Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Konsumfordelingssystemet i KVARTS og MODAG
Get PDFDette notatet dokumenterer oppdatering og reestimering av konsumfordelings systemet i MODAG og KVARTS etter hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet
2011. Foruten ren tallrevisjon innebar hovedrevisjonen enkelte endringer i
inndelingen i konsumgrupper. I notatet redegjør vi for disse endringene og for det
teoretiske tankeskjemaet som ligger bak tallfestingen av konsumfordelings systemet. Koeffisientene i det reestimerte konsumfordelingssystemet er resultatet
av estimering der vi har pålagt restriksjoner som er tuftet på økonomisk teori. Det
gir tolkbare responser på endringer i inntekt (total konsumutgift) og relative priser.
Simuleringer med MODAG illustrerer disse effektene på kort, mellomlang og lang
sikt.
I samband med reestimeringen er det foretatt en mer omfattende økonometrisk
analyse av komplette etterspørselssystemer (Nygård 2013). Den har dannet et
utgangspunkt for reestimeringen av konsumfordelingssystemet, som ellers i
hovedsak følger opplegget som er dokumentert i Skjerpen og Kolsrud (2008). Inger
Holm har oppdatert tabell 1 og Alan Tahir har gjort beregningene og oppdateringen
av tabell 2 i dette notatet
Arealbruk og arealressurser: Dokumentasjon av metode
Get PDFDe siste årene har mengden av, kvaliteten på og tilgjengeligheten til digitale
kartdata blitt markant forbedret. Forbedringene gjør det mulig å basere den
nasjonale statistikken over arealressurser og arealbruk på mer detaljerte
datagrunnlag med mer presis avgrensning av arealene.
Eksemplene på forbedrede datagrunnlag er mange. I dag har vi blant annet tilgang
til bygningsomriss der det tidligere kun fantes bygningspunkt, Matrikkelen med
eiendomsflater i stedet for eiendommer representert ved punkt og veger som flater i
stedet for linjer. Fra Norsk institutt for skog og landskap har markslagsdata
tidligere bare vært tilgjengelig opp til tregrensa (i form av datasettet AR5), men i
2011 ble et landsdekkende arealressurskart, AR-STAT, tilrettelagt for statistikk formål. I tillegg finnes det en rekke små og store datasett med relevant
arealinformasjon.
Metoden baserer seg på at det kvalitetsmessig beste datagrunnlaget skal brukes der
det er tilgjengelig, men der slikt datagrunnlag ikke finnes tas datagrunnlag av
lavere kvalitet inn. Metoden er i praksis et automatisk geografisk informasjons system (GIS) som avgrenser, klassifiserer og setter dataene sammen i ett hierarki.
Datasettene som inngår i det endelige hierarkiet er basert på mange ulike
grunnlagskart som bearbeides før den endelige sammensetningen. Datasettene blir
tilrettelagt for å trekke ut informasjon som holder høy kvalitet (mest nøyaktig),
mens informasjon av dårligere kvalitet i samme datasett blir fjernet. Datasettene
tilpasses også til hverandre, ved at der det er uoverensstemmelse mellom to eller
flere datasett velges det med best kvalitet. AR-STAT danner basis for beregningen
av arealressurser i de ubebygde områdene og delvis avgrensningen av bebygde
områder, men overstyres der andre kartgrunnlag viser at områder er bebygde.
I statistikk for arealbruk og arealressurser skal alle områder der det finnes
bygninger klassifiseres som bebygde, uavhengig av hvordan området er klassifisert
i AR-STAT. I tillegg er det bygningstypene som finnes på en arealfigur som skal
bestemme hvilken klasse arealfiguren skal ha.
Siden metoden er automatisk og det ikke blir gjort manuelle vurderinger av
enkeltobjekt er det nødvendig å sette opp generelle kriterier for når en type data
skal foretrekkes. For å sørge for at slike kriterier fungerer best mulig i alle
kommuner er disse vurderingene basert på grunndatasettene. Også reglene for
hvordan de enkleste objektene (punkt og linjer) skal flatedannes er basert på
informasjon fra tilrettelagte grunndatasett.
