Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
The importance of the distribution sector for exchange rate pass-through in a small open economy. A large scale macroeconometric modelling approach
Get PDFThe degree of exchange rate pass-through to domestic goods prices has important implications for monetary policy in small open economies with floating exchange rates. Evidence indicates that passthrough is faster to import prices than to consumer prices. Price setting behaviour in the distribution sector is suggested as one important explanation. If distribution costs and trade margins are important price components of imported consumer goods, adjustment of import prices and consumer prices to exchange rate movements may differ. We present evidence on these issues for Norway by estimating a cointegrated VAR model for the pricing behaviour in the distribution sector, paying particular attention to exchange rate channels likely to operate through trade margins. Embedding this model into a large scale macroeconometric model of the Norwegian economy, which inter alia includes the pricing-to-market hypothesis and price-wage and wage-wage spirals between industries, we find exchange rate pass-through to be quite rapid to import prices and fairly slow to consumer prices. We show the importance of the pricing behaviour in the distribution sector in that trade margins act as cushions to exchange rate fluctuations, thereby delaying pass-through significantly to consumer prices. A forecasting exercise demonstrates that exchange rate pass-through to trade margins has not changed in the wake of the financial crises and the switch to inflation targeting. We also find significant inflationary effects of exchange rate changes even in the short run, an insight important for inflation targeting central banks.publishedVersio
Kjøpekraftspariteter, prisnivåindekser og prisnivåjustering: En brukerveiledning
Get PDFKjøpekraftspariteter og prisnivåindekser er prisnivåindikatorer som på hver sin
måte uttrykker prisnivået i et gitt land på et gitt tidspunkt, relativt til prisnivået i ett
eller flere andre land.
Utover rene prisnivåanalyser brukes kjøpekraftspariteter til å prisnivåjusterte
nasjonalregnskapstall, som for eksempel bruttonasjonalprodukt og personlig
konsum. Prisnivåjustering er nødvendig i internasjonale sammenlikninger for å
unngå at land med høyt prisnivå får overvurdert sine tall sett i forhold til land med
lavt prisnivå.
De viktigste kildene for slike data er Eurostat, OECD og Verdensbanken. Brukere
som primært er interessert i statistikk for land i Europa bør forholde seg til
Eurostat. OECD dekker i tillegg de ikke-europeiske OECD-landene, mens
Verdensbankens statistikk omfatter praktisk talt alle land, inkludert Europa.
Første del av dette notatet tar sikte på å formidle en grunnleggende forståelse av
begrepene kjøpekraftsparitet, prisnivåindeks og prisnivåjustering. Deretter går vi
gjennom de viktigste kanalene for formidling av slike data, og avslutter med en
drøfting av ulike potensielle bruksområder
Husholdningenes inntekts- og kapitalregnskap i nasjonalregnskapet - en innføring. Dokumentasjonsnotat
No full textHusholdningenes inntekts- og kapitalregnskap viser transaksjonsstrømmer mellom
husholdningssektoren og andre sektorer, og er en del av det institusjonelle
sektorregnskapet.
Kontosystemet i nasjonalregnskapet er et system som sorterer de ulike økonomiske
transaksjonene i analytisk nyttige kategorier. For institusjonelle enheter og sektorer
viser systemet hvordan inntekt er skapt, fordelt og anvendt i de ulike sektorene i
økonomien
Inntekts- og kapitalregnskapet til husholdningene omfatter de løpende kontoene
samt kapitalkontoen som er en akkumuleringskonto. Det er derfor disse kontoene
som er gjennomgått i dette notatet.
Beregningene i nasjonalregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige
kilder, i hovedsak statistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB
Modell for berekning av bustadformue: Oppdatert med tal for 2012
Get PDFFormålet med publikasjonen er å gje en detaljert dokumentasjon av den modellen
som SSB har estimert til å berekne marknadsverdiar for bustader i Noreg.
Modellen byggjer på bustadomsetningar dei siste 9 åra og bereknar
gjennomsnittlege kvadratmeterprisar for bustader, avhengig av størrelse, alder og
geografisk plassering.
I notatet vert alle prisfunksjonane presentert, fyrst for einebustader og deretter for
småhus og leilegheiter, fordelt på ulike regionar.
