Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Internasjonal sammenligning av sykefravær. Er Arbeidskraftundersøkelsene egnet som datakilde?
Get PDFRapporten er ment som en støtte til forskere som ønsker å benytte AKU-data for å sammenligne sykefravær mellom land. Ved siden av at den drøfter problemstillinger rundt jamførbarhet, har rapporten også et kapittel om hvordan man praktisk kan få tilgang til AKU-tall fra EU-land.Hovedformålet med rapporten er å analysere om utformingen av Arbeidskraftundersøkelsene
(AKU) er så ulike mellom land at det kan forklare deler eller hele
forskjellen man observerer i sykefraværet. I tillegg ser vi på om det er andre
faktorer som også kan bidra til å forklare de forskjeller i sykefravær som AKU
viser. Det gjelder utformingen av sykepengeordningen og andre intistiusjonelle
ordninger, som for eksempel oppsigelsesvern.
I mangel av internasjonale sammenlignbare spesialstatistikker om sykefravær blir
AKU ofte brukt. Man ser da på andelen sysselsatte personer som var helt fraværende
fra arbeid på grunn av egen sykdom i referanseuken. Norge kommer da ut
med de høyeste tallene.
Rapporten er ment som en støtte til forskere som ønsker å benytte AKU-data for å
sammenligne sykefravær mellom land. Ved siden av at den drøfter problemstillinger
rundt jamførbarhet, har den også et kapittel om hvordan man praktisk kan
få tilgang til AKU-tall fra EU-land. Til spørsmålet om sykefraværet målt ved AKU er jamførbar mellom land, har vi i
hovedsak jamført Norge med Sverige, Danmark og Finland. Sykefraværet i 2009,
målt ved AKU, var 4 prosent i Norge, 2,3 prosent i Sverige, 1,9 prosent i Danmark
og 2,6 prosent i Finland.
Hovedkonklusjonen er at måten man måler sykefravær på i AKU, synes å være
sammenlignbar mellom de landene vi har sett på. Dette gjelder den tekniske
utformingen av undersøkelsen. AKU gir også et bredt sett av data om personene og
deres arbeidsforhold, men har mindre informasjon om sykefraværet som sådan. Det
gjelder diagnose, og om det er egen- eller legemeldt, og i en del land spør man
heller ikke etter varighet.
Når man ser bredere på problemstillingen om jamførbarhet av tallene, er det flere
forhold man må ta hensyn til enn når sykefraværet måles isolert:
• Hvis det er forskjeller mellom land i bruk av delvis sykemelding eller andre
ordninger som gjør at syke personer ikke er 100 prosent fraværende fra jobb, vil
det gjøre AKUs måltall for sykefravær mindre sammenlignbart. Det vanlige
brukte måltall fra AKU krever at man er 100 prosent fraværende fra jobb. • Ulike institusjonelle ordninger kan bety at sykmeldte i noen land raskere kan
miste jobben på grunn av ulike regler for oppsigelsesvern eller at man raskere
overføres til andre velferdsordninger. Dette kan gi endret atferd i form av at folk
raskere går tilbake til jobb, men kan også gjøre at man raskere havner utenfor
status som sysselsatt og dermed faller utenfor AKUs mål på sykefravær. I
sistnevnte tilfelle kamufleres reelle forskjeller i sykefravær.
Disse forholdene vil også gjelde andre kilder for sykefraværstatistikk, som for
eksempel den sentrale sykefraværsstatistikken.
Tidsrammen for prosjektet har ikke gitt mulighet for å gå detaljert til verks i
problemstillingene nevnt i de to ballpunktene over; men det virker som om
Danmark har mindre strenge krav til oppsigelser. Om man blir gående lenger på
sykepenger i Norge enn i andre land på grunn av administrative regler, ville man
forvente at man i Norge har flere med lange sykefravær. Sammenlignet med tall fra
svensk og finsk AKU finner vi at Norge har en vesentlig høyere andel med fravær i
intervallet mellom 5 og 26 uker, mens avstanden i andelen med fravær over 26
uker er vesentlig mindre. I dansk AKU måles ikke lengden på sykefraværene.Arbeidet med denne rapporten er finansiert av Norges forskningsråd
Personer på velferdsytelser og utenfor arbeidslivet
Get PDFDet verserer ulike tall for hvor mange som mottar velferdsytelser uten å delta i arbeidslivet. Tallene varierer fra 600 000 til 800 000 personer. I denne rapporten drøfter vi problemstillingen og tallgrunnlaget med utgangspunkt i det begrepsapparat SSB anvender og de statistikker vi har.