De avgrensede arealene klassifiseres etter Standard for klassifisering av arealer til
statistikkformål. Dette er et hierarkisk klassifikasjonssystem SSB har utarbeidet i
hovedsak basert på eksisterende klassifikasjoner. Utgangspunktet er praktisk/
pragmatisk: For å kunne etablere en kostnadseffektiv arealbruksstatistikk som
omfatter alle landets kommuner, er det nødvendig og hensiktsmessig å ta
utgangspunkt i eksisterende kartdatabaser og registre og inndelingene disse er
basert på. Klassifikasjonen omfatter både arealbruk og arealressurser
Grunnlag for vurdering av arbeidstilbudspotensialet i Norge på lang sikt
Get PDFRapporten gir en oversikt over forhold som bør være relevante når man skal
utarbeide langsiktige fremskrivninger av arbeidsstyrken og sysselsettingen. Den er
skrevet på oppdrag for Finansdepartementet som et grunnlag for de langsiktige
fremskrivningene av norsk økonomi i Perspektivmeldingen 2013. I tråd med
tradisjonell økonomisk teori, legger rapporten til grunn at det er arbeidstilbudet
som betyr mest for den faktiske sysselsettingsutviklingen i et langsiktig
tidsperspektiv. Endringer i arbeidstilbudet kan ha tre hovedkilder: 1) demografi,
dvs. endringer i befolkningen som er i yrkesaktiv alder; 2) sammensetningseffekter,
dvs. endringer i fordelingen av den yrkesaktive befolkningen på grupper som er
vedvarende ulike når det gjelder gjennomsnittlig individuelt arbeidstilbud; 3)
endringer i økonomiske og andre incentiver som påvirker det individuelle
arbeidstilbudet. Rapporten konsentrerer seg om punktene 2 og 3.
Langsiktige fremskrivninger vil nesten alltid ta utgangspunkt i historiske trender.
Kan disse forlenges, eller er det noe vi i dag kjenner til som tilsier at de vil bli
brutt? Et eksempel på et slikt brudd vil trolig være kvinnelig yrkesdeltaking hvor
potensialet for videre tilnærming mellom kvinner og menn er i ferd med å bli
uttømt. Kapittel 2 viser hovedlinjene i utviklingen fra 1930 til i dag i aggregerte tall
for arbeidsstyrke, yrkesfrekvenser, sysselsatte personer og timeverk, samt
gjennomsnittlig arbeidstid. En dekomponering gir et tallfestet bilde av at reduksjoner i arbeidstiden har betydd mer for den gjennomsnittlige arbeidsinnsatsen per
person i yrkesaktiv alder enn vekst sysselsettingsandelen. Videre sammenlignes
yrkesfrekvenser, sysselsettingsandeler og arbeidstid i Norge med tilsvarende
størrelser i noen utvalgte OECD-land. En fullstendig gjennomgang av årsakene til
den historiske utviklingen og til forskjeller mellom Norge og andre land, faller
utenfor rammene for denne rapporten.
For å vurdere potensielle sammensetningseffekter på det samlede arbeidstilbudet
fremover, kreves kartlegging av hvordan dette varierer mellom ulike grupper.
