Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Statistics Norway from cell offices to open landscape. A survey from Department of Administration
Get PDFThe Statistics Norway (SN) office relocation survey was conducted from February
4th to 15th, 2013 and covered all administration department employees who
regularly work in Oslo. The survey aimed at investigating employees’ satisfaction
with the current physical environment of the office and their preferences to open
and cell offices. The total number of respondents was 62 of which 42 returned the
questionnaires. The survey shows that a majority of the administration staff were
satisfied with the current physical environment of the office and their preference is
towards cell office design. Key findings include:
Almost half of the respondents travel between 30 and 59 minutes to reach the
office from where they stay
65 percent of the respondents arrive at office before 08:30 am to have enough
concentration, to get off early from work and to avoid traffic during normal
hours
95 percent of the respondents agreed that they can communicate effectively in
the current offices
75 percent of the respondents do not consider their job to be rather unpleasant
More females believe that open offices encourages communication
27 percent of the respondents agreed that closed offices limit knowledge sharing
and 24 percent were not sure
87 percent of the respondents preferred cell office to other types of office design
61 percent of the respondents do not know the type of office they will occupy
after relocation
51 percent of the respondents were neutral on their satisfaction with the role of
the trade unions in the preparation of office relocation
39 percent of the respondents disagreed that they are looking forward to
working in the new offices
42 percent were not looking forward to working at the new location
58 percent of the respondents were aged 50 and above
More than 60 percent of the respondents have been working at SN for 10 or
more year
Are tax exemptions for electric cars an efficient climate policy measure?
Get PDFThis study finds that the welfare gain, excluding environmental effects, generated by increasing the Norwegian tax rate on purchase of electric cars from 8 to 37 percent amounts to approximately 5500-6500 NOK (or 680-820 euro) per ton increase in GHG emissions in the long run. Substantial tax exemptions implies that reallocation from electric cars towards petrol and diesel powered cars generates a tax revenue gain of more than 40 billion NOK, which amounts to almost 10 percent of
government consumption in 2007.publishedVersio
Is the relationship between schooling and disability pension receipt causal?
Get PDFWe examine the potential causal effect of years of schooling on the use of public disability pensions by studying the extension of compulsory schooling introduced in Norway in the 1960s. Simple regressions of disability pension receipt on schooling suggest a very strong negative relationship between education and disability pension use, particularly in the lower tail of the educational distribution. Given the strength of this observed relationship, one might suspect that improvements in educational attainment would lower disability receipt and alleviate the public finance burden from such social security benefits. Our analysis of the extension of compulsory education from 7 to 9 years in Norway in the 1960s shows essentially no effects on disability pension use at age 50, with a confidence interval suggesting that at best only a minor part of the observed relationship between schooling and disability pension receipt can be explained by a causal effect of schooling on disability.publishedVersio
The distributional impact of public services in European countries
Get PDFThe purpose of this paper is to study the impact of including the value of public health care, longterm care, education and childcare on estimates of income inequality and financial poverty in 23 European countries. The valuation of public services and the identification of target groups rely on group-specific accounting data for each of the 23 countries. To account for the fact that the receipt of public services like education and care for the elderly is associated with particular needs, we introduce a theory-based common equivalence scale for European countries, termed the needsadjusted EU scale (or NA scale). Even though the ranking of countries by estimates of overall inequality and poverty proves to be only slightly affected by the choice between the conventional EU scale and the NA scale, poverty estimates by household types are shown to be significantly affected by the choice of equivalence scale.Eurostat Norwegian Research CouncilpublishedVersio
Jobbskifter blant eldre arbeidstakere
Get PDFFormålet med denne rapporten er å kartlegge jobbskifter blant eldre arbeidstakere.
