Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Pressvirkninger i norsk økonomi av økte samferdselsinvesteringer. Beregninger med den makroøkonomiske modellen MODAG
Get PDFDenne rapporten presenterer kvantitative anslag for hvordan økt etterspørsel i form
av offentlige samferdselsinvesteringer påvirker ”presset” i økonomien. Det forusettes at den offentlige ressursbruken ikke reduseres på andre områder, slik at
investeringsøkningen innebærer mer ekspansiv finanspolitikk. Beregningene som
gjøres med SSBs makroøkonomiske modell MODAG, tar utgangspunkt i en bane
for norsk økonomi hvor nivået på offentlige samferdselsinvesteringer kan assosieres med ”dagens nivå”. Med dette utgangspunkt studeres virkningene på
økonomien av fire ulike scenarioer som alle innebærer permanente økninger i
offentlige samferdselsinvesteringer. I hvert av scenarioene er økningen den samme
i forhold til nivået i referansebanen i alle år, målt i faste priser. Målt i forhold til
BNP Fastlands-Norge i 2013 tilsvarer økningene impulser på 0,2 til 2,0 prosent.
Beregningene gjøres under to ulike forutsetninger om det initale ”presset” i
økonomien, med ledighetsrater på henholdsvis 2,5 og 4,0 prosent.
Med den minste økningen i samferdselsinvesteringen på 4,7 milliarder 2013-kroner
(0,20 prosent av BNP Fastlands-Norge i 2013), øker BNP Fastlands-Norge det
første året med 0,14 prosent. I det sjette året er virkningen 0,20 prosent med
utgangspunkt i en referansebane med den lave ledigheten (2,5 prosent) og 0,17
prosent med utgangspunkt i en situasjon med den høyere ledigheten på 4,0 prosent.
Virkningen gjennom ekstra økt konsum i husholdningene fra en sterkere effekt på
lønna med utgangspunkt i referansebanen med lav ledighet, mer enn oppveier den
ekstra sterke effekten fra reduksjonen i nettoeksporten fra svekkelsen i kostnadsmessig konkurranseevne. Ledighetsraten er redusert med 0,02 prosentpoeng.
Lønnsnivået er da økt med henholdsvis 0,19 prosent (initialt høyt press) og 0,13
prosent (initialt lavt press). Nettoeksporten er redusert med henholdsvis 0,17 og
0,14 prosentpoeng, målt som andel av BNP Fastlands-Norge. Pengemarkedsrenta
er i følge beregningene økt med 0,06 prosentpoeng, uavhengig av referansebane.
Virkningene av de ulike impulsene er nær proporsjonal med impulsenes størrelse. Den
største økningen i samferdselsinvesteringene er litt mindre enn 10 ganger større enn
den minste økningen, men fører bare til litt mer enn 10 ganger større effekter. Med en
spesielt sterk økning i jernbaneinvesteringene slik at den samlete impulsen kommer
opp i 45,5 milliarder 2013-kroner, øker BNP det første året med 1,44 prosent, mens
arbeidsledighetsraten reduseres med vel 0,3 prosentpoeng. I det sjette året er BNPvirkningen kommet opp i 2,10 prosent med utgangspunkt i en referansebane med den
lave ledigheten og 1,35 prosent med utgangspunkt i en situasjon med den høyere
ledigheten. Nedgangen i ledighetsraten er redusert til knappe 0,2 prosentpoeng.
Lønnsnivået er da økt med henholdsvis 2,00 prosent og 1,35 prosent, mens pengemarkedsrenta er økt med henholdsvis 0,60 prosentpoeng og 0,55 prosentpoeng. Virkningene er kraftigst med utgangspunkt i referansebanen med den laveste ledigheten.
Etter 20 år er BNP-virkningene litt redusert, til 1,96 prosent med utgangspunkt i
referansebanen med lav ledighet og 1,81 prosent med høy. Med utgangspunkt i
referansebanen med høyt press, fortsetter pengemarkedsrenta å øke og er i 2032
blitt 0,90 prosentpoeng høyere enn i referansebanen, mens økningen med
utgangspunkt i den andre banen er kommet ned i 0,42 prosentpoeng. Lønnsnivået
er steget med henholdsvis 6,49 og 3,49 prosent. Nettoeksporten var da blitt redusert
tilsvarende henholdsvis 2,35 og 1,45 prosentpoeng av BNP Fastlands-Norge.
