Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Crime and the transition to marriage. The roles of gender and partner’s criminal involvement
Get PDFSeveral previous studies have argued that marriage leads to a decline in criminal propensity. Most of these studies have focused on men and have given little attention to the characteristics of their partner and events related to changes in offending. In this article, we use Norwegian registry data to study changes in the criminal propensity for all persons who married between 1995 and 2001 (117,882 women and 120,912 men). We link data on individuals to data on their marital partners and obtain information on partners’ criminal histories. We find that the changes in offending rates related to marriage are anticipatory and strongest for men. The changes in offending vary substantially by partner’s criminal history. ---- Sammendrag: Ekteskap er fremhevet som et mulig vendepunkt i en kriminell løpebane og er forventet å føre til en
reduksjon i kriminalitet hos den enkelte. Det meste av litteraturen har fokusert på menn og fremhevet
kvaliteten på båndene til partneren som avgjørende for å iverksette mekanismene bak endring i adferd.
Det har i mindre grad vært kontrollert for egenskaper ved partneren og undersøkt tidspunkt for
forandring. I denne artikkelen bruker vi registerdata og studerer endringene i kriminalitet over tid for
alle personer som giftet seg før første gang mellom 1995 og 2001 (117,882 kvinner og 120,912 menn).
Reduksjonen i kriminell deltagelse kommer før ekteskapsinngåelsen og er sterkest for menn. Det er
stor heterogenitet i kriminalitetsmønstre etter partnerens siktelser
Macroeconomic shocks and the probability of being employed
Get PDFMacroeconomic theories take polar views on the importance of choice versus chance. At the micro
level, it seems realistic to assume that both dimensions play a role for individual employment
outcomes, although it might be difficult to separate these two effects. Nevertheless the choice and
chance dimension are seldom treated symmetrically in models that use micro data. We estimate a
logistic model of the probability of being employed among married or cohabitating women that are in
the labor force. Besides variables that measure individual characteristics (choice), we allow a full set
of indicator variables for observation periods that represent potential effects of aggregate shocks
(chance) on job probabilities. To reduce the number of redundant indicator variables as far as
possible and in a systematic way, an automatic model selection is used, and we assess the
economic interpretation of the statistically significant indicator variables with reference to a
theoretical framework that allows for friction in the Norwegian labor market. In addition, we also
estimate models that use the aggregate female and male unemployment rates as ‘sufficient’
variables for the chance element in individual employment outcomes. Data are for Norway and span
the period 1988q2-2008q4. ------Sammendrag: Ulike makroøkonomiske teorier knyttet til arbeidsmarkedet har forskjellig syn på betydningen av valg
kontra tilfeldigheter. Når det gjelder hvorvidt individer i arbeidsstyrken er i arbeid, er det rimelig å
anta at både valg og tilfeldigheter har betydning. På tross av dette er det sjelden at disse to elementene
blir behandlet på en symmetrisk måte i empiriske modeller basert på mikrodata. I denne artikkelen
estimeres ulike logit-modeller for sannsynligheten for å være i arbeid gitt at en er i arbeidsstyrken.
Modellene estimeres på norske data for gifte/samboende kvinner ved hjelp av kvartalsvise tidsserier av
tverrsnittsdata for perioden 1988k2-2008k4. Ved siden av personspesifikke variabler som har
betydning for den enkelte kvinnes valg, tillater vi også et komplett sett med indikatorvariabler som
representerer potensielle effekter av aggregerte sjokk på sannsynligheten for å være i arbeid. For å
finne fram til best mulig modell gjør vi bruk av et softwareprogram for automatisk modellseleksjon.
Den økonomiske fortolkningen av de statistisk signifikante indikatorvariabler tar utgangspunkt i et
teoretisk rammeverk som tillater friksjoner i det norske arbeidsmarkedet. Som et alternativ til bruken
av det komplette settet med indikatorvariabler nevnt ovenfor, presenteres også noen beregninger hvor
ulike mål på aggregert arbeidsledighet er med i informasjonssettet. Disse variablenes synes å kunne
fange opp all nesten all signifikant kalendervariasjon når det gjelder gifte og samboende kvinners
sysselsettingstilbøyelighet
Klimameldingen - svake mål og svake virkemidler
Get PDFKlimameldingen nedtoner ambisjonen for innenlandske utslippsreduksjoner. Og godt er det.