Vi sammenligner både ulike grupper av eldre og vi jamfører eldre med yngre
sysselsatte. Utgangspunktet for måling av jobbskifter er grunnlagsregistrene for
den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som gir data om aktive jobber i tredje
uke i november hvert år. Dissen dataene gjør det mulig å følge samme personer
over tid. Jobbskifter måles da som endringer i jobber en person har mellom tredje
uke i november et år sammenlignet med samme tidspunkt året etter. Det innebærer
at selv om personen kan ha skiftet jobb flere ganger i løpet av et år, regnes dette i
denne sammenheng kun som ett jobbskifte. Vi har definert jobbskifte på to måter,
den ene er at man går fra et foretak til et annet, dvs. at man skifter juridisk
ansvarlig arbeidsgiver, den andre er at man skifter virksomhet. Forskjellen på dette
gjelder bare der hvor man har foretak med mer enn en virksomhet.
Resultatene viser som forventet at andelen personer som skifter jobb er avtagende
med alder, både når det gjelder jobbskifter mellom virksomheter og mellom foretak. Av personer i alderen 50 til 54 år skiftet om lag 10 prosent virksomhet fra
2011 til 2012. Andelen faller til i underkant av 8 prosent for personer i alderen 55
til 61 år og til 6 prosent for aldersgruppen 62 til 66 år. Av personer i alderen 35 til
49 år, som her benyttes som referansegruppe, skiftet i underkant av 14 prosent
virksomhet fra 2011 til 2012.
Jobbskifter mellom foretak vil ofte være en mer markant endring i arbeidssituasjonen enn skifte mellom virksomheter under samme arbeidsgiver. Man skifter
da ikke bare kollegaer i virksomheten men kommer også under en ny formell
arbeidsgiver og dermed også et nytt personalregime. Siden vår definisjon av
jobbskifter mellom foretak også krever at man må ha skiftet virksomhet, vil
andelen ”jobbskifter mellom foretak” være lavere enn andelen ”jobbskifter mellom
virksomhet”. Særlig for de eldste aldersgruppene, 55-61 og 62-66 år, er andelen
som skifter jobb vesentlig lavere når man krever at de også skal ha skiftet foretak.
Andelen jobbskifter for disse halveres. Det ser ut til å være en tendens til en noe
økende andel over tid i jobbskifter fra et foretak til et annet foretak innenfor
samtlige aldersintervaller, særlig fra 2010 til 2011.
Utdanningsnivå ser ikke ut til å være utslagsgivende for andelen personer i alderen
62-66 år som skifter virksomhet. For de øvrige aldersgruppene ser det derimot ut til
å være en tendens til noe høyere andel jobbskifte mellom virksomheter for de som
har universitet eller høyskoleutdannelse.
For personer i alderen 62 til 66 år er det kun små forskjeller i jobbskifter mellom
virksomheter når vi graderer bostedskommunen etter sentralitet. Resultatene for de
øvrige aldersgruppene viser en tendens til noe høyere andel jobbskifter i de mest
sentrale kommuner.
Ansatte i fylkeskommunal forvaltning har en klart lavere andel som skifter
virksomhet sammenlignet med andre sektorer. Dette gjelder alle aldersgrupper. Ser
vi på skifte mellom foretak er variasjonene større mellom sektorene. Ansatte i
privat sektor har høyest andel jobbskift mellom foretak, deretter følger statlig
forvaltning og lavest ligger fylkeskommunal og kommunal forvaltning. Dette
henger nok sammen med at de to siste sektorene består av store foretak med mange
underliggende virksomheter. De har dermed et stort internt arbeidsmarked personer
kan bevege seg innenfor. Eldre i privat sektor skifter foretak om lag like mye som
yngre i kommunal og fylkeskommunal forvaltning.
Den store variasjonen mellom sektorene i jobbskifter mellom foretak forklarer også
mye av de kjønnsforskjellene vi ser. Kvinner er overrepresentert i kommunal
forvaltning og kommer dermed ut med lavere andel jobbskifte mellom foretak enn
menn. Når det gjelder jobbskifter mellom virksomheter er derimot andelen ganske
lik for kvinner og menn. Dette gjelder alle aldersgrupper.
