Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Boosting web pick-up rates by referring to compliance principles: Q2012 Conference in Athens in May 2012
Get PDFIn 2011 Statistics Norway conducted a survey on education completed abroad.
More than 200 000 immigrants had to be contacted in order to fill the gap in the
Norwegian education register. A multi-mode approach was chosen. The
respondents received a paper questionnaire and a link to a web option. In this
survey we tested the effect of five different motivation phrases based on the
following five compliance principles; helping, authority, social validation,
reciprocation and scarcity. The experiment was conducted in six sub-groups which
represented respondents from different parts of the world. Here we will look at the
effect of these compliance principles on the web pick-up rate. Moreover, we will
discuss if there are cultural differences in how the compliance principles worked
and how these principles affected the web pick-up rate in different age and
education groups. Finally, we will discuss the relation between the web pick-up
rate and the response rate
Kulturell virksomhet, underholdning, fritidsaktiviteter og organisasjoner: Dokumentasjon av beregningene i nasjonalregnskapet
Get PDFDette dokumentasjonsnotatet har til hensikt å vise en detaljert beskrivelse av
produktene, kildene og metodene, samt resultatene av hovedrevisjonen 2011 for
næringene som dekker kulturell virksomhet, underholdning, fritidsaktiviteter og
organisasjoner. Dette gjelder totalt ni næringer, hvorav fem er markedsrettet og fire
er ikke-markedsrettet. Produksjon, produktinnsats, lønnskostnader, investeringer
samt prisindekser blir detaljert beskrevet for hver enkelt næring. I tillegg tar vi for
oss eventuelle produksjonssubsidier- og skatter, anvendelse av produksjon og
sysselsetting.
Bakgrunnen for hovedrevisjonen, som førte til publisering av nye tall i november
2011, har vært å innarbeide ny nærings- og produktklassifisering, hvor vi gikk fra
SN2002 til SN2007. Den internasjonale produktklassifikasjonen (CPA) ble også
endret i tråd med SN2007. Alle årlige og kvartalsvise tall har blitt beregnet etter
den nye næringsstandarden og tallene har blitt revidert tilbake til 1970.
Næringene som dekker kulturell virksomhet, underholdning, fritidsaktiviteter og
organisasjoner har vært gjenstand for omfattende reklassifiseringer som følge av
den nye næringsstandarden. Videre har gjennomgangen av næringene medført at
nye kilder og nytt beregningsopplegg har blitt innarbeidet. Revisjonene er i all
hovedsak konsentrert rundt årene 2006-2007, mens for en av næringene, mer
spesifikt Lotteri- og totalisatorspill, er tallene revidert tilbake til 2003
Innovation costs in the Norwegian survey on R&D and innovation: Evaluation of quality in the 2010 survey
Get PDFWork on the revision of the innovation costs has left three main impressions.
Firstly, it seems to be low awareness among respondents of the innovation concept
in itself and the boundaries between R&D and other innovation activities. This is
underlined by the significant incidence of erroneous reporting in general and the
lack of reporting of costs, especially among companies contacted. This implies a
need for more comprehensive explanations of terms in the questionnaire even
though many respondents seem to have difficulties understanding the explanations
that are already included.
Secondly, the process has not resulted in any significant increase in innovation
costs. However, the increase in the number and percentage of firms that report
costs are significant. Contact with the ordinary enterprises has given an increase in
innovation costs by around 3 percent (unweighted), while the contact with large
enterprises resulted in a further increase of 1 – 1.5 percent. Overall, the work
resulted in a rise of around 4 percent compared to the unweighted total before the
revision work started. The main reason for this relatively modest increase is that
the vast majority of the new estimates concern rather small amounts.
Thirdly, audit of large enterprises in terms of both R&D costs and other innovation
costs seems very important. On the one hand, the prevalence of inadequate
reporting of the innovation costs of major R&D players with suspicious reporting
does matter, and audit of these gives a relatively large effect per entity. On the
other hand, wrong downsizing of amounts, under suspicion of 1 000 error, is a trap
that should be avoided
Lønnsstatistikk for ansatte i helseforetakene 2010: Dokumentasjon
Get PDFI lønnsstatistikk for helseforetakene benyttes et sett kontroll- og revisjonsrutiner
som i utgangspunktet er standardiserte for alle lønnsstatistikkene.