I et kort- og mellomlangsiktig perspektiv kan pressvirkningene oppfattes som relativt
moderate, selv med den største økningen i samferdselsinvesteringene. Hvis man i
utgangspunktet er bekymret for at presset i økonomien er for høyt, som vil være
tilfellet i en vedvarende situasjon med bare 2,5 prosents ledighet, vil enhver økning
av presset kunne oppfattes som kraftig, ved at situasjonen blir ”ytterligere presset”.
Man kan også gjøre tilsvarende analyser med utgangspunkt i økte bevilgninger til
mange andre formål, og komme fram til samme resultat; at de enkeltvis vil øke
presset i økonomien ganske beskjedent. Summen av dem vil derimot kunne innebære
en kraftig økning i presset i økonomien. Hvis man i utgangspunktet er bekymret for
langsiktige offentlige finanser, er tiltaket isolert sett også et skritt i feil retning.
Det må understrekes at slike modellberegninger er usikre. Modellen som er brukt er en
makromodell, som neppe kan fange opp alle flaskehalsproblemer knyttet til sterk
ekspansjon i enkelte spesielle deler av næringslivet og kanskje også i spesielle regioner
Petroleumsvirksomhetens virkning på norsk økonomi og lønnsdannelse. Framtidig nedbygging og følsomhet for oljeprissjokk
Get PDFPetroleumsvirksomheten og aktiviteten som følger i dens kjølvann er nå stor, selv
om utvinningen har avtatt siden toppåret for snart 10 år siden. Det ligger an til at
etterspørselen fra næringen vil fortsette å vokse ytterligere i noen år, mens
utvinningen kan komme til å holde seg stabil i et knapt tiår framover. Rundt fem år
fram i tid venter vi at en moderat trendmessig nedgang i etterspørsel fra
petroleumsvirksomheten vil starte. Først på 2020-tallet tror vi utvinningen
begynner å falle og fallet antas å fortsette fram mot 2040. Sammen med at
befolkningen eldes vil disse to trekkene med stor grad av sikkerhet kommer til å
prege den økonomiske utviklingen i Norge framover.
Ved hjelp av den makroøkonometriske modellen MODAG framskrives utviklingen
i norsk økonomi til 2040. Etterspørselen av varer og tjenester fra petroleumsvirksomheten antas å bli halvert i løpet av perioden 2015-2040, noe som gir en
årlig reduksjon i etterspørselen tilsvarende 0,4 prosentpoeng av BNP FastlandsNorge. Innretningen av finanspolitikken forutsettes å følge de senere års praksis,
med en oljepengebruk nær 3 prosent av Statens pensjonsfond utland, en god stund
framover. Det er lagt til grunn en moderat bedring av standard og dekningsgrad på
offentlig finansierte velferdstiltak gjennom hele beregningsperioden. Dette vil gi
ekspansive impulser fra statsbudsjettet i størrelsesorden 0,2 prosentpoeng av BNP
Fastlands-Norge per år i nesten 20 år framover og deretter nøytrale impulser.
Realveksten i offentlige pensjoner og stønader vil legge beslag på en stor del av
handlingsrommet i finanspolitikken framover, og behovet for helse- og omsorgstjenester vil etter hvert øke kraftig.
Vi fokuserer på de langsiktige utviklingstrekkene i en referansebane som beskriver
en balansert økonomisk utvikling i Norge framover. Den demografiske utviklingen
bidrar til en å dempe den økonomiske veksten per innbygger. Fra 2012 til 2040
vokser BNP utenom petroleumsvirksomheten per innbygger i gjennomsnitt med
1,2 prosent per år, 0,5 prosentpoeng lavere enn siste 15 år. Samlet konsum per
innbygger er beregnet å vokse om lag 0,5 prosentpoeng mer per år enn BNP
utenom petroleumsvirksomheten. Dette har blant annet sammenheng med økte
finansinntekter som følger av at Statens pensjonsfond utland vokser.
Et stort og brått fall i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten vil medføre mye
større utfordringer for økonomien enn det som ligger i referansebanen. Vi
analyserer effektene av et fall i internasjonal etterspørsel fra og med 2015 som
raskt fører til en permanent reduksjon i oljeprisen fra 94 til 63 USD/fat 2015-priser.
