Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Undersøkelsen om holdninger til innvandrere og innvandring 2022: Dokumentasjon av endringer i 2022-undersøkelsen
Get PDFSSBs årlige undersøkelse om holdninger til innvandrere og innvandring har blitt gjennomført i
noenlunde uendret form siden 2002. I løpet av disse tjue årene har en rekke forhold endret seg,
både ved undersøkelsen og i samfunnet og innvandrerbefolkningen for øvrig. I sammenheng med
2022-undersøkelsen ble det derfor gjennomført en generell gjennomgang, og det ble implementert
flere endringer som et resultat av dette. Dette notatet redegjør for disse endringene og analyserer
mulige konsekvenser for resultatene i undersøkelsen.
Det har i løpet av årenes løp kommet inn tilbakemeldinger om at ordlyden i noen av spørsmålene
oppleves som «utdaterte» eller har hatt en uforholdsmessig negativ klang. På noen av spørsmålene
har også noen relevante svaralternativ og delspørsmål manglet. Eksempler på dette har vært
spørsmålene som omhandler rollene og arenaene som respondentene møter innvandrere gjennom.
I 2022-undersøkelsen ble noen spørsmål oppdatert som et resultat av dette, både med hensyn til
spørsmålsformulering og svaralternativer.
Et annet usikkerhetsmoment ved undersøkelsen har vært mangelen på en eksplisitt definisjon av
hvilke innvandrere spørsmålene handler om. Dette kan ha gjort det vanskelig å vite hvem
respondentene tenker på når de svarer, og om eventuelle endringer i svarene over tid reflekterer
endringer i sammensetningen av innvandrerbefolkningen snarere enn reelle holdningsendringer. I
sammenheng med 2022-undersøkelsen ble det derfor besluttet å dele utvalget i to randomiserte
delutvalg, hvorav den ene fikk opplest en introduksjonstekst. Denne hadde ordlyden: «En
innvandrer er en person som selv har innvandret til Norge. Om lag halvparten av innvandrerne som
bor i Norge i dag er fra land i Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika samt Øst-Europa utenfor EU. Med
mindre annet oppgis, er det disse innvandrerne spørsmålene handler om.» Ved å sammenligne
resultatene mellom de som har fått denne definisjonen og de som ikke fikk den, har vi forsøkt å
svare på om det har ført til vesentlig forskjellige svar.
Hovedkonklusjonen fra analysen av resultatene fra 2022-undersøkelsen er at hovedtendensene i
stor grad er robuste og i liten grad er sensitive for endringer av den form og størrelsesorden som er
blitt gjennomført i denne revisjonsprosessen. Svarfordelingene er i stor grad sammenlignbare med
resultater fra tidligere års undersøkelser, selv i tilfeller der ordlyd og spørsmålstilling har
gjennomgått vesentlige forandringer. Endringer i ordlyd og tillegg i svaralternativ vil derfor bli
beholdt i framtidige utgaver av undersøkelsen.
Vi ser dessuten få systematiske forskjeller mellom de som har fått introduksjonsteksten med en
presisering av hvilke innvandrere spørsmålene handler om, sammenlignet med de som ikke har fått
den. Mens det på noen spørsmål, slik som med hensyn til om innvandrere flest er en kilde til
utrygghet i samfunnet, er en tendens til at de som har fått introduksjonsteksten er noe mindre
positive, er det motsatt på andre spørsmål. Et eksempel på dette er hvorvidt respondenten vil være
komfortabel med en innvandrer som svigersønn eller -datter. Her sier flere seg enige blant de som
har fått introduksjonsteksten enn de som ikke har fått den. På de fleste av spørsmålene er det ingen
klar forskjell i svarene mellom delutvalgene. Vi slutter fra dette at respondentene i undersøkelsen i
det store og det hele tenker på noenlunde samme type innvandrere, og at en slik presisering ikke på
avgjørende vis endrer resultatene. Introduksjonsteksten med definisjonen vil derfor ikke bli
videreført i undersøkelsen i årene framover
Explaining Residential Clustering of Large Families
