Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Mediebruksundersøkelsen 2009. Dokumentasjonsrapport
Get PDFSSB har siden 1967 gjennomført utvalgsundersøkelser om bruk av massemedier.
Fra og med 1991 har SSB hvert år gjennomført kvartalvise undersøkelser om
mediebruk.
Det ble trukket et utvalg på 2 800 personer i alderen 9–79 år. 64 prosent av
bruttoutvalget deltok i undersøkelsen. Den viktigste årsaken til frafall var at
personene ikke ønsket å delta, deretter at vi ikke klarte å komme i kontakt med
personer i utvalget. Svarprosenten har ligget relativt stabilt rundt 70 prosent siden
slutten av 1990-tallet. I 2008 falt svarprosenten betraktelig. Størstedelen av fallet i
svarprosenten kan forklares med en økning i andelen som ikke ønsker å delta og en
økning i andelen respondenter vi ikke lyktes å komme i kontakt med. I 2009 ble
andelen vi ikke kom i kontakt med redusert betraktelig sammenliknet med nivået i
2008.
Rapporten undersøker om frafallet har introdusert skjevheter for kjennetegnene
alder, kjønn, landsdel og utdanning. Vi finner at avvikene mellom netto- og
bruttoutvalgene er små, og at de i de fleste tilfeller ikke har betydning for
analysene. Det er ingen avvik mellom kjønnene, men vi finner noen mindre avvik
når det gjelder aldersfordelingen. Personer i alderen 25–44 år er noe mindre
representert i nettoutvalget enn personer i de andre aldersgruppene. De største
avvikene finner vi likevel når vi studerer utdanningsnivået. Personer med
universitets- eller høyskoleutdanning er betydelig overrepresentert i nettoutvalget
sammenliknet med personer med lavere utdannelse
Forecasting demand and supply of labour by education
Get PDFIn Norway, supply of labour by level of education has developed in line with
demand for many years. At the same time unemployment rates and relative wages
for different educational groups have been quite stable over time. Stability in
relative unemployment and wages require that labour demand and supply match
well also in the future. Both for future students, employers and the authorities,
projections on demand and supply of labour by different kinds of education are
useful information. Students must decide on which subjects to study, for employers
it is important in their long-term planning, and the authorities must plan
educational capacity, industrial development and welfare reforms.
Statistics Norway has produced projections of supply and demand for labour by
different kinds of education since 1993. In this report, we present new projections up
to 2030. We use the macroeconomic model MODAG when projecting the demand
for labour. MODAG is a multi-sectoral macroeconomic model that captures linkages
between industries. Demand for labour by five educational groups is modelled for
each industry. The five groups are partly substitutes within each industry, and the
employment shares depend on relative wages and technological change. In addition,
there is a sub-model disaggregating employment by education and industry into
employment by 28 different fields of education. Previous observed trends are used to
divide projected demand for labour from the five groups into the 28 fields.
The projections show that the previous trends of increasing demand for workers
with a tertiary education and upper secondary vocational education will continue
towards 2030. A decreasing share of demand is directed towards primary, lower
secondary and upper secondary general education as the highest level of completed
education. For employees with education at the tertiary level, the projections show
a high growth in demand for most of the detailed educational fields, and
particularly for candidates in economics and administration and nursing and social
care at a lower level of tertiary education.
Supply of labour by the 28 different fields of education is projected by using the
dynamic microsimulation model MOSART. From a base year, MOSART simulates
the further life course for each person in the entire Norwegian population by using
estimated transition proba¬bilities. In the projections, the transition probabilities are
kept constant. This implies that educational propensities and labour force participation rates are constant as well. By comparing the projections of labour demand
from the MODAG simulations with the labour supply from the MOSART simulations, we get some indications of potential imbalances in the future labour market.
The projections show a higher increase in demand for labour with upper secondary
vocational education than the corresponding increase in supply. A relatively low
completion rate for this kind of education is an important factor behind the slow
growth in supply. The projections also indicate future excess demand for teachers
and nurses. On the other hand supply may increase more than demand for tertiary
educations in economics and administration, social sciences, law and humanities
and arts. Observed lack of engineers and persons with other fields of science seems
to be reduced because of improved completion rates for these educations.