Da vil norsk økonomi motta mange negative impulser samtidig. Mens den internasjonale nedgangen påvirker norsk økonomi nærmest umiddelbart, tar det litt
lengre tid før etterspørselen fra petroleumsvirksomheten reduseres for alvor. Som
følge av reduserte inntekter både fra oljevirksomheten og fra ordinær skatteingang,
må finanspolitikken strammes til. Vi finner at en politikk som strammes inn fra
2017 slik at man kun opprettholder standard og dekningsgrad i velferdstilbudet, lav
vekst i offentlige investeringer sammen med en beskjeden skatteskjerping, lenge er
tilstrekkelig til at handlingsregelen følges. Mot slutten av beregningsperioden må
skattene imidlertid settes mer opp for å være i tråd med 4-prosentbanen.
Selv uten en aktiv motkonjunkturell finanspolitikk, begrenses økningen i arbeidsledigheten til 1,4 prosentpoeng og BNP utenom petroleumsvirksomheten blir på
det meste vel 6 prosent lavere enn i referansebanen. Initialt rammes industrien mye
og størst utslag er det i det fjerde året og bruttoproduktet er da nesten 10 prosent
lavere enn i referansebanen. Lavere lønnsomhet sammen med et redusert press i
arbeidsmarkedet bidrar til lavere lønnsvekst. Bedringen av den kostnadsmessige
konkurranseevnen i forhold til referansebanen som dette innebærer, skyldes også at
kronekursen svekkes. Dette bidrar til at norske eksportører i vesentlig mindre grad
taper markedsandeler enn hva som er tilfellet i referansebanen. Bruttoproduktet i
industrien er derfor nær 9 prosent høyere enn i referansebanen mot slutten av
beregningsperioden.
Ved et tilbudsdrevet oljeprissjokk vil aktiviteten i land som ikke selv produserer
olje bli stimulert. Det vil løfte den internasjonale etterspørselen etter andre norske
eksportprodukter, og dermed motvirke de initiale negative impulsene. Dette
medfører at virkningene gjennomgående blir mindre for Norge enn ved et etterspørselsdrevet oljeprissjokk
Bruk av plantevernmidler i veksthus i 2012
Get PDFStatistisk sentralbyrå gjennomførte i 2013 en postal utvalgsundersøkelse for å
kartlegge bruken av biologiske og kjemiske plantevernmidler i veksthus i 2012.
Undersøkelsen gjaldt produksjonene snittblomster, andre prydplanter (blomstrende
potteplanter, utplantingsplanter, sommerblomster og dekorasjonsplanter), salat,
urter, tomat og agurk. Den første undersøkelsen om bruk av plantevernmidler i
veksthus, gjaldt vekstsesongen 2008. Denne undersøkelsen bar preg av
metodeutprøving, og resultatene kan ikke fullt ut sammenliknes med resultatene fra
2012-undersøkelsen.
Resultatene fra undersøkelsene er et hjelpemiddel for nasjonale myndigheter i
arbeidet med å overvåke bruken av plantevernmidler og å nå fastsatte mål om
redusert helse- og miljørisiko ved bruk av slike midler. Resultatene inngår også i
internasjonal statistikk. EU-forordning 1185/2009, som er EØS-relevant, stiller
krav til innhenting av data om bruk av plantevernmidler.
Undersøkelsen, som var frivillig, omfattet et bruttoutvalg på 504 veksthusbedrifter.
Etter frafall og korreksjoner av populasjonen, satt en igjen med 403 bedrifter. 76
prosent, eller 308 svar ble godkjent for videre bearbeiding. Blant vekstene som ble
undersøkt, varierte andelen av godkjente svar fra 70 prosent for urter til 83 for
prydplanter og tomat.
Det ble benyttet nytteorganismer (biologiske midler) minst én gang på 32 prosent
av arealene med prydplanter og på 90 prosent av arealene med spiselige vekster.
Av de spiselige kulturene var det agurk som hadde høyest andel biologisk
behandling. Her ble 99 prosent av arealet behandlet med nytteorganismer minst én
gang. 86 prosent av tomat- og urtearealet og 81 prosent av salatarealet ble
behandlet med biologiske midler.
Biologiske behandlinger mot spinnmidd utgjorde størst andel av arealet i
snittblomster, mens behandlinger mot bladlus stod for størst andel i andre
prydplanter, salat og urter. På areal av tomat utgjorde behandlinger mot mellus
størst andel, mens behandlinger mot spinnmidd og trips hadde størst omfang på
agurkareal.
