Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Price index for technical testing and analysis
Statistics Norway has been developing an SPPI for technical testing and analysis
since the beginning of 2010. The industry in Norway is dominated by a few large
and global companies. Almost 80 per cent of the turnover is generated by the
companies with more than 50 employees.
The price method for this SPPI is the direct use of prices for repeated services. The
sample is drawn according to the principle of probability proportional to size, and
counts between 80-90 enterprises. This gives 85 per cent coverage of the turnover
in the population.
The CPA classification has been used as a starting point for breaking down the
industry into more congruent sub-groups. However, some adjustments have been
made and knowledge from the industry itself has contributed to a more general
activity-oriented classification.
Statistics Norway will publish this index for the first time in the 2nd quarter of
2012
Særavgifter relatert til husholdningenes energiforbruk: Dokumentasjon 1970-2012
Dette notatet inneholder en oversikt over særavgifter relatert til husholdningenes
energiforbruk i Norge i perioden 1970 til 2012. Særavgiftene er presentert etter
hvilket objekt de pålegges (istedet for å beskrive avgiftsordningene hver for seg).
Videre er de kategoriserte i tre grupper; avgifter på stasjonært energiforbruk,
avgifter på mobile formål knyttet til eierskap og bruksavhengige avgifter på mobile
formål. Kapittel 2 samler avgiftene i den første kategorien. Her omtales særavgifter
som pålegges husholdningens stasjonære energiforbruk, slik som oppvarming av
bolig. Kapittel 3 omtaler de ulike avgiftene som pålegges eieren av kjøretøyer, og
hvor disse avgiftene er uavhengige av hvor mye transportmiddelet brukes. I kapittel
4 vises historikk over bruksavhengige avgifter på mobile formål, som omfatter
avgiftene på drivstoff.
Notatet har som formål å være et oppslagsverk til bruk i fremtidige analyser av
særavgiftenes atferdseffekter hos norske husholdninger. Det er da først og fremst i
prosjektet Husholdningenes respons på energi- og miljøpolitiske tiltak, finansiert
av Norges forskningsråd I prosjektet kommer man ikke bare til å se på sær avgiftene separat men også hvordan ulike energi- og miljøpolitiske instrumenter
virker sammen. Dette er en av begrunnelsene for den inndelingen av særavgiftene
som er gjort i notatet.
Husholdningenes energiforbruk bidrar til en betydelig andel av klimagass utslippene og en reduksjon av husholdningenes energiforbruk er derfor en viktig
målsetning i klimapolitikken. En rekke politikkinstrumenter er blitt iverkatt for å
flytte husholdningens energiforbruk bort fra fossilt brensel til fornybar energi, og
øke energieffektiviteten i norske hjem. For å sikre effektiviteten av nåværende og
fremtidige politiske tiltak, og minimere uønskede atferdseffekter, vil informasjon
fra analyser av hvordan en kombinasjon av virkemidler endrer husholdningens
tilpasning være av stor betydning.
Prosjektstøtte: Arbeidet med dette notatet er finansiert innenfor Norges
forskningsråds Renergi-program (prosjektet ”Household response to multiple
environmental policy instruments”). Under arbeidet har vi også vært assosiert med
forskningssenteret CREE - Oslo Center for Research on Environmentally friendly
Energy. CREE er finansiert av Norges forskningsråd
Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands - dokumentasjon av prismåling for datamaskiner
Hensikten med dette notatet er å dokumentere prismålingen for datamaskiner i PIF
med særlig vekt på å gjøre rede for kvalitetsjusteringsmetoden. Siden januar 2001
har hedonisk metode blitt benyttet i kvalitetsjusteringen i den månedlige indeks beregningen for datamaskiner i PIF. Metoden er tidligere dokumentert i Eriksson,
m.fl. (2002). Siden den gang har det vært enkelte endringer i estimeringsmetoden
for den hedoniske funksjonen, samt i forklaringsvariablene og de koeffisientene
som benyttes i kvalitetsjusteringen.