The projections from this model system are uncertain both because the projection
period is quite long and because they are based on discussable assumptions. On the
demand side prolongation of previous trends regarding the composition of labour
in each industry is the most vital assumption, while assumptions of constant
transition probabilities are important for the projections of supply. Demand and
supply for the different fields of education are projected independently, and
mechanisms working to reduce future imbalances are not included. Therefore, the
results must be used with caution
Kostnadseffektive tilpasninger til togradersmålet i Norge og EU fram mot 2050
Get PDFDenne rapporten presenterer analyser som skisserer utslippsutviklingen i Norge og
EU under et mål om å begrense den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen
til to grader celsius sammenlignet med før-industriell tid. Formålet er å belyse
hvordan forskjeller i næringsstruktur og teknologibruk mellom Norge og EU
påvirker utslippsutviklingen frem mot 2050 under to ulike scenarioer. I det ene
tilfellet ser vi på utfallet av en global gjennomføring av en klimapolitikk i samsvar
med togradersmålet. I det andre tilfellet implementerer Norge alene den samme
karbonprisen som ville vært resultatet av en global gjennomføring i tråd med
togradersmålet. Politikkscenarioene sammenliknes med referansescenarioer der
dagens politikk, inkludert de løfter og garantier som allerede er gitt av de ulike
myndighetene, er lagt til grunn.
Rapporten baserer seg på beregninger presentert i IEA-publikasjonene Energy
Technology Perspectives 2012 (IEA, 2012a) og Nordic Energy Technology
Perspectives 2013 (IEA, 2013), samt analyser gjennomført med den SSB-utviklede
modellen MSG-TECH. Analysen består av to hoveddeler. Den ene delen (kapittel
4) sammenlikner to ulike utslippsberegninger for Norge: IEA (2013), som legger til
grunn at den norske tilpasningen er del av en global gjennomføring av togradersmålet, og MSG-TECH-beregninger, som antar at Norge alene tilpasser seg (den
samme) karbonprisen, men hvor en global avtale ikke er på plass.
Den andre delen av analysen (kapittel 5) sammenlikner Norge med EU basert på de
to IEA-analysene. De er basert på sammenliknbare antakelser og samme type
modellapparat, som nesten utelukkende beregner effekter av teknologiske tiltak.
Sammenlikningen av EUs og Norges tilpasninger er interessant først og fremst
fordi næringsstrukturen og teknologibruken i utgangspunktet er forskjellige. For
det første har Norge en stor olje- og gassektor. For det andre produseres elektrisk
kraft i Norge i all hovedsak med vannkraft, mens innslaget av fossil kraftproduksjon er vesentlig større i EU. For det tredje har vannkraftressursene bidratt
til at norsk energibruk i større grad enn den europeiske er basert på elektrisitet
framfor fossile brensler.
Sammenlikningen av Norge og EU viser at de totale utslippsreduksjonene i forhold
til referansebanen ligger noe lavere i Norge enn i EU, henholdsvis på 44 og 49
prosent i 2050. Forskjellen er imidlertid større i perioden 2020-2030 (15 prosent i
Norge og 27 prosent i EU i 2030). Grunnen til dette er at det skjer store utslippsreduksjoner i kraftsektoren i EU i denne perioden; i 2030 står kraftsektoren for 40
prosent av de totale utslippsreduksjonene. Siden det brukes mye fossile brensler
direkte til oppvarming og husholdningsapparater, er utslippsreduksjoner i
bygninger viktige i EU. På lengre sikt (etter 2035) vil transportsektoren være den
viktigste bidragsyteren til reduserte utslipp både i Norge og i EU. Her er mulighetene for overgang til mer klimavennlige kjøretøy svært sammenfallende på tvers
av landene. Industrien er også viktig bidragsyter både i Norge og EU. Teknologimulighetene innenfor industrien er antatt å utvikle seg nokså likt.
Det er også verdt å merke seg at utslippsreduksjoner i forhold til referansebanen er
mindre både i Norge og i EU enn i resten av verden. Grunnen til dette er at dagens
politikk, inkludert annonserte løfter fra politikere, sørger for utslippsreduksjoner
også i referansebanen, mens i resten av verden øker utslippene i referansebanen.
