Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen
Get PDFDet er stor interesse for analyser av utviklingen i sysselsetting og mottak av
pensjoner etter pensjonsreformen som ble innført 1. januar 2011. I denne rapporten
beskrives utviklingen i sysselsettingen blant eldre. Data om mottak av pensjoner
forelå ikke da rapporten ble skrevet og dette aspektet vil først komme med i senere
utgaver.
Siden man ønsker kvartalsvise tall med kort produksjonstid, gir rapporten primært
en beskrivende analyse av utviklingen og gjør ikke forsøk på å forklare årsaker.
Pensjonsreformen kan være en viktig, men ikke den eneste grunnen til den
utviklingen tallene over sysselsatte viser. Demografiske forhold er for eksempel
viktig. Den beskrivende analysen er likevel lagt opp slik at man kan få indikasjoner
på mulige virkninger av pensjonsreformen. Det ene er at det også er med tall for
sysselsettingen blant 60 og 61 åringer som i all hovedsak ikke kan gå av med
alderspensjon. Det andre er at når vi fordeler sysselsettingen på grupper av eldre,
viser dette hvordan disse ulike gruppene tilpasser seg pensjonsreformen.
Utviklingen i sysselsettingen beskrives ved to indikatorer. Den ene er gjennom
endringer i andel av befolkningen som er arbeidstakere (arbeidstakerprosenten) og
den andre indikatoren viser andelen arbeidstakere i et gitt år som også er
arbeidstakere året etter. Den siste indikatoren viser altså andelen som fortsetter å
stå i arbeid. Et av hovedmålene med pensjonsreformen var at denne skulle øke.
Det har over flere år, også før pensjonsreformen ble innført, vært en viss vekst i
arbeidstakerprosenten for alle ettårige aldersgrupper fra 60 år og over. Dette gjelder
altså også før pensjonsreformen trådde i kraft fra januar 2011. Men utviklingen fra
2011 til 2012 viser at alle de ettårige aldersgruppene 62 år og over har hatt en
sterkere vekst enn 60 og 61 åringene. Veksten har vært særlig sterk for personer i
alderen 62 og 63 år. Dette gjelder både for kvinner og menn. Videre har veksten
vært særlig sterk for de med høyeste utdanning på videregående nivå.
Når vi ser på andelen som fortsatt er i arbeid ett år etter, presenterer vi tall for de
som går fra å være 61 til å bli 62 år. Tallene viser at veksten i andelen som fortsatt
var i arbeid var klart sterkere mellom 2011 og 2012 enn de foregående tre år.
Veksten var klart sterkere for personer med grunnskole og videregående skole enn
for de med høyere utdanning. Fortsatt har likevel de med høyere utdanning et
høyere nivåtall for de som fortsatt står i arbeid.
Veksten i andelen som fortsatt står i arbeid, var videre sterkere i privat sektor enn i
offentlig sektor siste år. De ulike AFP-ordningene i offentlig og privat sektor, og
ulik tilpasning av pensjonsreformen i de to sektorene, kan være en årsak til at
veksten var større i privat sektor. Dette gjelder særlig når vi sammenligner personer
som ikke har høyere utdanning. Siden privat sektor har en mye høyere andel
arbeidstakere uten høyere utdanning, vil også dette forklare mye av de forskjeller
vi finner mellom totaltallene for privat og offentlig sektor
Facts about entrepreneurship in Norway. Who become entrepreneurs and how do they perform?
Get PDFThe report focuses on the identification of entrepreneurs and entrepreneurial firms
from registry data. We provide characteristics of new firms: their distribution by
cohort, industry and size: their survival, growth and productivity patterns and
compare the results with corresponding patterns among incumbent firms. We then
address key questions regarding who become entrepreneurs and how they perform.
We define an entrepreneur as an individual having at least a blocking minority
position in a private incorporated company (>33 percent) and who is either an
employee or has a formal role (CEO, chairman of the board, or both) in the firm
during start-up.
The typical entrepreneur has at least upper secondary education (13−14 years of
schooling) when setting up a company. Most entrepreneurs have a background in
natural sciences, vocational and technical subjects (34 percent), general
programmes (23 percent) or business and administration (19 percent). In the
reference population, 13, 38 and 19 percent, respectively, have an education in
these fields. In terms of their main income source, 75 percent of new entrepreneurs
are wage earners and 16 percent are self-employed prior to becoming
entrepreneurs, compared to 85 and 4 percent, respectively, in the reference
population.