Ved endret vare fra en måned til den neste benyttes hedonisk kvalitetsjustering til å
justere for virkningen av kvalitet på pris. Prismaterialet til den aktuelle varen
justeres i tråd med hva observert endring i egenskaper fra gammel til ny modell vil
ha å si for prisen.
Fra og med januar 2012 ble den kvalitetsjusteringen som gjøres basert på
resultatene av regresjonsanalyser som er gjort på de månedlig innsamlede dataene
for PC-er i 2011. Det ble gjort endringer i kvalitetsjusteringen både for bærbare
PC-er og for stasjonære PC-er. Ettersom kvalitetsjusteringen bør oppdateres jevnlig
vil resultatene av analysen som presenteres her benyttes i beregningen av
delindeksene for datamaskiner i PIF frem til ny oppdatering foreligger.
I 2010/11 ble vare- og bedriftsutvalget i delundersøkelsen for datamaskiner utredet
og det ble trukket nytt utvalg. Trekkeprosedyren og utvalget som beskrives i
vedlegg A i dette notatet er bygget på intern dokumentasjon skrevet av Espen
Kristiansen
Varestrømundersøkelse: Dokumentasjon og metode
Hovedformålet med varestrømundersøkelsen var å få bedre kunnskap om hvor de
viktigste varestrømmene i Norge går. Opplysningene som ble hentet inn vil bli
brukt til å forbedre datagrunnlaget for godstransportmodellene, som er et viktig
planleggingsverktøy i arbeidet med de nasjonale transportplanene (NTP). Ved å
forbedre modellgrunnlaget vil en i større grad få oversikt over i hvilke deler av
infrastrukturen det er flaskehalser, og følgelig hvor det er størst behov for
investeringer for å bedre transportsystemene. Dataene fra undersøkelsen bidrar
også til å gi et mer helhetlig bilde av godsstrømmene i Norge.
Det er første gang det gjennomføres en slik undersøkelse i Norge. Av andre land er
det først og fremst Sverige og USA som har størst erfaring med gjennomføring av
slike undersøkelser.
En konklusjon fra arbeidet med den første undersøkelsen var at mye gikk bra, men
at det er forbedringspotensiale. Det er særlig selve datafangstopplegget som kan
forbedres, og her vil ny teknologi åpne for at den kan strømlinjeformes i mye større
grad ved en eventuell framtidig undersøkelse.
Et annet problem var at mange bedrifter som hadde dataene i sitt fagsystem, ikke
klarte å levere de til SSB fordi det var mangler i IT-kunnskap om uttaksmulig hetene. Ved en ny undersøkelse må det etableres samarbeid med de viktigste
fagsystemleverandørene til de aktuelle næringene, slik at uttaksverktøy tilpasset
undersøkelsen stilles til rådighet for bedriftene.
Undersøkelsen gav ellers mange utfordringer av metodisk art, både ved oppretting
av feil, estimering av manglende verdier, avstemming mot andre datakilder og
oppblåsing. Ved et gjentak av undersøkelsen må det brukes mer metoderessurser på
å finne beste metode for disse utfordringene. Det vil for øvrig også være mulig å
starte opp flere metodeprosjekter med utgangspunkt i det materialet som allerede er
samlet inn, i god tid før en eventuell ny hovedundersøkelse
Beregningene av næringene fiske, fangst og akvakultur i nasjonalregnskapet
Dette dokumentasjonsnotatet har til hensikt å vise en detaljert beskrivelse av
produktene, kildene og metodene, samt resultatene av hovedrevisjonen 2011 for
næringene fiske, fangst og akvakultur. Videre blir produksjonen, produktinnsatsen,
investeringene, prisindeksene, næringssubsidiene, næringskattene samt
sysselsetting og lønn for hver næring detaljert beskrevet. Bakgrunnen for
hovedrevisjonen, som ble publisert i november 2011, har vært å innarbeide ny
nærings- og produktklassifisering, hvor vi gikk fra SN2002 til SN2007. Den
internasjonale produktklassifikasjonen (CPA) ble også endret i tråd med SN2007.