Effekten av å kontrollere og revidere rådatamaterialet er i de fleste tilfeller
betydelig, spesielt innen enkelte yrkesgrupper. En sammenligning mellom det
ferdig reviderte datamaterialet og rådata fra oppgavegiverne viser klare forskjeller
både med tanke på gjennomsnittsverdier og standardavvik i materialet.
Av de innkomne observasjonene i 2010 var det mellom 89 og 95 prosent som ble
godkjent til bruk i frigivning, med en synlig forbedring fra første til fjerde kvartal.
Datafangsten i 2010 var god med tanke både på hastighet og samlet datainngang.
Dette har gjort det mulig å innlemme helseforetakene i den kvartalsvise
lønnsindeksen
The Norwegian Emission Inventory 2012: Documentation of methodologies for estimating emissions of greenhouse gases and long-range transboundary air pollutants
Get PDFThe Norwegian emission inventory is a joint undertaking between the Climate and
Pollution Agency1
and Statistics Norway. Statistics Norway is responsible for the
collection and development of activity data, and emission figures are derived from
models operated by Statistics Norway. The Climate and Pollution Agency is
responsible for the emission factors, for providing data from specific industries and
sources and for considering the quality, and assuring necessary updating, of
emission models like, e.g., the road traffic model and calculation of methane
emissions from landfills. Emission data are used for a range of national
applications and for international reporting. The Climate and Pollution Agency is
responsible for the Norwegian reporting to United Nations Framework Convention
on Climate Change (UNFCCC) and to United Nations Economic Commission
Europe (UN-ECE).
This report documents the methodologies used in the Norwegian emission
inventory of greenhouse gases (GHG), acidifying pollutants, heavy metals (HM)
and persistent organic pollutants (POPs). The documentation will also serve as a
part of the National Inventory Report submitted by Norway to the United Nations
Framework Convention on Climate Change (UNFCCC), and as documentation of
the reported emissions to UNECE for the pollutants restricted by CLRTAP
(Convention on Long-Range Transboundary Air Pollution). LULUCF (land use,
land-use change and forestry) is not considered in this report, see the National
Inventory Report (Climate and Pollution Agency 2012) for documentation on this
topic.
This report replaces the previous documentation of the emission model (Sandmo
2011), and is the latest annually updated version of a report edited by Britta Hoem
in 2005. The most important changes since last year’s documentation are:
• Minor NOx emissions from production of rock wool, which previously not
have been estimated, have been included
• Some factors for estimation of N2O from agriculture have been altered
• The emission factors for particles from wood waste have been increased
significantly
There are no methodical changes in the present emission documentation. In
addition to changes brought about by the mentioned causes, there are several
minor changes in the emission figures, e.g. due to changes in figures on energy
combustion. Chapter 8 Recalculations gives a more thorough description of
changes in the most recent emission calculations
Næringer og samfunn i tilknytning til Nordsjøen/Skagerrak – utprøving av muligheter for statistikkproduksjon. Underlagsnotat for forvaltningsplanen for Nordsjøen/Skagerrak
Get PDFsamfunnsmessige forhold med relevans for Nordsjøen/Skagerrak: Hva slags
virksomhet genererer dette området, hvilken verdiskaping representerer det?
Oppgaven var å vurdere hvorvidt eksisterende statistikk i Statistisk sentralbyrå
(SSB) kunne belyse disse problemstillingene. Data skulle sammenstilles i et notat
som skulle tjene som underlag for et forvaltningsplanarbeid for Nordsjøen/
Skagerrak, definert som norsk økonomisk sone utenfor grunnlinja sør for 62o
nord.
Basert på eksisterende statistikk har det vist seg å være en utfordring å presentere
sammenlignbare tall for aktiviteter i og i tilknytning til Nordsjøen/Skagerrak, etter
som Nordsjøen og Skagerrak ikke er en felles geografisk variabel i statistikk som
beregnes for næringsaktiviteter i Norge. Statistikk i SSB finnes på ulikt geografisk
nivå. Nasjonalregnskapstall er geografisk fordelt med fylke som minste enhet.