Sammenlikningen av de to analysene for Norge peker på to hovedårsaker til at en
unilateral og en global gjennomføring gir ulike sett av kostnadseffektive innenlandske utslippsreduksjoner for landet. For det første vil en unilateral innføring av
lik utslippspris for alle innenlandske kilder bidra til å svekke konkurranseevnen til
næringer som opererer i internasjonale markeder. For det andre vil klimateknologiske framskritt skje saktere når utviklingen ikke drives fram av global
etterspørsel og utprøving av nye løsninger. Disse to momentene trekker i hver sin
retning. I scenarioet med global gjennomføring blir utslippsreduksjonene nesten tre
ganger så store som når Norge går alene. Teknologiutvikling ser altså ut til å ha
størst betydning.
De to analysene skiller seg imidlertid også fra hverandre ved at de er utført på
svært forskjellige modellapparat. De viktigste forskjellene består i at det er en langt
rikere og mer detaljert teknologimodellering i modellen i IEA (2013) enn i MSGTECH. Samtidig ser den imidlertid i stor grad bort fra at tiltakskostnader vil
innebære omallokering mellom produksjonsfaktorer, sektorer og land. En studie av
global gjennomføring i en modell som ligner mer på MSG-TECH ville dermed gitt
andre resultater. Imidlertid vil den kvalitative konklusjonen om at norske utslippskutt ville blitt større under global enn under unilateral gjennomføring sannsynligvis
holde. Det utslagsgivende er ikke type modell, men hva man tror om teknologisk
framgang i tiårene som kommer, under langt strammere klimapolitiske forhold enn
det vi hittil har sett. Litteraturen spriker på dette området, og IEA (2013) ligger i
den mest teknologioptimistiske delen av skalaen
Introduksjonsordningen i kommunene. En sammenligning av kommunenes resultater
Get PDFDette prosjektet er det første forsøket i Norge på å utarbeide vektede resultater av
introduksjonsprogrammet i norske kommuner. Analysen er et skritt i arbeidet med
å fremskaffe kunnskap om hva som påvirker resultater i arbeidet med
introduksjonsordningen.
Analysen tar for seg alle flyktninger som har hatt rett og plikt til introduksjonsprogrammet i den tiden ordningen har eksistert. Populasjonen er hentet fra
Nasjonalt introduksjonsregister og består av 20 332 personer. Av disse har 90
prosent fått bosetting i Norge i perioden 2007–2011, resten i 2006 eller tidligere.
Majoriteten av flyktningene kommer fra Eritrea, Somalia, Afghanistan og Irak.
Vi ser her på varigheten fra en flyktning blir bosatt i en kommune til han/hun
kommer i arbeid eller utdanning. Her regnes det som arbeid dersom man er
registrert med et hovedarbeidsforhold i minst tre påfølgende måneder, samtidig
som arbeidstid per uke er minst ti timer. Fordi mange flyktninger kan ha kommet i
arbeid eller utdanning uten å ha vært innom hele eller deler av introduksjonsprogrammet, vil analysen se på effekten av kommunenes integreringsarbeid
generelt, ikke bare effekten av programmet.
Ved hjelp av en forløpsmodell (Cox-regresjon), finnes en forventet varighet for
hver flyktning, gitt karakteristika ved personen og bosettingskommunen. Ved å
aggregere resultatene fra forløpsmodellen opp til kommunenivå, kan man sammenligne en kommunes resultater med hva den samme kommunen – med sine flyktninger og forutsetninger – burde forventes å oppnå. Dette gir en benchmarkingindikator som kan brukes til å rangere kommuner.
Datamaterialet viser store ulikheter mellom kommunene. For de 82 kommunene vi
kan lage benchmarkingindikator for, finner vi en maksimal forskjell på 22 måneder
når vi ser på gjennomsnittlig observert varighet fra bosetting til arbeid eller
utdanning.
De forventede varighetene for flyktningene i populasjonen viser at det er klare
forskjeller mellom ulike grupper. For eksempel bruker kvinner gjennomgående
lengre tid enn menn før de kommer seg i arbeid eller utdanning. Men det viser seg
at slike forskjeller bare i liten grad kan forklare de observerte forskjellene mellom
kommunene. De «beste» kommunene har en tendens til å være best, og de
«dårligste» kommunene har en tendens til å være dårligst, også når vi korrigerer for
variable som går på flyktingenes kjennetegn og kommunens forutsetninger.