The share of female entrepreneurs is less than one fifth during the whole period
2001-2011. The much higher entrepreneurship rates for men compared to women
have very little to do with educational field; the relative entrepreneurship rate for
men are in the range of 3−5 times higher than for women across all main fields of
education.
Whereas the number of entrepreneurial firms makes up roughly 3/4 of all new
firms in a given cohort, their shares of their cohort’s total assets, sales revenues or
employment during start-up are roughly 60 percent. Overall, entrepreneurial firms
exhibit lower relative size growth (measured in terms of sales revenues and number
of employees) than corresponding cohorts of all new firms, whereas new surviving
firms grow much faster than surviving incumbent firms. Still, the incumbent firms
of 2002 make up 85 percent of total sales revenues in 2011, whereas firms
established in 2002−2010 account for 13 percent and firms established in 2011
make up only 2 percent. In terms of labor productivity (value added per employee)
growth rates are quite similar between entrepreneurial firms and other (new or
incumbent) firms
Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013
Get PDFInntekts- og levekårsutviklingen har for de fleste innbyggerne i Norge vært meget
god de siste årene. Hovedformålet med denne publikasjonen er derimot å belyse
økonomi og levekår for ulike grupper som i større grad faller utenfor denne
utviklingen, og som tradisjonelt sett har vært overrepresentert nederst i inntektsfordelingen. Dette gjelder for eksempel sosialhjelpsmottakere, enslige forsørgere,
personer med flyktningbakgrunn og ulike trygde- og stønadsmottakere. Levekårene
til disse gruppene blir målt ved ulike indikatorer som forsøker å belyse økonomiske
vansker, rente- og gjeldsbelastning, yrkestilknytning, boligøkonomi og helse- og
funksjonsevne.
Andelen personer med lavinntekt påvirkes i stor grad av hvordan en definerer
lavinntekt. Ifølge EUs lavinntektsdefinisjon, som er den som hyppigst benyttes i
Europa i dag, hadde 9,6 prosent av befolkningen en inntekt under den årlige
lavinntektsgrensen i 2011. Lavinntekt er ifølge denne definisjonen en
husholdningsinntekt per forbruksenhet lavere enn 60 prosent av medianinntekten i
befolkningen. Andelen personer med relativ lavinntekt i befolkningen basert på
denne målemetoden, hadde en svak økning i 2011, sammenlignet med året før.
Personer kan av ulike grunner tilhøre husholdninger med lave inntekter over en
relativt kort periode som for eksempel ett år, for siden å oppleve en klar forbedring
i sin husholdnings inntekter. Det er derfor klart færre som opplever å ha vedvarende lavinntekt, enn årlig lavinntekt. Dersom en definerer vedvarende lavinntekt på bakgrunn av den gjennomsnittlige husholdningsinntekten i en treårsperiode, hadde 7,7 prosent av befolkningen vedvarende lavinntekt i perioden 2009
til 2011, ut i fra EUs målemetode. Andelen med vedvarende lavinntekt i følge EUs
metode har ligget relativt stabilt rundt 8 prosent i mange år, men siden 2006 er
trenden en synkende lavinntektsandel etter denne målemetoden.
Mange lavinntektsgrupper har en klart bedre inntektsutvikling når en følger
identiske personer over tid ved hjelp av paneldata, enn når en ser på utviklingen
basert på tverrsnittdata. Slike panelstudier viser for eksempel at unge aleneboende
og enslige forsørgere er blant de med best inntektsutvikling. Personer med
innvandrerbakgrunn er blant gruppene med minst mobilitet ut av lavinntektsgruppen, mens enslige forsørgere er blant dem med høyest inntektsmobilitet.
Ved å studere levekårsmobiliteten ser man at blant dem som stabilt tilhører en
gruppe med lav inntekt er det også stor stabilitet i levekårene, men totalt opplever
færre anstrengt boligøkonomi i 2012 enn i 2010. For stabilt aleneboende bedrer
også boforholdene seg fra 2010 til 2012, spesielt blant unge. Unge aleneboende
øker dessuten yrkesaktiviteten noe over tid. Det er også trekk som tyder på at
stabile sosialhjelpsmottakere har en bedre økonomisk situasjon i 2012 enn i 2010.
