Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Korttidsstatistikk for varehandel 2012. Resultater og metoder
Get PDFFormålet med publikasjonen er å gi en samlet presentasjon av korttidsstatistikk innen varehandel som seksjon
for bygg- og tjenestestatistikk i Statistisk sentralbyrå publiserer. Det er:
• Omsetningsstatistikk for varehandel
• Detaljomsetningsindeksen
• Investeringsstatistikk for detaljhandel
• Pris- og volumindeks for engroshandel
• Statistikk for førstegangsregistrerte personbiler
• Alkoholomsetningsstatistikk
Dette er en blandning av gamle og nye statistikker. Alkoholomsetningsstatistikken er eldst. Den kom i gang i
1910 med tall helt tilbake til 1851. De andre statistikkene kom til senere. Først Detaljomsetningsindeksen, i
1936, og sist investeringsstatistikken for detaljhandel, i 2009.
Fire av statistikkene bygger på Standard for næringsgruppering (SN2007). Den terminvise og kvartalsvise
omsetningsstatistikken dekker bortimot hele standardens næringshovedområde G Varehandel og reparasjon av
motorvogner, mens den månedlige omsetningsstatistikken kun dekker detaljhandelen (figur 0.1).
Statistikken for førstegangsregistrerte personbiler og alkoholomsetningsstatistikken bygger ikke direkte på næ ringsstandarden, men overlapper med ulike næringsundergrupper innen varehandel.
Leseveiledning
Siden de ovennevnte korttidsstatistikkene innen varehandel ikke dekker hele varehandelsområdet, bruker vi i
kapittel 1 seksjonens årlige strukturstatistikk for varehandel for å presentere utviklingen i varehandelen. I tillegg
til utviklingen i omsetning, gir den oversikt over blant annet utviklingen i sysselsetting og antall bedrifter.
Kapitlene 2-7 beskriver utviklingen, bakgrunn og formål, datainnsamling og datakilder, samt beregning av hver
enkelt statistikk nærmere. Sammenheng med annen statistikk og brudd i statistikken omtales også.
Annen varehandelsstatistikk
Som nevnt utgir SSBs seksjon for bygg- og tjenestestatistikk ved siden av korttidsstatistikk innen varehandel
også en årlig strukturstatistikk for varehandel1
, som har detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på
bakgrunn av regnskapstall. I tillegg utarbeides det hvert femte år en oversikt over salgsinntekter for solgte
handelsvarer for ulike næringer og varegrupper innen varehandel2
. Avanseundersøkelsen, som gjennomføres
omkring hvert 10. år, gir en oversikt over avanser for solgte handelsvarer fordelt på varegrupper.
Det er også andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå som utarbeider statistikk som dekker varehandelen. For
eksempel nasjonalregnskap, utenrikshandel med varer, konsumprisindeksen, lønnsstatistikk, registerbasert
sysselsettingsstatistikk og sykefraværsstatistikk. Vedlegget Internettadresser i publikasjonen gir en oversikt
over disse statistikkene
Dokumentasjon av økonometriske faktoretterspørselsrelasjoner i KVARTS og MODAG
Get PDFI dette notatet dokumenteres det nye faktoretterspørselssystemet i de makro økonometriske modellene KVARTS og MODAG. Det nye faktoretterspørsels systemet skiller seg litt fra det forrige faktoretterspørselssystemet dokumentert
i Hungnes (2010). Ved modellering av etterspørselen etter variable innsatsfak torer betinges det pa bruken av faste innsatsfaktorer. Dette gjøres for ˚ a ta bed- ˚
re hensyn til at faste innsatsfaktorer tar lengre tid a justere. I det nye faktor- ˚
etterspørselssystemet opprettholdes substitusjonsmulighetene mellom alle inn satsfaktorene.
