jordbruket per 31. juli 2011, fratrukket 1 558 jordbruksbedrifter med hovedsakelig økologisk produksjon eller under omlegging til slik produksjon. Bruttoutvalget omfattet 4 323 jordbruksbedrifter. Undersøkelsen, som var frivillig, hadde en svarprosent på 64. Blant vekstene som ble undersøkt varierte svarprosenten fra i underkant av 59 for havre og hvete til vel 81 for hodekål. Ved tolking av resultatene må en ha i minne at bruken av plantervernmidler kan variere betydelig fra et år til et annet, hovedsakelig avhengig av værforholdene
Bioenergi fra skog gjør trolig mer skade enn fossil olje - et tilsvar
Get PDFDen typen resonnement jeg her har benyttet, der 1 kWh bioenergi tilført markedet fører til at 1 kWh mindre olje blir konsumert, er vanlig i livssyklusanalyser og gjøres for eksempel uten diskusjon i Bright og Strømman (2009), i Sjølie og Solberg (2009) og i Sjølie m fl (2010). Det er imidlertid trolig en altfor optimistisk forutsetning, jfr diskusjonen i min artikkel i mainummeret. Når man subsidierer hogst og gir støtte til husholdninger som skifter ut et oljefyringsanlegg med en pelletsovn, er det usikkert hvordan dette påvirker tilbudet og forbruket av olje. Til syvende og sist er forbruket av olje like stort som produksjonen. Om, og eventuelt i hvilken grad subsidier rettet mot bioenergi medfører redusert oljeproduksjon er et spørsmål uten klare svar. Hvis tilbudskurven for olje er loddrett, vil ikke økt tilbud av bioenergi endre tilbudet av olje. I så fall får vi ikke noen substitusjon overhode og nettoeffekten på atmosfærisk karbon er som beskrevet med den doble kurven i figur 3. Dersom tilbudskurven for olje er horisontal har vi full substitusjon ved at 1 kWh bioenergi erstatter 1 kWh bioenergi, og vi er på den stiplede kurven i figur 3. Virkeligheten ligger trolig et sted midt i mellom, det vil si langs en kurve som går gjennom det skraverte feltet i figur 3. Det er altså trolig for optimistisk å anta at hogstbanen vil gi «bare» om lag 250 år med økt tilførsel av karbon til atmosfæren. I verste fall kan tiltaket føre til at man vil få en varig økning i CO2-konsentrasjonen i atmosfæren, jfr den doble kurven i figur 3
Elbilpolitikken - virker den etter hensikten?
Get PDFVi har verdens sterkeste virkemidler for støtte til elbiler. Det medfører at antall elbiler vokser
raskt her hjemme. Blir konsekvensen mer biltrafikk og større miljøproblemer? Ettersom biltrafikk medfører støy, luftforurensing, offentlige
utgifter i forbindelse med ulykker samt utbygging og
vedlikehold av veier, har vi i Norge et system der staten
trekker inn betydelig proveny via drivstoffavgifter, årsavgifter
og bompenger. Engangsavgifter ved anskaffelse er
derimot i større grad fiskalt begrunnet, men er avgifter som
trolig har gode fordelingsegenskaper, jfr. NOU 2007:8 En
vurdering av særavgiftene. Elbiler er fritatt for merverdiavgift og engangsavgift ved
anskaffelse
• De parkerer gratis på offentlige p-plasser
• De passerer gratis gjennom de fleste bomstasjoner og
flere fergesamband
• De kan kjøre i kollektivfeltene
• De har halvert firmabilbeskatning og redusert årsavgift/
veiavgift
De kan lades kostnadsfritt på et gradvis mer omfattende
nett av offentlig finansierte ladestasjone
Internasjonal sammenligning av sykefravær. Er Arbeidskraftundersøkelsene egnet som datakilde?
Get PDFRapporten er ment som en støtte til forskere som ønsker å benytte AKU-data for å sammenligne sykefravær mellom land. Ved siden av at den drøfter problemstillinger rundt jamførbarhet, har rapporten også et kapittel om hvordan man praktisk kan få tilgang til AKU-tall fra EU-land.Hovedformålet med rapporten er å analysere om utformingen av Arbeidskraftundersøkelsene
(AKU) er så ulike mellom land at det kan forklare deler eller hele
forskjellen man observerer i sykefraværet. I tillegg ser vi på om det er andre
faktorer som også kan bidra til å forklare de forskjeller i sykefravær som AKU
viser. Det gjelder utformingen av sykepengeordningen og andre intistiusjonelle
ordninger, som for eksempel oppsigelsesvern.