Det kan tenkes at andre variable kan bidra til å forklare mer av forskjellen i
resultater mellom kommunene. Dette kan være variable som går mer spesifikt på
lokale forhold i kommunen. Dessverre kan denne type variable være vanskelig å
definere presist, samtidig som datagrunnlaget er heller dårlig.
Analysen danner utgangspunkt for å se nærmere på forskjeller mellom
kommunene, hvilke andre forhold som forklarer de lokale variasjonene, og hva
som kjennetegner de «mest effektive» kommunene. Dette kan bidra til å
identifisere tiltak som er overførbare til andre kommuner
Konkurranseutsatte næringer i Norge
Get PDFEn inndeling av økonomien i konkurranseutsatt og skjermet sektor (K- og S-sektor)
er et sentralt element i mange makroøkonomiske sammenhenger, ikke minst når det
gjelder å forklare lønnsdannelsen. I teorien trekkes det et skarpt skille mellom Knæringer og S-næringer. Dette skillet er ikke alltid lett å se i praksis. I denne studien
redegjør vi for en del forhold som vi mener er relevante for å identifisere næringer i
Norge som kan betegnes som konkurranseutsatte (K-næringer) og som til sammen
utgjør det vi kaller K-sektor. Utgangspunkt er at tilnærmet alle næringer på et eller
annet vis er utsatt for konkurranse fra utlandet, men i varierende grad. I rapporten går
vi nærmere inn på hvordan vi operasjonaliserer begrepet konkurranseutsatthet. Vi har
valgt å gjøre dette ut fra andelen av næringenes verdiskapning som går til eksport og
på importandelene i innenlandsk anvendelse av næringenes hovedprodukter. Når
næringens ”konkurranseutsatthet” er over en viss grense, klassifiseres den som en Knæring. Næringer som ikke er klassifisert som K-næringer, oppfattes som del av Ssektor. Vi deler også K-næringene inn i følgende undergrupper: • Ressursbaserte næringer
• Leverandørnæringer til utvinningsnæringen
• Ikke-stedbundne næringer
Med ”ikke-stedbundne næringer” menes de som ikke har annen forankring til
norske produksjonsfaktorer enn arbeidskraften.
Utvinning av olje og gass står alene for om lag halvparten av norsk eksport, og
utvinningsnæringen er dermed svært dominerende blant næringene vi klassifiserer
som konkurranseutsatte. Blant de øvrige K-næringene står industrien sentralt, og
det er bare én industrinæring – Trykking og reproduksjon av innspilte opptak –
som vi ikke regner som konkurranseutsatt. Rørtransport, Tjenester i tilknytning til
utvinning, Bergverksdrift, Skogbruk, Fiske, fangst og akvakultur og Utenriks
sjøfart utgjør resten av K-næringene.
Med utgangspunkt i denne klassifiseringen ser vi på status og utvikling i K-sektor i
Norge ved hjelp av noen sentrale økonomiske indikatorer. Analysen er basert på årlige nasjonalregnskapstallene som var tilgjengelige sommeren 2013 for tidsrommet
fra 1970 til 2012. Hovedvekten legges på utviklingen på 2000-tallet og for
fastlandsnæringene.
I 2012 sysselsatte K-næringene 14 prosent av alle sysselsatte personer i Norge.
Næringer som i stor grad baserer seg på leveranser til utvinningsnæringen stod for
3 prosent, andre næringer direkte og indirekte basert på naturressurser stod for 5
prosent, mens det man kan kalle ikke-stedbundne næringer stod for 6 prosent.
Utenriks sjøfart er her regnet som en ikke-stedbunden næring. De fastlandsbaserte
ikke-stedbundne næringene, alle industrinæringer, stod for vel 4 prosent av den
samlede sysselsettingen.
Den økonomiske veksten i de konkurranseutsatte fastlandsbaserte næringene har i
perioden etter 2000 vært relativt lik andre markedsrettede næringer, om enn med en
litt lavere vekst. Den gjennomsnittlige årlige veksten i bruttoproduktet i Knæringene var 2,6 prosent mot 3,1 prosent i de øvrige. Aktivitetsutviklingen i de
ikke-stedbundne næringene ligger samlet sett tett opp til k-sektor samlet, mens
naturressursbaserte næringer har vokst mindre og leverandørvirksomheten mer.
