Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
A counting approach for measuring multidimensional deprivation
Get PDFThis paper is concerned with the problem of ranking and quantifying the extent of deprivation
exhibited by multidimensional distributions, where the multiple attributes in which an individual can
be deprived are represented by dichotomized variables. To this end we first aggregate deprivation for
each individual into a “deprivation count”, representing the number of dimensions for which the
individual suffers from deprivation. Next, by drawing on the rank-dependent social evaluation
framework that originates from Sen (1974) and Yaari (1988) the individual deprivation counts are
aggregated into summary measures of deprivation, which prove to admit decomposition into the
mean and the dispersion of the distribution of multiple deprivations. Moreover, second-degree
upward and downward count distribution dominance are shown to be useful criteria for dividing the
measures of deprivation into two separate subfamilies. To provide a normative justification of the
dominance criteria we introduce alternative principles of association (correlation) rearrangements,
where either the marginal deprivation distributions or the mean deprivation are assumed to be kept
fixed.
Keywords: Multidimensional deprivation, counting approach, partial orderings, rank-dependent
measures of deprivation, principles of association rearrangements. ---------------- Statistisk sentralbyrå har i mer enn 40 år gjennomført omfattende undersøkelser om
levekårene for den norske befolkningen. Fra disse undersøkelsene finnes det f.eks informasjon
om personer er økonomisk fattige, har dårlig helse, lav utdanning, svakt sosialt nettverk, osv.
For å analysere denne type data er det viktig å ta utgangspunkt i den simultane fordelingen av
de aktuelle variablene og dermed ta hensyn til at en og samme person kan være dårlig stilt på
flere variable. Men siden det kan være vanskelig å avsløre et klart mønster ved
sammenligning av flere simultane fordelinger for et gitt land over tid eller mellom land for et
gitt år, er det nødvendig å benytte summariske mål som er konstruert for å fange opp
hovedtrekkene i de simultane fordelingene av et sett av levekårsindikatorer. Metodene som
presenteres i denne artikkelen er resultat fra prosjektet ”Evaluating the Performance of the
Welfare State” finansiert av VAM-programmet til Norges forskningsråd. Formålet med
prosjektet har vært å utvikle metoder som kan brukes som grunnlag for å sammenligne graden
av nød/fattigdom i flerdimensjonale fordelinger av sosiale plager. Ved å benytte prinsipper for
endring av samspillstrukturen mellom levekårsvariablene viser vi dessuten at de foreslåtte
metodene kan gis en normativ begrunnelse
How financial incentives induce disability insurance recipients to return to work
Get PDFDisability Insurance (DI) programs have long been criticized by economists for apparent work disincentives. Some countries have recently modified their programs such that DI recipients are allowed to keep some of their benefits if they return to work, and other countries are considering similar return-to-work policies. However, there is little empirical evidence of the effectiveness of programs that incentivize the return to work by DI recipients. Using a local randomized experiment that arises from a sharp discontinuity in DI policy in Norway, we provide transparent and credible identification of how financial incentives induce DI recipients to return to work. We find that many DI recipients have considerable capacity to work that can be effectively induced by providing financial work incentives. We also show that providing work incentives to DI recipients may both increase their disposable income and reduce program costs. Our findings also suggest that tar-geted policies may be the most effective in encouraging DI recipients to return to work.
Keywords: Disability insurance, financial incentives, labor supply, regression discontinuity design
_______________ Flere vestlige land har i de siste årene endret systemet for uføre slik at uføretrygdede kan beholde
deler av uførepensjonen hvis arbeidsevnen bedres og de gjenopptar inntektsgivende arbeid. Vi studerer
en norsk reform som fjernet den kraftige avkortningen i uførepensjon når arbeidsinntekten til
uføretrygdede overstiger grunnbeløpet. Vi finner at mange trygdede er villig til å jobbe hvis de
økonomiske insentivene forsterkes. Videre finner vi at i tillegg til å øke den disponible inntekten til
uføretrygdede som begynner å jobbe, kan Folketrygdens kostnader reduseres ved å styrke insentivene
for arbeidsdeltakelse. Våre resultater tyder også på at tiltak rettet mot yngre uføretrygdede kan være
den mest effektive måten for å fremme økt arbeidsdeltakelse.Financial support from the Ministry of Finance, the Ministry of Labor and
the Norwegian Research Council
The effect of working conditions on teachers’sickness absence
Get PDFThis paper investigates the effect of working conditions on the amount of teachers’sickness absence
in Norway. Exploiting intertemporal variation within teachers who have not changed schools, the
findings indicate that teachers lower their amount of sickness absence if the school’s resource use
increases. Increased workload and permanent employment contract are associated with higher
sickness absence. When stratifying on teachers’age, increased workload appears to have a larger
impact on old teachers.