Kapittel 3 viser hvordan arbeidstilbudet i gruppene eldre, kvinner, småbarnsforeldre og ulike innvandrergrupper avviker fra samlede gjennomsnittstall. Også
her sammenlignes avvikene over tid og mellom land. Unges overgang fra
utdanning til arbeidsliv og eldres overgang fra arbeid til trygd belyses nærmere i
kapittel 4. Kapittel 5 gir en generell oversikt over økonometriske analyser av
hvordan arbeidstilbudet påvirkes av økonomiske incentiver. For menn ligger
estimatene på ukompenserte lønnselastisiteter rundt 0,1. Responsen er fortsatt noe
større for kvinner enn menn, særlig når de er gift. Kapittel 6 gjennomgår relativt
detaljert hvordan man utarbeider langsiktige fremskrivninger av sysselsettingen i
noen utenlandske miljøer som gjør dette relativt regelmessig. Kapittel 7 viser
sysselsettingseffekter av endringer i inn- og utvandring og integreringen av
innvandrere. Den sterke økningen i arbeidsinnvandringen etter 2004 gjør at dette er
effekter som man trolig vil møte i enhver langsiktig sysselsettingsfremskrivning av
norsk økonomi. Kapittel 8 oppsummerer rapporten, peker på kilder til kommende
endringer i sysselsettingspotensialet, og gir noen anbefalinger for fremskrivninger
av arbeidstilbudet
Langtidsledighet blant innvandrere, mai 2011- 2012
Get PDFDenne rapporten belyser andelen langtidsledige blant registrerte ledige innvandrere
sammenliknet med ledige i befolkningen ellers. Det er de registrerte helt ledige
som inngår i studien, og gruppen defineres som ”arbeidsføre personer som søker
inntektsgivende arbeid ved NAV og ellers er disponible for det arbeidet som søkes.
I tillegg må de ha vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene”. Som
langtidsledige regnes i denne rapporten de som til sammen har vært registrert helt
ledige i 6 måneder eller mer fra utgangen av mai 2011 til utgangen av mai 2012.
Det er ikke mer enn 2 prosentpoeng som skiller innvandrere fra resten av
befolkningen når det gjelder andel langtidsledige blant de helt ledige, dvs. 48,6 mot
46,6 prosent. De norskfødte med innvandrerforeldre har derimot noe lavere andel
langtidsledige enn majoriteten, nærmere bestemt 40,5 prosent. Dette har først og
fremst sammenheng med den lave gjennomsnittsalderen i denne
befolkningsgruppen.
Det må understrekes at ledige innvandrere i noe mindre grad mottar dagpenger enn
ledige for øvrig, og de har dessuten lavere andeler ledige i aldersgruppene over 50
år. Dagpengemottakere og eldre har generelt en høyere andel langtidsledige enn
andre grupper av ledige. Dette bidrar til å redusere litt av forskjellen i forhold til
resten av befolkningen.
Andelen langtidsledige stiger altså med økende alder, og dette mønsteret er likt
både blant innvandrere og i befolkningen ellers. Nivået er klart lavest blant de
yngste fra 15 til 24 år. I aldersgruppen over, dvs. 25-29 år, er andelen
langtidsledige en del høyere, og deretter ser vi en jevn stigning fram til den aller
eldste gruppen, 60-74 år, der vi kan observere en ny, sterk nivåhevning i begge
grupper.
Innvandrere har høyere andeler langtidsledige i fire av i alt seks aldersgrupper med
differanser som varierer mellom 1 prosentpoeng (30-39 år) til 4 prosentpoeng (40-
49 år). I den eldste aldersgruppen (60-74 år), ligger derimot ledige uten
innvandrerbakgrunn 5 prosentpoeng over innvandrerne hva andel langtidsledige
angår.
Hedmark har høyest andel langtidsledige blant registrerte ledige innvandrere med
53 prosent. Østfold og Vest-Agder kommer også nært opptil med andeler på rundt
52 prosent. De laveste andelene finner vi i Troms og Finnmark med henholdsvis
37,3 og 39,8 prosent langtidsledige blant de ledige innvandrerne.
Ledige innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa utenom EU har
en andel langtidsledige som ligger ca 6 prosentpoeng over ledige innvandrere fra
de øvrige verdensregionene dvs. 51 mot 45 prosent.