Lønnsomheten, målt som driftsresultatets andel av faktorinntekten, utviklet seg i
det samme tidsrommet på en liknende måte som aktiviteten. Lønnsomheten er
bedret både i konkurranseutsatt og annen markedsrettet virksomhet. Den sterkeste
bedringen er i de utekonkurrerende, ikke-stedbundne næringene og i leverandørvirksomheten. Lønnsomheten i næringer basert på naturressurser er svært syklisk,
men har i perioden gjennomgående falt.
Økningen i gjennomsnittlig timelønnskostnad fra 2000 til 2012 var noe høyere i de
fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringene enn i øvrig markedsrettet virksomhet på fastlandet. Med unntak av én leverandørnæring, Tjenester i tilknytning til
utvinning, som hadde en relativt høy lønnsvekst, er det ikke høyere lønnsvekst i
leverandørvirksomheten enn i de andre konkurranseutsatte næringene samlet
Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale CO2 -utslipp og energisituasjonen i lavinntektsland
Get PDFI denne rapporten diskuteres effekter av endret norsk olje- og gassproduksjon på
globale CO2-utslipp og på energisituasjonen i lavinntektsland. Diskusjonen er dels
basert på en analyse utført i Statistisk sentralbyrå (Fæhn m.fl., 2013), dels på
betraktninger omkring energimarkedene og energisituasjonen i lavinntektsland, og
dels på rapporter fra blant annet IEA. I rapporten argumenteres det for at endringer
i norsk gassproduksjon først og fremst påvirker det europeiske markedet, mens
endret norsk oljeproduksjon vil ha mer globale effekter.
Siden norsk oljeproduksjon bare utgjør om lag to prosent av global produksjon, vil
selv en betydelig nedgang i norsk oljeproduksjon ha beskjeden virkning på energiprisene: Vi anslår at en halvering av norsk oljeproduksjon kan føre til en oljeprisoppgang på rundt én prosent på lang sikt. Redusert norsk oljeproduksjon vil derfor
ha liten betydning for lavinntektslandenes energisituasjon.
Globale utslipp og energisituasjonen i fattige land vil først og fremst avhenge av
den globale klimapolitikken. En global klimapolitikk som setter verden i stand til å
nå 2-gradersmålet, vil ha stor effekt på energisituasjonen i lavinntektsland. Utfordringen for disse landene blir å ta i bruk stadig mer energi med lite eller ingen
utslipp av CO2, noe som avhenger av både nasjonal politikkutforming og den
globale teknologiutviklingen.
Hvis verden ikke får på plass en internasjonal klimaavtale, vil redusert norsk oljeproduksjon kunne bidra til globale utslippskutt, men sammenlignet med globale
utslipp vil reduksjonene være beskjedne. Våre beregninger antyder at for hver
prosent nedgang i norsk oljeproduksjon faller globale CO2-utslipp med ca. en
million tonn (som tilsvarer f.eks. omlag to prosent av Norges årlige utslipp). En
gunstig klimaeffekt betyr ikke nødvendigvis at redusert norsk oljeutvinning er en
kostnadseffektiv klimapolitikk. Redusert oljeutvinning gir tapte oljeinntekter, og
må sammenlignes med virkninger og kostnader ved alternative klimatiltak. Endret
norsk gassproduksjon har usikker klimaeffekt.Rapporten er finansiert av Framtiden i våre hender og Kirkens Nødhjelp
Energibruk i bygninger for tjenesteytende virksomhet 2011
Get PDFPopulasjon og utvalg for denne undersøkelsen er basert på det sentrale eiendomsregisteret i Norge Matrikkelen. En avgrensing av relevante bygningstyper innenfor
tjenesteytende virksomhet definerte trekkpopulasjonen. Energiundersøkelsen for
tjenesteytende bygg 2011 er den andre av slike utvalgsundersøkelser Statistisk
sentralbyrå (SSB) utfører, den første var for 2008. Lav svarprosent er en utfordning
ved denne typen undersøkelser. Dette skyldes blant annet kvalitetsproblemer i
Matrikkelen, vanskeligheter med å nå rett ansvarlig til å besvare skjema som følge
av ulik eier av grunnen og bygningen, byggeier som leier ut og ikke kjenner
energibruken med mer.