Keywords: Teachers, absence, working conditions_______________ Denne artikkelen ser på om mengden sykefravær blant lærere i Norge påvirkes av forhold på
arbeidsplassen. Funnene tyder på at det er en negativ sammeneheng mellom sykefravær og skolens
ressursbruk. Økt arbeidsmenge og permanent jobbkontrakt er også forbundet med høyere sykefravær.
Dersom man stratifiserer på lærernes alder, ser man at økt arbeidsmengede har en større negativ
innvirkning på eldre lærere. For å ta hensyn til uobserverbar lærerhetererogentitet utnyttes
intertemporal variasjon innen lærere som ikke har byttet skole
Immigration to Norway 1969-2010 : effects of policies and EEA membership
Get PDFWe examine how changes to regulations and the economic conditions have influenced gross immigration to Norway from, in principle, all countries in the world during 1969– 2010. In line with existing studies of immigration we find that economic factors were important for immigration to Norway. Income differences between Norway and other countries have the expected impact, as do changes in income distributions. The labour market situation has also been important in that lower unemployment in Norway has resulted in higher immigration and higher unemployment in the country of origin has led to higher emigration to Norway. We find that immigration policies have largely had the expected effects. One example is the 1975 ‘immigration halt’ that did have a strong and long lasting effect on total immigration to Norway. Further tightening of the immigration regulations that came in 1977 also reduced immigration, while the more liberal policies introduced in 1981 contributed to higher immigration. From 2000 to 2010 several changes linked to the enlargement of EU influenced immigration to Norway. Norway’s membership in the European Economic Area (EEA) in 1994, and in the Schengen-area in 2001 resulted in higher immigration while the 2004 and 2007 EU enlargements also increased labour immigration to Norway substantially.
Keywords: Immigration, Immigration policies, Incentive variables
JEL classification: J11, J15 Sammendrag
Innvandringen til Norge har økt gradvis og netto innvandringen har gjennomgående vært positiv og
økende siden 1970. Etter utvidelsen av EU i 2004 har innvandringen skutt fart og har svingt rundt
70 000 i senere år. På 1970-tallet iverksatte myndighetene tiltak for å dempe innvandringen til Norge.
På 1980-tallet var det en viss liberalisering igjen av politikken. Siden 1994 har endringen i innvandringen
blitt sterkt påvirket av Norges tilknytning til EU. I denne studien analyserer vi hvordan ulike
politiske tiltak og endringer i økonomiske omstendigheter har påvirket innvandringen til Norge. Tall
for brutto innvandring fra i prinsippet alle land i verden til Norge fra 1969 til 2010 studeres
Labor supply as a discrete choice among latent jobs
Get PDFThis paper discusses a modeling framework in which workers are assumed to choose their preferred job from latent worker-specific choice sets. This point of departure yields a framework that formalizes the widely used ad hoc approaches (fixed cost of working and dummies at peak hours) in the literature of discrete labor supply models. We discuss the conditions under which the preferences and job opportunity restrictions can be separated using conventional data on hours and wages only. Subsequently, we show that the framework is consistent with stochastic choice sets and a relaxation of the IIA assumption. An empirical model version for married/cohabiting couples is estimated using Norwegian micro data. Based on the empirical model, we discuss further important empirical issues, such as functional form, prediction performance and simulation of counterfactual policy reforms.publishedVersio
Faustmann and the Climate
Get PDFThis paper presents an adjusted Faustmann Rule for optimal harvest of a forest in the presence of a social cost of carbon emissions. A contribution of the paper is to do this within theoretical and numerical frameworks that take account of the dynamics and interactions of the forest's multiple carbon pools within an infinite time horizon model. With our less restrictive assumptions we find that a social cost of carbon has a significantly stronger effect on the optimal harvest age than found in earlier studies. Considered is also how increased use of harvest residues for energy purposes and storage of carbon in building materials and furniture should influence the length of the rotation period. The theoretical results are quantified within a numerical framework.publishedVersio