Dette medfører en nokså grovmasket allokering til Nordsjøen/Skagerrak etter som
deler av den økonomiske virksomheten i disse fylkene har lite med Nordsjøen/
Skagerrak å gjøre, men det gir en pekepinn. Demografisk statistikk er mer regionalt
finfordelt, og her har vi valgt å bruke alle kommunene som grenser til havområdet
under ett som analyseenhet. For særskilte problemstillinger har vi også framskaffet
tall som mer direkte viser nærheten til havet.
Noen næringer (bl.a. fiske, oppdrett, olje og tjenester tilknyttet disse virksom hetene) er uløselig knyttet til havområdene uavhengig av hvor de er formelt
lokalisert, og her har vi valgt å inkludere all virksomhet uavhengig av beliggenhet.
Resultatet er et lappeteppe av ulike statistikker, basert på offisiell statistikk men
med en tilleggs-usikkerhet som bunner i ulike avgrensningsprinsipper. Notatet
gjenspeiler et utviklingsarbeid som ev. må videreføres dersom det er aktuelt å gjøre
tilsvarende arbeider seinere eller for andre områder.
Resultatene så langt viser at bosetting og virksomhet i Norge i stor grad er knyttet
til kysten langs Nordsjøen og Skagerrak. Folketallet i kommunene langs kysten av
Østfold, Vestfold til og med Sogn og Fjordane var ved inngangen til 2011 på 1,78
millioner innbyggere, nær dobbelt så mye som i kystkommunene til Indre
Oslofjord. Veksten i folketallet er 66 prosent siden 1951, nesten like mye som i
Oslo-regionen og i underkant av dobbelt så mye som i innlandet i Sør-Norge. I
100-metersbeltet bor nær 10 prosent av befolkningen i kystkommunene på 2,6
prosent av arealet i disse kommunene.
Det har vært stor flytting både inn og ut av kystkommunene som grenser til
forvaltningsområdet. Netto tilflytting var størst i perioden 1998-2002.
Innvandringen har vært betydelig, og mye større enn utvandringen. Innvandringen
har vært særlig stor fra nye EU-land. Sysselsettingen har vært stabil de siste 4 åra;
ca. 900 000 personer, etter en forutgående kraftig vekst i perioden 2004-2007.
Hovedkilden ved estimering av verdiskapningen i og i tilknytning til Nordsjøen/
Skagerrak har vært de fylkesvise nasjonalregnskapene, hvor havrelaterte næringer i
tilknytning til Nordsjø- og Skagerrakfylkene ble definert. De fylkesvise dataene ble
justert i henhold til ny informasjon om aktivitetsnivået i Nordsjøen og Skagerrak
etter spesielle gjennomganger av grunnlagsdataene i blant annet olje- og
gassutvinningsnæringen.
Tallene viser at i 2007 kunne 22 prosent av verdiskapingen og 3 prosent av
sysselsettingen i Norge knyttes til aktiviteter i Nordsjøen og Skagerrak og relaterte
områder. I forhold til 10 år tidligere har sysselsettingsandelen holdt seg stabil,
mens andelen av verdiskapingen som kan spores tilbake til forvaltningsområdet,
har økt jevnt. Olje- og gassutvinningsnæringen stod i 2007 for 84 prosent av den
totale verdiskapingen og 19 prosent av sysselsettingen i de havrelaterte næringene i
Nordsjøen og Skagerrak og relaterte områder. De havrelaterte næringene i
Nordsjøen/Skagerrak og tilknyttede områder utgjorde ¾ av verdiskapingen i alle
havrelaterte aktiviteter i Norge i 2007. Denne andelen har holdt seg stabil mellom
1997 og 2007
Jaktstatistikk: Dokumentasjon av datagrunnlag og datainnsamling
Get PDFDenne publikasjonen inneholder en beskrivelse av datagrunnlag, datainnsamling,
klargjøring og publisering av offisiell jaktstatistikk.