Ei samanlikning av dei berekna bustadverdiane med dei observerte prisane viser at
om lag 74 prosent av dei estimerte marknadsverdiane ligg mellom +/- 20 prosent
av dei observerte prisane om ein ser på alle bustadtypane og for heile landet samla.
Avvika varierar noko frå bustadtype til bustadtype
Studentvandringer. Rekruttering til studier og tilførsel av nye høyt utdannede i et geografisk perspektiv
Get PDFEn av målsettingene med en regional, desentralisert universitets- og høgskolestruktur, er at utdanningsinstitusjonene skal forsyne nærarbeidsmarkedet med
arbeidskraft. Lokal og regional rekruttering til studier antas å øke mulighetene for
at kandidatene blir i regionen etterpå.
Prosjektets hovedformål er å undersøke de høyere utdanningsinstitusjoners rolle mht:
a. Den lokale/regionale/nasjonale rekrutteringen til høyere utdanning.
b. Den lokale/regionale/nasjonale fordelingen av tilførselen av nye, høyt
utdannede.
Undersøkelsen i denne rapporten har tatt utgangspunkt i rekrutteringen til høyere
utdanning i 2002, gitt studentenes bostedsbakgrunn, der den geografiske
rekrutteringen fordeles etter regionale kategorier etter avstand fra studiestedene.
Geografisk fordeling av tilførselen av nye høyt utdannede tar utgangspunkt i studentmassen i 2004 som ikke lenger var under høyere utdanning i 2005. Den geografiske
fordelingen måles med utgangspunkt i studieregion i 2004 og de nye høyt utdannedes
bostedsregion i 2007 og 2010. I 2004 var det universiteter og/eller høgskoler og
avdelinger av høgskoler i snaut halvparten av landets 89 økonomiske regioner.
Gjennomsnittstall for hele landet viser noe høyere andel lokal tilførsel av nye høyt
utdannede sammenliknet med den lokale andelen av rekrutteringen til studier. Små
forskjeller i geografisk fordeling av nye høyt utdannede fra 2007 til 2010 indikerer
at mye av den regionale tilpasningen blant studenter foregår i forbindelse med
studiene eller kort tid etter at studiene er avsluttet.
Det er små forskjeller mellom menn og kvinner med hensyn til lokal rekruttering til
studier og lokal tilførsel av nye høyt utdannede i hver studieregion, men kvinner
øker sin lokale betydning når den lokale arena utvides til å omfatte hele fylket der
studiestedet er lokalisert. Det er observert noe større lokal forankring i rekruttering
til studier og tilførsel av nye høyt utdannede hos de eldre enn hos de yngre
studentene. Den lokale tilførselen er også høyere fra nyutdannede med kort høyere
utdanning enn fra de med lang høyere utdanning.
Økonomiske og administrative fag, humanistiske og estetiske fag, lærerutdanning og
pedagogiske fag og helse- og sosialfag viser høyest andel lokal rekruttering til studier,
mens høyest andel lokal tilførsel av nye høyt utdannede er å finne innen fagfeltene
samfunnsfag og juridiske fag og humanistiske og estetiske fag, mens helse- og
sosialfag og lærerutdanning og pedagogiske fag øker sin lokale betydning når det i
tillegg til studieregionene tas med tilhørende fylker for øvrig i den lokale arena.
Det er observert store variasjoner i lokal rekruttering til og lokal tilførsel fra studier
mellom sentralitetsnivåene og mellom enkeltregioner, noe som indikerer en
heterogen lokal rekrutterings- og tilførselsstruktur. Studieregioner med samme
sentralitetsnivå viser betydelige variasjoner i balansen mellom lokal rekruttering til
studier og lokal tilførsel av nye høyt utdannede, samt med hensyn til hvor mye den
lokale rekrutteringen og tilførselen betyr, selv etter å ha kontrollert for fagfelt.
De mest sentrale studieregionene skiller seg ut med noe større lokal tilførsel av nye
høyt utdannede enn lokal rekruttering til studier. Studiestedene i Finnmark viser
også klart større lokal tilførsel av nye høyt utdannede enn det den lokale
rekrutteringen til studier tilsier, noe som er nærliggende å se i sammenheng med
virkninger av tiltakssonen i nord.