For å bedre svarprosenten og kvaliteten i datamaterialet ble det gjennomført noen
tiltak som bidro til å øke svarprosenten for godkjente data fra om lag 33 prosent for
2008 til snaut 50 prosent for 2011. For de om lag 100 av bygningene som ble
trukket ut i utvalget til SSB og som var med i Enova sin byggstatistikk ble Enova
sine data benyttet. Total energibruk i bygningene som var med i undersøkelsen var
3,6 TWh, som utgjør om lag 12 prosent av energibruken i bygninger for
tjenesteytende virksomhet.
Gjennomsnittlig energibruk for alle bygningene i undersøkelsen var 229 kWh/m2
oppvarmet areal i 2011. Det er imidlertid store forskjeller i energibruken mellom
de ulike bygningstypene. Brukstid og mengden energikrevende teknisk utstyr er
viktige forklaringsvariable for energibruken, og her er det store forskjeller mellom
de ulike byggtypene. Blant annet forklarer disse faktorene i stor grad den høye
energibruken på sykehus, som var 366 kWh/m2 i 2011. I andre enden av energibrukskalaen er skoler, barnehager og bedehus, som har relativt lav brukstid og lite
energikrevende teknisk utstyr. Elektrisitet sto for 77 prosent av energibruken, mens
fjernvarme utgjorde 18 prosent i gjennomsnitt for alle byggene i undersøkelsen.
Fyringsolje utgjorde 3 prosent, mens naturgass og biobrensler utgjorde tilsammen 2
prosent. En sammenligning av energibruk i kontorbygg i ulike sektorer viste at
statlig forvalting brukte 196 kWh/m2 mens privat og kommunal sektor brukte 209
kWh/m2.
Det er i rapporten også sett på sammenhengen mellom energibruk i bygningene og
type oppvarmings- og kjølesystem, byggeår, energieffektiviseringstiltak med mer.
For bygninger med sentralvarmeanlegg var gjennomsnittlig energibruk i 2011 239
kWh/m2, mens bygg uten sentralvarme brukte 200 kWh/m2. Det ble brukt 231
kWh/m2 i bygninger uten varmepumpe mens det ble brukt 223 kWh/m2 i de 16
prosentene av bygningene som benyttet varmepumpe. Statistikken viser også at
bygninger som brukte energi til kjøling av oppholdsrom hadde klart høyere energibruk, mens byggeår viste en noe lavere energibuk i nyere bygg. Undersøkelsene for
2008 og 2011 viser økt utbredelse av vannbåren varme i denne perioden, fra 38
prosent av byggene i 2008 til 44 prosent i 2011.
Energibehovet i bygninger avhenger av temperaturen. Temperatur- og stedskorrigert energibruk korrigerer for om temperaturen er over eller under normalen
og om bygningene i utvalget er skjevt fordelt geografisk. Korrigert for dette var
energibruken i de milde årene 2011 og 2008 om lag den samme.
Prosjektstøtte: Rapporten er utarbeidet med prosjektstøtte fra Norges vassdrags- og
energidirektorat (NVE) og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). I tillegg har
Enova, NVE og DiBK bidratt med prosjektstøtte til selve undersøkelsen
Norway’s population groups of developing countries’ origin. Change and integration
Get PDFThe project, Scandinavia’s population groups of developing countries’ origin:
Change and integration has collected statistics on key aspects of six groups
originating from – Iran, Iraq, Pakistan, Somalia, Turkey and Vietnam – living in
Denmark, Norway and Sweden. The project is carried out in cooperation between
the immigration authorities in Denmark, Statistics Norway and Malmö Institute for
Studies of Migration, Diversity and Welfare (MIM) at Malmö University, and
coordinated by Miroslav Macura the University of Geneva. It was financed by a
grant from the Nordic Council of Ministers, and the participating organisations.
Key aspects of population dynamics are studied for immigrants as well as for their
descendants, along with three facets of integration into the host societies – change
in demographic behavior, participation in the education system, and labor market
integration during the period 1999 to 2008. The study makes extensive use of
national register data, and constitutes one of the first efforts to conduct a
comparative, policy relevant analysis for the same population groups across
different host societies. Comparative analyses will be published by Malmö
University and the University of Geneva later in 2013.
