Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Utviklingen i strømforbruket, prisfølsomheten og strømmarkedet
Get PDFArbeidet med å
sammenfatte vedleggene til denne rapporten er finansiert av Norges Forskningsråd
på prosjektet ”Household response to multiple environmental policy instruments”.Denne rapporten studerer utviklingen i energiforbruket i alminnelig forsyning, både
på kort sikt (time til time, dag til dag) og over en lengre periode, helt tilbake til
1960. Rapporten diskuterer hva som er de store drivkreftene bak utviklingen i
forbruket, samt hvor prisfølsomt forbruket er og prisfølsomhetens rolle for
allokeringen av strøm mellom kunder og over tid.
Analysene viser at for de kortsiktige svingningene i forbruket fra time til time, er
temperatur den viktigste driveren, mens prisendringer har mindre innflytelse. For
den langsiktige utviklingen er imidlertid endringer i relative energipriser en viktig
drivkraft, sammen med befolkningsutviklingen og inntekt.
Selv om den kortsiktige prisfølsomheten er relativt liten hos sluttbrukerne, kan den
være viktig for den kortsiktige klareringen (fra time til time) i spotmarkedet, siden
den er med på å påvirke prisfølsomheten i etterspørselen i spotmarkedet. Den
langsiktige prisfølsomheten i sluttbrukermarkedene betyr mest for det akkumulerte
forbruket over tid, og er dermed viktigst for allokeringen av energiressursene på litt
lengre sikt, for eksempel over en fyringssesong. Den langsiktige prisfølsomheten er
også viktig for investeringer i produksjon og overføringskapasitet.
De empiriske analysene viser at den norske etterspørselen responderer på prisendringer,
både på kort sikt i spotmarkedet og på litt lengre sikt i sluttbrukermarkedet.
Det tar noen uker før prissignalet fra spotmarkedet når de fleste
sluttbrukere, men da er mesteparten av prissignalet overført. Det følger også av
analysen at det er viktig å la prisnivået variere mellom regionene dersom det
oppstår skranker i markedet, slik at kundene i regioner hvor det oppstår en
anstrengt kraftsituasjon får insentiver til å endre sin etterspørsel. Jo raskere disse
prissignalene når strømkundene, jo mer effektivt vil markedet kunne håndtere en
anstrengt kraftsituasjon
Inntektsstatistikk for den eldre befolkningen 1999-2009 : en kohortanalyse av inntektsutviklingen for aldersgruppen 60 år og eldre
Get PDFRapporten gir et bilde av inntektene til personer som er 60 år og eldre i årene 1999
til 2009. Formålet er å etablere et grunnlag som viser inntektsnivå og inntektssammensetning
til denne gruppen før reglene om fleksibel pensjon trer i kraft. Når
nye årganger av inntektsstatistikk er tilgjengelig, blir det mulig å studere hvordan
inntektene til denne gruppen påvirkes av reglene om fleksibel pensjon.
Personer som er 60 år eller eldre i Norge utgjorde over en million mennesker i
2009. Ved å inkludere personer fra 60 år har vi mulighet til å følge personene i
overgangen til pensjonsalder. I rapporten følges ettårige alderskohorter over tid, og
personene er gruppert som alderspensjonister, uførepensjonister, AFP-pensjonister
og minstepensjonister. Det gis også inntektsstatistikk på husholdningsnivå for de
samme gruppene.
Statistikk over ettårige aldersgrupper viser at andelen personer med yrkesinntekt
har økt for alle aldersgrupper fra 60 til 75 år i perioden 1999 til 2009. Andelen
personer med yrkesinntekt blant 68- til 70- åringene har eksempelvis økt med rundt
8 prosentpoeng fra 1999 til 2009. Kvinner har hatt en større økning enn menn i andelen med yrkestilknytning fra
1999 til 2009. Ser vi eksempelvis på 63-åringene, økte andelen kvinner med tilknytning
til arbeidslivet fra 58 prosent i 1999 til 65 prosent i 2009. Tilsvarende tall
for menn var 74 prosent i 1999 og 76 prosent i 2009. ----- Abstract
This report documents the income for those aged 60 and above for the years 1999
through 2009. The purpose has been to create a basis which shows income levels
and composition of income for this group before new regulations for flexible
retirement schemes are implemented. With coming income statistics it will be
possible to study and analyse how flexible retirement schemes have affected the
income of this group.
Persons over the age of 60 accounted in 2009 for over 1 million people in Norway.
By including those aged from 60 years of age, we had the opportunity to follow
individuals through the transition to retirement. The report follows single year
cohorts over time, and persons grouped as old-age pensioners, disability retirees,
AFP-retirees and pensioners with minimum benefits. The report also includes
income statistics at household level for these same groups.