I internasjonal sammenheng har Norge en lav andel av befolkningen under
lavinntektsgrensen. Lavinntektsgrensen i Norge er blant de aller høyeste i Europa,
selv etter justering for forskjeller i prisnivå
Samferdsel og miljø 2013. Utvalgte indikatorer for samferdselssektoren
Get PDFRapporten inneholder utvalgt statistikk og indikatorer for samferdselssektoren med
hovedvekt på sammenhenger mellom samferdsel og miljø. I den grad det har vært
mulig, er norske data sammenlignet med internasjonale datakilder.
Gjennomsnittlig kjørelengde med personbil i Norge i 2010 var 33,5 kilometer per
innbygger per dag. Dette er lengst i Europa. I 2011 var det samlede årlige transportarbeidet med personbil i Norge 59,9 milliarder personkilometer, nesten 12 ganger
mer enn i 1960. Etter to år med nedgang i etterspørselen etter transporttjenester på
vei i EU var det i 2010 en vekst på nesten 4 prosent til et nivå på 1 756 milliarder
tonnkilometer. Finanskrisen påvirket også produksjonen i Norge, men i 2010 var
det igjen en vekst på nesten 7 prosent til om lag 17 milliarder tonnkilometer. I 2011
var det en liten nedgang.
Ved utgangen av 2012 hadde kjøretøyparken i Norge økt til nesten 3,7 millioner,
drøyt 2,4 millioner var personbiler. I Norge var det 469 personbiler per 1 000
innbyggere i 2010. Luxembourg var landet i Europa med det høyeste bilholdet med
659 personbiler per 1 000 innbyggere. Dieseldrevne personbiler utgjorde 42 prosent av den totale personbilbestanden i Norge i 2012. Mens gjennomsnittsalderen
til den norske bilparken var 13,7 år for de bensindrevne personbilene i 2012, var
tilsvarende tall for de dieseldrevne personbilene bare 6,2 år. I Norge ble 117 578
biler vraket mot pant i 2012. Gjennomsnittsalder på personbilene ved vraking var
18,1 år.
Per 31. desember 2012 var det i alt 93 869 kilometer offentlig vei i Norge. Lengde
motorveier er 392 km, klart lavest blant de nordiske land. Lengden av jernbanenettet er noe over 4 000 km.
I Norge har prisene på alle persontransportformene økt mer enn den generelle
prisstigningen målt med konsumprisindeksen i perioden fra 1991. Avgifter utgjør
rundt 60 prosent av bensinprisen.
Transport står for rundt en tredel av det totale energiforbruket i Europa, og veitransport utgjør den klart største andelen av energiforbruk til transport. Det totale
energiforbruket til transportformål har økt betydelig, men finanskrisen førte til en
nedgang. Bruken av biodrivstoff i Norge øker.
Veitrafikk utgjør den klart største kilden til transportutslipp av klimagasser. En
svak økning i salget av drivstoff førte til at klimagassutslippene fra veitrafikk i
Norge i 2012 gikk opp 0,4 prosent og lå på 10,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter. I
2012 utgjorde disse utslippene nesten 60 prosent av totale klimagassutslipp fra
mobile kilder, og 19 prosent av Norges totale klimagassutslipp.
Veitrafikk er den desidert viktigste kilden til støyplage i Norge.
I 2012 omkom 145 personer i trafikken i Norge, det laveste tallet siden 1950. Da
var det til gjengjeld nesten ikke biler på veiene, med en motorkjøretøybestand på
snaut 140 000 mot dagens 3,7 millioner. I løpet av jaktåret 2011/2012 ble nesten
5 800 hjortevilt drept av bil eller tog.
Fragmentering av arealer på grunn av utvidelser i transportnettverket og økende
mengde trafikk utgjør en trussel mot biologisk mangfold.
I byområdene Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Drammen,
Grenland og Tromsø ble 197 millioner passasjerer transportert med buss i 2011.
Dette tilsvarer 540 000 passasjerer per dag.
I 2012 var det ved Oslo Lufthavn 22,2 millioner passasjerer om bord ved ankomst
og avgang. Av disse var 4,8 millioner innom for et flybytte eller en mellomlanding.
