Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Håndbok for rapportering av regnskapsdata for helseforetak og regionale helseforetak 2011: Oppslagshefte til hjelp ved filuttrekk, oversikt over skjema for regnskapsrapportering, oversikt over rapporteringsenheter
Get PDFhelseforetakene til Statistisk sentralbyrå. Den inneholder veiledning til
innrapportering av resultatregnskap, balanseregnskap, kontantstrømsoppstilling og
tilleggsopplysninger. Man kan blant annet finne veiledning om:
• Rapporteringsenheter og -institusjoner
• Funksjons- og artskontoplan
• Spesifikasjon av regnskapsfiler
• Spesifikasjon av rapporteringsskjema
Hovedformålet med håndboken er å sikre kvaliteten i økonomidata og å gjøre
rapporteringen mest mulig effektiv. Den er ment som et oppslagsverk både for
helseforetak og private helseinstitusjoner
Simulering av effekter av endringer i foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordningen
Get PDFSimuleringsmodeller for å beregne effekter på proveny og fordeling av endringer i
regelverket for skatter og overføringer har vist seg som nyttige redskap i arbeidet
med statsbudsjettet. For eksempel er skattemodellen LOTTE-Skatt (Hansen mfl,
2008) en viktig del av modellapparatet som Statistisk sentralbyrå tilrettelegger for
Regjeringen og Stortinget som grunnlag for utforming av skattepolitikken.
Konseptet som LOTTE-Skatt er basert på kan også benyttes for andre
politikkområder. Formålet med denne rapporten er å dokumentere etableringen av
en simuleringsmodell for proveny- og fordelingseffekter av endringer i systemet
for foreldrebetaling i barnehage og skolefritidsordning (SFO). Modellen er basert
på det samme beregningstekniske konseptet som LOTTE-Skatt. Det betyr at det
beregnes direkte effekter av endringer i foreldrebetalingen, uten å ta hensyn til
arbeidstilbudseffekter og endret bruk av barnetilsynsordningene ved endringer i
foreldrebetalingene.
Datagrunnlaget for modellen er informasjon fra Barnetilsynsundersøkelsen 2010
koblet til datagrunnlaget for LOTTE-Skatt. Rapporten dokumenterer hvordan
simuleringsmodulen er etablert, gitt regelverket og datagrunnlaget. Som eksempler
på anvendelser av modellen beskrives proveny- og fordelingseffekter av redusert
maksimalpris for barnehageplass, innføring av inntektsmodererte satser i barnehage
og gratis SFO. Det vises hvordan endringer i barnepassutgiftene fordeler seg på
kjennetegn som inntekt, utdanningsnivå, innvandrerbakgrunn og forsørgerstatus
Beregningene av næringene undervisningstjenester utenom offentlig forvaltning i nasjonalregnskapet
Get PDFDette dokumentasjonsnotatet har til hensikt å vise en detaljert beskrivelse av
produktene, kildene og metodene, samt resultatene av hovedrevisjonen 2011 for de
private, ikke-offentlige, undervisningsnæringene. Dette omfatter en markedsrettet
næring og en ikke-markedsrettet næring for ideelle organisasjoner. Produksjon,
produktinnsats, lønnskostnader, investeringer samt prisindekser blir detaljert
beskrevet for hver enkelt næring. I tillegg dokumenteres eventuelle
produksjonssubsidier og -skatter, anvendelse av produksjon og sysselsetting.
Bakgrunnen for hovedrevisjonen, som ble publisert i november 2011, har vært å
innarbeide ny nærings- og produktklassifisering, hhv Standard for
næringsklassifisering 2007 (SN2007) og produktklassifikasjon (Classification of
Products by Activity - CPA). Alle årlige og kvartalsvise tall har blitt beregnet etter
de nye standardene og tallene har blitt revidert tilbake til 1970.
Undervisningsnæringene har i liten grad blitt endret som følge av ny
næringsstandarden. Gjennomgang av næringene har derimot medført at nye kilder
og nytt beregningsopplegg har blitt innarbeidet. Revisjonene er i all hovedsak
konsentrert rundt årene 2005-2007, men 2003 og 2004 er også gjenstand for
mindre revisjoner
A question of context: Assessing the impact of a separate innovation survey and of response rate on the measurement of innovation activity in Norway
Get PDFIn international comparisons of the CIS 2008 data, Norway ranks relatively low
among the countries conducting the survey. In the Innovation Union Scoreboard1
report published by the EU DG Enterprise, Norway is ranked below the EU
average and placed in the third out of four groups as a “moderate innovator”.
Comparatively, the other Nordic Countries, Denmark, Sweden, and Finland are all
belonging to the primary category of “leading innovators”. Norway is also
categorized as a “slow growing innovator”, as is Denmark end Sweden.