Kjemiske plantevernmidler ble benyttet minst én gang på 71 prosent av arealene
med snittblomster, og på 84 prosent av arealene med andre prydplanter. På areal
med urter var det ubetydelig bruk av kjemiske midler. 31 prosent av tomatarealet,
49 prosent av salatarealet og 64 prosent av agurkarealet ble behandlet minst én
gang med kjemiske plantevernmidler.
Kjemiske plantevernmidler deles som regel inn i hovedgruppene ugrasmidler,
soppmidler, skadedyrmidler og vekstregulatorer. Ugrasmidler blir i liten grad
benyttet i veksthuskulturene. Vekstregulatorer brukes i prydplanter for å endre
utseendemessige egenskaper. For alle typer prydplanter sett under ett, utgjorde
vekstregulatorene 55 prosent av akkumulert behandlet areal, skadedyrmidler 28
prosent og soppmidler 17 prosent. For grønnsakareal utgjorde soppmidlene 57
prosent og skadedyrmidlene resten. På areal med tomat og salat var størstedelen av
de kjemiske plantevernmidlene skadedyrmidler, mens for agurkareal var
soppmidler mest benyttet
Reestimering av importandeler i kvartalsmodellen KVARTS. Januar 2013
Get PDFNotatet dokumenterer modelleringen av importandelen av samlet
produktanvendelse for åtte produktgrupper i kvartalsmodellen KVARTS.
Sist i notatet redegjøres det kort for konvertering av estimatene til
koeffisienter i årsmodellen MODAG. Notatet er basert på modellene og data
slik de forelå i juli 2012. Alle importandelsrelasjonene ble reestimert i juni
og juli 2012. Se Boug og Dyvi (2008) og internettsiden
www.ssb.no/forskning/modeller/modag for dokumentasjon av tidligere
modellversjoner.
Vi redegjør først for hvordan importandelen av samlet anvendelse
(import + hjemmeleveranser) i åtte ulike produktgrupper endres som følge
av endringer i relative priser (importpriser versus hjemmepriser) samt
justeringer mot likevektsforhold. Deretter følger en detaljert gjennomgang
av eksisterende og reestimerte eller respesifiserte importandelslikninger i
KVARTS. Vi avslutter med et kort avsnitt om konverteringen av
(kvartalsdata)estimater i KVARTS til (årsdata)koeffisienter i MODAG
Arrondering av jordbruksareal: Metodebeskrivelse og diskusjon av resultater fra et registerprosjekt på Landbrukstelling 2010
Get PDFVed Jordbrukstelling 1999 ble opplysninger om arrondering, som sier noe om hvor
store og sammenhengende jordbruksarealene er, samlet inn via spørreskjema. Ved
revisjon av innkomne skjema viste det seg at opplysninger om antall teiger og
jordstykker var svært mangelfullt utfylt og var i mange tilfeller oppgitt feil.
Opplysningene krevde derfor store revisjonsressurser i form av kontroller,
oppretting og imputering.
Ved den fullstendige tellingen i 2010 ønsket en å videreføre denne statistikken,
men nå som et registerprosjekt. I Landbrukstelling 2010 var ett av hovedmålene å
publisere analyse over teiger og jordstykker i løpet av 2012. Prosjektet ble
gjennomført ved hjelp av geografiske informasjonssystemer (GIS). I tillegg har en
stor del av jobben vært tilrettelegging, kobling og bearbeiding av filer, samt
tabulering i SAS. Landbruksregistret, Matrikkelen og Arealressurs kartdata har
vært sentrale registre i prosjektet.
GIS-analysen gir en oversikt over antall teiger og jordstykker og deres
arealstørrelser for hver landbrukseiendom. Dette aggregeres opp til aktive
jordbruksbedrifter med fordeling av teiger og jordstykker for både eid og leid
jordbruksareal.
Ved gjennomgang av resultater fra prosjektet viste det seg at det var problematisk å
publisere resultatene som offisiell statistikk da disse ikke var sammenlignbare med
Jordbrukstelling 1999. Dette skyldes flere forhold. For det første er teigbegrepet i
Matrikkelen forskjellig fra teigbegrepet som ble bruk i Jordbrukstelling 1999. For
det andre gjorde Jordbrukstelling 1999 unntak fra teigoppdeling dersom en teig var
delt av offentlig veg og jernbane. I Matrikkelen er regelen å dele opp i flere teiger
når en eiendom krysses av veg, jernbane og bekk/elv over en viss bredde.