I de implementerte relasjonene har vi tillatt produktivitetsvekst, dels med ska laelastisiteter over 1 og dels ved a inkludere en faktornøytral teknologisk trend
Årsrapport 2009-2012. Kontaktutvalget for helse- og sosialstatistikk
Get PDFNotatet redegjør for arbeidet til Kontaktutvalget for helse- og sosialstatistikk i
årene 2009-2012.
Til grunn for Kontaktutvalgets arbeid, ligger en avtale om statistikksamarbeid
mellom SSB og den sentrale helse- og sosialforvaltningen ved Helse- og
omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Statens Helsetilsyn.
Noen tema har vært behandlet på flere av Kontaktutvalgets møter i perioden 2009-
2012. Det gjelder saker som etablering av statistikk om psykisk helsearbeid og
rusarbeid i kommunene, om utsatte grupper som enhet i helse- og sosialstatisikken,
samhandlingsreformen i helsevesenet samt internasjonale forordninger og
orientering fra internasjonale møter.
Det er også presentert arbeid og resultater fra ny statistikk og fra ulike under søkelser. Blant annet innenfor følgende tema: statistikk om allmennlegetjenesten
og om fastlegetjenesten, barn og unges miljø og helse, helseutgifter og levekår for
personer med nedsatt funksjonsevne, utviklingen i barns vekst i Norge ved måling
av barnas høyde, vekt og livmål, rapporteringssystem for sosialt relaterte
helseforskjeller og statistisk analyse om sosialhjelp.
Noen saker har reist mer prinsipielle og overordnede spørsmål og synspunkter til
debatt. Blant annet om tema som forvaltningens statistikkbehov versus muligheter i
eksisterende datakilder, kommunale fagsystemer som mulighet (og begrensning)
for rapportering av sosialtjenestedata, relansering av begrepet ”kommunediagnose”
for å få et mer dekkende bilde av kommunale behov og tjenester og spørsmål om
den årlige KOSTRA-rapporteringen er godt nok tilpasset forvaltningsbehov i
endring
Dekomponeringsanalyse under usikkerhet
Get PDFSSB publiserer årlige statistikker over utslipp til luft og energibruk. Det har lenge
vært et ønske å forbedre presentasjonen med en mer inngående av analyse av de
viktigste drivkreftene bak utviklingen. Eksempler på drivkrefter kan være det
generelle aktivitetsnivået i økonomien, endringer i næringsstrukturen og endringer i
den næringsvise energiintensiteten (”teknologiendringer”).
Dekomponering er en metode som er mye brukt for å tallfeste effekten av endringen i drivkreftene, modellert som indekser. Dekomponeringsanalyser anvendes av
bl.a. det internasjonale energibyrået (IEA) i deres analyser av utviklingstrekk i
energimarkedet. SSB har også publisert analyser av drivkreftene bak energiutvikling samt utslipp til luft som til dels er basert på dekomponeringsmetoder.
Både SSBs egne rapporter og internasjonale fagartikler foretar dekomponeringsanalyser på observerte data i tidsseriens endepunkter. Man diskuterer i liten grad
om disse er representative for den langsiktige tidsutviklingen og hvordan usikre
data påvirker beregningsresultatet.
I denne rapporten tas det utgangspunkt i at observerte verdier kan oppfattes som
tilfeldige variable. Vi viser en framgangsmåte for å dekomponere effektene av
drivkreftenes langsiktige utvikling med et kvantitativt estimat på virkningen av
observasjonenes stokastiske usikkerhet.
Vi benytter energi- og produksjonstall for 1990 til 2009 for industrinæringene og
tjenesteytende næringer til å beskrive uviklingen i energibruk som summen av tre
effekter: Den generelle økonomiske utviklingen, målt som samlet norsk produksjonsverdi (aktivitetseffekten), samt to indekser: Energibruk per produsert krone
(energiintensitetsindeksen) og næringsstrukturen, målt som enkeltnæringens andel
av total produksjonsverdi (strukturindeks).