Get PDFNumerous studies have shown that fertility behavior is spatially clustered. In addition to pure contextual effects, two causal mechanisms could drive this pattern. First, neighbors may influence each other's fertility and second, family size may influence decisions about where to live. In this study we examine these two potential causal mechanisms empirically, using the sex composition of the two eldest children and twin births as instrumental variables (IVs) for having a third child. We estimate how having a third child affects three separate outcomes: the fertility of neighbors; the propensity to move houses; and the likelihood of living in a family-friendly neighborhood with many children. We draw residential and childbearing histories (2000–2018) from Norwegian administrative registers (N ~ 167,000 women). Individuals' neighborhoods are defined using time-varying geocoordinates for place of residence. We identify selective moves as one plausible causal driver of residential clustering of large families. This study contributes to the understanding of fertility and relocation, and to the literature on the social interaction effects of fertility, by testing the relevance of yet another network: that of neighbors.Explaining Residential Clustering of Large FamiliespublishedVersio
Mediebruksundersøkelsen 2022: Dokumentasjonsnotat
Get PDFSSB har siden 1967 gjennomført utvalgsundersøkelser om bruk av massemedier. Fra og med 1991 har SSB hvert år gjennomført kvartalsvise undersøkelser om mediebruk. I 2022 ble Mediebruksundersøkelsen for første gang gjennomført som en undersøkelse med mixedmode design. Respondentene kunne delta enten ved å fylle ut et selvadministrert webskjema eller ved å svare på et telefonintervju. Til undersøkelsen i 2022 ble det trukket et utvalg på 6 000 personer i alderen 9 år og over. I tillegg ble det trukket et tilleggsutvalg på 3 000 personer i samme aldersgruppe blant innvandrere og personer med foreldre som har innvandret. Undersøkelsen ble gjennomført hvert kvartal, med en fjerdedel av utvalgene i hvert kvartal.
52 prosent av hovedutvalget og 50 prosent av tilleggsutvalget svarte på undersøkelsen. Den viktigste årsaken til frafall var at vi ikke klarte å komme i kontakt med alle personene i utvalget. Det er personer med lav eller ingen utdanning som er vanskeligst å få med på undersøkelsen. Dette gjelder for både hoved- og tilleggsutvalg. I SSBs mediebruksundersøkelse er intervjuingen dagbestemt. Det vil si at vi spør respondentene om deres mediebruk for en bestemt dag i uka. For å få et godt bilde av mediebruken er det viktig å få til en jevn fordeling av intervju på de ulike ukedagene. Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Vi har undersøkt om frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder, kjønn, utdanningsnivå og landsdel. De største avvikene mellom brutto- og nettoutvalget finner vi når vi studerer utdanningsnivået.
Personer med universitets- eller høyskoleutdanning er overrepresentert i nettoutvalget sammenliknet med personer med lavere utdanning. Dette gjelder både for hoved- og tilleggsutvalget. For å korrigere for skjevheter i forbindelse med analyser anbefaler vi at det brukes vekter.publishedVersio
Taxation of the rich and incentives for investments. The case of Norway
Get PDFTaxation of capital income and wealth redistributes from the rich but may harm the Norwegian
economy as business investments is distorted. This study shows how to redistribute from the
richest without distorting investment decisions of foreign and domestic investors within a
simplified model framework designed for modest levels of taxes on capital income and wealth.
A wealth tax without a discount for working capital combined with a tax rate on ordinary
income equal to the corporate tax rate abroad achieves these goals. This tax proposal is
assessed based on previous results on taxation
Foreldrebetaling i barnehager, januar 2023
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører en årlig undersøkelse av foreldre¬betalingen for
fulltidsopphold i private og kommunale barnehager. Undersøkelsen er nå basert på en totaltelling
av barnehagene i landet, samt detaljert rapportering fra alle landets kommuner.
1. mai 2015 ble det innført en ny nasjonal ordning for foreldrebetalingen i barnehager. Denne
ordningen skal sikre at ingen husholdninger bruker mer enn 6 prosent av deres samlede inntekt på
en barnehageplass, opp til en gitt maksimalsats. Fra januar 2023 er denne maksimalsatsen satt til
3 000 kroner. Ordningen gjelder for både private og kommunale barnehager.
Per januar 2023 var gjennomsnittlig månedlig betaling, inkludert friplasser, 2 539 kroner for en
barnehageplass. I tillegg krevde barnehagene inn i gjennomsnitt 354 kroner per barn for å dekke
kostpenger og andre utgifter. I gjennomsnitt krever private barnehager inn mer kostpenger og
andre tilleggsutgifter enn kommunale barnehager.
