Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Stortingsvalgundersøkelsen 2021. Dokumentasjonsnotat
Get PDFStortingsvalgundersøkelsen ble gjennomført høsten 2021. Formålet med undersøkelsen var å kunne
beskrive valgdeltagelse, politisk orientering samt holdninger til politiske spørsmål blant
befolkningen. Stortingsvalgundersøkelsen 2021 finansieres av institutt for samfunnsforskning (ISF).
Til undersøkelsen ble det trukket 3 200 personer mellom 18 og 79 år fra Folkeregisteret og
kontrollert opp mot manntallet. Halvparten av disse var også med i utvalget til
Stortingsvalgundersøkelsen 2017. Resterende del av utvalget ble trukket i 2021.
Undersøkelsen ble gjennomført som en kombinert telefon-, og webundersøkelse. Vi oppnådde
intervju med 50 prosent av utvalget. De viktigste årsakene til at vi ikke fikk svar fra alle, var at en del
personer ikke ønsket å være med samt at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget i løpet
av datainnsamlingsperioden
Undersøkelsen om læring blant voksne 2022. Dokumentasjonsnotat
Get PDFUndersøkelsen om læring blant voksne ble gjennomført i perioden november 2022 til januar 2023.
Formålet med undersøkelsen er å kartlegge omfanget av deltakelse i formell utdanning og ikkeformell utdanning, nivå og fagområder, og deltakelsesmønstre i voksnes læringsaktiviteter.
Undersøkelsen om voksne og læring er en del av Eurostat-undersøkelsen Adult Education Survey
(AES) som gjennomføres i flere europeiske land. I Norge har undersøkelsen vært gjennomført hvert
femte år siden 2007.
Til undersøkelsen i 2022 ble det trukket et utvalg på 7 000 personer i alderen 18 til 69 år fra
Folkeregisteret. Undersøkelsen ble gjennomført som en mixed-mode undersøkelse. Respondentene
kunne delta enten ved å fylle ut et selvadministrert webskjema eller ved å svare på et telefonintervju.
51 prosent av utvalget svarte på undersøkelsen. Omtrent 80 prosent av intervjuene ble gjennomført
på web. Den viktigste årsaken til frafall var at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget i
løpet av datainnsamlingsperioden. Det er personer i aldersgruppen 25–34 år og personer med lav
eller ingen utdanning som er vanskeligst å få med på undersøkelsen.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i
undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Vi har undersøkt om
frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder, kjønn, utdanning og landsdel. De største
avvikene mellom brutto- og nettoutvalget finner vi når vi studerer utdanningsnivået. Personer med
universitets- eller høyskoleutdanning er overrepresentert i nettoutvalget sammenliknet med
personer med lavere utdanning
To what extent are temperature levels changing due to greenhouse gas emissions?
Get PDFWeather and temperatures vary in ways that are difficult to explain and predict precisely. In this
article we review data on temperature variations in the past as well possible reasons for these
variations. Subsequently, we review key properties of global climate models and statistical analyses
conducted by others on the ability of the global climate models to track historical temperatures.
These tests show that standard climate models are rejected by time series data on global
temperatures. Finally, we update and extend previous statistical analysis of temperature data
(Dagsvik et al., 2020). Using theoretical arguments and statistical tests we find, as in Dagsvik et al.
(2020), that the effect of man-made CO2 emissions does not appear to be strong enough to cause
systematic changes in the temperature fluctuations during the last 200 years
Naturregnskap ser økonomi, klima og naturgoder i sammenheng
Get PDFNorge har ambisiøse mål i klimapolitikken og politikken for naturforvaltning. Endret arealbruk er den viktigste årsaken til tap av naturmangfold og har også negativ klimaeffekt. Å se klima og natur i sammenheng er viktig når politikken skal utformes. Utvikling av naturregnskap, som internasjonalt er omtalt som økosystemregnskap, er et sentralt bidrag til kunnskapsgrunnlaget for politikkutformingen.Naturregnskap ser økonomi, klima og naturgoder i sammenhengpublishedVersio
Hospital use and cancer treatment by age and socioeconomic status in the last year of life: A Norwegian population-based study of patients dying of cancer
Get PDFpublishedVersio
Tilstandsrapporter – kan de brukes til statistikkformål?