Om lag en femdel av arealene innenfor tettstedene i de fire mest folkerike
kommunene er fysisk nedbygd til veier og jernbane.Arbeidet ble finansiert av Samferdselsdepartementet
Holdninger til innvandrere og innvandring 2013
Get PDFUndersøkelsen av holdninger til innvandrere og innvandring, som ble gjennomført av
Statistisk sentralbyrå i juli og august 2013, viser at andelen som er helt eller nokså
enige i påstanden ”Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv” er
redusert med 8 prosentpoeng siden 2012. Det er nå 72 prosent som støtter utsagnet,
mens andelen uenige er 14 prosent. Fjorårets resultat på 80 prosent enige var den
høyeste andelen enige noen gang målt. Endringen i år er statistisk signifikant.
Vi finner likeledes i 2013 en statistisk signifikant nedgang på 5 prosentpoeng i
andelen som sier seg helt eller nokså enige i påstanden ”Arbeidsinnvandring fra
land utenom Norden bidrar for det meste positivt til den norske økonomien”.
Oppslutningen om dette utsagnet er nå 66 prosent, mens andelen uenige er 16
prosent. Andelen som svarer ”både og”, har økt med 4 prosentpoeng og andelen
uenige med 2 prosentpoeng.
Samtidig ser vi en mindre nedgang på 4 prosentpoeng i andelen som slutter opp om
påstanden at ”Innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som
mulig”. Det er likevel fortsatt flest som støtter dette utsagnet, 49 prosent, mot 41
prosent uenige.
Andelen som oppgir å ha kontakt med innvandrere, går ellers opp med 7 prosentpoeng fra fjorårets uvanlig lave andel på 71 prosent. De fem siste årene har andelen
med kontakt med innvandrere ligget stabilt på om lag tre av fire, med fjorårets
resultat som et unntak.
Det er fortsatt en halvpart som avviser at ”innvandrere flest misbruker de sosiale
velferdsordningene”, mens en tredel tror at dette er tilfelle. Omtrent samme
svarfordeling gjelder for oppfatningen av innvandrere flest som en ”kilde til
utrygghet i samfunnet”. Sju av ti er enige i at innvandrere flest ”beriker det
kulturelle livet i Norge”, noen prosentpoeng ned fra året før, men ikke statistisk
signifikant. Andelen som mener at innvandrere i Norge ”bør ha samme mulighet til
arbeid som nordmenn”, er uendret fra året før, 86 prosent. I år er det 42 prosent
som synes det bør bli vanskeligere for flyktinger å få opphold i landet, mens 47
prosent synes adgangen til opphold bør være som i dag. I fjor var befolkningen delt
i to like store leirer i dette spørsmålet. Som tidligere mener 7 prosent det bør bli
lettere å få opphold. Ingen av disse endringene er statistisk signifikant.
Til slutt i rapporten viser vi hvordan holdningene varierer etter ulike bakgrunnsfaktorer. I hovedsak er kvinner og menn overens i holdningen til innvandrere, men i
noen spørsmål er kvinner litt mer liberale. Dette er likevel ikke tilfelle i spørsmål
som gjelder arbeid. De eldste er gjennomgående mer skeptiske til innvandrere og
innvandring enn andre aldersgrupper. Det kan variere hvilke av de to yngste
aldersgruppene (16-24 og 25-44 år) som er mest innvandrervennlige. Etter
utdanning er aksepten av innvandrere størst blant de høyt utdannede. Aksepten er
ofte jevnt økende med økende utdanningsnivå, men ikke alltid. Det samme kan sies
når det gjelder bostedsstrøk. Størst velvilje påtreffes i de mest tettbygde strøkene.
Av landsdelene er Akershus og Oslo gjennomgående mest liberal, men i noen
spørsmål er også andre landsdeler på tilsvarende nivå. Etter økonomisk
hovedaktivitet er det trygdede/pensjonister som er mest negative til innvandrere,
mens personer i inntektsgivende arbeid og skoleelever/studenter veksler på å være
mest velvillig innstilt. Personer med kontakt med innvandrere er også mer
velvillige
The Norwegian Emission Inventory 2013: Documentation of methodologies for estimating emissions of greenhouse gases and long-range transboundary air pollutants
Get PDFThe Norwegian emission inventory is a joint undertaking between the Norwegian
Environment Agency1
and Statistics Norway. Statistics Norway is responsible for
the collection and development of activity data, and emission figures are derived
from models operated by Statistics Norway. The Norwegian Environment Agency
is responsible for the emission factors, for providing data from specific industries
and sources and for considering the quality, and assuring necessary updating, of
emission models like, e.g., the road traffic model and calculation of methane
emissions from landfills. Emission data are used for a range of national
applications and for international reporting. The Norwegian Environment Agency
is responsible for the Norwegian reporting to United Nations Framework
Convention on Climate Change (UNFCCC) and to United Nations Economic
Commission Europe (UN-ECE).