For å tilnærme seg definisjonen brukt i Jordbrukstelling 1999 ble det gjort en ny
analyse for fem tilfeldig valgte kommuner. Metoden gikk ut på å legge på en buffer
på alle eiendomsteiger i Matrikkelen for å identifisere om naboteiger tilhørte
samme eier. I tilfeller der naboteigene hadde samme eier ble disse slått sammen til
én teig. Resultater fra de fem testkommunene viste at antall teiger ble redusert med
19-34 prosent.
Opprinnelig var det satt et mål om å publisere resultater for arrondering fra
Landbrukstelling 2010. Underveis i prosjektet viste det seg et det var mange
svakheter i kartgrunnlag, metoden og klassifiseringsproblemer. Det ble derfor
besluttet at det ikke skulle publiseres offisiell statistikk fra prosjektet. Prosjektet
konkluderer likevel med at det er mulig å beregne arrondering av jordbruksareal
ved hjelp av en GIS-analyse. Det bør startes en ny tidsserie, da metode og
datafangst er for ulike i forhold til data som ble samlet inn i 1999. Metode og
utkomme fra en ny analyse for hele landet må diskuteres med brukere av
statistikken. Dette notatet vil i så måte være et viktig grunnlag for denne
diskusjonen
Undersøkelse om Arbeidsmiljø 2010. Destruktiv atferd i arbeidslivet: Dokumentasjonsrapport
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) har i 2010 gjennomført en ny runde av undersøkelsen
”Arbeidsmiljø: om destruktiv atferd i arbeidslivet”, finansiert av Bergen Bullying
Research Group og Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen.
Undersøkelsen har fulgt de samme menneskene over en tidsperiode på 6 år, og har
tidligere vært gjennomført i 2005 og 2007.
I 2005 ble det trukket et utvalg på 4 500 personer i alderen 18-65 år fra
Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Utvalget ble trukket blant personer som
var registrert sysselsatt minimum 15 timer per uke. Totalt 2 539 personer besvarte
og returnerte det postale spørreskjemaet i 2005. Disse utgjorde grunnlaget for
undersøkelsene i 2007 og 2010. Etter fratrekk for avganger, var bruttoutvalget i
2010 på 2 500 personer.
Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av selvadministrert papirskjema i
perioden april til september 2010. I tillegg til ordinær utending, ble det sendt ut to
påminninger med nytt skjema. Undersøkelsen i 2010 ble utvidet ved at det ble
koblet på registeropplysninger om sykefravær og ulike typer trygd fra
forløpsdatabasen FD-trygd.
Nesten 65 prosent av personene i utvalget deltok i undersøkelsen. Svarprosenten
varierer en del etter alder og er høyest i de eldste aldersgruppene. I gruppen under
30 år svarte 50 prosent. Blant personer fra 60 år og oppover svarte over 75 prosent.