I privat sektor er industrien blant næringer med lavest andel jobbskifter for
personer i alderen 55 til 61 år. I den andre enden av skalaen finner vi næringen
transport og lagring
Kvinners og menns tidsbruk i ulike livsfaser og familietype
Get PDFRapporten gir en oversikt over tidsbruk og endringer i tidsbruk, med spesielt fokus
på forskjeller mellom kvinner og menn, i ulike aldre og i ulike familiefaser. Vi ser
særlig på tidsbruk blant mødre og fedre i småbarnsfasen. Videre ser vi på tidsbruk
blant eldre kvinner og menn, og legger særlig vekt på de eldste i alderen 67-79 år.
Rapporten beskriver i hovedsak fordelingen av det inntektsgivende arbeidet og
husholdsarbeidet, men vi gir også en oversikt over tidsbruk til andre gjøremål, som
fritid, utdanning og personlige behov, og hvordan dette har endret seg over tid.
Ser vi på hele befolkningen under ett, finner vi ingen entydig endring i tid brukt til
inntektsgivende arbeid de siste førti årene. Ser vi imidlertid på forskjeller mellom
kvinner og menn, har gjennomsnittlig tid til inntektsgivende arbeid per dag økt blant
kvinner, og gått ned blant menn fra 1971 og frem til i dag. Det er menn og kvinner i
alderen 50-59 år som i snitt bruker mest tid per dag i 2010. Menns gjennomsnittlige
tid til inntektsgivende arbeid per dag har gått ned i alle aldersgrupper mellom 1971
og 2010. Størst nedgang ser vi blant de yngste, noe som blant annet henger sammen
med at stadig flere i denne aldersgruppen fortsatt er i utdanning. Samtidig ser vi en
økning i gjennomsnittlig tid til inntektsgivende arbeid per dag for kvinnene i alle
aldersgrupper, bortsett fra blant de helt yngste, 16-24 år, og blant de eldste, 67-74 år.
Kvinner, uansett aldersgruppe, brukte i 2010 mer tid i snitt per dag på husholdsarbeid enn menn. Størst forskjell ser vi i aldersgruppen 25-29 år. Minst forskjell
blant kjønnene er det i aldersgruppen 60-66 år. Menns gjennomsnittlige tid til
husholdsarbeid per dag har økt i alle aldersgrupper fra 1971 til 2010, samtidig som
kvinnene stadig bruker mindre tid på dette. Blant kvinnene er det de i aldersgruppen 25-29 år og 30-39 år som har hatt størst nedgang i tid brukt på
husholdsarbeid. Det vil si de som er i en fase i livet der man ofte har små barn.
Mye har skjedd i omfordelingen av lønnet og ulønnet arbeid for mødre og fedre fra
1990-tallet og frem til i dag. Det er særlig blant foreldre med de minste barna (0-2
år) vi ser endringer i tidsbruksmønsteret. Fedre med barn i denne aldergruppen
bruker en time mindre per dag på inntektsgivende arbeid enn de gjorde i 1990,
mens tiden de bruker til husholdsarbeid har økt tilsvarende, med en time.
Mødrene til de minste barna har endret sitt tidsbruksmønster i motsatt retning av
fedrene, og bruker nå mer tid til inntektsgivende arbeid og mindre tid til husholdsarbeid enn tidligere, men endringen er litt mer moderat enn for fedrene. Dette har
antakelig sammenheng med, blant andre ting, barnehageutbyggingen og de relativt
store endringene i foreldrepermisjonen som har skjedd i dette tidsrommet.
Likedelingen vi ser blant par med de minste barna, ser ut til å endres mot en
skjevere og mer tradisjonell arbeidsfordeling for de som lever i par med barn i
alderen 7-19 år. Likevel ser vi større likedeling mellom foreldre med barn i 2010
enn i 1990 uansett barns alder, og dette skyldes i stor grad at fedre nå bruker mer
tid til husholdsarbeid enn de gjorde for 20 år siden.
Den mest markante endringen i eldre kvinners tidsbruk de siste 40 årene er den
sterke nedgangen i tid brukt til husholdsarbeid. Mens kvinner i alderen 67-74 år
brukte over en time mindre til dette i 2010 enn for 40 år siden, finner vi den største
økningen i denne type arbeid blant menn i samme aldersgruppe.
