Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Byer og miljø. Indikatorer for miljøutviklingen i de mellomstore byene i Norge
Get PDFDet er i byene man har noen av de største utfordringene med å forene hensyn til både utvikling og miljø i Norge. St.meld. nr. 26 (2006-2007) om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand påpeker viktigheten av bymiljøet ved å gi areal- og transportpolitikken en omfattende beskrivelse. Denne rapporten inneholder utvalgte indikatorer og statistikk som beskriver miljøstatus og miljøutviklingen i utvalgte mellomstore byer i Norge. Per 1. januar 2011 var det 636 000 tusen innbyggere innen tettsted i mellomstore byer, nær 13 prosent av Norges befolkning. Befolkningsveksten i disse tettstedene utgjorde i perioden 2009-2011, over 70 000 innbyggere
Wealth distribution in Norway. Evidence from a new register-based data source
Get PDFFormue utgjer ein viktig del av hushaldas økonomiske ressursar, på lik line med inntekt. Men i motsetning til inntekt, har ein mangla gode data til å belyse formuesfordelinga. Det er mellom anna eit problem at ein ikkje har hatt realistiske verdiar for det viktigaste formuesobjektet til norske hushald, - bustadformuen. Statistisk sentralbyrå har nyleg utvikla ein modell der ein kjem nærare det som er den faktiske verdien på norske hushald sine bustadeigedommar. Dei nye bustadverdiane inngår no som del av realkapitalen til hushalda, til erstatning for dei gamle likningsverdiane
Kommunale avløp : Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2011. Gebyrer 2012
Get PDFRapporten omhandler status og utvikling innenfor norsk avløpssektor på temaene: Ressursinnsats, kommunale avløpsgebyrer, utslipp av fosfor, nitrogen, organisk materiale, tungmetaller og utvalgte organiske miljøgifter, renseeffekter, antall avløpsanlegg, kapasitet på anlegg, tilknytning til kommunalt ledningsnett, disponering og innhold av tungmetall i avløpsslam.
I 2011 var det 2 704 avløpsanlegg her i landet med kapasitet 50 personekvivalenter (pe) eller mer. Disse anleggene behandlet avløpsvannet for 83 prosent av befolkningen. Andelen av befolkningen tilknyttet høygradige renseanlegg (kjemisk og/eller biologisk rensing) var 60 prosent, mens 19 prosent hadde mekanisk eller annen type rensing og 4 prosent hadde urenset utslipp. De resterende innbyggerne var tilknyttet de om lag 340 000 små avløpsanleggene som er mindre enn 50 pe. Disse består normalt av en enkel slamavskiller, eventuelt i kombinasjon med en form for etterfiltrering
Innvandreres bostedspreferanser - årsak til innvandrertett bosetting?
Get PDFI denne rapporten undersøker vi nærmere antakelsen at innvandrere og deres norskfødte barn bosetter seg i egne områder fordi de ønsker å bo i nærheten av hverandre. Forestillingen er at innvandrerne føler seg tryggere og mer hjemme i omgivelser der andre med innvandrerbakgrunn også bor. Det er med andre ord deres egne preferanser som har vært drivkraften bak valget av bosted.
Denne forestillingen er bare én av flere mulige hypoteser om hvorfor bostedskonsentrasjoner av innvandrere oppstår. Andre konkurrerende forklaring er at variasjonen i boligpriser mellom områder trekker innvandrere - som i gjennomsnitt har svakere økonomi enn majoritetsbefolkningen - til de billigste områdene, at diskriminering hindrer innvandrere fra å bosette seg der de helst vil eller at lokale myndigheter ved ulike politiske eller administrative grep har bidratt til å ”kanalisere” innvandrere til bestemte områder.
I rapporten undersøker vi innvandrernes preferanser for å bo i nærheten av andre innvandrere og hvilken sammenheng det er mellom preferansene og den faktiske innvandrertettheten på bostedet. Undersøkelsen styrker inntrykket av at innvandrernes egne preferanser neppe er noen særlig viktig pådriver for innvandrertett bosetting. Når innvandrerandelen på bostedet er høy, gir innvandrerne snarere uttrykk for at de ønsker å begrense innvandrertettheten. Nærmere studier av majoritetsbefolkningens preferanser for å bo eller ikke bo i områder med mange innvandrere, vil kunne bidra ytterligere til forståelsen av preferansenes betydning for bosettingsmønstre
Tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng i tettsteder. Resultater og metode
Get PDFSSB har utviklet metodikk for å overvåke status og endringer av rekreasjonsareal og nærturterreng og tilgang til slike arealer for bosatte, boligbygninger, skolebygninger og barnehagebygninger.