Ledige innvandrere fra Irak og Kosovo ligger høyest med andeler langtidsledige på
rundt 57 prosent, etterfulgt av ledige fra Sri Lanka og Vietnam med henholdsvis
56,4 og 55,5 prosent. For den irakiske gruppens vedkommende må andelen
langtidsledige ses i sammenheng med et generelt høyt ledighetsnivå, mens for de
tre øvrige gruppene er det nærliggende å påpeke lengre botid i Norge og dermed en
høyere andel dagpengemottakere som bakenforliggende faktorer.Prosjektet er finansiert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Fattigdomsdynamikk blant innvandrere. En empirisk analyse for perioden 1993-2011
Get PDFDet har vært store endringer i den demografiske sammensetningen av
innvandrere over perioden 1993-2011. Likevel finner vi at andelen fattige i
innvandrerbefolkningen har holdt seg nokså stabil i årene 1993-2011. Det er
kun blant innvandrere fra Øst-Europa vi finner en betydelig nedgang i andelen
fattige over denne perioden.
Andelen fattige blant innvandrere avtar med botiden i Norge, og for flere av
gruppene halveres andelen fattige over de første fem årene de er bosatt i Norge.
Etter de først fem årene stabiliserer andelen fattige seg på rundt 12-20 prosent
blant innvandrere fra Asia, Afrika, og Sør-Amerika, rundt 5-10 prosent blant
innvandrere fra Øst-Europa, og rundt 3-5 prosent blant innvandrere fra VestEuropa, Nord-Amerika, og Oseania.
Endringene i andelen fattige over tid kan dekomponeres i endringer som skyldes
utviklingen i andelen som går inn i fattigdom og utviklingen i andelen som går
ut av fattigdom. Våre anslag viser at andelen som blir værende i fattigdom i to
påfølgende år er på ca. 55-60 prosent blant innvandrere fra Asia, Afrika, og SørAmerika, mens innstrømningsraten ligger på ca. 6-10 prosent. For personer uten
innvandrerbakgrunn er den tilsvarende andelen som blir værende i fattigdom på
ca. 40 prosent, mens innstrømningsraten ligger på ca. 1 prosent.
Våre resultater tyder på at det er en betydelig grad av tilstandsavhengighet i
fattigdom blant innvandrere fra Asia, Afrika og Sør-Amerika, estimert til å være
mellom 20,3 og 26,8 prosent. Disse estimatene innebærer at hvis en gruppe med
tilfeldig valgte innvandrere blir fattige ett år vil dette i seg selv øke deres
sannsynlighet for å være fattige det påfølgende året med 20,3 til 26,8
prosentpoeng.
Våre resultater for såkalte referansegrupper trukket fra den øvrige befolkningen
slik at fordelingen av observerbare kjennetegn som alder, kjønn, og utdanning
for en slik gruppe er lik fordelingen av disse kjennetegnene i en innvandrergruppe, viser at forskjeller i fordeling av de observerbare kjennetegnene i nokså
liten grad bidrar til forskjeller i tilstandsavhengigheten mellom gruppene
Evaluering av forsøk med gratis kjernetid i barnehage. Delrapport 2: Foreløpige analyser av sammenhengen mellom gratis kjernetid og skoleresultatene på 1. trinn
Get PDFI 2007/2008 fikk fire- og femåringer i Oslo-bydelene Alna, Stovner, Grorud,
Bjerke og Søndre Nordstrand tilbud om gratis kjernetid i barnehage. Bakgrunnen
for tiltaket var et ønske om å rekruttere flere minoritetsspråklige barn til
barnehagen (Prp 1 S 2009-2010). Hovedformålet var å legge institusjonelle forhold
til rette, fjerne barrierer og stimulere til økt deltakelse gjennom 20 timer gratis
opphold i barnehage ukentlig. Videre skulle systematisk språkstimulering og tiltak
rettet mot foresatte øke forståelsen for viktigheten av språk og deltakelse i sosiale
aktiviteter. I denne rapporten forsøker vi å avdekke kausale effekter av tiltaket på
barnas senere prestasjoner på kartleggingsprøvene i norsk og matematikk i første
klasse.