Kindergarten for all. Long run effects of a universal intervention
Get PDFTheory and evidence points towards particularly positive effects of high-quality child care for disadvantaged children. At the same time, disadvantaged families often sort out of existing programs. To counter differences in learning outcomes between children from different socioeconomic backgrounds, European governments are pushing for universal child care. However, empirical evidence on the effects of universal programs is scarce. We provide evidence on the longrun effect on schooling of mandating kindergarten at age 5--6. Our identifying variation comes from a reform that lowered school starting-age from 7 to 6 in Norway in 1997. Our precise DD estimates reveal hardly any effect, both overall, across subsamples, and over the grading distribution. A battery of specification checks supports our empirical strategy.The Research Council of NorwaypublishedVersio
Optimal control and the Fibonacci sequence
Get PDFWe bridge mathematical number theory with optimal control and show that a generalised Fibonacci sequence enters the control function of finite-horizon dynamic optimisation problems with one state and one control variable. In particular, we show that the recursive expression describing the first-order approximation of the control function can be written in terms of a generalised Fibonacci sequence when restricting the final state to equal the steady-state of the system. Further, by deriving the solution to this sequence, we are able to write the first-order approximation of optimal control explicitly. Our procedure is illustrated in an example often referred to as the Brock–Mirman economic growth model.acceptedVersio
Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2012
Get PDFFormålet med undersøkinga er å kartlegge situasjonen for dei funksjonshemma på arbeidsmarknaden og sjå korleis den utviklar seg over tid.
15 prosent av befolkninga i alderen 15-66 år oppgav i 2. kvartal 2012 å ha ei funksjonshemming, her definert som fysiske eller psykiske helseproblem av meir varig karakter. Av desse var 41 prosent i arbeid, mens det i befolkninga totalt var nær 75 prosent i arbeid. For kvinner med funksjonshemming gjekk sysselsettingsprosenten ned for dei over 40 år frå 2011 til 2012, mens det for yngre kvinner og for menn berre var mindre endringar.
Ti år tilbake i tid, då ei tilsvarande undersøking blei gjennomført for første gong, var det relativt fleire som oppgav å ha ei funksjonshemming (nær 17 prosent). Då var det også ein høgare prosentdel i denne gruppa som var i arbeid, slik at sysselsetjingsprosenten har falle med om lag fem prosentpoeng for dei funksjonshemma i denne tiårsperioden, samanlikna med to prosentpoeng for heile befolkninga
Arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere, basert på Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Utvikling av et nytt beregningsopplegg
Get PDFRapporten beskriver et nylig utviklet beregningsopplegg for å lage tall fra Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) for innvandrernes tilpasning på arbeidsmarkedet. AKU har til nå ikke vært brukt til dette formålet av to grunner. Det ene er at innvandrerne utgjør en relativt liten gruppe av befolkningen og har i tillegg relativt høyt frafall i AKU. Utvalgsusikkerheten ved AKU-tallene er derfor stor for denne gruppen. For det andre er frafallet blant innvandrerne skjevt med hensyn til sentrale størrelser som sysselsetting og ledighet. SSB har derfor til nå bare basert seg på registerdata for å lage arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere. Imidlertid inneholder AKU en del variable som ikke fines i registre, videre blir AKU i økende grad brukt internasjonalt til studier av innvandrernes situasjon på arbeidsmarkedet.
Vi har valgt å lage et særskilt beregningsopplegg i AKU for å gjøre det mest mulig tilpasset de svakheter i datagrunnlaget som er nevnt over. I likhet med det vanlige beregningsopplegget brukes vekting (oppblåsningsfaktorer), men med en stratifisering etter innvandrings- og landbakgrunn. For at antall observasjoner i hvert stratum ikke skal bli for lavt, må vi da på den andre siden redusere en god del på den detaljerte inndelingen som brukes i det ordinære estimeringsopplegget, særlig aldersgrupperingen. I sammenlikningene som er gjort ved utviklingen av det nye opplegget har vi i hovedsak sett på kvartalsvise beregninger