Datainnsamlingsmetoder og statistisk bearbeiding gjør at både energi- og produksjonstallene er beheftet med usikkerhet. Denne usikkerheten kan anslås hvis vi
antar at endringen i observerte verdier er et uttrykk for en underliggende trend som
kan estimeres. Dekomponeringsanalyse basert på trendene flytter oppmerksomheten fra to mer eller mindre tilfeldig valgte tidspunkt til effekten av den langsiktige
utviklingen. For å bestemme trendene er det viktig å vurdere om noen observasjoner representerer ekstremverdier i en eller annen forstand, spesielt på eller nær
endepunktene i tidsserien. Dersom man for eksempel mener at finanskrisen i 2008
ikke har gitt et varig bidrag til endring av næringsstruktur m.m., kan trenden for en
20-årsperiode fra og med 1990, estimeres ved å behandle 2009 som utligger. Alternativt kan det vurderes om analysens formål er bedre tjent med å utelate ett av ytterpunktene, det vil si å forkorte tidsrommet for analysen. Trendskifter fjernt fra
ytterpunktene kan behandles ved å foreta stykkevis estimering av tidsserien.
Trendestimeringen gir i tillegg til estimert verdi også et predikert standardavvik i
hvert målepunkt. De observerte verdiene antas å være tilfeldige (stokastiske), hvor
den ”sanne” verdien er estimert av trendlinjen. Usikkerheten i dekomponeringsanalysen kan ikke beregnes direkte fordi kovariansen mellom variablene (indeksene) som inngår er ukjent. For å beregne effekten av den stokastiske variasjonen
benyttes derfor en Monte Carlo simulering: Dekomponeringsanalysen foretas for et
stort antall tilfeldige verdier av energibruk og produksjonsverdi. Fordelingen av
analyseresultatene benyttes som et mål for usikkerheten av de estimerte effektene.
Denne framgangsmåten krever dog at avviket mellom stokastiske verdi og estimert
(”sann”) verdi (residualene) ikke er korrelert
Undersøkelse om organisasjonsmessige forhold i foretak: Dokumentasjonsrapport
Get PDFStatistisk sentralbyrå gjennomførte våren 2011 en undersøkelse om
organisasjonsmessige forhold i norske foretak. Undersøkelsen er finansiert av
Forskningsrådet, Nærings- og handelsdepartementet og bransjeorganisasjonen
Tekna. Undersøkelsen ble gjennomført etter retningslinjer utarbeidet i et EU
prosjekt kalt Meadow, Measuring the dynamics of organisations and work.
Formålet med undersøkelsen er blant annet å kartlegge i hvilken grad intern
organisering av foretak og endringsprosesser i foretakene har effekt på foretakenes
økonomiske resultat. Undersøkelsen skal komplettere den informasjonen vi
allerede har i våre ordinære bedriftsundersøkelser. Undersøkelsen er også
gjennomført i de andre nordiske landene.
Utvalget er hentet fra foretak som både var med i FOU- og
innovasjonsundersøkelsen og IKT undersøkelsen 2010, og som har 20 ansatte eller
mer. Det var 1793 foretak som oppfylte kriteriene og disse ble fordelt på tre strata:
foretak med 20-49 ansatte, foretak med 40-59 ansatte og foretak med 100 ansatte
eller mer.
Fra foretakene som oppfylte kriteriene, ble det trukket ut et tilfeldig utvalg på 1
195 foretak til undersøkelsen. Av disse gikk 7 foretak til avgang da de ikke lenger
eksisterte. Det vil si at bruttoutvalget består av 1 188 foretak.
Dataene er samlet inn ved hjelp av telefonintervju med daglig leder, personalsjef,
økonomisjef eller annen person med god oversikt over organisasjonsmessige
forhold i foretaket. Alle intervjuene ble foretatt av Statistisk sentralbyrås
intervjuere. I forkant av datainnsamlingen ble det sendt ut et informasjonsbrev
adressert til daglig leder/administrerende direktør. Foretak som ønsket det, fikk
også tilsendt informasjonsbrev på e-post. Datainnsamlingen foregikk i perioden 30.
mars til 10. juni 2011.