Get PDFNotatet starter med å beskrive bakgrunnen for prosjektet og litt informasjon om
tilstandsrapportene og den nye avhendingsloven. Ny forskrift til avhendingsloven (tryggere
bolighandel) trådde i kraft 01.01.22. Formålet med forskriften er å legge til rette for at det utarbeides
tilstandsrapporter av høy kvalitet ved avhending av bolig. Ny forskrift medførte også økt produksjon
av tilstandsrapporter da selger påtar seg stor risiko ved å ikke få utarbeidet en tilstandsrapport i
forbindelse med salg av bolig. Tilstandsrapportene inneholder en stor mengde informasjon om
boligens kvalitet. De kan gi oss innsikt i tema som bygningsfeil og vedlikeholdsbehov, og kan også
være med på å gi et riktigere bilde av verdien av boliger.
I kapittel 3 undersøkes tilstandsrapportenes struktur og oppbygging. Datagrunnlaget som er tilsendt
SSB beskrives deretter med gjennomgang av felter og deskriptiv statistikk over utvalget. I kapittel 4
er ulike fremstillinger av tallene lagt frem.
Det er lagt stor vekt på å undersøke mulighetene til å koble tilstandsrapportene mot matrikkel.
Dette er gjort for å undersøke om vi kan relatere tilstandsrapportene til statistikk SSB allerede
publiserer, da matrikkelen er en viktig kilde til mange av SSBs statistikker på bygg og boligfeltet.
Boligstatistikken blir fremhevet som et bruksområde for tilstandsrapportene. Boligstatistikken har
matrikkelen som hovedkilde, men bruker en rekke andre kilder til å innhente informasjon om
boliger der det mangler i matrikkelen, som f.eks. bruksareal og byggeår som ofte er dårlig utfylt på
eldre bygg i matrikkelen. Tanken er at tilstandsrapportene kunne inngått som en ekstra kilde. Et
annet mulig bruksområde er boligprisindeksen for brukte boliger. Tilstandsrapportdataene vil også
kunne være nyttige som forklaringsvariabler i utregningen av boligprisindeksen.
Resultatet viser at vi klarer å koble ca. 98 prosent av tilstandsrapportene i utvalget mot et bygg med
stor grad av sikkerhet og 77 prosent mot en bolig med stor grad av sikkerhet. Mulighetene til å koble
mot både bygg og bolig er undersøkt fordi det i noen tilfeller vil være tilstrekkelig å koble mot bygg,
som f.eks. om vi ønsker å benytte byggeår fra tilstandsrapporten siden byggeår er på byggnivå i
matrikkelen. I andre tilfeller er det behov for å koble mot bolig f.eks. om vi ønsker å benytte
bruksareal fra tilstandsrapporten.
Tilstandsrapportene vil være en god kilde til å si noe om boligene som av ulike grunner får en
tilstandsrapport, mest sannsynlig på grunn av salg. Dette er nyttig informasjon som kan gi innsikt i
det norske boligmarkedet. F.eks. kan ulike deler av boligen ha større mangler enn andre noe som
kan avdekke problemområder i boligene. Slike opplysninger vil nok være interessante for flere
aktører, som f.eks. myndigheter, forskere eller entreprenører
Plastic account for Norway. Preliminary methodological approach and use of data sources
Get PDFPlastic has become a major environmental issue in recent years and is a topic of increasing
attention. This report aims to create a more complete picture of plastic fluxes in Norway based on
available data sources.
The report is divided into two main topics. The first topic focuses on plastic waste, utilising the longexisting waste account, supplemented with new data. The second topic delves deeper into the
product side, outlining the initial steps in creating a model and presenting preliminary results.
Part A: Plastic waste
The massive consumption of plastic products has generated a huge amount of plastic waste, which
has led to environmental pollution and health hazards. It is therefore important to understand the
various elements of the plastic production and waste management chain.