I tillegg til naturopplevelse og miljøforandring, bidrar friluftsliv i nære grønne arealer til fysisk aktivitet. Ifølge Folkehelseinstituttet (2009) har fysisk aktivitet i friluft positive helsemessige effekter, blant annet når det gjelder funksjonsevne for kretsløp, lunger og muskulatur. Det er også vist at fysisk aktivitet reduserer risikoen for og plagene ved en del sykdommer. Selv minimal aktivitet er positivt for helsen. Barn som har naturomgivelser som innbyr til variert aktivitet viser også i følge studier bedre motorisk utvikling enn barn som har mer funksjonsbestemte og opparbeidete omgivelser
Ringvirkninger av petroleumsaktivitet i nordområder. Norskehavet, Jan Mayen og Barentshavet
Get PDFVirkningene av petroleumsaktivitet i henholdsvis i det nordøstlige Norskehavet, Barentshavet sørøst og rundt Jan Mayen vil neppe bli veldig store i en nasjonal sammenheng, men er heller ikke ubetydelige. Virkningene som beregnes er effektene av at det blir aktivitet i det aktuelle området, i forhold til en situasjon hvor denne aktiviteten ikke settes i gang. Dette kan betraktes som en studie av hvordan norsk økonomi påvirkes av en beslutning om å sette i gang med leting som etterfølges av en utbygging av de økonomisk drivverdige funnene. Finanspolitikken er forutsatt uendret. Det er dermed ikke tatt hensyn til hvordan de ulike scenarioene vil påvirke pensjonsfondet og dermed rammene for oljepengebruk som følger av handlingsregelen
Pleie- og omsorgstjenesten 2011. Statistikk om tjenester og tjenestemottakere
Get PDFDet har vært en økning i antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i perioden 2007-2011 på mer enn 6 prosent. Sammensetningen av mottakerne etter alder, kjønn og bistandsbehov har ikke endret seg nevneverdig, men det ser ut til at innføring av mulighetene for å registrere bistandsbehov som ”ikke relevant”, fra og med 2009, har medført at antall mottakere med uoppgitt bistandsbehov har blitt redusert. Andelen med omfattende behov for bistand er størst blant mottakere av langtidsopphold i institusjon. Her har det også vært en økning i andelen som har omfattende bistandsbehov. Sammenlignet med beboere i institusjoner er det en vesentlig mindre andel av mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand som har omfattende bistandsbehov. Likevel har utviklingen vært at hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov er blitt tildelt et økende antall timer med hjelp per uke i perioden 2007-2011. Det kan se ut som kommunene i stadig større grad satser på å gi mye hjelp til dem som trenger det mest.
Målt i antall tildelte timer per uke mottar yngre mottakere av hjemmetjenester (under 67 år) mer bistand enn mottakere som er 67 år og eldre. Dette har sammenheng med at de eldre med størst bistandsbehov i stor grad får hjelp i form av en institusjonsplass, mens det er en målsetting at unge med stort bistandsbehov i størst mulig utstrekning skal få hjelp i eget hjem. Yngre mottakere mottar flere timer per uke med hjemmetjenester på alle nivåer av bis
Føre var-prinsippet
Get PDFI denne artikkelen vil vi diskutere ulike varianter av føre var-prinsippet og hvordan dette kan
begrunnes
ut fra ulike ståsted. Vi viser at de mest grunnleggende variantene av prinsippet er
trivielle ut fra standard
beslutningsteori, men vi argumenterer likevel for at prinsippet kan
være betimelig.
Vi diskuterer
også mulige begrunnelser for de sterkere variantene av prinsippet
med henvisning til fundamental usikkerhet om konsekvensene av naturinngrep samtidig
som konsekvensene kan være alvorlige og irreversible. Vi diskuterer også kort noe av kritikken
som har vært reist mot føre var-prinsippet
En fredsgevinst for Norge - eller fortsatt opprustning?
Get PDFDe norske forsvarsutgiftenes andel av BNP har vært synkende de siste femti årene. Selv i
absolutte tall har forsvarsutgiftene avtatt en del de siste tjue årene, men ligger fortsatt på et
historisk sett høyt nivå. Ingen politiker går i dag til valg under kampropet ‘forsvar, forsvar,
forsvar!’ Men med en ganske romslig offentlig økonomi er det heller ikke noe sterkt press for
å spare på forsvaret. Her skiller den norske utviklingen seg fra hva som skjer i mange land for
tiden. Norges relative militære kapasitet kan derfor tenkes å øke framover
Hva skjer med barna når mor eller far mister jobben?
Get PDFDette er en presentasjon av artikkelen "Parental job loss and children's school performance", publisert i Review of Economic Studies (2011) 78, 1462–1489, doi: 10.1093/restud/rdr002Det finnes en stor faglitteratur som
viser at det kan være svært belastende
for et menneske å miste jobben.
Jobbtap øker sannsynligheten
for langtidsledighet og uføretrygd, og
har en negativ effekt på fremtidig inntekt
og helse. Vår studie tyder på at
det ikke bare er individet selv som er
sårbart når han eller hun mister jobben,
men at også barna kan bli berørt.
I studien viser vi at når far mister jobben
i en bedriftsnedleggelse så går det
dårligere med barnas skolekarakterer,
men når mor mister jobben er det
ingen negativ effekt på barnas karakterer.
Studien forsøker å identifisere en
kausal sammenheng mellom foreldrenes
jobbtap og barns utvikling. ________ Using Norwegian register data, we estimate how children's school performance is affected by their parents' exposure to plant closure. Our estimates suggest that paternal job loss has a negative effect on children's school performance