Frafallet i undersøkelsen utgjør nesten 40 prosent av bruttoutvalget. Den viktigste
årsaken til frafall er at vi ikke klarte å komme i kontakt med en person i foretaket
som kunne gjennomføre intervjuet. Dette gjelder for om lag 23 prosent av
foretakene. Andel foretak som ikke ønsket å delta er til sammenligning 16 prosent.
Foretak med andre frafallsgrunner utgjør bare litt over 1 prosent.
Vel 60 prosent av foretakene i utvalget har deltatt i undersøkelsen. Det er lavest
svarprosent i foretak med få ansatte. Svarprosenten for foretak med under 50
ansatte er på 56 prosent, mens foretak med 50 ansatte eller mer har en svarprosent
på over 60. Ser vi på næringsgruppene, er det overnattings- og
serveringsforetakene som kommer dårligst ut med en svarprosent på 42. I denne
gruppen var det mange vi ikke fikk kontakt med, i tillegg til at flere ikke ønsket å
delta. De to næringsgruppene industri og bygge- og anleggsvirksomhet har også en
svarprosent om er under gjennomsnittet for undersøkelsen. Best ut kommer
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet med en svarprosent på 83
Undersøkelsen om Samvær og bosted 2012: Dokumentasjonsrapport
Get PDFUndersøkelsen om Samvær og bidrag 2013 er finansiert av Barne- likestillings- og
inkluderingsdepartementet. Tilsvarende undersøkelser er gjennomført tidligere, og
denne undersøkelsen er en forlengelse av disse.
Utvalget består av foreldre som ikke bor sammen. Begge foreldre til 2 250 barn
trukket ut til undersøkelsen. Utgangspunktet for spørsmålene er det yngste felles
barnet, men det stilles også spørsmål om andre felles barn. Undersøkelsen
representerer følgelig seks forskjellige undergrupper: alle foreldre som ikke bor
sammen, bostedsforeldre, samværsforeldre, bidragspar, alle yngste barn og alle
felles barn.
Totalt svarte 59,8 prosent av bruttoutvalget på undersøkelsen. Den viktigste
årsaken til frafall er at vi ikke klarte å komme i kontakt med personene i utvalget.
I notatet undersøkes det om frafallet har introdusert skjevheter. Det er utarbeidet
vekter for alle undergruppene
Den internasjonale undersøkelsen om lese- og tallforståelse - PIAAC. Dokumentasjonsrapport
Get PDFDokumentasjonsrapporten beskriver SSBs planlegging og gjennomføring av
PIAAC-undersøkelsen fra 2009 til 2013. Undersøkelsen er finansiert av
Kunnskapsdepartementet og Arbeidsdepartementet. Formålet med undersøkelsen
var å samle inn internasjonalt sammenlignbare data om den norske
voksenbefolkningens ferdighetsnivå på tre områder: leseferdighet, tallforståelse og
problemløsning i IKT-miljø.
Spørreskjema og øvelsene som ble brukt i PIAAC ble utviklet og validert i 2009 og
2010. I 2010 ble det gjennomført en obligatorisk felttest for å kvalitetssikre skjema,
tester og datafangstprosedyrer. Hovedundersøkelsen ble gjennomført fra august
2011 til mai 2012.
Bruttoutvalget til hovedundersøkelsen besto av 8 266 personer i alderen 16-65 år.
Utvalget var stratifisert etter aldersgruppe og utdanningsnivå. Av disse fulførte 4
747 øvelsene, og fikk målt ferdighetene på de tre områdene. I tillegg gikk 263 til
frafall på grunn av språkproblemer, og fikk ferdighetsskårer på 0. Til sammen er
dermed ferdighetsskårer beregnet for 5 010 av personene i utvalget.