En rekke studier som viser at barn som har gått i barnehage har bedre språkutvikling og gjør det bedre på skolen enn barn som ikke har gått i barnehage (se f.
eks. Schølberg m.fl. 2008, Meluish m.fl. 2004, Kane 2008, NOU 2009: 10, OECD
2011, NOU 2010: 8). Barn som har gått i barnehage, kan gjøre det bedre på skolen
fordi i) det å gå i barnehage har en kausal effekt på barnas senere skoleprestasjoner
eller ii) de barna som sendes i barnehage, har evner og ressurser rundt seg som gjør
at de uansett ville gjort det bedre på skolen.
Dersom myndighetene skal kunne oppnå bedre integrering gjennom å stimulere
flere barn fra innvandrerfamilier til å gå i barnehage (jf. Prp 1 S 2009-2010), er det
helt nødvendig at det å gå i barnehage faktisk har en effekt (jf i over), og ikke kun
tilfører ytterligere ressurser til de barna som uansett ville gjort det bra på skolen (jf.
ii over).
Våre foreløpige analyser viser at det i bydelene som tilbyr gratis kjernetid, er en
høyere andel av barna med innvandrerbakgrunn som bruker barnehage når de er
fire og fem år, sammenlignet med barn i den samme aldersgruppen i bydeler i Oslo
som ikke har et slikt tilbud. For de yngre barna som ikke er omfattet av tilbudet, er
bruken av barnehage lik i de to gruppene av bydeler. Tilbudet har altså den
ønskede effekten på rekruttering til barnehagen: Når kjernetid er gratis og bydelene
jobber aktivt for å få barn til å starte, rekrutteres flere med innvandrerbakgrunn til
barnehagen.
Videre ser vi hvordan det går med disse barna når de kommer i skolealder og
gjennomfører kartleggingsprøver i første klasse. Jevnt over finner vi at barna med
innvandrerbakgrunn i bydeler med tilbud presterer bedre på disse prøvene. Vi ser at
effekten er særlig stor for jenter, og for barna fra familier hvor mor har lav
utdanning eller liten arbeidsmarkedstilknytning. Vi finner ingen effekt av tilbudet
om gratis kjernetid på bruken av barnehage blant barn uten innvandrerbakgrunn. Vi
finner heller ingen effekt på disse barnas senere prestasjoner på de nasjonale
kartleggingsprøvene. Dette styrker tilliten til at vi avdekker kausale effekter av
tilbudet om gratis kjernetid i analysene som foreligger her
In-house training in statistical organisations: Some issues to consider and suggestions for courses
Get PDFThe quality of a National Statistical Institute (NSI) to a large degree
depends on the performance of the employees. Hence, making sure the staff
has adequate skills is crucial. Training can improve the performance and
productivity of the staff and ensure that they have the relevant skills.
The need for training must be identified based on existing competence in
the NSI. An important aspect in building the right competence is to find out
what the different employees are good at and like doing that is important for
the organisation.
The difference between what competences you have and what you need is
what you ought to focus on achieving. To find out what is needed, a gap analysis and a competence mapping by surveys may be conducted.
Standardising the production process also will make it easier to identify
what competence is needed.
The course organisation consists of several elements. Trainers must be
identified, as well as training facilities and last but not least: the course
participants. It is important to find a way to motivate the trainers, find out
when in the work-cycle to do the training and how to make sure that new
skills can be used immediately.
The management must be an integrated part of the process. Without
management ownership of the training process, it is not likely to succeed.
The management also has an understanding both of the existing competence
in the organisation and of what the needs of tomorrow will be.
A training centre is a crosscutting task, and may be best administered
under a department of administration. The directors of the different
departments may give input on what courses they need. The management
should prioritise the suggestions for building competence according to plans
and budget limitations.