Velferdsytelser er et vidt begrep. I denne rapporten definerer vi dette som ytelser fra NAV hvor denne er ment å erstatte helt eller delvis bortfall av arbeidsinntekt. Vi har tatt med dagpenger, sykepenger, AFP, attførings- og uførestønader. Videre har vi tatt med ytelser som er noe svakere koblet til å være erstatning for at man ikke er i arbeid, slik som etterlattepensjon, kontantstøtte, enslig forsørgerstønad og sosialhjelp. Analysene baserer seg i hovedsak på et datasett i SSB som er gitt navnet System for persondata (SFP). Grunnelementene i dette er den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, registeret over personer som er under utdanning og NAVs data for registrerte ledige/deltakere på tiltak og for personer som mottar ulike overføringer. I SFP har man forsøkt å fastsette statusen til personer i tredje uke i november hvert år. Foreliggende analyse er basert på tall for året 2009
Studenters inntekt, økonomi og boutgifter. Levekår blant studenter
Get PDFDenne rapporten tar for seg ulike aspekter ved studentenes økonomiske situasjon. Den går nærmere inn på områder som inntekt, arbeid, boligøkonomi, bidrag fra familien, gjeld, formue, økonomisk mestring og forbruksvaner. Dette er en oppfølging til rapporten Levekår blant studenter 2010 (36/2011) som tok for seg studieforhold, studiefinansiering, arbeid, boforhold, sosiale nettverk, fritidsvaner og helse. Studentundersøkelsene er gjennomført i 1998, 2005 og i 2010/2011.
60 prosent av studentene arbeider ved siden av studiene, og ni av ti studenter har hatt yrkesinntekt i løpet av 2010 viser inntektsregisteret. Disse inntektene utgjorde over halvparten av studentenes disponible beløp (inntekt etter skatt, inkludert studielån), støtte fra Lånekassen utgjorde 41 prosent av totalbeløpet, mens andre inntekter stod for 6 prosent. Median yrkesinntekt for studentene var om lag 97 000 kroner i 2010 og beløpet har økt med 34 prosent i realverdi siden 2005 undersøkelsen. Studiestøtten har gått ned med 1 prosent i samme perioden når man tar hensyn til prisutviklingen
System for beregning av nasjonale tall i KOSTRA del III
Get PDFRapporten dokumenterer arbeidet SSB har gjort med å videreutvikle løsningen for
beregning av nasjonale tall i KOSTRA. Ved siden av de publiserte kommune- og
gjennomsnittstall hadde brukerne av KOSTRA-data lenge etterlyst estimater på
både nasjonalt og regionalt nivå. Dette gjelder især ved publiseringen 15. mars, da
det pga manglende innsending fra mange kommuner kan være vanskelig å danne
seg et bilde av hva det sannsynlige ”sluttresultatet” blir.
Arbeidet resulterte i publisering av et stort antall estimerte landstall 15. mars 2011.
Før publiseringen 15. juni samme år var en del metodiske vansker blitt løst slik at
enda flere estimater kunne frigis. Ved publiseringen 15. mars 2012 var det bare et
lite mindretall av KOSTRA-indikatorene som ikke hadde fått estimerte landstall.
Estimatene var også beregnet tilbake til og med regnskapsåret 2008. I
publiseringen 15. juni 2012 hadde grunnlagstallene for fylkeskommuner fått
estimerte tall for fylkesgrupper, mens de for kommunene hadde fått estimater for
kommunegrupper og fylker. Også disse ble beregnet bakover til og med
regnskapsåret 2008. Prosjektet har klart å få tilpasset løsningen for beregning av
egne gjennomsnitt slik at den kan benyttes på alle estimerte tall, bortsett fra
sensitive tall og data som lastes inn ferdig estimert.
I rapportens kapittel 1 beskrives formålet med og avgrensningen av prosjektet,
mens kapittel 2 gjennomgår noen sentrale begreper.
Fjorårets prosjekt identifiserte og testet alternative metoder for estimering. Dette
prosjektet ønsket å sikre at de ulike fagområdene hadde funnet en best mulig
løsning for sine data. Kapittel 3 gir en kort oversikt over de valg som er gjort
tilgjengelig. Her vises også prosjektets vurdering og anbefaling av usikkerhetsmål.