Mange eldre bruker også mye til aktive gjøremål. Hvor mye tid som brukes er
imidlertid avhengig av hva slags helsesituasjon man har, utdanningsnivå og hvorvidt man lever i par eller ikke. De som rapporterer om meget god helse, og de med
høy utdanning er mer aktive enn de med dårlig helse og lavere utdanning. Det å
være enslig ser ut til å være forbundet med mer passivitet uavhengig av både
helsesituasjon og utdanningsnivå.
Tidsbruken er, som forventet, mer preget av passive aktiviteter blant 75-79-
åringene enn blant 67-74-åringene. Det som øker mest med alderen er tiden man
ser på TV, leser og slapper av. Samtidig øker tiden til nattesøvn og personlige
behov generelt i den eldste aldersgruppen
Hvordan kan en internasjonal klimaavtale håndheves?
Get PDFEn god internasjonal klimaavtale krever ikke bare bred deltagelse og dype forpliktelser,
den må også sikre at medlemslandene overholder sine forpliktelser. Håndhevingssystemet i
Kyotoprotokollen har en rekke svakheter. Bl.a. kan land som misligholder avtalen lett unngå
sanksjoner, og eventuelle sanksjoner rammer også land som ikke bryter avtalen. Vi presenterer
her et enkelt, fleksibelt og troverdig depositumsystem som vil løse mange av problemene
knyttet til Kyotoprotokollens håndhevingssystem. Systemet vil også bidra til å hindre at land
motivert av kortsiktig politisk gevinst slutter seg til en avtale de ikke har til hensikt å overholde
Does parenthood imply less specialization than before? Tales from the Norwegian time use surveys 1980-2010
Get PDFThe presence of children still tends to reinforce a traditional division of labour in couples in many countries. This paper explores possible changes in the relationship between parenthood and the division of labour in Norway from 1980 to 2010 – a period with reduced gender differences in time spent on paid and unpaid work and the implementation of several work-family policy reforms. Parenthood intensified a traditional division of labour less in 2010 than in 1980, but there was no linear time trend. In 1980, parents with children in all age groups had a more traditional division of labour than those with no resident children. In 2010, this was the case only for parents with very young children (0-1 years), and even for this group, the difference compared to people without resident children was more modest than previously. As for household work, the presence of children in most age groups still strengthened a traditional division of labour in 2010, although less so than before.Ministry of Children, Equality and Social InclusionpublishedVersio
Validation of structural labor supply model by the elasticity of taxable income
Get PDFGiven that structural labor supply models continue to play a key role in the process of policy design, it is important to validate their capacity to provide reasonable predictions of alternative hypothetical policy options. Comparing outcomes before and after a realized policy change (such as a tax reform) provides a source of information about behavioral response that can be used to certify the structural labor supply model. The elasticity of taxable income (ETI) measures the response in taxable income to a change in the net-of-tax rate and is a key concept in the quasi-experimental approach. The present paper shows how the ETI methodology can be used to validate predictions from a discrete choice structural labor supply model. Practical guidance is given on how such comparisons can be carried out, and results of these two main methods of obtaining empirical response estimates are contrasted and interpreted.Research Council of NorwaypublishedVersio
Childhood residential mobility and adult outcomes
Get PDFThis study analyses the relation between moving during childhood and four different outcomes later in life. We use detailed data on complete cohorts born in Norway between 1965 and 1980 (N=967 151), their parents and siblings, and information on all their moves between Norway’s municipalities. We use traditional logistic regression models and sibling fixed-effects models. First, we assess how different outcomes are affected by the number of times a child has moved. Next, we examine whether the child’s age at moving is important. The results show that children with more residential relocations during childhood are more likely to drop out of high school, to have low adult income, to experience early parenthood and to die at young age. The sibling fixed-effects models largely confirm this picture. We also found that children who moved prior to elementary school do not have severe long-term outcomes compared with children who did not move at that age, whereas children who moved during teens did have more adverse outcomes than those who did not move at that age.Norwegian Research CouncilpublishedVersio