Splittes den lokale arenaen opp på henholdsvis studiestedets egen region og samme
fylke for øvrig, viser nye høyt utdannede en tilbøyelighet til å søke seg tilbake til
den lokale arena man ble rekruttert fra
Monitor for sekundærflytting. Sekundærflytting blant flyktninger bosatt i Norge i 2001-2010
Get PDFI denne monitoren ser vi på flyktninger som har blitt bosatt i en kommune og
hvordan de enten blir boende i første bosettingskommune eller flytter til en annen
kommune. Fra år til år skjer det endringer i hvilke grupper som er bofaste eller
flytter videre og disse endringene prøver vi å si noe om ut fra for eksempel hvor i
landet de ble bosatt og hvor de flytter til, hvilket år de ble bosatt etc.
Det er et mønster med stadig mindre sekundærflytting blant flyktningene. Hver
kohort flytter litt mindre enn kohorten før. Den virkelig store nedgangen kom
mellom 2001- og 2003-kohorten. Det er spesielt flyttingen det første året etter
bosetting som har gått ned. Året etter bosetting flytter flyktningene sjeldnere enn
befolkningen for øvrig. De påfølgende årene tiltar flyttingen igjen. Den økte
flyttingen sammenfaller i tid med at flyktningene avslutter introduksjonsordningen
og flytting ikke lenger gir tap av rettigheter.
2006-kohorten er den siste kohorten som har rukket å få fem års botid. Av de vel
5 100 flyktningene som ble bosatt i 2006, bodde 76 prosent fremdeles i første
bostedskommune fem år etter, 1.1.2011. Dette er den høyeste andelen i noen kohort
av flyktningene som er registrert (tall tilbake til 1995-kohorten). Det er fire
prosentpoeng høyere enn 2005-kohorten som også var rekord.
Det har vært store variasjoner både i totalt antall bosatte per år og hvilke land som
har avgitt flest flyktninger i perioden 2001 til 2010. Flest har det kommet fra de fire
landene Irak, Somalia, Afghanistan og Eritrea. Flyktninger fra Irak var den største
gruppen i starten av perioden, men antallet sank frem til 2010. Fra 2003 til 2008
ble det bosatt flest fra Somalia, med unntak av 2005 hvor det kom flest fra
Russland. I de to siste kohortene, fra 2009 og 2010 ble det bosatt flest flyktninger
fra Eritrea.
Oslo er fylket med desidert størst innflytting av flyktninger, selv om tendensen
med færre sekundærflyttinger generelt har gitt færre flyttinger også til Oslo.
Spesielt bosettingsåret er det etter hvert svært få flyktninger som flytter til Oslo.
Selv om sammenhengen mellom kommunestørrelse og andel som var bofaste har
vært tydelig i de fleste kohorter, var ikke mønsteret like entydig for 2006-kohorten.
Likevel er sammenhengen mellom flytting og kommunestørrelse synlig. Høyest
andel flytter fra de minste kommunene og høyest andel er bofaste i de største.
Samtidig er det slik at jo færre flyktninger som en kommune har bosatt, desto
større er sannsynligheten for å beholde samtlige. For 2006-kohorten var det 39
prosentpoeng forskjell i andel som hadde blitt boende mellom de største (over 100
000 innbyggere) og de minste (Under 2 000 innbyggere) kommunene.
Det er forskjeller både mellom flyktningene og mellom flyktninger og
befolkningen som helhet når vi ser på kjønn og alder. For 2006-kohorten har
kvinnene bare hatt en svak økning i andel bofaste sammenlignet med de foregående
årgangene, mens mennene aldri har flyttet så lite noen tidligere årgang. Når det
gjelder alder ligger forskjellene i flyttemønster mellom flyktninger og resten av
befolkningen nå flytteaktiviteten blant de aller yngste mellom 0-17 og de eldste
som er 35 år og eldre.
