Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
The relations between bank-funding costs, retail rates, and loan volumes. Evidence form Norwegian microdata
Get PDFIn this paper, we examine two questions: i) how changes in the funding costs of banks affect retail loan rates and ii) how changes in relative loan rates between banks affect their market shares. To do so, we estimate a simultaneous system of equations model using panel data for six Norwegian bank groups. The data set consists of quarterly data for the period 2002Q1-2011Q3 and includes information on loan volumes and retail (interest) rates for loans to firms and households. The cost of market funding is represented in our analysis by the three-month money market rate and a proxy for market risk; the credit spread on unsecured senior bonds issued by Norwegian banks. Our estimates suggest that a 10 basis points increase in the market rate leads to an approximately 8 basis points increase in retail loan rates. We also find that credit demand from households is more elastic with regard to the loan rate than credit demand from businesses.publishedVersio
Using a microeconometric model of household labour supply to design optimal income taxes
Get PDF"This is the peer reviewed version of the article, which has been published in final form at https://doi.org/10.1111/sjoe.12015 This article may be used for non-commercial purposes in accordance with Wiley Terms and Conditions for Use of Self-Archived Versions."With regards to empirical applications of optimal taxation theory, analytical expressions are typically adopted for optimal taxes, and then numerical values are imputed to their parameters by calibration or by using previous estimates. We aim to avoid the restrictive assumptions and possible inconsistencies of this approach. In contrast, we identify optimal taxes by iteratively running a microeconometric model, based on 1994 Norwegian data, until a given social welfare function is maximized, given the public budget constraint. The optimal rules envisage monotonically increasing marginal rates (negative on very low incomes) and – compared to the current rule – a lower average rate, lower marginal rates on low incomes, and higher marginal rates on very high incomes.acceptedVersio
Benchmarking i analyser av omfordeling
Get PDFOmfordeling er et begrep som anvendes på mange ulike måter og økt omfordeling kan derfor
referere til en hel rekke ulike indikatorer. Det hersker derfor betydelig uklarhet omkring spørsmål
som «hvilke land er mest omfordelende?» og «hvordan er utviklingen i omfordelingspolitikken
i Norge?» Selv når en begrenser seg til omfordeling i skattepolitikken, viser det seg
at konklusjonene er klart påvirket av hvilke metoder som anvendes. I denne artikkelen vises
det til noen erfaringer fra analyser som har diskutert skattepolitikk og omfordeling i ulike
land og over tid i Norge. Det argumenteres for at det bør tas i bruk «benchmarking»-teknikker
som gir grunnlag for tydeligere identifikasjon av skattepolitikkens bidrag til omfordeling
Can non-market regulations spur innovations in environmental technologies? A study on firm level patenting
Get PDFThis paper provides new evidence on the role of non-market based (“command-and-control”) regulations in relation to innovations in environmental technologies. While pricing is generally considered the first-best policy instrument, non-market regulations, such as technology standards and non-tradable emission quotas, are common when a regulator faces multiple emission types and targets, heterogeneous recipients, or uncertainty with regard to marginal damages. Knowing whether these regulations spur or hinder innovation is of great importance to environmental policy. Using a unique Norwegian panel data set that includes information about the type and number of patent applications, technology standards, non-tradable emission quotas, and a large number of control variables for almost all large and medium-sized Norwegian incorporated firms, we are able to conduct a comprehensive study of the effect of non-market based regulations on environmental patenting. Unlike previous studies that are typically conducted at the industry level, we are able to take firm heterogeneiry into account, and thereby reduce the common problem of omitted variable bias in our analysis. We empirically identify strong and significant effects on innovations from implicit regulatory costs associated with the threat that a firm will be sanctioned for violating an emission permit.Research Council of Norway, RENERGI programme European Community's Seventh Framework Programme (FP7/2007-2013), grant agreement No 270089 Oslo Centre for Research in Environmentally friendly Energy (CREE)publishedVersio
Does more involved fathering imply a double burden for fathers in Norway?