Alle årlige og kvartalsvise tall har blitt beregnet etter den nye næringsstandaren og
tallene har blitt revidert tilbake til 1970.
Næringen fiske og fangst er i hovedsak den samme i den nye næringsstandarden
som i den gamle. Unntaket er at næringen akvakultur, tidligere kalt fiskeoppdrett,
fra og med 2007 har blitt utvidet til også å omfatte tjenester tilknyttet havbasert,
kystbasert samt ferskvannsbasert. Grunnen til at denne tjenesteproduksjonen bare
tas inn fra og med 2007, er mangel på data bakover i tid. Tjenestenæringen er
imidlertid liten og sammenlignet med det tidligere publiserte tall for fikseoppdrett
bidrar dette helt marginalt til næringens bruttoprodukt
Arbeidsmarkedet for lærere og førskolelærere fram mot år 2035. Dokumentasjon av beregninger med LÆRERMOD 2012
LÆRERMOD er et planleggingsverktøy som benyttes til framskrivninger av tilbud av og etterspørsel etter undervisningspersonell. Etter at modellen ble etablert i 1998 har Statistisk sentralbyrå hatt ansvar for oppdatering og videreutvikling. Oppdaterte framskrivinger har blitt utført om lag hvert tredje år. Den forrige oppdateringen ble gjennomført i 2008, og de viktigste resultatene ble gjengitt i St. meld nr. 11 (2008- 2009)
Macroeconomic modelling in developing countries : An example from Malawi
Makroøkonomisk modellbygging i utviklingsland har pågått i mer enn femti år. De fleste modeller har blitt laget av utviklingspartnere for å hjelpe land med makroøkonomisk styring. Statistisk sentralbyrås modellprosjekt i Malawi følger langs samme linje, men inkluderer to andre dimensjoner; en nær kobling til et parallelt prosjekt for å lage et nasjonalregnskap, og en sterk vekt på kapasitetsbygging. En viktig del av strategien for å øke kapasiteten har vært daglig opplæring på arbeidsplassen. En aggregert modell for den malawiske økonomien ble gradvis implementert som et første skritt mot en mer disaggregert modell. Ved bruk av den disaggregerte modellen ble det klart at den nye metodikken var en stor forbedring i forhold til tidligere forsøk
Undersøkelse om stemmegivning blant personer med innvandringsbakgrunn: Dokumentasjonsrapport
Undersøkelsen om stemmegivning blant velgere med innvandringsbakgrunn er
gjennomført på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2007.
Populasjonen var begrenset til personer som ifølge manntallslistene hadde stemt i
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 og som hadde landbakgrunn fra et av
landene undersøkelsen omfatter. Det ble trukket 2 000 personer fra Asia, Afrika,
Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og utvalgte land i
Europa.
I undersøkelsen returnerte 37,7 % av utvalget det postale skjemaet.
Undersøkelsen ble gjennomført med selvutfyllingsskjema på Internett og papir.
Ved første kontakt fikk alle respondenter informasjon om utfylling på Internett. I
de påfølgende utsendingene ble det også lagt ved skjema på papir.
Internettskjemaet forelå på norsk og engelsk. Papirskjema ble laget på norsk,
engelsk, somali og urdu
Bortfall av revisorplikt for mindre aksjeselskaper: Forslag til evalueringsopplegg
I utgangspunktet har alle aksjeselskaper revisjonsplikt, men med virkning fra og
med regnskapsåret 2011 kan små aksjeselskaper under visse forutsetninger velge
bort revisor. Når man skal evaluere virkningen av dette tiltaket står man overfor
visse metodiske utfordringer med hensyn til å sette sammen et utvalg som er passe
stort og sammensatt slik at man kan være rimelig sikker på at man måler effekten
av selve regelendringen: Hvordan ville utviklingen i etterlevelse av skatte- og
regnskapsreglene vært for disse selskapene dersom de hadde blitt nødt til å fortsette
med revisor?