I mangel av internasjonale sammenlignbare spesialstatistikker om sykefravær blir
AKU ofte brukt. Man ser da på andelen sysselsatte personer som var helt fraværende
fra arbeid på grunn av egen sykdom i referanseuken. Norge kommer da ut
med de høyeste tallene.
Rapporten er ment som en støtte til forskere som ønsker å benytte AKU-data for å
sammenligne sykefravær mellom land. Ved siden av at den drøfter problemstillinger
rundt jamførbarhet, har den også et kapittel om hvordan man praktisk kan
få tilgang til AKU-tall fra EU-land.
Til spørsmålet om sykefraværet målt ved AKU er jamførbar mellom land, har vi i
hovedsak jamført Norge med Sverige, Danmark og Finland. Sykefraværet i 2009,
målt ved AKU, var 4 prosent i Norge, 2,3 prosent i Sverige, 1,9 prosent i Danmark
og 2,6 prosent i Finland.
Hovedkonklusjonen er at måten man måler sykefravær på i AKU, synes å være
sammenlignbar mellom de landene vi har sett på. Dette gjelder den tekniske
utformingen av undersøkelsen. AKU gir også et bredt sett av data om personene og
deres arbeidsforhold, men har mindre informasjon om sykefraværet som sådan. Det
gjelder diagnose, og om det er egen- eller legemeldt, og i en del land spør man
heller ikke etter varighet. ----- Abstract
The main purpose of this report is to analyse whether the design of the Labour
Force Survey (LFS) varies between countries to the extent that it can partly or fully
explain the differences observed in sickness absence rates. The report also
examines whether other factors can help explain the deviances in sickness absence
observed across the LFSs, such as differences in sickness pay schemes and other
institutional arrangements, e.g. dismissal protection.
Due to the lack of international comparable statistics on sickness absence, the LFS
is often used. The sickness absence figures are based on the share of employed
persons who were absent from work due to own illness during the entire reference
week. Among the countries we have looked at, Norway has the highest share.
The report is intended as an aid for researchers who want to use LFS data to
compare sickness absence between countries. Besides discussing the issue of
comparability, the report also includes a chapter on how to obtain LFS figures from
other EU countries.
In order to examine the question of whether the sickness absence rate as measured
in the LFS is comparable between countries, we have mainly compared Norway to
Sweden, Denmark and Finland. The sickness absence rate in 2009 was 4.0 per cent
in Norway, 2.3 in Sweden, 1.9 in Denmark and 2.6 in Finland.Arbeidet med denne rapporten er finansiert av Norges forskningsråd
Optimal harvest age considering multiple carbon pools - a comment
Get PDFIn two recent papers, Asante and Armstrong (2012) and Asante et al. (2011) considered the question of optimal harvest ages. They found that the larger are the initial pools of dead organic matter (DOM) and wood products, the shorter is the optimal rotation period. In this note, it is found that this conclusion follows from the fact that the authors ignored all release of carbon from decomposition of DOM and wood products after the time of the first harvest. When this is corrected for, the sizes of the initial stocks of DOM and wood products do not influence the optimal rotation period. Moreover, in contrast to the conclusions in the two mentioned papers, our numerical analysis indicates that inclusion of DOM in the model leads to longer, not shorter, rotation periods.publishedVersio
Labor supply on the eve of retirement. Disparate effects of immediate and postponed rewards to working
Get PDFWe study two recent changes in incentives to work facing 67-69 year old workers in Norway: an earnings test reform which increases current earnings from work, and a pension system maturation which removes pension accrual from work. Within a difference-in-differences framework, we exploit these changes to investigate the effects of economic incentives. We find the earnings test reform has large effects, while the pension system maturation has no significant effects. The findings confirm that 67-69 year olds can adjust their work efforts to economic incentives, but do so only to thoses related to current income and not to future pensions.Ministry of Labour (Norway)publishedVersio
A structural approach for analyzing fiscal equalization
Get PDFMany countries apply cost-equalization and/or fiscal capacity equalization formulas to enable subnational governments to provide comparable service standards at comparable tax rates. This paper demonstrates how measures of expenditure needs and fiscal capacity can be derived from a structural model of local government spending and taxing behavior. The structural parameters are shown to provide the information required to implement equalization according to the principle of horizontal equity.Norwegian Ministry of Local Government and Regional DevelopmentpublishedVersio