Vi unngår dermed mange dyre tiltak uten klimagevinst. En del av forslagene i meldingen er
god samfunnsøkonomi, andre er det ikke. Etableringen av et klima- og energifond kan bidra
til global teknologiutvikling. Hvorvidt fondet vil lykkes avhenger særlig av hvordan tildelingskriteriene
blir utformet. Klimameldingen nedtoner ambisjonen om innenlandske
utslippsreduksjoner. Det er fornuftig siden reduksjoner
innenfor EUs kvotesystem ikke gir globale effekter, og
mange tiltak er svært dyre, og dessuten dyrere enn først
antatt. Flere av de foreslåtte tiltakene innenfor bygg og
kollektivtransport er mest sannsynlig samfunnsøkonomisk
lønnsomme, og vil dessuten lede til globale utslippsreduksjoner.
Satsingen på et klima- og teknologifond er et
konstruktivt forlag om Norge ønsker å bidra mer til global
teknologiutvikling. Hvorvidt det blir en suksess avhenger
av hvordan fondet forvaltes
Miljøskadelige subsidier
No full textKlimaforhandlingene fokuserer i første rekke på å få til kvotesystemer eller avgifter som ideelt sett sikrer globalt effektive utslippreduksjoner. Samtidig bevilges omfattende subsidier til forbruk av fossil energi rundt omkring i verden, primært for å støtte lavinntektsgrupper og næringer. Beregninger antyder at utfasing av subsidier til fossil energiforbruk ville redusert de globale CO2-utslippene med 6 prosent. En naturlig rekkefølge vil være først å fjerne subsidiene, og deretter øke prisene på fossil energi ytterligere gjennom avgifter. Dette er en problemstilling som kan fortjene større fokus i klimapolitikken
Labour supply effects of early retirement provision
Get PDFThe main objective of this paper is to estimate labour supply effects of an early retirement programme in Norway. Detailed administrative data are employed in order to characterize full paths towards retirement and account for substitution from other exit routes, such as unemployment and disability insurance. By exploiting a reduction in the lower age limit for early retirement as a source of exogenous variation in individual eligibility I obtain robust difference-in-differences and triple differences estimates indicating that more than two out of three pensioners would still be working at the age of 63 had the age limit been 64 rather than 62. Hence, although successful in creating a more dignified exit route for early leavers, the programme also generated substantial costs in terms of inducing others to retire earlier.Ministry of LabourpublishedVersio
The financing of young firms. How persistent are borrowing constraints?
Get PDFAre investments by new firms constrained by access to financing? If so, are the constraints persistent or do firms overcome their financing problems during the first years of operation? We examine the role of capital constraints by estimating the relation between founders’ initial wealth and firm size during the first years of operation. Similar to previous studies, we find a positive impact of entrepreneurs’ wealth prior to start-up on the start-up size of entrepreneurial firms, but this effect decreases during the first five years of operation. We also document a high degree of economic mobility among entrepreneurial firms during the first years of operation. This is primarily driven by a disproportional increase in debt financing among the smallest firms, indicating that capital constraints for entrepreneurs are transitory.Norwegian Research CouncilpublishedVersio
Theoretical and practical arguments for modeling labor supply as a choice among latent jobs
Get PDFModels of labor supply derived from stochastic utility representations and discretized sets of feasible hours of work have gained popularity because they are more practical than standard approaches based on marginal calculus. In this paper we argue that practicality is not the only feature that can be addressed by means of stochastic choice theory. This theory also offers a powerful framework for developing a more realistic model for labor supply choices, founded on individuals having preferences over jobs and facing restrictions on the choice of jobs and hours of work. We discuss and clarify how this modeling framework deviates from both the conventional discrete approach (van Soest, 1995), as well as the standard textbook approach based on marginal calculus (Hausman, 1985). We furthermore discuss how the model based on job choice offers the possibility of conducting a richer set of simulations of alternative policies.publishedVersio
Ny prisindeks for legemidler og helseartikler i KPI
Get PDFHensikten med dette notatet er å presentere analyser og vurderinger rundt
etableringen av den nye prisindeksen for legemidler og helseartikler, som er en
delindeks i konsumprisindeksen (KPI), samt den harmoniserte konsumprisindeksen
(HKPI). Fra januar 2012 er prisindeksen for legemidler og helseartikler i KPI
utelukkende basert på strekkodedata. Arbeidet med etablering av den nye
prisindeksen har vært utfordrende og lærerikt, da strekkodedata aldri har vært brukt
i full skala for å måle prisutviklingen på legemidler og helseartikler. Det finnes
derfor få internasjonale anbefalinger i bruk av strekkodedata for denne
konsumgruppen. Det har vært nyttig å bruke våre egne erfaringer fra prisindeksen
for matvarer og alkoholfrie drikkevarer hvor strekkodedata har vært benyttet i full
skala siden 2005 i etableringen av den nye prisindeksen.