The first part of this report aims to provide a first overview of plastic waste and the amounts and
treatments that are used. Data from the waste accounts, which is the overall umbrella statistics on
waste in Norway, sorting analysis and several external articles and sources has been utilised to
provide results by sector and product groups. A preliminary estimate suggested that in 2021,
approximately 620 000 tonnes of plastic waste was generated, where less than 30 per cent was
material recovered.
Part B: Plastic products
The second part of the report describes a methodology for estimating the total amount of plastic
put on the Norwegian market. The work is still at an early phase, and under development.
Two main data sources have been used, (1) external trade statistic, covering the import and export
of products and (2) manufacturing production statistics, covering the domestic production. These
are well established statistics within Statistics Norway, containing time series that extend back in
time.
Plastic products have been divided into the three distinct groups, (1) primary plastic, (2) semifinished and finished plastic products and (3) plastic containing products. Preliminary estimates
have been generated for these three groups encompassing import, export and domestic
production, in addition to “net plactic”, defined as production + import – export.
In 2021, the net primary plastic put on the Norwegian market was estimated to approximately
410 000 tonnes. For semi-finished and finished plastic products, and plastic containing products the
amounts was estimated to be 570 000 and 330 000 tonnes respectively.
In terms of export of plastic, primary plastic clearly constitutes the largest group, with around
435 000 tonnes leaving the country. The import side is more evenly distributed among the three –
330 000 tonnes primary plastic, 420 000 tonnes semi-finished and finished and 390 000 tonnes
plastic containing products
Estimering av leieinntekter fra næringseiendom. Oppdatert med tall for 2021
Get PDFFormålet med publikasjonen er å gi en dokumentasjon av siste estimering SSB har utført for å
beregne leieinntekter fra næringseiendom i Norge basert på en modell. Data er basert på
innrapporterte leieinntekter fra næringseiendom til Skatteetaten i perioden fra og med 2012 til og
med 2021. Modellen beregner gjennomsnittlige leieinntekter pr. kvadratmeter for næringseiendom,
avhengig av størrelse, geografisk plassering og hovedfunksjon til eiendommen
Prinsipper og retningslinjer for dataeditering
Get PDFDette notatet beskriver prinsipper og retningslinjer for dataeditering i SSB. Dataeditering er
kontroll, gransking og retting av data. Det blir også kalt datavasking.
Prinsippene for dataeditering er generelle og skal være gyldige for all statistikkproduksjon.
Det foreslås ni prinsipper for editering i SSB. Disse gir overordnede føringer for når og hvordan
editering skal gjøres. Editering i SSB skal automatiseres så mye som mulig, men det må være mulig
med menneskelige kontroller og intervensjon i prosessene.
Retningslinjene er en konkretisering av prinsippene. Det er tenkt at retningslinjene skal passe for
flest mulig statistikker, og vi har derfor valgt å skille på person- og næringsstatistikk i enkelte
prosesser. Retningslinjene er utformet slik at de kan brukes som en håndbok for god praksis for
editeringsarbeid. Det angis hva som skal kontrolleres og hvordan. Retningslinjene inneholder også
de anbefalte kvalitetsindikatorene for de ulike delene av editeringsprosessen
Updating the recording of the central bank output in the Norwegian National Accounts
Get PDFThis document presents a description of updating the treatment of the Norwegian central bank
output in both the Supply and Use tables (SUTs) and the institutional sector accounts, more in line
with the international standards in this regard.
A new market product representing management services provided to the Norwegian Government
Pension Fund Global (GPFG) is introduced in the central bank’s output. The estimated value of such
management services is found to be positively correlated with the market value development of the
GPFG over the period 2000-2020, which makes sense.
The new market output leads to an augment of inventory. As a result, GDP increases with the same
amount. However, the impact on GDP is not very significant, with the percentage changes, both for
the whole Norwegian economy and for the Mainland Norway, being under 0.2% over the period
2000-2020.
The updated central bank nonmarket output is allocated to other financial intermediaries as
intermediate consumption in the SUTs, and the respective values are registered as current transfers
in the institutional sector accounts. Without the registration of such current transfers as it is the case
in the current institutional sector accounts, some important indicators such as saving, net
lending/borrowing for both the central bank and the relevant financial intermediaries are measured
with bias