Yet, Norway does very well when it comes to core economic indicators such as
comparatively high GDP per capita growth, a high overall trade balance surplus,
low unemployment etc. If we expect a direct causal relationship between a high
score on innovation indicators and economic prosperity, this may seem like a
paradox. Thus, it seems pertinent to question the validity of benchmarking on
indicators where Norway scores particularly poorly, yet unequivocally does very
well on the overall economic statistics that these are supposed to be input to – or
explanatory factors for.
Other reports have discussed this issue several times, perhaps chiefly the OECD
(2007), terming the phenomenon “the Norwegian Puzzle”. While part of the
Norwegian puzzle is indeed understood, it would still seem that some of the
Norwegian results are lower than they reasonably “should be” when comparing the
Norwegian economy to other countries. This is particularly true for some CIS derived indicators.
This work presents a project seeking to explore whether there exists
methodological factors that can help further enlighten the Norwegian puzzle. In
particular, we wanted to answer two separate – but nevertheless related – questions.
First: Can the presence of detailed R&D questions influence the reported incidence
of innovation? Most countries have separate R&D and innovation surveys, while
some – including Norway – have integrated them in a single combined survey. The
concept and measurement of innovation has been evolving rapidly, away from
what was initially a purely technology and R&D driven focus, so there is a
possibility that a combined survey may limit the respondents’ understanding of
what constitutes an innovative activity.
Second: Can we identify an effect of having an enforced mandatory innovation
survey? Norway has traditionally had among the highest response rates among the
countries carrying out the CIS, and there are differences when it comes to the
survey conductors whether they employ a mandatory vs. a voluntary survey. While
accurate in theory, there is cause for doubt about the comparability of results with
and without non-response adjustment (as well as various ways of performing non response surveys), and other countries have seen a drop in their innovation rates
after making the CIS mandatory.
The results show that both these concerns are valid. We find a significantly higher
share of innovators in a special sample having received a survey questionnaire
covering only innovations and not R&D as compared to the results from a
corresponding sample from the regular, combined R&D and innovation survey.
Moreover, we find that the reported innovation rates increase even further when
looking at an additional sample where the same innovation-only survey was also
made voluntary. In total, the measured incidence of product and/or process
innovation more than doubled going from a mandatory combined R&D and
innovation survey to a voluntary innovation survey alone
Samordnet levekårsundersøkelse 2003-2007 (EU-SILC) – Panelundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport
Get PDFStatistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra
1996 er det gjennomført to undersøkelser årlig: En tverrsnittsundersøkelse og en
panelundersøkelse. I 2003 ble SSBs årlige panelundersøkelse samordnet med den
EU-forordnede undersøkelsen Survey on Income and Living Conditions (EU SILC). I denne rapporten presenteres undersøkelsene fra 2003-2007.
I Levekårsundersøkelsen EU-SILC belyses levekårskomponentene økonomi, bolig,
helse og arbeidsforhold. I tillegg har det fra 2005 vært egne temamoduler hvert år:
• Sosial arv (2005)
• Sosial deltagelse (2006)
• Boforhold (2007)
Utvalget til undersøkelsen er et åtteårig, roterende panel. Utvalget er tilfeldig
trukket fra folkeregisteret og er i alderen 16 år og over. Hvert år roteres en
åttendedel ut, og en ny åttendedel trekkes inn. I tillegg suppleres utvalget med 16-
åringer og innvandrere. Undersøkelsen gjennomføres ved telefonintervju, med en
liten andel besøk. Data blir samlet inn første halvår hvert år.
Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register. Før intervjuet
blir opplysninger om bosted og arbeidssted koblet til intervjupersonen, samt hvem
som bor i husholdningen til personen. Opplysningene kontrolleres under intervjuet.
Det hentes dessuten inn opplysninger fra forrige intervju, for de som har vært med
på undersøkelsen tidligere. I ettertid blir informasjon om utdanning, arbeidsgiver,
inntekt, formue, trygder og stønader koblet til.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at de som er blitt intervjuet i
undersøkelsen (nettoutvalget) ikke nødvendigvis er helt representativt for den
norske befolkningen. Den vanligste årsaken til frafall er at folk ikke ønsker å delta,
dernest at man ikke kommer i kontakt med personene i utvalget. Rapporten belyser
hvorvidt frafallet har introdusert skjevheter i levekårsundersøkelsene. Frafalls analysene viser at avvikene mellom brutto- og nettoutvalget er relativt små i hver
årgang, noe som betyr at nettoutvalget i all hovedsak er representativt for brutto utvalget når det gjelder kjennetegnene kjønn, alder og landsdel
Drosjeundersøkelsen: Dokumentasjonsnotat
Get PDFUtviklingsarbeidet startet i 2007 og statistikken ble publisert for første gang i juni
2009 med tall tilbake til 2007. Statistikken publiseres kvartalsvis, med tall for hele
landet samlet. I tillegg publiseres fylkestall ved 4. kvartal.