Alle som deltok mottok et gavekort på kroner 500. Dette bidro til økt svarprosent,
og gjorde også at datafangsten kunne gjennomføres raskere. Geografisk var
frafallet størst i regionen Oslo og Akershus, der nettoutvalget var 1,8 prosentpoeng
lavere enn bruttoutvalget. Den demografiske variabelen som var mest
underrepresentert var personer med grunnskoleutdanning eller lavere, med 3,7
prosentpoeng.
For alle demografiske grupper var den viktigste frafallsårsaken at personer ikke
ønsket å la seg intervjue. Dette var særlig tydelig for gruppen med
grunnskoleutdanning eller lavere. Blant aldersgruppene var tendensen sterkest i
gruppen 55 år og eldre, mens aldersgruppen 16-24 utmerket seg som mest villige til
å gjennomføre intervju. Den nest viktigste frafallsårsaken, at intervjuerne ikke fikk
tak i de som var trukket ut, var mest markant i Oslo og Akershus. Aldersgruppen
55 år og eldre var på sin side den gruppen der det var enklest å få tak i de som var
trukket ut. Vekting og kalibrering er utført i henhold til PIAACs retningslinjer, og
er beskrevet i dokumentasjonsrapporten og vedlegg.
Resultater fra den norske delen av undersøkelsen er publisert i Birgit Bjørkeng
(red): Ferdigheter i voksenbefolkningen. Resultater fra den internasjonale
undersøkelsen om lese- og tallforståelse (PIAAC) (2013). En internasjonal rapport
er tilgjengelig på http://skills.oecd.org/skillsoutlook.htm
Holdning til bistand 2013
Get PDFUndersøkelsen viser at oppslutningen rundt bistand til utviklingsland i Norge er
høy. 82 prosent av utvalget sier de er for bistand til Asia, Afrika og Latin-Amerika.
Dette er en liten nedgang fra undersøkelsen i 2010, men på lang sikt har nivået
holdt seg veldig stabilt. Denne typen bistand støttes av mellom åtte og ni av ti i alle
undersøkelsene fra og med 1993.
Litt over halvparten av respondentene mener at bistandsbudsjettet er passe stort
eller burde vært større, og omtrent fire av ti mener det burde minskes eller sløyfes.
Dette er den høyeste andelen som har ønsket en reduksjon siden undersøkelsens
oppstart i 1972. Yngre personer og personer med høyere utdanning er mest positive
til bistand og bistandsbudsjettets størrelse. Respondentene ble også spurt om
hvilket parti de ville stemt på om det var valg i morgen, og personene som sa de
ville stemt på Fremskrittspartiet var mest negative til bistand.
Nesten halve utvalget tror bistanden gir ganske eller svært gode resultater, mens to
av ti tror den gir ganske eller svært dårlige resultater. Dette er en mer negativ
vurdering av bistandsarbeidet sammenliknet med de foregående undersøkelsene.
Som tidligere har respondentene mest tro på bistand gitt av frivillige
organisasjoner.
Omtrent tre av ti mener at Norad – Direktoratet for utviklingssamarbeid - i stor
grad forvalter bistandsmidlene effektivt, og 35 prosent mener at de i liten grad
sløser med bistandspengene. Dette betyr at færre mener at Norad driver effektivt
enn i tidligere undersøkelser.
På spørsmål om hvilke organisasjoner som arbeider med bistand respondentene
kjenner til, nevner klart flest Røde Kors (seks av ti). Etter dette var Kirkens
nødhjelp, Redd barna og Leger uten grenser mest kjent. Disse organisasjonene ble
nevnt av omtrent tre av ti respondenter. To av ti nevnte Norad.
Omtrent fire av ti sa at de var en del eller svært interessert i omtale av utviklingsland i media, og omtrent fem av ti var litt interessert. På spørsmål om hvordan
utviklingslandene blir fremstilt i media sa tre av ti at de synes landene ble fremstilt
riktig og omtrent like mange at de ble fremstilt for negativt. 16 prosent synes at de
ble fremstilt for positivt. Dette er en høyere andel enn tidligere.