Disse områdene blir beskrevet:
• Småviltstatistikk
o antall felte småvilt
• Jegerstatistikk
o registrerte jegere
o aktive jegere
• Hjorteviltstatistikk
o elg
o hjort
o villrein
o rådyr
• Avgang av hjortevilt utenom ordinær jakt
o etter årsak
• Registrert avgang av store rovdyr og ørn
o etter rovviltområde
o etter årsak
For hvert av disse områdene blir det gjort rede for hvordan datainnsamlingen er og
har vært fra statistikken ble laget første gangen fram til i dag. Det blir også gjort
rede for hva slags statistikk som har vært og blir publisert, og på hvilket regionalt
nivå statistikken er publisert til ulike perioder. For hver av statistikkene blir det
også gitt en kortfattet gjennomgang av feilretting og klargjøring av datagrunnlaget
som samles inn. Det blir også gitt en kortfattet vurdering av kvaliteten
Hvordan få kunnskap om innvandreres levekår?
Get PDFKunnskap om innvandreres levekår kan i hovedsak fås gjennom tre ulike kilder:
registerdata, utvalgsundersøkelser som allerede gjennomføres i SSB og gjennom
egne levekårsundersøkelser for innvandrere. Vi vil i dette notatet gjennomgå
hvilken kunnskap som kan fås gjennom de ulike kildene, og hvordan de eventuelt
kan kombineres. Vi skal også vurdere hvor hyppig vi mener det er behov for ulike
typer avrapporteringer om innvandrernes levekår.
Først beskriver vi hvilken informasjon registerdata kan gi om innvandreres levekår,
og hvilke registerdata som kan kobles på en levekårsundersøkelse for innvandrere,
som ikke ble koblet på ved Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2005/2006
(LKI 2005/2006). Så beskriver vi SSBs levekårsundersøkelser og deretter andre
utvalgsundersøkelser i SSB, og vi drøfter i hvilken grad disse kan gi kunnskap også
om innvandrere. Vi drøfter også hvilke muligheter man har for å koble tilleggs utvalg av innvandrere på slike undersøkelser. Deretter beskriver vi levekårsunder søkelsene for innvandrere, og hvorvidt slike undersøkelser kan gi kunnskap om
innvandreres levekår som man ikke kan få gjennom registerdata eller gjennom
andre SSB-undersøkelser. Vi drøfter om det er hensiktsmessig å ha egne undersøk elser om utvalgte tema, og vi anbefaler at tema som tillit, verdier og holdninger bør
være gjenstand for egne undersøkelser. Derfor beskriver vi i også hva slags kunn skap vi har i SSB om disse temaene og hvordan slik kunnskap kan innhentes om
innvandrere.. Vi diskuterer hvorvidt en egen undersøkelsen kan gjøres mindre
kostbar enn den forrige (2005-2006) og hvorvidt det er mulig å korte ned tiden fra
feltarbeidet ble startet opp til resultatene ble publisert.
Vi drøfter hvor hyppig en eventuell separat levekårsundersøkelse bør og kan
gjennomføres, og i hvilken grad og hvor hyppig registerdata kan benyttes for å
beskrive innvandrernes levekår. I tillegg til anbefalinger og konklusjoner etter
hvert kapittel, oppsummerer vi i et eget kapittel til slutt de viktigste anbefalingene
og konklusjonene. Helt til slutt gir vi en oversikt over publikasjoner SSB har gitt ut
basert på LKI 2005/2006. Vi gir også en oversikt over hvem som har bestilt data
fra NSD for LKI 2005/2006 i perioden 2008-2011 for å gjøre egne analyser av
filen.
Det viktigste formålet med en egen intervjuundersøkelse om innvandreres levekår
er å gi slik kunnskap om deres levekår som man ikke får gjennom andre kilder, å se
ulike levekårsområder i sammenheng, og å sammenligne innvandreres levekår
tilbake i tid, med befolkningen generelt og innad i innvandrergruppa. Vi foreslår at
slike egne intervjuundersøkelser gjøres med 8-12 års mellomrom, og at forbered elsene til den neste bør starte i 2013. Sammenligning med befolkningen generelt
krever at man henter spørsmål fra utvalgsundersøkelser som allerede eksisterer i
SSB, først og fremst levekårsundersøkelsene. Formålet med å sammenligne
innvandreres levekår tilbake i tid krever at man fortsatt stratifiserer populasjonen
etter landbakgrunn, slik at man kan følge utviklingen over tid for enkeltgrupper.