Formålet med notatet er å dokumentere utviklingsarbeidet og produksjonsrutinene.
En intern dokumentasjon som skal være en guide for den løpende produksjonen av
statistikken, er laget separat og er tilgjengelig internt i SSB.
Undersøkelsen er tilnærmet heldekkende og dekker over 90 prosent av
drosjenæringen. Opplysningene som samles inn omhandler i hovedsak variabler
som belyser næringens produksjon, dvs. omsetning, turer, opptatte og ledige timer
og kilometer kjørt totalt og med passasjer.
Statistikken aggregeres til totaltall ved bruk av data fra momsregisteret og
løyveregisteret. Ved partielt frafall, kjøres regresjon (ratemodell) for å estimere
manglende data
Innovasjon i norsk næringsliv 2008-2010
Get PDFDenne rapporten er basert på funnene fra SSBs innovasjonsundersøkelse for 2010 som belyser innovasjonsaktiviteten i norsk næringsliv over en referanseperiode på tre år fra 2008-2010
Makroanalyser i tilknytning til Klimameldingen 2012
Get PDFI denne rapporten presenteres resultater fra en analyse utført på oppdrag for Finansdepartementet og Miljøverndepartementet av ulike klimapolitiske scenarioer frem mot 2050. Vi har brukt modellen MSG-TECH, som er en likevektsmodell der muligheter for investeringer i klimavennlige teknologier er modellert. Alle scenarioene legger til grunn at bedrifter som er kvotepliktige fra 2013 deltar i EUs kvotemarked (EU ETS) i hele analyseperioden og må oppfylle sine forpliktelser ved utslippsreduksjoner eller kvotekjøp. Det er også tatt hensyn til Kyotoforpliktelsene og til de norske målsettingene om henholdsvis 30 prosents reduksjon i globale utslippsbidrag i 2020 og klimanøytralitet senest i 2050. Disse kan oppfylles gjennom fleksible mekanismer slik som finansiering av CDM-prosjekter i utviklingsland. Forskjellene mellom scenarioene ligger i forutsetningene om Norges innenlandske klimaavgifter. Ingen av klimaavgiftsregimene er i nærheten av å oppnå ambisjonene for 2020 som ligger i Stortingets klimaforlik av 2008, dvs. innenlandske utslippsreduksjoner på 12- 14 millioner tonn fra referansebanen. Scenarioene i denne rapporten oppnår reduksjoner i 2020 på mellom 1,6 og 4,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. I 2050 kommer kuttene opp i mellom 5,8 og 8,9 millioner ton
Sysselsatte i kraftnæringen og kraftrelatert virksomhet 2011
Get PDFFormålet med denne rapporten er å beskrive sysselsettingen i kraftnæringen og i bedrifter nært knyttet til denne. Denne siste gruppen er bedrifter i andre næringer som har et høyt innslag av personell med det som er kjerneutdanningene og yrkene i kraftnæringen. Hovedvekten ligger på situasjonen i 4. kvartal 2011 og endringer fra 4. kvartal 2010, men det gis også en del hovedtrekk tilbake til 4. kvartal 2004.
I denne rapporten brukes betegnelsen kraftnæringen på næringen ”Produksjon, overføring, distribusjon og handel av elektrisitet” i Statistisk sentralbyrås (SSB) Standard for næringsgruppering. Bedrifter som har et stort innslag av sysselsatte med de samme utdanninger og yrker som er typiske for bedrifter i kraftnæringen er i rapporten gitt betegnelsen ”kraftrelatert virksomhet”
Monitoring and enforcement of environmental regulations. Lessons from a natural field experiment in Norway
Get PDFRelying on a small natural field experiment with random assignment of treatments, I estimate effects of three core elements of most monitoring and enforcement practices: self-reporting, audit frequency and specific deterrence. I find evidence of evasive reporting of violations in self-audits, as more violations are detected in on-site audits than in self-audits. Announcing the increased audit frequency has no effect on compliance, but an audit raises the firm’s subsequent compliance substantially.
Keywords: environmental regulation, enforcement, EPA, natural field experiment, random assignment ________ Sammendrag
Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) driver tilsyn med bedrifters overholdelse av ulike typer
miljøreguleringer. Tilsynet med deler av disse reguleringene er utført på en måte som gjør det mulig å
teste effekter av tilsynsvirksomheten. Ved å benytte dette lille, naturlig felteksperimentet med tilfeldig
trekking av tilsynstyper beregner jeg effekten av tre trekk ved de fleste tilsynsvirksomheter: selvrapportering,
kontrollhyppighet og individualavskrekking. Jeg finner klare tegn til unndragende
rapportering av avvik i egenkontroller, da flere avvik avdekkes i besøkskontroller enn i egenkontroller.
Å annonsere økt kontrollhyppighet har ingen effekt på overholdelsen av regelverket, men en kontroll
øker bedriftens etterfølgende overholdelse betydelig