Get PDFWhile long total work hours (paid plus unpaid work) have usually been framed as a problem for employed women, researchers now ask whether more involved fathering practices imply a double burden for men, too. Based on the Norwegian Time Use Survey 2010, and using three different measures of total workload, our analyses suggest that the father’s total workload exceeds the mother’s when he works full time and she part time and there are school-aged children in the household. Fathers also perceive more time pressure than mothers in these couples. Full-time work for both partners may give a longer total workload for mothers, but the difference is more modest than in full-time / part-time couples and is not statistically significant in our sample. Gender differences in total workload vary during the week, with longest hours for fathers on weekdays, and longest hours for mothers on weekends.publishedVersio
The median as watershed
Get PDFThis paper is concerned with concepts – poverty, inequality, affluence, and polarization – that are typically treated in different literatures. Our aim here is to place them within a common framework and to identify the way in which different classes of income transfers contribute to different objectives. In particular, we examine the role of transfers that preserve both the mean and the median, and the importance of distinguishing between transfers across the median and transfers on one side of the median.
The aim of the paper is to bring out some of the implications of adopting the median as a dividing line for these measurement purposes, particularly with respect to the robustness of the conclusions reached. In doing so, we develop the two alternative approaches – primal and dual – applied to Lorenz curves in Aaberge (2001). Our focus is on “well-off” countries where poverty is a minority, rather than a majority, phenomenon. At the other end of the scale, rich people are found in all countries, but less attention has been paid to the definition of cut-offs for affluence. The measurement of “affluence” can proceed along similar lines to the measurement of poverty. The threshold may be set, relatively, as a percentage of the median, and we can ask similar questions about the sensitivity and seek similar dominance results. Moreover, we focus on societies that have a middle class in the sense that the median person is never defined as “rich”. The motivation of Foster and Wolfson’s paper “Polarization and the decline of the middle class” (1992/2010) was the sensitivity of conclusions to the – essentially arbitrary – definition of the middle class. They proposed “a range-free approach to measuring the middle class and polarization based on partial orderings” (2010, page 247). We introduce an alternative partial ordering defined in terms of a bi-polarization curve capturing the distance from the median.publishedVersio
Biofuel mandate versus favourable taxation of electric cars. The case of Norway
Get PDFThis study investigates whether biofuel policies or favourable taxation of electric cars should be employed to satisfy a green house gas emission target connected to private transport within the Norwegian economy. The study shows that implementation of biofuel generates a welfare gain in the presence of the current favourable taxation of electric cars in Norway. Implementation of biofuels, however, generates a welfare loss when the tax rate on purchase of electric cars is increased to the average tax rate on purchase of diesel powered cars.publishedVersio
Straffegjennomføring med samfunnsstraff i Norge. Konsekvenser for straffedes sysselsetting
Get PDFEn ny straffegjennomføringslov trådte i kraft 1. mars 2002 som innebar at den
tidligere ordningen med samfunnstjeneste ble erstattet av den nye straffegjennomføringsformen samfunnsstraff. Straffegjennomføring med samfunnsstraff er ment
som et alternativ til fengsel og administreres av friomsorgskontorene. Personer som
ellers kunne vært dømt til mindre enn ett års fengsel kan i stedet bli idømt
samfunnsstraff. Innholdet i straffen er i vesentlig grad samfunnsnyttig tjeneste, men
kan også inneholde andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminalitet. En
sentral målsetting med samfunnsstraff er å unngå skadevirkninger på den enkeltes
sosiale rehabilitering, og opprettholde kontakt med arbeidsliv og samfunnet
forøvrig.
Rapporten første del beskriver hvem som gjennomfører straff med samfunnsstraff
sammenlignet med personer som gjennomfører en kort straff i fengsel. Disse
gruppene sammenlignes langs noen sentrale sosioøkonomiske kjennetegn. Vi kan
si at denne delen av rapporten belyser sosial ulikhet i straffegjennomføringstype.