Det forutsetter også lik avgrensning med hensyn til botid. En slik stratifisering er
dessuten nødvendig når man skal tilby intervju på respondentens eget språk, noe vi
anbefaler. Stratifiserer man etter andre variable, som innvandringsgrunn, vil man få
innvandrere fra svært mange land, noe som gjør at man ikke kan tilby intervju på
eget språk.
Vår grunnholdning i dette notatet er at løpende beskrivelse av innvandrernes
levekår og endringer i disse, primært bør gjøres gjennom systematisk utnytting av
registerstatistikk, slik SSB har gjort i en årrekke. Detaljert informasjon som det er
behov for som grunnlag for slike løpende beskrivelser, lar seg ikke skaffe gjennom
annet enn registerdata. Levekårsundersøkelsene kan brukes til formål hvor det er
tilstrekkelig å gi resultater om store og heterogene grupper av innvandrere, men
som grunnlag for detaljert informasjon om innvandrernes levekår og endringer i
disse trengs en separat levekårsundersøkelse blant innvandrere (LKI)
Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010
Get PDFFlyktninger i Norge har lavere andel sysselsatte enn innvandrergruppen og befolkningen som helhet. Disse sysselsettingsandelene varierer imidlertid mye, blant annet avhengig av hvor flyktningene kommer fra og hvor lenge de har bodd i Norge.
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Barne-, likestilings- og inkluderingsdepartementet og inngår i en serie av tidligere utgivelser fra og med 2002. I den foreliggende rapporten er nå alle flyktningkull inkludert, og ikke bare de som ble bosatt etter 1986, som i tidligere rapporter.
Lavere sysselsettingsnivå totalt, men store variasjoner
I denne rapporten beskrives situasjonen på arbeidsmarkedet for flyktninger som var bosatt i Norge per 4. kvartal 2010. Tall for flyktninger sammenliknes med innvandrergruppen som helhet (der flyktninger inngår som undergruppe) og med hele befolkningen.
Blant flyktningene finner vi en sysselsettingsandel på 50,8 prosent. Siden 4. kvartal 2009 har denne andelen gått ned med 1,2 prosentpoeng. I hele befolkningen var andelen sysselsatte på 69,1 prosent og i innvandrergruppen totalt 61,6 prosent. Det var nedgang i sysselsettingen også i disse to populasjonene, på henholdsvis 0,6 og 0,1 prosentpoeng
Tildeling av klimakvoter i Europa
Get PDFEUs har brukt en rekke ulike mekanismer for tildeling av gratiskvoter for CO2. Det er kjent at
tildeling av kvoter som avhenger av bedriftens beslutninger vil gi insentiver til å endre adferd
og dermed økte kostnader i form av redusert velferd. Vi bruker en detaljert numerisk modell
for det europeiske energimarkedet til å undersøke hvor store disse effektene kan være. En
hovedkonklusjon er at kostnadene ved å nå et bestemt utslippsmål kan øke betydelig, avhengig
av hvordan kvotene tildeles. Som vist i denne artikkelen vil effektene av et kvotesystem
avhenge av både hvor mye utslippene reduseres og
hvordan utslippskvotene tildeles. Enkelte tildelingsmekanismer
kan påvirke priser og produksjon i betydelig grad
– det gjelder spesielt dersom kvotene tildeles i henhold
til hvor mye som produseres, eller i henhold til installert
produksjonskapasitet. Velferdskostnadene ved å nå et gitt
utslippsmål kan øke vesentlig. Det vi derimot kan si er at analysen vår indikerer at betinget
tildeling av kvoter vil kunne ha betydelige velferdskostnader,
som må veies opp mot eventuelle gevinster av at
en unngår karbonlekasje. Betinget tildeling av kvoter til
skjermede sektorer som ikke er utsatt for karbonlekkasje
vil utvetydig gi uheldige velferdseffekter, spesielt dersom
tildelingen knyttes opp mot faktisk produksjon eller investering
i ny kapasitet