Den ideelle framgangsmåten er å bruke et kontrollert eksperiment med deltakere
som plukkes ut tilfeldig, der noen blir utsatt for ”behandling” (slipper revisor) og
andre utgjør en kontrollgruppe. Tilfeldig utvalg vil sikre at andre forhold som
påvirker etterlevelse enn revisor slår ut på samme måte i begge grupper. Denne
metoden er som oftest ikke mulig av praktiske og økonomiske årsaker. Når man
ikke kan eksperimentere er det nærliggende å sammenligne utviklingen i de
ureviderte selskaper med de selskapene som beholder revisor, men dette reiser
visse problemer fordi det kan være andre forskjeller mellom de to kategoriene som
påvirker etterlevelse. For eksempel kan de skattyterne som er mest tilbøyelige til
dårlig etterlevelse av reglene også være mer tilbøyelige til å velge bort revisor.
Videre kan valg av utvalgsstørrelse innebære en avveining mellom presisjon i de
målte effektene på den ene siden, og på den annen siden hensynet til økonomisk
ramme for undersøkelsen.
I notatets del 1 går vi nærmere inn på bakgrunnen for oppdraget. I del 2 drøfter vi
kriterier for valg av utvalgsplan og foreslår en konkret utvalgsplan. Kriteriene for
vår anbefaling er å gjennomføre tilfeldige kontroller på en slik måte at at
Skatteetatens kontrollressurser utnyttes best mulig ved at man blant annet tar
hensyn til geografisk fordeling av ressursene.
I del 3 går vi kort inn på aktuelle statistiske metoder for evaluering av reformen. De
foreslåtte analysemetodene tar utgangspunkt i internasjonal litteratur på feltet
Official forecasts and management of oil windfalls
Official forecasts for oil revenues and the burden of pensioners are used to estimate forward-looking
fiscal policy rules for Norway and compared with permanent-income and bird-in-hand rules. The
results suggest that fiscal reactions have been partial forward-looking with respect to the rising
pension bill, but backward-looking with respect to oil and gas revenues. Solvency of the government
finances might be an issue with the fiscal rules estimated from historical data. Simulation suggests
that declining oil and gas revenue and the costs of a rapidly graying population will substantially
deteriorate the net government asset position by 2060 unless fiscal policy becomes more prudent or
current pension and fiscal reforms are successful.
Keywords: oil windfalls, official forecasts, forward-looking fiscal policy rules, permanent income
hypothesis, graying population, debt sustainability _______________ I denne artikkelen brukes offisielle anslag for framtidige oljeinntekter og andelen pensjonister i
befolkningen til å estimere framoverskuende finanspolitiske regler for Norge. Disse sammenliknes så
med regler basert på permanentinntektshypotesen og “bird-in-hand” regelen. Resultatene indikerer at
den finanspolitiske tilpassningen har vært delvis framoverskuende i forhold til utsiktene om økende
aldringsutgifter, men bakoverskuende når det gjelder olje- og gassinntektene. Den estimerte
finanspolitiske adferden i perioden 1954-2007 indikerer at Norges fiskale bærekraft kan være truet.
Simuleringer viser at de fallende olje- og gassinntektene, sammen med økende utgifter knyttet til en
aldrende befolkning, vil gjøre at myndighetenes netto fordringsposisjon vil bli betydelig redusert mot
2060 dersom ikke finanspolitikken blir mer forsiktig, eller den nåværende pensjonsreformen viser seg
å bli en suksess.This research was supported by the BP funded Oxford Centre for the Analysis
of Resource Rich Economies