Statistics for single year cohorts show that the proportion of those with income
from work has increased for all age groups from 60 to 75 years of age in the period
1999 to 2009. The proportion 68 to 70 year olds with income from work has
respectively increased with approximately 8 percentage points from 1999 to 2009.
The proportion of women within these groups with occupational affiliation has
increased more than that for men in the period of 1999 to 2009.Arbeidet ble finansiert av Arbeidsdepartementet
Regional framskrivning av antall innvandrere 2011-2040. Modellen REGINN, forutsetninger og resultater
Get PDFDet er første gang en regional innvandrerframskrivning er publisert i Norge.
Tidligere har Statistisk sentralbyrå laget separate innvandrerframskrivninger på
nasjonalt nivå i 2005 og i hvert av årene 2008-2010. I 2011 ble det så utviklet en ny
modell (BEFINN), der beregningene av det framtidige antallet innvandrere er
integrert i framskrivningen av folkemengden.Denne rapporten omtaler framskrivninger av antall innvandrere fordelt etter
bostedsregion i Norge. Som i de tidligere innvandrerframskrivningene på nasjonalt
nivå er både innvandrere og norskfødte barn av to innvandrerforeldre med, og disse
to kategoriene er videre delt inn i tre grupper etter landbakgrunn. Det er laget en
egen regional inndeling til formålet, med i alt 31 regioner. Grensene mellom dem
følger i stor grad fylkesgrensene, men de omfatter også enkeltkommuner eller
grupper av kommuner. Spesielt de største byene er skilt ut som egne regioner.
Basert på denne inndelingen ser vi i rapporten hvordan utviklingen i innvandreres
bosettingsmønster har vært gjennom de tiårene vi har bak oss, noe som gir en
bakgrunn for å tolke framskrivningsresultatene. ---- This report presents the first regional projections of the population of immigrants
and their children born in Norway. The immigrants are divided into three groups
based on country background. A newly developed model REGINN is applied for
the projections. The report includes descriptions of the main principles of the
model.
The regional projections are based on a division of the country into 31 regions. One
aim has been to avoid too small regions, and at the same time follow the borders
between administrative regional units, as the 19 Norwegian counties. In some
counties urban municipalities with immigrant populations of a substantial size are
separate regions. The report describes some broad lines of the settlement of immigrants
in Norway during the period 1970-2010, whereas the trends in international
and domestic migration are studied for a shorter period and with focus on the
period 2006-2010. Most of the assumptions on the regional level are based on
observations of this 5-year period prior to the base year 2011.
The assumptions of fertility, mortality and international migration are consistent
with assumptions on the national level in the official national projection published
in June 2011. This means that in each alternative of the new regional projection,
the figures sum up to the national figures which were published half a year ago. For
this reason it is the regional patterns that are emphasized in the descriptions of past
trends.Prosjektet er støttet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
The capital constraining effects of the norwegian wealth tax
Get PDFThis paper investigates if the Norwegian wealth tax imposes capital constraints on small privately held businesses. A panel of 31,428 Norwegian firms from 2005 to 2009 is used to estimate two models of capital constraints. The models are estimated using the Fixed Effects method. When firms are sorted a priori into two groups based on the wealth tax burden of the primary owner, the nontaxed firms are found to be slightly more constrained than the taxed firms, at a 10% and 5% confidence level depending on the model. Sorting based on the wealth tax is the most effective method of sorting firms into more or less constrained groups, while more traditional methods proved ineffective in this panel. The negative capital constraining effects of the wealth tax are therefore minimal; the tax affects only the private firms least reliant on internal financingNorwegian Research CouncilpublishedVersio
Political motives in climate and energy policy
Get PDFStandard economic theory provides clear guidance on the design of cost-efficient policy in the presence of imperfect markets and externalities. However, observed policies reveal extensive discrepancies between principles and practise. Based on interviews with core politicians from the Norwegian parliament, we investigate causes for the lack of cost efficiency in climate and energy policy. We find that politicians agree with the notion of cost efficiency in principle, but rather than ascribing efficient instruments directed at specific policy goals, they include concerns for industrial and regional development, income distribution and employment in the environmental policy design. Lacking insight in the functioning of economic instruments and perceptions of a non-binding budget constraint also violate the requirements for efficient policy decisions. The findings point to the role of economists and social scientists to communicate the functioning of complex instruments. Improved compensation procedures could help reduce the politicians’ incentives to undermine efficiency in order to avoid unwanted distributional effects.Norwegian Research CouncilpublishedVersio
Prices vs. quantities : technology choice, uncertainty and welfare
Get PDFThis paper shows that tradable emissions permits and an emissions tax affect the firms' technology
choice differently under uncertainty. A tax encourages the most flexible technology if and only if
stochastic costs and the equilibrium permit price have sufficiently strong positive covariance,
compared with the variance in consumer demand for the good produced. Moreover, the firms'
technology choices are socially optimal under tradable emissions permits, but not under an
emissions tax. Hence, modeling endogenous technology choice provides an argument in favor of
tradable emissions permits as compared with emissions taxes.