Halvparten av respondentene kjente ikke til noen land Norge har utviklingssamarbeid med. Respondentene ble også spurt om de kjente til land som Norge
hadde utviklingssamarbeid med; omtrent halvparten kjente ikke til noen slike
samarbeid. Deltakerne i undersøkelsen fikk også fire faktaspørsmål om
utviklingsland med tre svaralternativer hver, hvor kun ett svar var riktig.
Respondentene hadde en tendens til å velge svaralternativer som presenterte
situasjonen i utviklingsland negativt
Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn
Get PDFInnvandringen til Norge har økt betydelig etter årtusenskiftet, og spesielt etter EUutvidelsene i 2004 og 2007. Innvandringen har gått fra nær kjønnsbalanse de første
årene av 2000-tallet til klar mannsdominans i tiden etter 2005, noe som har
sammenheng med økt arbeidsinnvandring. Etter årtusenskiftet har arbeidsinnvandring og tilhørende familiegjenforening mer og mer overtatt for flukt og
tilhørende familiegjenforening som vanligste innvandringsgrunn. Fra 2007 har det
vært flere familiegjenforeninger knyttet til arbeidsinnvandrere enn til flyktninger.
Dette har også preget bosettingsmønsteret.
Flyktninger og deres familier viser størst tilbøyelighet til å bli boende i Norge,
mens nordiske innvandrere og personer med utdanning som innvandringsgrunn
viser minst tilbøyelighet til å bli boende og størst utvandringstilbøyelighet.
Arbeidsinnvandrere viser gjennomsnittlig utvandringstilbøyelighet blant
innvandrerne.
Innvandringen til Norge har blitt mer regionalt spredt etter årtusenskiftet, der Oslo
har redusert sin andel og der spesielt Akershus og fylkene på Vestlandet har økt sin
andel av innvandringen. Arbeidsinnvandringen har spredd seg til hele landet, og
spesielt til vestlandsfylkene og Sør-Trøndelag, mens flyktningene bor tett og
sentralt. Antall innvandrere har imidlertid økt i alle regioner, også i Oslo.
En stabil innvandring av flyktninger til mindre sentrale kommuner går sammen
med et sterkt sentralisert innenlandsk flyttemønster for denne gruppen, fordi de ofte
flytter fra kommunene de først blir bosatt til mer sentrale kommuner. Familieinnvandrere tilknyttet flyktninger viser en sterkere sentralisering i sin bosetting og
innenlandske flytting enn familieinnvandrere knyttet til arbeidsinnvandrere.
Det er flyktninger som viser klart sterkest sentralisering i sin innenlandske flytteatferd etterfulgt av innvandrere med familie som innvandringsgrunn. Norskfødte
barn av innvandrere og innvandrere med utdanning som innvandringsgrunn flytter
også til mer sentrale strøk. Det samme gjør personer uten innvandrerbakgrunn, der
graden synes å ha sammenheng med konjunkturutviklingen. Innvandrere med
arbeid som innvandringsgrunn og nordiske innvandrere skiller seg noe ut, ved at de
i flere av årene har flyttet til mindre sentrale kommuner enn de flyttet fra.
Alle fylker i landet hadde positiv nettoinnflytting gjennom årene 2008-2010, men
sammensetningen av flyttestrømmene etter persongrupper varierer en del mellom
fylkene. Mest bidro nettoinnvandringen fra utlandet, der innvandrere med arbeid og
familie som innvandringsgrunn bidro klart mest til innflyttingsoverskuddet, men
også innvandrere med flukt og utdanning som innvandringsgrunn og nordiske
innvandrere bidro til befolkningsøkning i mange fylker. Uten nettoinnvandringen fra
utlandet ville flere fylker ha opplevd flyttetap gjennom de innenlandske flyttingene.
Flyktninger og deres familier flytter i stor grad til kommuner med andre innvandrere
med samme innvandringsgrunn, mens arbeidsinnvandrere, og til dels også nordiske
innvandrere, flytter mer bort fra befolkningskonsentrasjoner av sine ”egne”.