The gain of successful training can be found on two levels, both on the
personal and the organisational. For the individual more competence may
give increased responsibility, more interesting work, higher salary and a
future career. The organisation will be less vulnerable, have increased
efficiency and higher productivity. When the staff has the right skills, it will
be easier to get the job done. We will suggest four training programs to
cover important areas in NSIs: Training new employees, training of
statisticians (intermediate level), training and certification of senior
statisticians and training of users
Kvartalsvis ordrestatistikk for industrien: Dokumentasjon av estimatoren
Get PDFI 2011 ble det tatt i bruk en ny estimator i den kvartalsvise ordrestatistikken for
industrien. Kort oppsummert er dette en stratifisert rateestimator, med omsetning
fra Bedrifts- og foretaksregisteret som forklaringsvariabel. Næring er brukt som
stratifiseringsvariabel, og det defineres avvikende observasjoner som kun teller for
seg selv i estimeringen.
Til å måle usikkerheten til den nye estimatoren bruker vi en estimert variasjons koeffisient. Denne variasjonskoeffisienten inkluderer dog ikke alle forhold som
skaper usikkerhet (den måler samme usikkerhetsforhold som variasjons koeffisienten i SAS-applikasjonen STRUKTUR1
). Testing med data tyder på at
usikkerheten til den nye estimatoren er nokså liten. Unntaket er de to næringene
tekstil- og bekledningsindustri og maskinreparasjon og -installasjon, der det ser ut
til å være en del usikkerhet
Etablering av registerbasert statistikk for kommunalt psykisk helsearbeid og rusarbeid: Statusrapport 2010
Get PDFDet er flere fordeler med å bruke registerbaserte data som grunnlag for
årsverksstatistikk innen kommunalt psykisk helsearbeid og rusarbeid framfor data
samlet inn ved hjelp av skjema. Registerdata vil blant annet redusere bruken av
lokalt skjønn i datainnsamlingen, gi lavere rapporteringsbyrde for kommunene og
muliggjøre kombinasjon av personelldata med andra datakilder. Imidlertid er det
også utfordringer, særlig forbundet med at Standard for næringsgruppering og
KOSTRAs funksjonskontoplan er rettet inn mot tjenester, og ikke brukergrupper.
Kartleggingen av registrerings- og rapporteringspraksis i noen utvalgte kommuner
viste at mulighetene til å skille ut virksomheter i Enhetsregisteret på området
kommunalt psykisk helsearbeid er langt større enn det som er gjennomført til nå.
Kartleggingen viste også at kommunene – og den enkelte rapportør – kan ha ulik
forståelse av hva som skal inkluderes i særrapporteringen av årsverk i IS-24.
Et sentralt punkt i SSBs analyse er å sammenstille data fra særrapporteringen av
psykisk helsearbeid i Helsedirektoratets skjema IS-24 med data fra KOSTRA. I
dette prosjektet har SSB bygget videre på etablerte KOSTRA-systemer for å lage et
testmiljø som sammenholder data fra ulike kilder på ulike aggregeringsnivå
(nasjonalt, kommune, kommunegruppe) og over tid. Analysen søker blant annet å
avdekke kvalitetsutfordringer forbundet med de ulike datakildene. Sammenligning
mellom kommuner viser store forskjeller. Forskjellene kan være reelle, men de kan
også skyldes kvalitetsutfordringer forbundet med skjema IS-24 og/eller KOSTRA.
Analyser av data fra IS-24 viser at boliger med bemanning er et område hvor en
tilnærming med utgangspunkt i Enhetsregisteret kan være formålstjenlig.