This report documents the methodologies used in the Norwegian emission
inventory of greenhouse gases (GHG), acidifying pollutants, heavy metals (HM)
and persistent organic pollutants (POPs). The documentation will also serve as a
part of the National Inventory Report submitted by Norway to the United Nations
Framework Convention on Climate Change (UNFCCC), and as documentation of
the reported emissions to UNECE for the pollutants restricted by CLRTAP
(Convention on Long-Range Transboundary Air Pollution). LULUCF (land use,
land-use change and forestry) is not considered in this report, see the National
Inventory Report (Climate and Pollution Agency 2013) for documentation on this
topic.
This report replaces the previous documentation of the emission model (Sandmo
2012), and is the latest annually updated version of a report edited by Britta Hoem
in 2005. The most important changes since last year’s documentation are:
Sewage sludge has been included as a source of emissions of CH4 and NH3
Estimation of CO2 from use of soda ash outside production of glass wool and
nickel has been included
A previously lacking description of NOx from glass fibre production has been
added
The emission factors for particulates from combustion of wood sector have been
revised
Factors for nitrogen excretion from domestic animals have been updated. This
influences emissions of N2O and NH3 from manure in the agriculture sector
The data source for young cattle and animals for slaughter have been changed.
This influences emissions of CH4 and NH3 from manure in the agriculture
sector
Previous editions of this report included a detailed description of recalculations in
the most recent emission figures. These recalculation descriptions can now only be
found in the National Inventory Report (Climate and Pollution Agency 2013).
The Norwegian Emission Inventory 2013; Documentation of methodologies for
estimating emissions of greenhouse gases and long-range transboundary air
pollutants is also available at http://www.ssb.no
Landbrukstelling 2010: Dokumentasjon
Get PDFLandbrukstelling 2010 ble gjennomført som en fulltelling av Statistisk sentralbyrå,
seksjon for primærnæringsstatistikk. Tellingen var organisert som et eget prosjekt i
seksjonen i perioden 2008-2012.
Tellingen omfattet følgende:
En kombinert skjema- og registerbasert telling av alle aktive jordbruksbedrifter inkl.
hagebruk
En registerbasert telling av alle landbrukseiendommer, uten hensyn til om det var
jordbruksdrift eller ikke på eiendommen
Tellingen dekket både informasjon som Norge var forpliktet å rapportere til Eurostat
ifølge EØS-avtalen og nasjonale databehov.
I den skjemabaserte tellingen av aktive jordbruksbedrifter var alle som drev minst 5
dekar jordbruksareal per 31. juli 2010 opplysningspliktige. Det var dessuten fastsatt
supplerende betingelser for å fange opp øvrige enheter med husdyrhold eller hagebruk
over et visst omfang.
Statistisk sentralbyrå utarbeider årlig en Totalpopulasjon av jordbruksbedrifter med
grunnlag i registeret for søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og andre relevante
administrative registre. Alle disse registrene dannet grunnlaget for tellings populasjonen.
Den viktigste administrative datakilden for jordbruksbedriftene var søknad om
produksjonstilskudd i jordbruket. Denne datakilden ga blant annet opplysninger om
bruken av jordbruksarealet og antall husdyr. For landbrukseiendommer var
Landbruksregisteret og Matrikkelen de sentrale datakildene. I tillegg ble det benyttet
data fra andre registre i SSB som Virksomhets- og foretaksregisteret, Befolknings registeret og Utdanningsbasen.
Den skjemabaserte datainnsamlingen omfattet tre skjematyper: Et hovedskjema som
alle opplysningspliktige jordbruksbedrifter skulle fylle ut, et hagebruksskjema som ble
fylt ut av alle enheter med hagebruk over definerte minstegrenser og et tilleggsskjema
om jordbruksareal og husdyr som ble fylt ut av enheter som ikke søkte produksjons tilskudd i jordbruket. Det var i alt 46 624 opplysningspliktige jordbruksbedrifter, av
disse drev 3 036 hagebruk over de definerte minstegrensene. 855 enheter søkte ikke
produksjonstilskudd og fylte ut tilleggsskjemaet. Skjema ble sendt i posten til alle
aktive jordbruksbedrifter. Oppgavegiverne hadde mulighet til å besvare skjemaene
elektronisk via web-portalen Altinn. Andel oppgavegivere som benyttet webskjema var
24 prosent.