Dette er foreløpig ikke implementert verken internt eller eksternt.
I kapittel 4 beskrives hvilken estimeringsfunksjonalitet som nå foreligger i
KOSTRA, med hovedvekt på det som er utviklet i dette delprosjektet.
Flere av fagområdene som utfører estimering i den generelle løsningen har tatt en
ny vurdering av hvilke metoder, modeller og forklaringsvariabler som egner seg
best for de ulike typene data på området. Kapittel 5 oppsummerer erfaringene med
estimeringen både fra bistandsrunden hos de statistikkansvarlige og fra de utvalgte
statistikkområdene sosialtjenesten, pleie og omsorg, vann, avløp og renovasjon og
kommuneregnskap. Blant annet har en nå funnet en løsning for å skille ikke
rapporterte data fra verdien ”0” (null)/blank, slik at kun verdier fra kommuner som
ikke har rapportert blir estimert. Når det gjelder estimering av data med stor
variabilitet fra år til år (”rykk- og nappdata”) eller data som ikke passer med noen
av modellene, så anbefaler prosjektgruppa at det ikke blir utviklet en generell
løsning for dette, men at den enkelte fagseksjon, evt. med støtte fra seksjon for
statistiske metoder, finner en metode som passer til dataene.
I kapittel 6 gis en del anbefalinger om videre utvikling. Blant annet bør det
etableres tidsserier med landstall tilbake til og med regnskapsåret 2001.
Usikkerhetsmål bør innføres, i første omgang internt, men etter hvert også for
eksterne brukere
Prisindeks for godstransport på vei: Dokumentasjonsnotat
Get PDFPrisindeksen for godstransport på vei omfatter alle bedrifter i næringsgruppen
49.41 i SN2007. Indeksen bygger på opplysninger som innhentes fra et utvalg av
bedrifter gjennom en kvartalsundersøkelse. En andel på ca. 30 prosent av utvalget
rulleres hvert år av hensyn til en rettferdig fordeling av oppgavebyrde og for å
redusere belastningen på små bedrifter. Næringens produktgruppering (CPA) blir
brukt som stratifiseringsgrunnlag i utvalgstrekkingen, for å sikre riktig
representasjon av type varer som transporteres.
Gjennom undersøkelsen samler SSB prisopplysninger per tjeneste/frakttype for en
gitt tjenestekarakterstikk. Prisene som oppgis er kontraktpriser eksklusive MVA og
inklusive subsidier og rabatt. Oppgavegivere definerer selv hvilke
tjenester/frakttyper som er mest representative for deres næring og hvilke
karakterstikker som betegner tjenesten.
Indeksberegningen utføres ved bruk av internasjonalt anbefalte metoder for
beregning av tjenesteprisindekser. Jevons Indeks benyttes i beregning av
elementærindekser, mens indeksen aggregeres ved bruk av Laspeyres
indeksformel. Indeksen omfatter 18 vektgrupper; 3 strata definert etter bedriftens
størrelse og 6 vektgrupper definert etter frakttyper.
Utviklingsarbeidet ble ferdigstilt med førstegangspublisering i 2006 med tall
tilbake til 4. kvartal 2004. Indeksen frigis ca. 60 dager etter kvartalets utløp og
publiseres på SSBs hjemmeside sammen med andre næringer innen transport og
lagring på: http://www.ssb.no/tpitralag
Price index for advertising activities
Get PDFDeveloping a price index for NACE Rev.2 73.1 Advertising services is part of a
broader project in Statistics Norway that focuses on price statistics. The
development of a price index for advertising services started in 2008.
We have studied the experiences of other countries that have already established an
SPPI for advertising services. Based on these experiences, our meeting and
correspondence with the Association for Creative, Commercial Communication
and of course our own studies of the market in Norway, we have developed a
method.
For this industry we had to develop separate methods for NACE Rev.2 73.110 -
Advertising agencies and 73.120 – Media representation. Briefly summarised, this
means collecting hourly charge-out rates for NACE Rev.2 73.110 and direct use of
prices of repeated services for NACE Rev.2 73.120. Both of these methods are
characterised as B methods, and are therefore approved and acceptable methods
(OECD-Eurostat 2005 Methodological Guide for Developing Producer Price
Indices for Services). The Methodological Guide classifies A methods as the most
appropriate methods. B methods are, as mentioned, acceptable methods that can be
used in cases where an A method cannot be applied, and furthermore, C methods
are methods that are not to be used. We started collecting data from the 1st quarter
of 2008.