After having presented the national setting, focusing on a broader period, economic
situation and the predominant policies in related areas, population dynamics for the
six population groups are analysed. The immigrant population and in particular our
six groups in focus have been increasing through immigration as well as due to
high birth numbers related to high fertility and young age structure. The Pakistani
group is the largest, immigrants and descendants taken together, but the
immigration from Iraq and Somalia during the decade gave larger numbers of
immigrants from these two countries. The growth for these two groups with a short
history in Norway is much faster than for the other, more mature groups. Duration
of stay is a variable closely related to demographic behavior and integration of
immigrant groups. The marital pattern is characterized by a clear tendency,
although varying between the nationalities and generations, to marry someone of
their own background. The descendants are still too young to make it possible to
conclude how their marital pattern will be.
Education is the basis for a successful integration. The level of participation is
generally much higher for descendants than for immigrants, and varies less between
the population groups for them. Quite naturally, immigrants who have arrived to
Norway recently are not as frequently represented in the educational system as those
who have stayed longer in the country and acquired linguistic and other skills
necessary for successful participation in education. The gender difference in education
is mostly in the same direction as among natives, more women than men are
participating. Often female descendants are considered to be much more active than
men in education, but for many groups the difference in rates between descendant
men and natives are larger than the difference between female descendants and their
native counterparts. The participation rates for descendants in tertiary education have
been strongly increasing during our decade, bringing descendants from Vietnam to far
higher participation rates than the natives in Norway.
As full labour market participation is the aim for many integrational efforts, we
have studied carefully how immigrants and descendants fare in the labour market.
Employment prospects also for immigrants and descendants have been quite
positive. Still, the participation rates for immigrants, and in particular immigrant
women, are much lower than for the natives. One can hardly expect groups coming
from countries with very different labour markets, and different traditions for
female labour market participation, to be able to reach rates characteristic for
countries with among the highest participation rates in the world. Young
immigrants, and descendants, do better than the older immigrants. The gender gap
for some countries (like Pakistan) is a sign that efforts to employ immigrant adult
women have not be quite successful. The level economic inactivity is very high,
especially among immigrants towards the end of their active period in the labour
market, and among women. The difference in activity rates for natives shows that
there is still a way to go before equal activity pattern is obtained
Hvordan sikre bærekraftig forvaltning av økosystemer?
Get PDFØkosystemtjenester er et forholdsvis nytt begrep. Det omfatter all slags høsting av naturen fra
landbruk til hobbyjakt. Videre omfatter det rekreasjon, kulturelle verdier knyttet til natur og landskap
og renovasjonstjenester som tilgang til rent vann og uttak og binding av karbondioksid fra
atmosfæren. Tilnærmingen innebærer en systematisering av alle fordeler mennesker har av intakte
økosystemer. Den muliggjør også en verdsetting av økosystemene i kroner. Storbritannia har kommet
spesielt langt i dette arbeidet, og resultatene indikerer at økosystemtjenester står i fare for ikke
å bli tillagt nok vekt. Vi tar til ordet for at Norge bør se nøyere på hva Storbritannia har gjort, og
videreutvikle og tilpasse noen av metodene Storbritannia har utviklet til norske forhold
Asset market participation and portfolio choice over the life-cycle
Get PDFWe study the life cycle of portfolio allocation following for 15 years a large random sample of Norwegian households using error-free data on all components of households' investments drawn from the Tax Registry. Both, participation in the stock market and the portfolio share in stocks, have important life cycle patterns. Participation is limited at all ages but follows a hump-shaped profile, which peaks around retirement; the share invested in stocks among the participants is high and flat for the young but investors start reducing it as retirement comes into sight. Our data suggest a double adjustment as people age: a rebalancing of the portfolio away from stocks as they approach retirement, and stock market exit after retirement. Existing calibrated life cycle models can account for the first behaviour but not the second. We show that incorporating in these models a reasonable per period participation cost can generate limited participation among the young but not enough exit from the stock market among the elderly. Adding also a small probability of a large loss when investing in stocks, produces a joint pattern of participation and of the risky asset share that is similar to the one observed in the data. A structural estimation of the relevant parameters of the model reveals that the parameter combination that fits the data best is one with a relatively large risk aversion, small participation cost and a yearly large loss probability of around 1.3 percent.NETSPARpublishedVersio