Det vises at de som gjennomfører samfunnsstraff i stor grad ligner på de som
gjennomfører straff i fengsel når det gjelder sentrale sosioøkonomiske kjennetegn
som utdanningsnivå og sysselsetting. Men de som gjennomfører straff i fengsel er
noe eldre, oftere skilt, har oftere tidligere fengselsopphold bak seg enn de på
samfunnsstraff. De som gjennomfører en samfunnsstraff er i sum noe bedre stilt
enn de som gjennomfører en kort straff i fengsel, men forskjellene er ikke veldig
store.
Rapportens andre del beskriver endringer i de straffedes sysselsetting før og etter
straffegjennomføring. De som gjennomfører en samfunnsstraff sammenlignes med
en konstruert sammenligningsgruppe som gjennomfører en kort straff i fengsel. Det
vises at det er liten eller ingen endring i sysselsetting i forbindelse med gjennomføringen av samfunnsstraff. Siden et formål med samfunnsstraff er å hindre at folk
mister kontakten med arbeidslivet, så tyder dette på at den målsettingen nås. Det er
imidlertid liten forskjell i utfall for de som gjennomfører straff med samfunnsstraff
og i fengsel, men de som sonet i fengsel har en midlertidig nedgang i sysselsetting.
Det skjer også lite endring i andelen økonomisk sosialhjelpsmottakere i samfunnsstraffgruppen, mens de som gjennomførte straff i fengsel har en markant økning i
mottak av sosialhjelp rett etter soning. I sum ser det altså ut til at de som gjennomfører en samfunnsstraff ikke får det vesentlig vanskeligere på arbeidsmarkedet i
forbindelse med straffegjennomføring, og det er mulig at samfunnsstraff har en
inntil en moderat positiv effekt sammenlignet med en konstruert sammenligningsgruppe
Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009
Get PDFUtviklingen av en simultan mikroøkonometrisk modell for kommunenes
økonomiske atferd ble startet i 1995 og var basert på data fra 1993. Modellen kalles
KOMMODE og er seinere blitt estimert på grunnlag av data for hvert av årene
1998 og 2001-2008. Formålet er å forklare variasjoner i kommunenes utgifter per
innbygger innenfor ulike tjenesteytende sektorer og hvordan kommunenes
pengebruk henger sammen med både økonomiske rammebetingelser og deres egne
valg. Modellen er utformet i overensstemmelse med regnskapsmessige
sammenhenger mellom inntekter, utgifter og netto driftsresultat, slik at disse
sammenhengene alltid vil være oppfylt. Formålet med denne rapporten er å
presentere estimat av modellen basert på data for 1972 - 2009. Estimatene danner
grunnlaget for en analyse av stabilitet og endring i kommunes økonomiske atferd i
løpet av en periode på 38 år.
Rapporten inneholder en historisk gjennomgang av utviklingen i kommunenes
rammebetingelser. Modellanalysene viser hvilke faktorer som påvirker
kommunenes bundne kostnader og prioriteringer, samt hvordan effekten av de
ulike forklaringsfaktorene har endret seg over perioden 1972 - 2009. Et
hovedresultat er at mange av faktorene i analysen har en relativt stabil effekt på
kommunenes økonomiske atferd over tid. Enkelte sammenhenger holder seg
imidlertid mindre stabile over tid, særlig i den tidligere perioden på 1970- og 1980-
tallet. Disse resultatene viser at det er nyttig å bruke data fra flere år for å avdekke
hvilke faktorer som har en robust effekt på kommunenes bundne kostnader.
Resultatene gir nyttig informasjon for vurderingen av kriteriene som er gjenstand
for kompensasjon gjennom inntektssystemet for kommunene.