Av dem samlede utvalget på 2 500 personer, var det 887 som av ulike grunner ikke
deltok i undersøkelsen. Dette utgjør 36 prosent av bruttoutvalget. Frafallet i 2007
utgjør til sammenligning 30 prosent. Svarprosenten varierer en del etter alder på
respondentene. Blant personer under 30 år deltok 50 prosent, mens over 75 prosent
i gruppen fra 60 år deltok
Labour cost index: Quality report 2012
No full textThis quality report accompanied the data on the Norwegian Labour Cost Index
2012 that was forwarded to Eurostat. The quality reporting is regulated legally
through council and commission regulations. The following report is built up and
formulated to adhere to the Commission. Regulation (EC) No 1216/2003 of 7 July
2003 implementing Council Regulation (EC) No 450/2003 concerning the quality
evaluation of the Labour Cost Index
U.S. versus Sweden. The effect of alternative in-work tax credit policies on labour supply of single mothers
Get PDFAn essential difference between the design of the Swedish and the US in-work tax credit systems relates to their functional forms. Where the US earned income tax credit (EITC) is phased out and favours low and medium earnings, the Swedish system is not phased out and offers 17 and 7 per cent tax credit for low and medium low incomes and a lump-sum tax deduction equal to approximately 2300 USD for medium and higher incomes. The purpose of this paper is to evaluate the efficiency and distributional effects of these two alternative tax credit designs. We pay particular attention to labour market exclusion; i.e. individuals within as well as outside the labour force are included in the analysis. To highlight the importance of the joint effects from the tax and the benefit systems it appears particular relevant to analyse the labour supply behaviour of single mothers. To this end, we estimate a structural random utility model of labour supply and welfare participation. The model accounts for heterogeneity in consumption-leisure preferences as well as for heterogeneity and constraints in job opportunities. The results of the evaluation show that the Swedish system without phase-out generates substantial larger labour supply responses than the US version of the tax credit. Due to increased labour supply and decline in welfare participation we find that the Swedish reform is self-financing for single mothers, whereas a 10 per cent deficit follows from the adapted EITC version used in this study. However, where income inequality rises modestly under the Swedish tax credit system, the US version with phase-out leads to a significant reduction in the income inequality.Norwegian Council of Research Stiftelsen Riksbankens Jubileumsfond Söderbergs stiftelserpublishedVersio
Self-reinforcing effects between housing prices and credit: an extended version
Get PDFThe financial crisis has brought the interaction between housing prices and household borrowing into the limelight of economic policy debate. This paper examines the nexus of housing prices and credit in Norway within a structural vector equilibrium correcting model (SVECM) over the period 1986q2- 2008q4. The results establish a two-way interaction in the long-run, so that higher housing prices lead to a credit expansion, which in turn puts an upward pressure on housing prices. Interest rates influence housing prices indirectly through the credit channel. Furthermore, households’ expectations about future development in teir own income as well as in the Norwegian economy have a significant impact on housing price growth. Dynamic simulations show how shocks are propagated and amplified. When we augment the model to include the supply side, these effects are dampened. The paper is an extended version of Anundsen and Jansen (2013b) and it encompasses a previous Discussion Paper 651 (Anundsen and Jansen, 2011).publishedVersio
FD-Trygd. Dokumentasjonsrapport: Pensjoner 2005-2010. Grunn- og hjelpestønader 2005-2008
Get PDFDette notatet inneholder en dokumentasjon av en del av dataene i FD-Trygd
(Forløpsdatabasen-Trygd). Dokumentasjonen omfatter pensjon og grunn- og
hjelpestønad, der pensjon i denne sammenhengen er folketrygdpensjon (alders-,
uføre- og etterlattepensjon) og AFP (avtalefestet pensjon). Dokumentasjonen
gjelder fra og med 2005. For tidligere årganger, se tidligere
dokumentasjonsrapporter. For pensjon gjelder dokumentasjonen til og med 2010,
mens for grunn- og hjelpestønad gjelder den til og med 2008.
I kapittel 1 er det gitt en generell orientering om FD-Trygd. I dette kapitlet er det
også gjort rede for de typer arbeidsprosesser og aktiviteter som prosjektgruppa
utfører på materialet fra arbeidsstart med rådatafiler og til avslutning av arbeidet
med ilegg av data i databasen. Til disse arbeidsprosessene hører blant annet
spesifisering og kontroll av data, datamodellering og programmering.
Kapitlene 2-4 omhandler pensjoner og grunn- og hjelpestønader og hvordan dette
tilrettelegges for forløpsstrukturen i databasen. Til disse arbeidsprosessene hører
blant annet spesifisering og kontroll av data, generelt om dataorganisering i FD Trygd, datamodellering og programmering.
Før bestilling av mikrodata fra FD-Trygd, er det vesentlig at kunden leser kapittel
2-3 i sammenheng med variabellisten i vedlegg til slutt, og Bestillingsveiledning
for FD-Trygd (Notater 27/2012).
Kapitlene 1–7.3.6 er utarbeidet av Cathrine Bergjordet og Arve Hetland, som også
har hatt redigeringsansvaret for rapporten. Kapitlene 7.3.7–7.9.12 er utarbeidet av
Olaf Espeland Hansen. I tillegg har Knut Inge Bøe gjort en stor del av arbeidet som
ligger til grunn for rapporten. Anders Akseksen, Sigrid Holm, Sandra Lien, Toril
Sandnes, Karsten Bjønnes, Grete Dahl og Bjørn Roar Joneid har deltatt i arbeidet
med tidligere versjoner av dette notatet