For the sampling design, we have used Statistics Norway’s business register. In
accordance with Statistic Norway’s own principles, we have chosen to place most
of the burden on large businesses. Overall, our sample accounted for over 52 per
cent of the total turnover in the population of NACE Rev.2. 73.110 and about 40
per cent for NACE Rev.2. 73.120.
The weights were gathered in the 3rd quarter of 2008 for NACE Rev.2 73.110, and
will be updated every two years using information collected directly from the
companies. In these periods, the index will also be chained, and the base period
will be regenerated. For NACE Rev.2 73.120, we will use weights collected from
Statistics Norway’s structural business statistics. These will also be updated every
two years.
The results from 2008 to 2011 indicate that the total index follows a development
with a continuous increase. The index is shown in table 9.1 and an illustration is
given in figure 9.1. From the 1st quarter of 2008 to the 1st quarter of 2011, the index
for advertising services shows a growth of almost 12 per cent
Non-response and representativity in a survey on education completed abroad: Q2012 Conference in Athens in May 2012
Get PDFThe population of this mandatory Survey on education is immigrants with
unknown education; the missing group in the Norwegian education register. In the
2011 survey on education completed abroad, more than 200 000 immigrants had to
be contacted in order to fill the gap in the register. We know from other surveys by
Statistics Norway that immigrants in general have a higher non-response rate than
the rest of the population, especially those with unknown education. We expect the
non-response rate to vary within this group. We want to compute the R-indicator
and see whether the representativity is increasing or decreasing with regard to
auxiliary variables such as country background, age, gender and years living in
Norway, after the reminders. Lastly, we will discuss the effects of the reminders on
the estimation of the level of education in order to conclude whether the results
from the survey can be used for statistical purposes without further adjustments
Beregning av industrinæringene i nasjonalregnskapet
Get PDFDette dokumentasjonsnotatet har til hensikt å vise en detaljert beskrivelse av
produktene, kildene og metoden, samt resultatene av hovedrevisjonen 2011 for
industrinæringene. Videre blir produksjonen, produktinnsatsen, investeringene,
prisindeksene samt sysselsetning og lønn for hele industrien detaljert beskrevet.
Bakgrunnen for hovedrevisjonen, som ble publisert i november 2011, har vært å
innarbeide ny nærings-_og produktklassifisering, hvor vi gikk fra nærings standarden SN2002 til SN2007. Den internasjonale produktklassifikasjonen (CPA)
ble også endret i tråd med SN2007 til CPA2008.
Alle årlige og kvartalvise tall har blitt beregnet etter den nye næringsstandarden og
tallene har blitt revidert tilbake til 1970.
Noen vesentlige endringer i den nye næringsstandarden for industri og bergverk er
at tjenester tilknyttet bergverksdrift er skilt ut som egen næring, reparasjon og
installasjon av industrimaskiner skilt ut som egen næring under industri og
forlagsvirksomhet er flyttet fra industri til informasjon og kommunikasjon.
Bruttoproduktet i løpende priser ble revidert ned rundt 30 milliarder og dette holdes
ganske stabil for hele perioden. I 2007 er forskjellen litt større pga enhetene som er
blitt flyttet til tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass.
Årsvekstratene regnet i volum er i praksis uforandret
Lønnsstatistikk for ansatte i finanstjenester 2010: Dokumentasjon
Get PDFI lønnsstatistikk for finanstjenester benyttes et opplegg kontroll- og revisjonsrutiner
som i utgangspunktet er standardiserte for alle lønnsstatistikkene.
Effekten av å kontrollere/revidere rådatamaterialet er i de fleste tilfeller betydelig.
En sammenligning av det ferdig reviderte datamaterialet og rådata fra oppgave giverne viste klare forskjeller både med tanke på gjennomsnittsverdier og standard avvik i materialet. Maskinelt gjennomgås både mikro- og makrobaserte kontroller,
og det er makrorutinene som det brukes mest tid og ressurser på i
kvalitetssikringen.
Av de innkomne observasjonene i 2010 var det om lag 96 prosent som ble godkjent
til bruk i frigivning.