Prosjektstøtte: Kommunal- og regionaldepartementet
Utvandring fra Norge 1971-2011
Get PDFFormålet med denne rapporten er å imøtekomme mangelen på empiri og å
gjennomføre en oppdatert beskrivelse av utvandringen fra Norge de siste 40 årene
ved hjelp av tilgjengelig registerdata for perioden 1971-2011. Omfanget av
utvandring vises gjennom utvandringsrater for innvandrere, andre med
innvandringsbakgrunn og personer uten innvandringsbakgrunn. Vi viser også
utvandringsrater etter kjønn, aldersgrupper, innvandringsgrunn blant innvandrere
og 33 ulike fødeland, og sammenligner raten for Norge med den for andre land i
Europa. Betydningen av botid og når innvandrere innvandret til Norge tas opp
særskilt. Til slutt har vi sett på hvor utvandrere bosetter seg, om noen returnerer til
Norge og på omfanget av sirkulær migrasjon. Et eget kapittel er viet kvaliteten på
utvandringsstatistikken, med vekt på manglende flyttemeldinger og administrativ
utvandring av personer som Skatteetaten anser som utvandret.
Utvandringsraten for hele befolkningen har steget fra litt over 3 promille på
begynnelsen av 1970-tallet til 6,6 promille i 2011. Det vil si at om lag syv av 1 000
bosatte utvandret dette året. Økningen i utvandringsraten de siste årene må ses i
sammenheng med en stadig større internasjonal og mobil befolkning i Norge som
flytter noe mer på seg uavhengig av økonomiske konjunkturer. Men til tross for en
mer internasjonal verden er det få tegn til økt utvandring blant personer uten
innvandringsbakgrunn i Norge.
Det er innvandrere som har den høyeste utvandringsraten gjennom hele perioden
1971-2011. Innvandrere utgjør en stadig større andel av de utvandrede, over 70
prosent i 2011 sammenlignet med rundt 40 prosent på begynnelsen av 1970-tallet.
Men i løpet av de 40 årene vi ser på her, er utvandringsraten for innvandrere
halvert fra om lag 80 promille på begynnelsen av 1970-tallet til 44 promille i 2011.
Det er innvandrere fra Nord-Amerika, Norden og Vest-Europa, studenter og
arbeidsinnvandrere som har høyest utvandringsrate, mens innvandrere fra Asia med
Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Øst-Europa utenom EU, flyktninger og
familieinnvandrede har lavest utvandringsrate gjennom hele perioden.
Sannsynligheten for å utvandre er størst de første årene etter ankomst, for så å avta
med økende botid. Etter ti år i Norge er det nesten ingen som utvandrer. Det gjelder
uansett når man innvandret til Norge, men for innvandrere som kom etter 1990 ser
utvandringen ut til å stagnere raskere slik at den totale andelen utvandrede er lavere
enn for tidligere innvandringskohorter. Unge norskfødte med innvandrerforeldre
har langt lavere utvandringsrater enn sine foreldre. Generelt er sirkulær migrasjon
og gjentatt utvandring relativt sjeldent. Innvandrere som har forlatt Norge forblir
stort sett bosatt i utlandet.
Innvandrere fra EU-land i Øst-Europa befinner seg i en mellomkategori ved at
utvandringsraten har gått fra å være blant de laveste til de høyeste i løpet av
perioden. Det siste året har raten sunket kraftig, delvis på grunn av manglende
registreringer av utvandring. Menn og kvinner fra EU-land i Øst-Europa har svært
ulikt utvandringsmønster siden EU-utvidelsen i 2004. Kvinner fra EU-land i ØstEuropa er langt mer bofaste i Norge enn menn, og de som utvandrer venter lenger
enn menn med å reise.
Utvandringsraten er sterkt påvirket av internasjonale konjunkturer og den
økonomiske situasjonen i Norge. I tillegg ser vi at norsk flyktningpolitikk og
tilbakevendingsprogram gir det seg utslag i raten enkelte år. Økningen i
utvandringsraten fra 2007, kommer i en tid med rekordhøy innvandring og gode
økonomiske forhold i Norge sammenlignet med andre land i Europa, og skiller seg
dermed fra tidligere perioder hvor en økning i raten har sammenheng med
økonomiske nedgangstider og utflytting av arbeidskraft. Den internasjonal
finanskrisen har i mindre grad rammet Norge og krisen har så langt hatt relativt
liten innvirkning på utvandringsraten blant arbeidsinnvandrere