I SSB gjennomgikk skjemaene kontroll og oppretting i flere faser. Dataene ble både
manuelt og maskinelt kontrollert. Maskinelle kontroller og opprettinger ble gjort i
revisjonsapplikasjonen DynaRev. Det ble også utviklet et eget program for automatisk
oppretting og imputering (AO-SAS), der imputeringen var basert på ”nærmeste nabo”-
prinsippet samt registeropplysninger om enheten. Ca. 3 prosent av de opplysnings pliktige enhetene unnlot å levere skjema eller skjemaet uteble av andre årsaker. For
disse enhetene ble opplysninger imputert ved hjelp av AO-SAS.
På grunn av forsinkelser i arbeidet med den skjemabaserte datainnsamlingen,
konsistensproblematikk mv., ble arbeidet med landbrukseiendommer sterkt forsinket
og mer avgrenset enn det som opprinnelig var planlagt. Basert på registerkoblinger og
bruk av GIS-verktøy ble det likevel utført analyser som baner vei for mer løpende
statistikk framover.
Publisering av foreløpige tellingsresultater via dagens statistikkmeldinger på ssb.no
startet i desember 2010. De første endelige resultatene ble presentert juli 2011. I tillegg
til publisering av strukturdata og statistikk basert på skjemadata har det i tellingen også
blitt utviklet nye statistikker. Arealstatikk for landbrukseiendommer, fullstendig
leiejordstatistikk og statistikk for omsetning på jordbruksbedrifter er nye statistikker fra
tellingen. Alle publiserte statistikker fra tellingen vil være tilgjengelig i en
samlepublikasjon
UN/LOCODE: Dokumentasjon av stedskode i statistikken Godstransport på kysten
Get PDFNorge har ingen sentral myndighet, eller annen organisasjon, som kvalitetssikrer
norske stedskoder i FN-listen. Det er i tillegg åpent for enhver å be om nye
innførsler. Kvaliteten har følgelig lidd under noe som minner om allmenningens
tragedie.
Kodelisten er svært viktig i produksjon av statistikken Godstransport på kysten, og
SSB har derfor måttet foreta et minimum av kvalitetssikring. Det viktigste bidraget
fra SSB er angivelse av kommune og eksakt lokalisering gjennom en geografisk
punktreferanse. Ved å presentere en kvalitetssikret kodeliste håper SSB på en
reduksjon i bruk av ulike stedskoder for samme geografiske område, samt å
forhindre opprettelsen av flere stedskoder for det samme området.
For SSB er det viktig at arbeidet som ligger i dette notatet formidles til alle brukere
av FN-listen. SSB bruker mye ressurser på kontroll og editering som følge av at det
ikke er en omforent forståelse av kodelisten. Notatet er skrevet til havnemyndig heter, transportører, vareeiere og andre aktører som bruker kodelisten. Videre
kvalitetssikring er avhengig av tilbakemelding fra disse aktørene
Etablering av statistikk for kommunalt psykisk helsearbeid og rusarbeid: Statusrapport 2011
Get PDFI denne rapporten sammenfattes arbeid som Statistisk sentralbyrå har gjort på
området psykisk helsearbeid og rusarbeid på oppdrag fra Helsedirektoratet i 2011.
Dette er fortsettelse av oppdrag gjort tidligere år, og følges opp med nytt oppdrag i
2012.
I 2011 ble det gjort uttak av årsverk fra registerbasert sysselsettingsstatistikk etter
ulike metoder, som kan dekke ulike utsnitt av kommunenes psykiske helsearbeid
og rusarbeid.
I ”Enhetstilnærmingen” er utgangspunktet bedrifter registrert i Enhetsregisteret,
som er valgt ut etter nærmere bestemte uttakskriterier. Det er utarbeidet to
alternative uttak for psykisk helsearbeid og et alternativ for rusarbeid.
I tillegg er årsverk for psykisk helsearbeid tatt ut etter en person-/ansatt-tilnærming,
med yrke som uttaksvariabel.