Kartleggingen viser at mange kommuner har potensial for å skille ut langt flere
boliger i Enhetsregisteret enn det som er gjort, samtidig som dette er enheter som
ofte er skilt ut internt i kommunenes egne fagsystemer. Det innebærer at en
identifisering av enhetene ikke nødvendigvis medfører mye ekstraarbeid for
kommunen. En oppsplitting i flere virksomheter i Enhetsregisteret betyr riktignok
at kommunene må melde inn nye virksomheter og flytte ansatte over på de nye
virksomhetene. Dette er imidlertid en oppgave som gjøres kun én gang. En
forutsetning for at en registertilnærming skal kunne fungere tilfredsstillende, er at
det eksisterer gode kommunikasjonsrutiner mellom fagavdeling, regnskapsavdeling
og lønnings-/personalkontor.
Registerbasert statistikk har mulighet til å bruke ulike definisjoner når uttrekk
gjøres. Her har utgangspunktet vært søk i Enhetsregisteret etter virksomheter som
inneholder stavelsen ”psyk”. Resultatene varierer etter uttaksdefinisjon, særlig etter
om boliger til personer med utviklingshemming og pedagogisk-psykologisk
tjeneste (PP-tjeneste) blir inkludert eller ikke. Dersom register skal benyttes som
kilde, er det en utfordring å spesifisere uttrekk som inkluderer flest mulig – men
bare – relevante årsverk. Den store fordelen med registerbasert statistikk er at alle
kommuner blir behandlet likt i datafangst og beregninger.
Notatet presenterer også en oversikt over registermulighetene for rusområdet.
Helsedirektoratet skal fra og med rapporteringsåret 2010 innhente opplysninger om
kommunalt rusarbeid i nytt skjema IS-8. Årsverk i kommunalt rusarbeid er enklere
å identifisere gjennom register enn årsverk i psykisk helsearbeid, ettersom det
eksisterer to egne næringskoder for området. I likhet med psykisk helsearbeid kan
også rusarbeidet være integrert i de øvrige tjenestene.
Avslutningsvis fremmes noen anbefalinger om videre arbeid. Her trekkes særlig
fram nytten av å opprette et eget internt arbeids-/delregister for området i SSB. Det
innebærer et uttrekk av identifiserte virksomheter innen psykisk helsearbeid og
rusarbeid fra Enhetsregisteret, samtidig som tilleggsvariable som kan bidra til ulike
klassifikasjoner av enhetene kan legges til etter behov. SSB foreslår at arbeidet i
første omgang konsentreres om å identifisere bemannede boliger rettet inn mot
personer med psykiske lidelser/vansker og/eller rusmiddelproblemer, og foreslår i
tillegg fokus på å forbedre oppføringer i Enhetsregisteret i samarbeid med
kommunene
Offentlig forvaltning og avgrensning mot andre sektorer. Sektorinndeling på utvalgte næringsområder
Get PDFDiskusjonene om inndeling og avgrensning i institusjonell sektor er forankret i
Statistisk sentralbyrås prosjekt for revisjon av standard for sektorinndeling i
henhold til internasjonale retningslinjer, sektor 2014. Dette notatet er en fortsettelse
av diskusjonene i Evensen og Hedum (2010) og omhandler spesielt sektorinndeling
og avgrensning mot offentlig forvaltning. Mens Evensen og Hedum (2010)
redegjør for de prinsipielle retningslinjene som ligger til grunn for sektorinndeling
og avgrensning av offentlig forvaltning, tar dette notatet for seg anvendelse av de
prinsipielle retningslinjene for sektorinndeling og avgrensning innenfor ulike
næringsområder.
Næringsområdene er definert med utgangspunkt i standard for næringsgruppering
(SN2007). Det er ikke hensiktsmessig å ta for seg alle næringsområder i denne
sammenhengen. Enkelte næringsområder er spesielt knyttet til offentlig forvaltning
og her kan man finne såkalte gråsoner mellom offentlig forvaltning og de to andre
aktuelle sektorene, ideelle organisasjoner og ikke-finansielle foretak. De utvalgte
områdene som belyses i notatet er:
• Vann, avløp og renovasjon (VAR)
• Eiendomsdrift
• Samferdsel
• Levekår
• Helse
• Kultur
• Utdannin