Keywords: Regulation; Technology choice; Welfare; Uncertainty; Investment. ----- Sammendrag: Artikkelen viser at omsettbare utslippskvoter og en avgift på utslipp påvirker bedrifters teknologivalg
ulikt under usikkerhet. Bedriftene velger den samfunnsøkonomisk optimale teknologien under
kvotehandel, men ikke under en avgift. Modellering av endogent teknologivalg gir dermed et
argument for omsettbare utslippskvoter sammenliknet med en avgift på utslipp
Crime and the transition to parenthood. The role of sex and relationship context
Get PDFResearch on desistance from crime has paid little attention to parenthood as a “turning point”. In this paper, we use Norwegian register data on a population of men and women who had their first child between 1995 and 2001 (131,167 women and 127,415 men). We provide separate estimates for sex and marital status as parenthood has different implications for men and women. Their social and economic situations will also vary by marital status, which is likely to have implications for offending. We describe the changes in offending for this sample year-by-year, comparing subjects before and after child-birth. Overall, we find that the transition to parenthood is characterized by a decrease in criminal activity. There is considerable heterogeneity between women and men. The term “turning point” applies only to men who are not living with the other parent.
Keywords: parenthood, crime, social control theory, sex, register data, turning points
----------- Sammendrag: Forskning på kriminelle løpebaner har fokusert lite på foreldreskap som et mulig vendepunkt, selv om
de underliggende kriminalitetsdempende mekanismene også vil kunne virke i inngangen til
foreldrerollen. Foreldreskap påvirker menn og kvinner forskjellig, og den sosiale og økonomiske
situasjonen vil også variere etter hvilken kontekst barna blir født inn i. Ved bruk av registerdata
beskriver vi i denne artikkelen årlige forandringer i kriminalitet både før og etter inngangen til
foreldreskap for alle menn og kvinner som fikk sitt første barn mellom 1995 og 2001 (131,167 kvinner
og 127,415 menn). Vi presenterer separate estimater for kjønn og samlivsstatus i fødselsåret. For menn
går kriminaliteten ned i perioden før fødselen, mens for kvinner er det stor grad av forandring i nær
tilknytning til fødselen. Menn som får barn uten å bo med moren forandrer seg lite i perioden før
fødselen, men deres kriminalitet går ned etter fødselen. For kvinner varierer effekten av fødsler mindre
med tilknytningen til den andre forelderen samtidig som den relative økningen i kriminalitet etter
fødselen er sterkere
Age at immigration and crime. Findings for male immigrants in Norway
Get PDFPrevious studies have identified an “immigrant paradox” in crime in which crime rates are highest among immigrants who are young when they arrive in the host country, even though social capital and integration in the labour market and social networks favour the young. We use Norwegian registry data to estimate the probability of committing at least one crime in any year after the year of immigration, and we include interaction terms between age and age at immigration to explore the troublesome temporal association between age, age at immigration and duration of residence. The results suggest an overall negative association between age at immigration and registered crime, which seems to be exaggerated by the residual effect of the omitted duration of residence variable. Comparability of results between studies depends crucially on how age at immigration is measured.publishedVersio
The family – a barrier or motivation for female entrepreneurship?
Get PDFThe underrepresentation of women in entrepreneurship is consistent over cultures and countries, and is even higher in Norway than in most other industrialised societies. In spite of a growing literature, the reasons for this pattern are still not well understood. In this paper I explore an area that has been little researched so far, the family and household situation. I study the presence of children and their ages, the role of the partner’s characteristics and the household’s financial resources. The results show that women are more likely to choose self-employment over wage-work when the children are small, indicating that children are no barrier to entrepreneurship, at least not when defined as self-employment as in this paper. The self-employment propensity of both women and men are negatively related to their partner’s working hours and positively related to him (or her) being self-employed himself (herself). The causal direction of these relationships cannot be established in the present analysis and needs to be investigated closer in future research.Research Council of Norway (“Entrepreneurship in Norway: Dynamics, barriers and outcomes”)publishedVersio
Homework assignment and student achievement in OECD countries
Get PDFThis paper analyzes the effect of assigning homework on student achievement using data from 16 OECD countries that participated in TIMSS 2007. The model exploits withinstudent variation in homework across subjects in a sample of primary school students who have the same teacher in two related subjects; mathematics and science. Unobserved teacher and student characteristics are thus conditioned out of the model and the identification rests on random relative homework assignment across the subjects at the teacher and classroom level. We find a modest, but statistically significant effect of homework. The effect varies across countries, and it is positively correlated with the amount of time students and teachers spend in the classroom.publishedVersio