De ulike uttaksmetodene gir følgende resultater for 2010:
Enhetstilnærmingen psykisk helsearbeid, alternativ 1: 5 443 årsverk
Enhetstilnærmingen psykisk helsearbeid, alternativ 2: 2 445 årsverk
Ansatt-/persontilnærming psykisk helsearbeid (yrke): 2 042 årsverk
Enhetstilnærmingen rusarbeid: 1 204 årsverk
Ingen av de beskrevne metodene synes å kunne brukes alene for å anslå
kommunenes ressursinnsats til psykisk helsearbeid og rusarbeid, og alle metodene
har svakheter.
En særskilt svakhet ved Enhetstilnærmingen (alt 1 og alt 2) er at metoden viste seg
å ikke være egnet for å identifisere årsverk til målgruppene i bemannede boliger.
Helsedirektoratets særrapportering (IS-24) har vist at årsverk i slike boliger
utgjorde en vesentlig del av årsverkene i psykisk helsearbeid til voksne, mens SSBs
Enhetstilnærming identifiserte svært få årsverk i bemannede boliger. I 2011
gjennomførte derfor SSB en kartlegging av målgrupper for bemannede boliger som
kan supplere informasjon fra Enhetsregisteret. Dette tjenesteområdet ble valgt ut
fordi særrapporteringen slo fast at det her var mange kommunale årsverk – drøyt
40 prosent av årsverkene knyttet til psykisk helsearbeid for voksne.
Analysen av boligkartleggingen er ennå ikke avsluttet, men foreløpige resultater
tyder på at minimum 21 prosent av bofellesskap for eldre og funksjonshemmede
med bemanning hele døgnet (næring 87.203), og minimum 16 prosent av
bofellesskap for eldre og funksjonshemmede med bemanning deler av døgnet
(næring 87.303), har personer med psykiske lidelser/-vansker som (en av)
målgruppe(ne). I 2012 vil SSB videreutvikle Enhetstilnærmingen med ny metode,
hvor data fra Enhetsregisteret kombineres med data fra boligkartleggingen. Dermed
kan en med utgangspunkt i enhetenes organisasjonsnummer hente ut data om
sysselsetting og utdanning fra registerbasert sysselsettingsstatistikk
Minoritetsspråk i Norge. En kartlegging av eksisterende datakilder og drøfting av ulike fremgangsmåter for statistikk om språk
Get PDFI dag finnes det ingen offisiell samordnet språkstatistikk i Norge. Det er heller
ingen offentlig registrering av hvilket språk innbyggerne i Norge snakker, eller
hvor mange som snakker de ulike språkene.
I dette notatet gjennomgås eksisterende og mulige framtidige datakilder over
minoritetsspråk, både internt i SSB og eksternt. Vi konsentrerer oss om de viktigste
kildene i henhold til kvalitet og omfang på registreringen. Det er fire administrative
systemer/ registre som utpeker seg som relevante når det gjelder eksisterende
språkregistrering:
1. Nasjonalt introduksjonsregister (NIR)
2. Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
3. Datasystem for utlendingsforvaltning (DUF)
4. Det sentrale folkeregisteret (DSF)
Notatet gir en gjennomgang av disse registrene og beskriver språkvariablene.
Deretter vurderes de fire administrative systemene/registrene i forhold til
datakvalitet og potensial for å lage språkstatistikk på et befolkningsnivå. Det gjøres
en del systematisk registrering av språk i noen etater, og disse kildene gir nyttig
informasjon om utbredelsen av minoritetsspråk på et befolkningsnivå. Samtidig er
det flere svakheter ved rapporteringen. De kan oppsummeres i fire hovedpunkter:
1) Relevans: Registrering av språk er en lite prioritert oppgave i etatene, og dette
påvirker kvaliteten. 2. Datakvalitet: Det finnes ingen standard for hvordan språk
skal rapporteres. 3. Kodeverk: Der foreligger ikke et nasjonalt standardisert
kodeverk som benyttes på tvers av registrene. 4. Dekningsgrad: Samlet gir
registrene kun opplysninger om språk for en liten del av befolkningen.
På bakgrunn av denne gjennomgangen er konklusjonen at det er vanskelig å hente
ut god og tilstrekkelig informasjon om språksituasjonen i Norge fra de eksisterende
registrene. I notatet diskuteres også alternative fremgangsmåter for å samle inn
denne informasjonen