Dette notatet gir først en beskrivelse av datakilde for de månedlige strekkodedata,
for så å presentere klassifiseringsnivåene for legemidler og helseartikler. For å
forstå bedre hvordan strekkodedata fra apotek- og dagligvarekjedene utvikler seg
over tid, så vi på hvor stor andel salgsvolum og omsetning utgjør av alle
apotekvarer og hvordan utviklingen av salgsvolum er i en gitt periode.
I analysene var det viktig å få kartlagt hvor stor frafallsandel vi har av
observasjoner på det laveste detaljeringsnivået for strekkodedata fra apotek- og
dagligvarekjedene. Dette ble gjort for å se at vi klarer å følge nok observasjoner fra
en måned til en annen. På bakgrunn av frafallsanalysene ble vi klar over at vi var
nødt til å avgrense utvalget for å minke frafallsandelen av observasjoner. Vi så
derfor på to ulike måter å avgrense utvalget som medfører to ulike
beregningsmetoder av prisindekser, Törnquist og Jevons indekser. Den største
forskjellen mellom disse beregningsmetodene er at Törnquist indeksen tar hensyn
til prisendringen mellom to perioder hvor man veier med mengde i både løpende
og prisreferansemåneden, mens en Jevons indeks tar hensyn til prisendringen
uavhengig av mengde i periodene.
Basert på analysene og erfaringer fra prisindeksen for matvarer og alkoholfrie
drikkevarer, velger vi å lage Jevons prisindekser for legemidler og helseartikler på
6-sifret COICOP hver måned. Vi avgrenser utvalget i en gitt prisreferansemåned
Effects of attrition in the Norwegian Survey on statistics on income and living conditions (EU-Silc)
Get PDFIn this paper we investigate attrition by using the Norwegian Survey on statistics
on income and living conditions, EU-Silc, as a case. We define attrition as unit
nonresponse of eligible cases that occurs after the first wave of the panel survey.
There are two issues we investigate:
• What characteristics are associated with attrition?
• What it the effect of attrition?
The reason we are concerned about attrition is that loss of respondents over time
will reduce the sample size, and may lead to less precise estimates. Also, attrition
may be of a selective nature and thereby increase the bias of certain estimates.
By using relevant theory, we discuss causes for attrition, and try to identify
relevant socio-demographic variables that are related to attrition. We are concerned
if nonresponse in later waves differs in significant ways from initial nonresponse,
and therefore introduces an unknown bias in survey estimates. We theoretically
argue that the socio-demographic variables household income, education,
household, age, employment and material status are important when it comes to
attrition.
In the paper we demonstrate that household income, education and age influence
the response rate in the Norwegian EU-silc. When it comes to attrition, we also
find that these variables are important; we have also added two survey variables we
think are important for attrition. These are employment status and health. We find
that attrition follows many of the same patterns as nonresponse, and that
employment status and health affect the likelihood to continue in the panel. Still,
the most important characteristics for attrition are low education and a low
household income. Since these variables are highly correlated we use a statistical
model to adjust for other background variables so we can find the propensity to
participate in previous waves. The model indicates that there is a much lower
propensity to continue participating if you are in older age groups and have low
education
Lønnsstatistikk for ansatte i bygge- og anleggsvirksomhet 2010: Dokumentasjon
Get PDFrevisjonsrutiner som i utgangspunktet er standardiserte for alle lønnsstatistikkene.
Effekten av å kontrollere/revidere rådatamaterialet er i de fleste tilfeller betydelig,
spesielt innen enkelte yrkesgrupper. En sammenligning mellom det ferdig reviderte
datamaterialet og rådata fra oppgavegiverne viste klare forskjeller både med tanke
på gjennomsnittsverdier og standardavvik i materialet. Maskinelt gjennomgås både
mikro- og makrobaserte kontroller, og det er makrorutinene som det brukes mest
tid og ressurser på i kvalitetssikringen.
Av de innkomne observasjonene i 2010 var det om lag 97,7 prosent som ble
godkjent til bruk i frigivning.
Populasjonen utgjør 5 830 foretak med 130 114 sysselsatte per 3. kvartal 2010.
Blant foretakene med 50 eller flere ansatte trekkes alle foretakene (fulltelling),
blant foretakene med mellom 12 og 49 ansatte trekkes halvparten og for de
foretakene med mellom 6 og 11 ansatte trekkes 20 prosent som kommer med i
utvalget