Nedgangen i sekundærflyttinger vises også i flyttingene fra og til bydelene i Oslo. I
forrige monitor, med tall for flyktninger bosatt i 2004 og 2005, bodde 58 prosent i
samme bydel etter fem år. Med disse nye tallene for dem som ble bosatt i 2005 og
2006, har andelen steget til 63 prosent. Sekundærflyttingen mellom bydeler er
likevel langt større enn mellom kommunene i landet
Gender equality in the family and childbearing
Get PDFThis study focuses on the possible effect of gender equality and equity in the family on the transition to first, second and third births. The analysis includes the division of housework and childcare as well as the perception of whether this division is fair and just. We use a unique dataset combining data from the Norwegian GGS (2007) with information from population register on subsequent childbirths. Results indicate a varying effect of gender equality in the family on childbearing. An unequal division of housework has a negative effect on first and subsequent births. Couples were men contribute more to housework than women, have lower likelihood of first and second births compared to couples with a more typical division where women do more but men contribute substantially. In the same way, couples where the woman does almost all housework has lower likelihood of a third birth. Even though the division of childcare has no substantial impact on continued childbearing, the perception of this division is relevant for parents with one child. Couples in which the respondent perceives the division of childcare as less equitable are less likely to get a second child.Research Council of Norway (project no. 202442/S20), (grant no. 195403) NOVApublishedVersio
The cost-of-living index with trade barriers. Theory and evidence
Get PDFThe standard cost-of-living index hinges on the assumption that there is free trade. Applying it to situations where trade barriers are present yields biased results with respect to a true cost-of-living index. Import price indices are particularly vulnerable to this bias since many of the goods included in these indices are characterised by either explicit or implicit trade barriers. In this article I generalise the cost-of-living index to also allow for barriers to trade in the form of quantity constraints. Further, I develop an upper bound index to the true cost-of-living index when trade barriers are present. The upper bound index has an intuitive interpretation and it is easy to calculate. In the case of clothing imports to Norway the mean annual upper bound cost-of-living bias due to trade barriers is between 0.9 - 1.5 percentage points. It is also shown that average prices, which is often used in the literature, is not a measure of cost-of-living and the annual underestimation of how trade liberalisation has impacted inflation from using average prices was at least 0.8 percentage points.publishedVersio
Residential end-use electricity demand. Development over time
Get PDFIt is costly and difficult to meter electricity consumption for different end uses, e.g. space heating, lighting and household appliances. We deduce a model for using cross-sectional data for total annual electricity consumption for a sample of households, together with information from energy surveys, to estimate the end uses within an econometric demand model conditional on appliance ownership. By applying a consistent method to Norwegian data for 1990, 2001 and 2006, we compare results over time and detect possible trends. We find that electricity consumption for many end use necessities such as washing, water heating and refrigeration varies somewhat from year to year, but they show no trend. The only clear trend is a steady increase in electricity used for more untraditional end uses and newer types of appliances. Total energy consumption for heating purposes is quite stable over the time period.Research Council of Norway (Renergi programme and CREE)publishedVersio
LOTTE-Konsum - en mikrosimuleringsmodell for fordelingsvirkninger av indirekte skatter
Get PDFEndringer i inntekts- og formueskatt vil påvirke inntektsfordelingen direkte. I
tillegg til endringer i disse direkte skattene, vil også de indirekte skattene kunne
påvirke husholdningene i ulik grad og derfor ha omfordelende egenskaper. Høye
avgifter på goder som relativt sett konsumeres mest av de med høy inntekt, vil
virke mer utjevnende enn høye avgifter på goder som relativt sett de med lav
inntekt konsumerer mest av. Hovedformålet med mikrosimuleringsmodellen
LOTTE-Konsum er å kunne beskrive slike fordelingsvirkninger av endringer i
indirekte skatter.
Modellen er tilkoblet LOTTE-Skatt, som er en modell for direkte skatter. Dette
gjør det mulig å studere fordelingsvirkningene av simultane endringer i direkte og
indirekte skatter, eller vi kan sammenligne fordelingsvirkninger av endringer i de
direkte skattene med endringer i de indirekte.
LOTTE-Konsum kan benyttes i en rekke anvendelser, og vi gir et utvalg av
eksempler på dette i rapporten. Blant annet benytter vi modellen til å analysere
virkningene på ulike velferdsmål ved skatte- og avgiftsendringer. Vi viser for
eksempel at en reduksjon i moms på matvarer vil være vesentlig mer utjevnende
enn en reduksjon i vinavgiften. Samtidig sammenligner vi dette med en økning i
barnetrygden, og finner at dette er det klart mest effektive virkemidlet for utjevning
av disse tre tiltakene