Et års fulltidsopphold i norske barnehager inkludert kostpenger og andre tilleggsutgifter kostet på
landsbasis i gjennomsnitt 31 832 kroner i januar 2023. Dette er knappe 7 prosent lavere enn på
samme tidspunkt i 2022. Nedgangen skyldes blant annet redusert maksimalsats for en
barnehageplass
Emission regulation: Prices, quantities and hybrids with endogenous technology choice
Get PDFThis paper examines the investment incentives of market-based regulation, with focus on the
technology characteristics the different regulatory schemes tend to incentivize. The firms'
technology choice is socially optimal if and only if the aggregate emission allowance supply is
completely inelastic. Further, in the presence of uncertainty, elastic emission allowance supply and
strictly convex environmental damage, it is optimal to tax investment in technologies that induce
large variance in emissions. Last, price elastic supply of emission allowances may increase the
volatility in the product market, depending on the risk environment the firms face. The results
indicate that introduction of permit price stabilizing measures in an emission trading system will
come at the cost of suboptimal technology investments. It may also cause increased fluctuations in
product prices
Lærerkompetanse i grunnskolen. Dokumentasjonsnotat
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte våren 2022 en undersøkelse om kompetanse blant
undervisningspersonale i grunnskolen. Undersøkelsen ble gjort med finansiering fra
Utdanningsdirektoratet (Udir). Resultatene fra undersøkelsen blir brukt i SSBs egne publikasjoner,
publikasjoner fra Udir samt til forskning og undervisning.
Undersøkelsen ble gjennomført som en kombinert web- og telefonundersøkelse. Utvalget bestod av
6 000 lærere som var registrert som lønnsmottakere med stillingsprosent over 50 prosent i
grunnskolen i skoleåret 2020/2021. Av disse var det 800 lærere med undervisning i samisk eller
norsk tegnspråk.
De som var trukket ut mottok e-post og SMS med informasjon om undersøkelsen og lenke til
webskjema. Etter én uke ble de som ennå ikke hadde svart kontaktet av våre intervjuere med
forespørsel om å gjennomføre intervjuet på telefon.
Til undersøkelsen ble det trukket et utvalg på 6 000 personer som er registrert som at de arbeidet
som lærer i grunnskolen per 4. kvartal i skoleåret 2020/2021. I undersøkelsen var det 1 549 personer
som feilaktig var kommet med i utvalget fordi de var trukket fra en populasjon som hadde
overdekning av yrkeskoder. I tillegg var det 260 personer som svarte i skjema at de ikke arbeidet
som lærer i undervisningsåret 2021/2022. Bruttoutvalget var dermed på 4 191 personer. Av disse
oppnådde vi intervju med 67 prosent. Litt over 85 prosent av intervjuene ble gjennomført på web,
resten på telefon. Den viktigste årsaken til frafall var at vi ikke kom i kontakt med respondentene
On the measurement of nonmarket hospital services in the Norwegian National Accounts
Get PDFSomatic services rendered by central government-owned hospitals account for a significant part of
nonmarket activities in Norway. The output volume of these services has been currently measured
by the summed DRG (diagnosis related groups) points in the Norwegian national accounts.
This paper clarifies the important concept of unit cost in the DRG system and demonstrates that the
current method is virtually not a unit cost approach for measuring nonmarket activities. Despite
consistency in aggregation, the output volume and price indexes by following the current method
are quite stringent.
On the contrary, the suggested method in this paper is consistent with the tradition of applying the
Laspeyres formula for volume and the Paasche formula for price indexes construction in the
Norwegian national accounts. More importantly, the suggested method is the right unit cost
approach, ensuring the consistency with the sound index number theory.
In general, the two sets of measures, one by the current method and the other by the suggested
method, will differ. The paper also illustrates that under what conditions, the estimated measures
by the current method are upward- or downward biased, compared to those by the suggested
method. The paper concludes that more quality work on measuring nonmarket activities is expected
and therefore should be encouraged in future research at Statistics Norway
Dokumentasjon av Arbeidskraftundersøkelsen etter omleggingen i 2021. Ifølge den europeiske rammeforordningen av 2019 for statistikk om personer og husholdninger
Get PDFDette notatet er den tekniske dokumentasjonen av Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Det viser
lovgrunnlaget for undersøkelsen, hele produksjonsløpet fra trekking til publisering, og er også en
håndbok for hvordan man skal bruke AKU-data hvis man skal gjøre sine egne analyser. Notatet gir
også en oversikt over alle tidsseriebruddene fra 1972 til 2021