Populasjonen utgjør 677 foretak med 45 262 sysselsatte per 3. kvartal 2010. I bank
og forsikring er det fulltelling, mens for annen finans trekkes alle foretakene med
20 og flere ansatte og rundt 50 prosent av foretakene med 4 til 19 ansatte
Samhandlingsreformen: Kartlegging av data om lokalmedisinske sentre
Get PDFSamhandlingsreformen i helsevesenet innebærer i all hovedsak at ansvar og
arbeidsoppgaver blir flyttet fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten
og pleie- og omsorgstjenesten, og at tjenester som i dag produseres, finansieres og
utføres på ulike nivåer i helsetjenesten blir mer sammenvevd. En reorganisering av
helsevesenet medfører noen statistikkfaglige utfordringer med hensyn til hvordan
enhetene i helsevesenet og funksjonene disse enhetene utfører skal håndteres for
statistikkformål. Det er grunn til å tro at virksomheten ved lokalmedisinske sentre
kan bidra til å belyse hvordan samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer og
forskjellige helsetjenestetilbydere skjer i praksis, og dermed hvilke statistikkfaglige
utfordringer en slik reform skaper. Prosjektets bakgrunn og problemstillinger blir
presentert i kapittel 1.
Problemstillingene i prosjektet er belyst ved hjelp av en kombinasjon av metoder
og ved bruk av ulike datakilder. Kartleggingen som er gjennomført i prosjektet
inkluderer gjennomgang av styringsdokumenter (stortingsmeldinger,
stortingsdokumenter, m.v.) og kartlegging av offisiell statistikk, statistikkregistre
og eksisterende rapporteringer. I tillegg kommer intervjuer med to lokalmedisinske
sentre. Prosjektets metoder for å belyse prosjektets problemstillinger blir kort
presentert i kapittel 2.
Det er utfordringer knyttet til å identifisere lokalmedisinske sentre i offisiell
statistikk, statistikkregistre og eksisterende rapporteringer. Det bidrar til at det også
er vanskelig å skille ut informasjon om personell, regnskap og aktivitet ved
lokalmedisinske sentre så vel som andre samhandlingsenheter. Det er imidlertid
tiltak som kan settes i verk for å bøte på noen av disse utfordringene. Ett slikt tiltak
er å etablere statistiske registre (delregistre) for lokalmedisinske sentre. Resultatene
av kartleggingen i prosjektet blir presentert i kapittel 3.
Samhandlingsreformen legger opp til at samarbeidet mellom ulike
forvaltningsnivåer og helsetjenestenivåer om helsetjenesteproduksjon, skjer med
bakgrunn i lokale og regionale tjenestebehov. Alta Helsesenter (Altamodellen) og
Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter er to sentre som begge er å betrakte
som lokalmedisinske sentre, men som har innholdsbestemt virksomheten noe
forskjellig og har ulik fartstid når det gjelder samhandling. Resultatene av
casestudiene av disse sentrene er presentert i kapittel 4.
Prosjektets vurderinger og anbefalinger blir oppsummert i kapittel 5. De viktigste
anbefalingene er:
• Identifisering av lokalmedisinske sentre og opprettelse av eget (del)register
over disse sentrene, er et viktig tiltak for å kunne få innsikt i hvem som
arbeider ved sentrene, hvilke aktiviteter som blir utført, hva virksomheten
koster, og hvem som finansierer tjenestene. Det anbefales å innhente
informasjon om etablerte lokalmedisinske sentre, spesielt opplysninger om
organisasjonsnumre som inngår i senteret, direkte fra kommuner og bydeler.
• For å kunne følge utgiftene som kan relateres til samhandlingsreformen, kan
det være behov for flere samhandlingsrelaterte arter og funksjoner i KOSTRAs
arts- og funksjonskontoplan enn det som ble vedtatt innført fra og med 2012.
Det gjelder for eksempel utgiftene i forbindelse med kommunenes betaling for
utskrivningsklare pasienter, som p.t. kun vil bli identifisert som ”kjøp fra
staten”.
• For å kunne produsere en dekkende statistikk over lokalmedisinske sentre,
intermediære enheter og andre samhandlingsvirksomheter, er det nødvendig å
løse de juridiske utfordringene når det gjelder muligheten for å utnytte data fra
Norsk Pasientregister (NPR) og Individbasert Pleie- og Omsorgsstatistikk
(IPLOS) til statistikkformål