En stor flytting til sentrale strøk blant flyktninger og deres familier gir en positiv
sammenheng mellom deres innenlandske flytting og regional sysselsettingsutvikling, i og med at de flytter til regioner med sterk vekst i sysselsettingen. For
arbeidsinnvandrere og nordiske innvandrere er det en svak og til dels negativ
sammenheng mellom innenlandsk flytting og regional sysselsettingsutvikling. De
flytter heller til områder med færre andre arbeidsinnvandrere enn til sentrale strøk.
For personer uten innvandrerbakgrunn har bildet endret seg fra en positiv og
signifikant til svak og ikke-signifikant sammenheng mellom innenlandsk flytting
og regional sysselsettingsutvikling
Straffegjennomføring med elektronisk kontroll i Norge. Konsekvenser for straffedes sysselsetting
Get PDFFra september 2008 ble det innført en prøveordning med gjennomføring av straff
med elektronisk kontroll (EK) i seks norske fylker. Dette innebærer en form for
hjemmesoning, under visse forutsetninger, der en fotlenke rapporterer om den
domfeltes geografiske posisjon. Straffegjennomføring med EK er ment som et
alternativ til fengsel og hvem som får EK bestemmes administrativt av
kriminalomsorgen. Personer som er dømt til mindre enn fire måneders fengsel kan
søke om å gjennomføre straffen med EK, og disse omtales som ”helgjennomførere”. Personer med lengre dommer kan søke om å gjennomføre de siste fire
månedene av straffen med EK, og har dermed sittet en lengre periode i fengsel
først. Disse omtales som ”delgjennomførere”. En sentral målsetting med EK er å
hindre at de straffede mister kontakt med skole, arbeidslivet og samfunnet for
øvrig. Denne rapporten beskriver noen erfaringer med denne straffegjennomføringsformen.
Rapporten første del beskriver hvem som gjennomfører straff med EK sammenlignet med personer som gjennomfører en kort straff i fengsel. Disse gruppene
sammenlignes langs noen sentrale sosioøkonomiske kjennetegn. Vi kan si at denne
delen av rapporten belyser sosial ulikhet i straffegjennomføringsform. Det vises at
de som gjennomfører straff med EK gjennomgående er bedre stilt enn øvrige
straffede i fengsel ved at de har høyere utdanningsnivå, høyere andel i arbeid før
straffegjennomføring, lavere andel som mottar økonomisk sosialhjelp og de har
høyere yrkesinntekt. Helgjennomførerne er noe bedre stilt enn delgjennomførerne.
De som gjennomfører straff med EK er likevel ingen spesielt privilegert gruppe, og
bare om lag halvparten var i jobb før påbegynt straffegjennomføring med EK.
Rapportens andre del beskriver endringer i helgjennomførernes sysselsetting før og
etter straffegjennomføring, og sammenligner med en konstruert sammenligningsgruppe som gjennomfører en kort straff i fengsel. Det vises at det skjer svært liten
eller ingen endring i sysselsetting i forbindelse med straffegjennomføringen med
EK. Siden formålet med EK er å hindre at folk mister kontakten med arbeidslivet,
så tyder dette på at den målsettingen nås. Det er imidlertid liten forskjell i utfall for
de som gjennomfører straff med EK og i fengsel, men de som sonet i fengsel har en
midlertidig nedgang i sysselsetting. Det skjer også lite endring i andelen
økonomisk sosialhjelpsmottakere i EK-gruppen, mens de som gjennomførte straff i
fengsel har noe økning i mottak av sosialhjelp rett etter soning. I sum ser det altså
ut til at de som gjennomfører straff med EK ikke får det vesentlig vanskeligere på
arbeidsmarkedet i forbindelse med straffegjennomføring, og det er mulig at EK har
en inntil en moderat positiv effekt sammenlignet med en konstruert
sammenligningsgruppe